Så har nyttårsfreden senket seg, enda ei jul er over og vi skal gå over fra dager og kvelder der mange faste rutiner har glidd ut, til ei tid med faste måltider og leggetider, og mer oversikt over at unger får i seg riktig kost og får passe med søvn.
På den måten skal det bli godt at det nå blir hverdag igjen.
Her er kanskje flere enn meg som også denne jula har oplevd at de minste har fått lov til å være oppe litt lenger enn de burde, og så har neste morgen begynt utpå formiddagen, med det resultat at også neste kveld blir sein. Så har vi det gående. Med unger som tøyer grenser som vi egentlig lot være å sette, så fikk vi lite voksentid, og til slutt sitter vi kanskje igjen og tenker: "Jaja, nå er jula ferdig, den var slitsom i år også, skal bli godt å få vanlige dager igjen."
Akkurat slik tenker jeg akkurat nå. Samler trådene, på en måte. Tenker på hvor godt vi har hatt det, fikk være samlet i så mange dager, alle sammen. Artig, men slitsomt.
Og i dag ble minsten vekket klokka ni, og han var ute i snøen i tre timer, fikk i seg rikelig med middag, og kveldsmat tidlig, slik at han kom i seng klokka halv ni, slik som er rimelig for en sju-åring.
Yess !! Nå var vi flinke. I morgen er han klar og uthvilt til å våkne klokka halv åtte, til den første skoledagen i 2010,
Men hva skjer? Jo, etter å ha stått opp igjen hver halvtime, kommet inn i stua fordi han lurte på noe veldig, veldig viktig, og klokka er blitt kvart over ti siste gang han kommer, så tenker vi "jaja, nå sover han straks".
Ungdommene i huset går og legger seg, mor går og legger seg, og jeg skal rydde på plass litt matrester og diverse på kjøkkenet.
Da kommer han ! Klokka kvart over elleve ! Lys våken, og skal ha et plaster.
"Få se om du blør", sier jeg. "Nei jeg har litt vondt her i kneet", svarer han.
Hva gjør jeg da? Prøver å ikke finne plaster ! Men nei, han vet hvor det er, og dessuten har plaster hjulpet før mot vonde kne. Kanskje den gang han var tre år eller noe slikt, en gang da vi som ved et trylleslag tok smerten bort med noe så fantastisk som et plaster.
Treåringer SKAL bli bra av plaster på vonde ting inne i beina. Men sjuåringer???
Så da ble ikke kvelden slik vi hadde tenkt. Kvelden som skulle være preget av fred og ro, tidlig i seng for minsten, litt voksentid for oss, begynne på krimboka jeg fikk til jul (jeg har lest bare 20 sider)...liksom klar til å begynne på det nye skolehalvåret og arbeidsåret på RIKTIG måte.
Istedet ble det en avslutning på kvelden på den måten at han fikk skjenn, og en demonstrativ måte fra min side da jeg slukket lyset for fjerde gang, og slo av lydboken han hadde fått høre. Nå var det ingen kjære far !!!
Ingen drømmesituasjon (selv om han ganske kort tid etter gjorde nettopp det).
Så kommer samvittigheten, av den dårlige sorten. Han ba jo bare om et plaster ! Hvordan kunne han vite at plaster kun er helbredende for små gutter, ikke sånne som er blitt sju-åtte år og som heier på Liverpool, og som detter og skrubber seg opp ofte ?
Men plaster hjelper jo da, for kne med skrubbsår. Da hjelper de sikkert også for voksesmerter inne i kneet!
Nå er det langt over midnatt, jeg holdt på å sovne tidligere i kveld, men hvis det er noe man blir våken igjen av, så er det slikt som skjedde nå i kveld. Jeg går inn på rommet hans, stryker ham over kinnet, slik jeg alltid gjør. Han sover godt. Dagen i morgen blir sikkert god.
Men jeg lurer på: Hjelper plaster mot dårlig samvittighet ? I så fall trenger jeg et nå.
Jeg kjenner meg så godt igjen. Kvelden i går endte omtrent på samme måte her også, med en sjuåring som var lys våken til kl 23. :gaah: Det er frustrerende, men samtidig selvforskyldt siden vi liker lange morgener under dyna. Vi kan jo ikke få både i pose og sekk skjønner jeg jo, så når hverdagen atter starter vil vi vel komme inn på rett spor igjen ganske snart. Og jeg får egentid på kvelden, barna får nok søvn og alt blir atter fryd og gammen. :tvitvi:
Det der hørtes kjent ut ja.
Vi har bevisst forsøkt å snu nå i helgen, og kom greit i mål. Begge var i seng til 20.00 i går, og sovnet faktisk også. Lillebror syntes det var på tide å stå opp kl 03 i natt, men bortsett fra det så har det gått greit.
Så fint skrevet, jeg kjente meg veldig igjen. Min åtteåring hadde omtrent samme runden i går kveld, han sovnet bare litt tidligere og hadde vondt i et gnagsår på hælen.
Hehe....ja, Liverpool-fans er tøffe karer.
men....."You'll never walk alone" med en slik en i hus. Dert beviser kvelden igår...:)
Forresten, Mississippi. Det som står nederst på innlegget ditt, det sitatet fra Karsten Isachsen: Det er noe av det beste sitat jeg har hørt.
Jeg var på et foredrag med ham, der han sa blant annet det. Det er så sant, så sant.
Hihi ja er nok flere som har gjort den tabben som mor, så kjenner meg godt igjen ja. Plaster hjelper på det meste men en god klem kan hjelpe på en mors samvittighet i alle fall, som plaster hos barn ;)
Fantastisk beskrevet og ja, plaster mot dårlig samvittighet... det beste der er en barneklem, tror jeg...
Enn så lenge er vi heldige nok til å ha en så ung sønn at julas rangleeventyr ble snudd til normal døgnrytme rett og slett ved å droppe dagdubben i går... Han sov lenge på morgenen etter å ikke ha kommet seg i seng før over midtnatt (Men hadde sovet noen timer tidligere på kvelden da, det var "kjøre hjem fra juleferie-dagen" på lørdag, og vi kom sent hjem. Men han sov noen timer i bilen på kvelden) og dagdubben utgikk, så da var han trøtt og sengemoden ved normal leggetid (som for min 16 mnd gamle sønn er rundt klokken 19) i går. For eldre barn som uansett ikke sover på dagen, blir det nok vanskeligere... Nyte denne tiden
Sårt kjent. Det er da jeg ønsker at det gikk an å vekke ham igjen og avslutte dagen på en bedre måte. Jeg har blitt litt bedre av å skrive lapper til meg selv, teipet opp på soveroms- og badedøren.
En klem og en god prat er et godt plaster. Det er sant.
Om morgenen var plasteret falt av, og da jeg spurte gutten om kneet var bra igjen, så tok han seg på kneet og sa "Nei, det er litt vondt ennå".
Hehe...det er bare det at han holdt seg på "feil" kne. Altså det motsatte av det som fikk plaster kvelden før.
Såkalte "vandresmerter" som hopper fra kne til kne?
:rørt: Utrolig bra skrevet, og kunne godt ha vært skrevet av meg, bortsett fra at det er ungdommene her som strekker strikken på kveldene....
Må le litt av at han klaget over det feile kneet dagen etterpå :humre:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
