Han er jo verdens herligste UNNTATT når har driter og pisser INNE:mad:
Han skvetter overalt, samt pisser skikkelige dammer.
Han legger fra seg lange kabler med drit inne også.
Vi tar han ut etter mat, lek, hvile og ellers hver 45/60minutt nettopp for å unngå dette tullet.
Men neida. Holder ikke det.
Har tatt eddik der han har skvettet/pisset men det hjelper ikke.
Tar han ut med en gang, hvis vi oppdager at han gjør det.
Men det ender med at vi oppdager det med at vi tråkker i en dam, og da er det jo for sent.
Vi kjefter heller ikke på han (et råd som jeg har fulgt) men tar han ut med en gang når vi tar han på fersken.
Vi må gjete han når han er løs her.
Når han er i buret, ja DA sier han ifra når han må på do, og det skikkelig og.
Men ikke ellers:mad:
Noen som har gode råd her.
Markering og at han gjør fra seg inne vil jeg ha meg frabedt.
Han gjør dette også 5 minutter etter han har vært på do ute.
Akkuratt som han sparer litt til å legge fra seg inne og.
Det er bare hardt arbeid som virker, det er absolutt ikke farlig å kjefte på en så gammel hund i ettertid. Har dere hatt han hele tiden, eller nettopp fått ham.
En bekjent av meg overtok en 1 år gammel hanhund som ikke var stueren. Det er nå 1 år siden, go de har holdt på å blir sprø av og til, men det ser ut som om han fortstår det nå.
Hvis noen av mine hunder gjør fra seg inne, er det som regel at de har vært for lenge alene (aldri mere enn 4 timer), eller at det feiler dem noe. Med 3 stykker er det ikke godt å vite hvem som er synderen, men hvis jeg oppdager noe brummer jeg og forteller dem bebreidende hva jeg mener om det. Det er lett å se på uttrykkene deres hvem som er synderen.
Det er ikke det at han ikke får lov å gjøre noe i buret, så når dere slipper han ut derfra, tror han at han er "ute"? Jeg ville tatt han i nakken å pekt på avføringen og bebreidet han, "nå blir mor lei seg"-tonen. Hos oss har det hjulpet.
Den yngste hunden vår er 3 r nå, og jeg husker godt valpetiden hvor vi skulle få henne stueren. Det var arbeid, ja.
Unnskyld, jeg leste 6 år i stedet for 6 mnd.
Han er jo bare valp. Det er lettere å få en hund stueren på sommeren, så jeg ville holdt ut og fortsatt "treningen".
Mange gnir snuten i avføringen mens de kjefter på hunden, det gjør vi aldri!
Lykke til!. Du greier det sikkert.
Signerer dette!
I tillegg er det kjekt å vite at mange unge hunder skvetter rett etter at de har blitt lekt og herjet med. Det kan derfor være lurt med en luftings etter morroa :riktig:
Lykke til!
Masse belønninger når han er flink g sier fra når han skal ut.
(selv om han da er i buret)
Man kan jo godt si nei til en såpass stor valp.
Si nei og lei han ut (ikke løft opp, med "dra" etter halsbåndet)
Men igjen, veldig viktig med belønning når ha faktisk sier i fra.
Legg merke til hvor lang tid etter mat/søvn han bæsjer og tisser og ta han ut litt før den tiden. Det er ikke alltid de er like klar for "doen" rett etter mat/søvn.
Grunnen at vi har tatt han ut hver gang han har gjort fra seg inne er pga oppdretteren sa at det var det vi skulle.
Og at det ikke nyttet å kjefte på han, da det ville gjøre vondt verre.
Vi skulle ta han ut, for da ville han etterhvert skjønne at slike ting gjør vi ute, ikke inne.
Han er ikke så fan av å være ute heller, han fryser og vil inn fortest mulig, tisse og bæsje å rett inn.
Han blir ikke urolig før han gjør fra seg inne.
Han bare plutselig setter seg pal ned og driter.
Når han tusler rundt 5-15 min etter han har tisset MASSE ute, så tisser han på klær, møbler, leker etc. Noen ganger små dammer, andre ganger store.
Noen ganger med korte mellomrom. Når det er små dammer tror jeg han markerer, og ikke det at han må på do.
Han sier ikke ifra på noen måte unntatt i buret, da synger han ut, og han kjenner rutinen at når han kommer ut av buret så er det rett ut å lufte seg og da tisser han alltid masse, + markering rundt om i hjørner.
Vi har hatt han i 3 mnd nå, han ser ut til å trives.
Spiser og drikker godt, veldig kosen, hengiven og glad hund.
Vi gir oss ikke, men er dritt lei.
Må gjete han hele tiden for å redde gulv og møbler.
Hoppet oppi sengen til minsten og tisset der også kort tid etter tisse tur ute.
Er det rart jeg blir sprø---
Men ja, han er bare valpen, men de som jeg kjenner som har hunder så er det nesten ingenting av dette problemet ved samme alder som han er i nå.
Synes det blir verre og ikke bedre.
Da ser det ikke ut til å være "faste plasser" han gjør ifra seg?
For det var det jeg hadde tenkt å svare på, han er jo forholdsvis liten enda. Om han har noen faste plasser å gjøre fra seg på, kan du legge en avis der, og om han bruker det stedet, kan du sakte flytte avisen mot døra(selvfølgelig ikke samme avisen hele tiden da... eventuelt en kattekasse) når du endelig får den utenfor døra så er mye gjort. Da kan du flytte kattekassen dit du helst vil at hunden skal gjøre fra seg, så slipper du også å ha "sånt" i hele hagen.
Du kan jo også prøve å massere hunden litt på magen før dere går ut, så kommer det ofte lettere!
Han har ikke problemer med å gå på do ute i det hele tatt.
Ute har han faste plasser som han går til med en gang og gjør fra seg.
Og vi er ute ekstra lenge så vi er sikkre på at han har tømt seg, men utrolig nok er det alltid litt ekstra til å legge fra seg inne og.
Og vi er ofte ute med han for å prøve å unngå dette, men det hjelper ikke.
Noen minutter etter vi kommer inn så tisser han inne.
Holdt på å klikke nettopp.
Mellomste oppdaget at han hadde tisset på kleskurven som sto på stuegulvet.
Jeg tok han, men han bare logret og sleiket.
Jeg vasket det opp og Kenai sto å så på.
Så reiste jeg meg opp for å hive papiret etc, så bare løftet han opp benet og tisset på akkuratt samme plass, bare dobbelt så mye, og det er 15 minutter siden han var ute på do og tisset og bæsjet MYE.
Og 2 ganger på 15 min er mye synes jeg.
Jeg snakket til han med en gang og han forsvant som en pil under stuebordet, som han pleier å gjøre når han vet han har gjort noe galt.
Dro han ut og tok han.
Han la seg flat, men logret samtidig.
prøv å rose han max, helt ekstatisk, når han er ute og gjør fra seg og gi masse godbit, og vær ordentlig morsk når du tar han i det inne. Da er ett stort NEI på sin plass.
Og prøv å forbinne det å "gå på do" ute som noe veldig fint å flott.
Spør før dere går ut, skal du på do? og benevn det ute når han gjør det.
Hadde ei tispe som jeg spurte:"må du på do?" og måtte hun det gikk hun rundt i ring, måtte hun ikke sto hun bare og så på meg.
På hvilken måte tok du han? Noen hunder kan irettesettes kraftig, mens andre har ikke så sterk psyke og blir da lett nervøse hvis de får røfft tilsnakk... Når han la seg flat var det da for å vise deg underkastelse? Viste han magen ? Hvis han viser underkastelse i hytt og pine, så er han kanskje litt nervøs av seg... Og da kan skvetting etc fort bli en konsekvens av dette....
Neida, han viser ikke underkastelse i hytt og pinevær.
Når han skal ha kos, er det rett på rygg for at han vil bli kost på magen, er det beste som finnes.
Han virker som en trygg, utspekulert liten ramp. Som valper flest.
Jeg tok han ut fra bordet, ba han sitte, men han la seg ned på magen og kikket opp unnskyldene og med logrende hale istede, mens jeg sa nei med morsk, mørk og bebreidende stemme. Så han inn i øynene.
Vi er flinke til å rose han hele tiden på det han gjør riktig og ellers, og tar han når han er ramp, som å stjele bleier fra søpla, gå på bordet, hopper opp etc.
Han er en eksemplarisk hund utenom denne tissingen.
Han er veldig tillitsfull, men jobber veldig på at han skal høre på ungene når de sier nei til han ang.biting tar ting, komme når han blir ropt på etc, det virker som han tror han er høyere enn dem i rangstigen, og hører dermed ikke på dem.
Hmmmm... da har ikke jeg flere forslag :humre:
Flott at han er tillitsfull :ja: Tissingen gir seg nok etterhvert skal du se. Dere følger jo "oppskriften" ser jeg! :jupp:
Det med klatring på rangstigen er velkjent, ja. Minnes enda den gangen vår flotte Rotweiler hann kom i ungdomsopprør, og skulle prøve å bestemme over meg...Han flekket tenner til meg en gang jeg gav han beskjed om å gå på plass og legge seg :eek: Da tenkte jeg nå, eller aldri og så måtte jeg tvinge han til å underkaste seg. For å si det slik, det var ikke så lett. Men jeg klarte det, og etter den episoden forstod han hvor sin plass i familien var.
Det er en dachs.
Snakket med min venninne nå ikveld, og hun sa at skvetting (markering) for den rasen ikke var uvanelig.
Hvis det ikke gav seg når han var rundt året, så var kastrering et alternativ.
Vetrinæren har en lik hund og hun hadde vanvittig problemer med markering overalt. Og det gikk over etter han ble kastrert.
Gå et valpekurs, og gjerne også flere lydighetskurs hos noen som vet hva de driver med.
Hunder har bare godt av å bruke hodet sitt, og eierene har godt av forholdsvis lydige hunder. Finner dere noen som virkelig KAN hunder som holder kurs, kan det meget godt hende at dere får bukt med dogåingen inne også. Dessuten har hunden veldig godt av den sosialtreningen det er å være på kurs.
Mine foreldre har hatt dachs i alle år. Da pappa kjøpte den første hunden sa oppdretteren at dette er en stri hund, han skulle ikke på kurs. Det er det dummeste jeg hart hørt. Bl.a. lærte han aldri å gå i bånd, men bykset avgårde. På glattisen kjeftet pappa, fordi han var redd for å falle. Det var slitsomt å gå tur sammen med dem.
Jeg kjenner flere dachs-eiere som har full dressur på hundene sine.
Har ikke problemer med adferden hans i det hele tatt, KUN tissingen hans.
Går fint i bånd, hører på oss, men unntak at han ikke hører på ungene.
Mora og faren til Kenai er flotte jakthunder med priser etc, og godt dresserte.
Han er ikke useriøs fordi han ikke anbefaler valpekurs.
Alle jeg har snakket med sier at kurset er for eierne, slik at de skal lære å forstå hunden blandt annet.
Men det var ikke kurs det var snakk om her, men tissingen.
Og det er utelukket at det har med adferden å gjøre?... For hvis det ikke er et adferdsproblem er det vel ikke noe noen her kan hjelpe deg med?
Foreldrene er dresserte, men du vil ikke dressere din hund? (God dressur er ikke genetisk betinget ;) )
Det er bare delvis riktig. Kurset er BÅDE for hund og eier.
Dessuten kan ikke disse "alle" ha vært på et bra kurs. Det finnes sikkert mye rart, men det er også seriøse kursholdere rundtomkring. Også i Vestfold.
For det funker så bra?
Jeg tror du skjønner hvor jeg står i forhold til hundehold og kurs. Har man ikke kunnskapen bør man være villig til å lære. Det er til beste både for dere og hunden. (Det som virker uskyldig og søtt nå, trenger ikke å være det om 10 år).
Jeg er klar over det, som jeg sa tidligere; Snakk til ham med en bebreidende stemme når du finner noe på gulvet, da skjønner han at mor er lei seg. Han forstår godt etter hvert. Det er vanskeligere å avvenne en hund om vinteren enn om sommeren.
Han er blitt bedre allerede etter jeg tok han bort til tissedammen, viste han den hvorav han snuste på den og jeg snakker bebreidene til han.
Vi har jo bare tatt han ut og ikke kjeftet på han, slik vi har fått beskjed at vi skulle. (da det ville gjøre vondt verre)
Det jeg mente med foreldrene hans er at det FINT går han å få dresserte hunder uten kurs.
Disse hundene har ikke vært på kurs, da han tidligere har vært på kurs med en hund de hadde før og fant ut at det er bare tull.
Jeg har fått hjelp jeg.
Jeg hadde nemlig fått beskjed om at kjefting og det å være negativ gjør vondt verre.
Men etter rådet med å snakke til han bebreidene, så har det funket.
Snakket med vetrinæren også, og hun sa at hannvalper bruker lengre tid på å bli husreine, så dette var ikke unormalt.
Var bare å fortsette å være konsekvente.
Altså, når man vet hvordan man skal oppdra hunden trenger man jo ikke gå kurs med hver eneste hund. Men jeg får inntrykk av at du ikke kan noe om hund i det hele tatt.
Helt generelt vil jeg si at alle hundeiere bør ha god dressur på hunden sin. Veldig mange med små hunderaser, eller typiske familiehunder er ikke så nøye med oppdragelsen. Og hundekurs er som regel gull verd, hvis man ikke er en erfaren hundeier :ja:
Har ikke tall på gangene jeg har blitt hoppet ned eller hatt en gneldrende og bjeffende liten hund over meg. Eieren kommer heseblesnde etter og kosesnakkker med hunden og sier for eksempel " han er såååå snill altså..." Etter min mening bør alle hunder være veloppdraget uansett størrelse og rase! Basta. Stakkars de som er redde for hunder :dulte:
Det er da hundevante mennesker som har problemet med markering inne. Det tar tid og tålmodighet og mye vasking. Til slutt går det bra, og man har et flott liv sammen med hunden.
Når det gjelder hundefolk som mener de er eksperter, har jeg sett alt for mange eksempler på at hundene er underernærte, på en langhåret hund (f.eks. setter) skal ikke ribbena synes godt. Det finnes hunder som skjelver for den minste ting, og ikke tåler kulde i det hele tatt. Ofte ser jeg hunder som skjelver, med halen mellom bena. Eierne er eksperter! Jøss!
Jeg har aldri gått kurs, aldri hatt dyrene i bur annet enn i bilen. Vi har tre koselige dyr med hver sin personlighet. Ok, de bjeffer, spesielt på dørklokka, men de er familiemedlemmer. To av dem er omplasseringshunder og jeg vet at de trives hos oss.
Det er som med hunder som med unger - De må få positiv respons på positiv atferd framfor kjeft og smelling for negativ atferd.
Altså: Skryt hunden opp i skyene når han driter eller pisser UTE...
Når det kommer til driting inne, så ikke la mat være tilgjengelig hele tiden - Maten skal tilbyes og spises - På den måten har dere litt kontroll på når han spiser og dermed beregne når han skal ut og drite også...
Det med tissing inne vil det gå seg til - gi bikkja tid...
Han får mat til faste tider, og rett ut på do etterpå.
Skålen er tom ellers, unntatt vannskålen.
Men han drikker oftes sammen med frokosten og 1 gang til før kveldsmaten.
Det er rutinen.
Han tisser og bæsjer masse da.
Og vil inn når han er ferdig.
DET som er problemet er at han gjør det igjen kort tid etter han har vært ute og gjort stort fra seg.
Enda vi er ute ekstra, går lang tur for å være sikker på at det er "tomt", men den gang ei.
Men det værste er denne markeringen.
Liten dam her og en liten skvett her..
Han markerer veldig ute også.
Men som sagt det er gått mye bedre, ingen "ulykker" inne idag..
Kun en liten skvett da jeg kom hjem fra byen og han var ellevill for å se meg, da skvetter han litt mens han får kos, typisk valper.
Nei, ikke bare fordi hunden tisser inne. Du refererer oppdretteren og hva han har sagt dere skal gjøre, helt ukritisk. Jeg tror dere kunne hatt god bruk for et valpekurs.
Michayla: Jeg kan ikke så fryktelig mye om hund selv, men som du vet har jeg jo gått til anskaffelse av min første hund, og driver å leser og lærer.
Men her er mine tanker om problemet; Har han begynt å løfte benet når han tisser? Hvis ikke, så kan dere jo forsøke med avis-papir-trikset. Hver gang dere ser han skal sette seg ned for å gjøre noe, løper dere bort til han og løfter han over til avisen (ha en avis liggende i hvert rom han ferdes i). Så slipper dere å få hunde-tiss overalt på alle ting. Når han har lært at det er på avisen han kan tisse, så flytter dere de nærmere utgangsdøra og har færre aviser på gulvet.
En annen ting, kan det kanskje være noe galt med nyrene og/eller urin-veiene?
Logring og slikking er dempende signaler. Han prøver å si til deg at han ikke liker at du er morsk, og håper at logringen og slikkingen vil gjøre deg glad.
Trenger dere ikke kurs fordi han bare skal være en kosehund? Det blir jo ikke mye kos hvis dere og hunden ikke forstår hverandre. Og dere har tydeligvis et kommunikasjonsproblem, så kurs vil absolutt passe for dere.
Valpekurs er for alle. Jeg kjenner hundeinstruktører som går på kurs med sin valp for å få inspirasjon og motivasjon.
Angående tissingen ja.
Og det han sa angående det har jeg hørt mange andre steder også, blandt annet hos vetrinæren.
Ang.valpekurs, hadde vi bestemt at det ikke er aktuelt foreløpig før vi hentet han og vi forhørte oss med oppdretter og det var feil av oss.
Da vi fikk klar signal der, spurte også vetrinæren og hun sa at det er opp til oss selv, mange klarer seg helt fint uten kurs, ja da bestemte vi oss med å la være.
Og vi er fornøyde med han, bort sett fra tissingen, SOM han ikke har gjort nå på 2 dager, unntatt en gang som var min feil etter råd herfra.
Sosialisering får han masse av da det er mange hunder her som han har lekt med fra han kom hit.
Han elsker andre hunder.
Ja, mange klarer seg uten kurs og selvsagt er det helt frivillig. Mitt poeng er at du som hundeeier og uten særlig erfaring med hunder kan ha GOD NYTTE AV et valpekurs.
Ja det er markeringen som er verst.
En bæsj og tissing i ny og ned måtte jeg ennå tåle litt, fikk jeg beskjed om da jeg snakket med vetrinæren idag siden pusen vår var syk.(spurte han i samme slengen)
Han er ennå en valp, det er vinter, samt at han er en hannbikkje som ofte er senere stueren.
Vi fikk han da han var 3 mnd og har bodd i en slik binge med moren sin og søsknene og i lufte gård, så han var ikke do trent i det hele tatt når vi fikk han.
Bæsjet og tisset der han var.
Mye man kan ha nytte av.:)
Gubben er godt hundevant og har mest med han å gjøre i den sammenheng.
SÅ det er ikke på våres prioriterings liste akkuratt nå.
Jeg bare koser med han og går turer jeg.
Altfor mange avslutter kurs med å ha fått en usikker, redd, stresset eller hunde-aggressiv hund, rett og slett fordi øvelsene og øktene er for mange, for lange, mye på alle hold, og lite gjennomtenkt. Da blir det stress, og stress fører direkte til over-reaksjoner (det vi kaller utfall) og bjeffing, og mye annet som eierne må slite med i lange tider etterpå, og noen ganger ikke kommer ut av.
Det beste du kan gjøre for din hund er å finne noen å gå tur sammen med. Den sosiale utviklingen er det aller viktigste i den alderen. Trene i noen sekunder kan man gjøre likevel. Kurs er veldig ofte det man ikke burde gå på - litt avhengig av kurset, selvsagt.
Turid Rugaas.
Det som hun skriver om der er det jeg ofte hører om angående kurs.
Nabo bikkja nedi gata er et veldig godt eksmpel.
De har gått en haug med kurs fra den var valp.
For hun skulle nemlig ikke ha en masete og vanskelig hund.
Han er blitt stresset, bjeffete, drar noe vanvittig i båndet, hopper og forlanger godis hver gang han skal gjøre noe eieren krever, hvis ikke gidder han ikke. Sønnen er blitt redd bikkja.
Så en må se an hunden rett og slett om kurs er et alternativ.
Spurte vetrinæren jeg var hos med Katta idag om det holder det vi gjør angående lydighet og sosialisering.
Og det var mer enn godt nok.
Det kommer nok an på type kurs. Jeg har sett den utviklingen hos hunden til en venninne. Men det har med innholdet på det kurset som går på å tukte hunden og vise at du er sjefen på en svært autoritær måte.
Forskjellige kurs har forskjellige prinsipper. Dessverre er det altfor mange som tar alt for god fisk, søker for lite informasjon og går på en smell.
Foruten en knotete formulering finner jeg det merkelig at en av norges mest anerkjente hundetrenere anbefaler å ikke gå kurs?! Men, men.
Vi har gått valpekurs hos Geir Marring, Oslo Hundeskole, selv om min mann er en skikkelig hundeentusiast. Vi vil også ha en familiehund/ kosehund, og det er selvfølgelig mange gode hunder som ikke har gått kurs. Vi går drimot kurs for å lære mer selv, få råd og tips om hvordan vi kan få nettopp den hunden vi vil ha. Han er nå 6 mnd, glad og fornøyd, 100% stueren men selvsagt veldig mye valp enda også:) Vi går nå på dressurkurs, og trener noen økter hver dag. Problemet blir skjelden at man trener for mye, hvis dere ikke har et hav av tid å legge ned i hunden da;) Hvis man finner et godt kurs kommer mye gratis er mitt inntrykk. Det kan ta en time å lære hunden noe, men et helt liv å lære han av med det samme. Jeg har hvertfall lært mye morsomt, og jeg ser hunden vå liker godt å få litt utfordringer.
På kurset hørte jeg at det ikke var unormalt at noen hannhunder kunne trenge opp til et år på å bli stuerene, så hunden din gir seg nok hvis du fortsetter slik du gjør nå. Lykke til!
.jpg)
