Når man ringer rundt i diverse offentlige instanser og skal innom 10 forskjellige mennesker som ikke har noe med det en lurer på å gjøre og som kun skal sende en rundt i systemet. Må man da presentere seg 12 ganger (ja, man er jo selvsagt innom minst to av dem feilsendt to ganger)?
Og når man bare ringer til en plass med et raskt spørsmål (feks treningssenter for å spørre når en time begynner), må man presentere seg da også?
Er det en sånn høflighetsgreie som man bare må gjøre, eller er det greit å skippe det i blandt?
Man kan nok skippe det i blant, men for meg går dette helt på automatikk. (men jeg presenterer meg jo også når jeg ringer til folk som har lagra nummeret mitt på sin mobil jeg altså)
Er nok desverre en sånn jeg også. det går uten at jeg tenker på det rett og slett, men jeg neier når jeg håndhilser på folk også da:confused: 31 år og over høflig:o
Jeg presenterer meg alltid. Ikke fordi de skal vite hva jeg heter, men fordi de skal høre hva jeg sier etter presentasjonen. De fleste er så innstilt på at det kommer et navn først at dersom det kommer noe annet så får de det ikke med seg før navnet er tatt frem.
Jeg presenterer meg alltid. Det går helt automatisk fordi jeg synes det er veldig unaturlig å begynne å prate med et fremmed menneske uten å si hvem jeg er først.
Jeg presenterer meg ikke nødvendigvis dersom jeg vet jeg ringer et sentralbord og skal sendes videre (da sier jeg ting som "God dag, jeg skulle gjerne snakket med noen om reiseforsikring", hvis det er et forsikringsselskap), eller hvis jeg f.eks. ringer en butikk for å spørre om åpningstidene. Jeg er ellers veldig nøye med å presentere meg, og jeg tror (jeg har visst ikke tenkt så mye over dette) egentlig jeg lar være å presentere meg i disse situasjonene for at personen jeg snakker med skal slippe å bruke mer tid på meg enn nødvendig.
Jeg driver og lærer meg å ikke presentere meg hver eneste gang. Hvis jeg kommer til et sentralbord, er det viktige hvem jeg skal snakke med og ganske uinteressant hvem jeg er.
Når jeg lurer på åpningstidene på barnepassen på treningssenteret er det heller ikke så viktig at personen vet hvem som snakker. Jeg presenterte meg sist gang jeg ringte og tenkte etterpå at det bare var tull å gjøre.
Offentlige instanser og bedrifter presenterer jeg meg ikke for før jeg snakker med rette vedkommende. Det kan fort bli 5-10 repetisjoner og dessuten er det informasjon de ikke trenger og oppfatter som lett unødvendig. Men privat derimot, da hjelper det ikke om jeg vet aldri så godt at jeg ligger i adresselista, prensentere meg gjør jeg likevel.
Men ofte er det jo relevant å presentere seg for sentralborddamer/-menn også? Har selv jobbet på sentralbord, og da spurte vi alltid etter navn når noen ringte. Det var fordi vi ikke bare satt over telefonenen med en gang, men snakket med mottageren av telefonen først og sa at den og den er på tråden og vil snakke med dem.
Jeg presenterer meg også alltid, og satte stor pris på det da jeg selv satt på sentralbord. Jeg bodde og jobbet et år i Guatemala, der var det ganske vanlig å spørre etter den en skulle snakke med og så presentere seg selv. Det var forvirrende, gitt. :)
Ja, det kommer an på hva slags sted man ringer. :nikker: Jeg tviler på at det er så viktig hvis jeg ringer SAS for å bestille flybilletter, eller forsikringsselskapet for å spørre om noe angående en polise, for i begge disse tilfellene settes jeg bare over til første ledige kundebehandler, men i andre sammenhenger kan det være relevant hvem jeg er.
Jeg tror og mener at jeg presenterer meg åkke som. Det kan være at man ikke får tak i rette vedkommende man skal settes over (og over og over og over) til, og da er kjapt å si; Hei, det er xxx xxx som ringer igjen. Dessuten blir det litt mer "personlig". :nikker:
Jeg får helt dilla av folk som ringer og bare sier: Jeg skal snakke med Floksemannen..
Og da skulle det bare mangle at jeg alltid presenterer meg selv når jeg ringer.
Eneste gangene jeg kan hoppe over er visst jeg faktisk ØNSkER å være anonym, uten at jeg kan komme på noen setting der det skulle være nødvendig.
Hvis navnet min identifikasjon er relevant for henvendelsen så presenterer jeg meg ikke. Så hvis jeg er ute på informasjonsjakt så får ingen vite navnet mitt. Jeg vil heller oppgi hva henvendelsen gjelder først, og så eventuelt identifisere meg senere.
Den ene sjefen min (Jeg jobber på en arbeidsplass bestående av sjefer. Det er snart ikke vanlig ansatte igjen. :knegg:) Har sagt i fra at om noen ringer sentralbordet, eller noen av oss andre, og ber om å få snakke med ham, men ikke presenterer seg, skal vi si ifra om at han ikke er inne. Og det har ingenting med at han er lei av selgere å gjøre eller slikt., Han er bare en underlig skrue som vil oppdra folk. :knegg: Det er en festlig særhet, syns jeg da. :hjerter:
Jeg gjør som Kirsebær og Mim. Presenterer meg på ren automatikk :jupp:
Kan ha noe med opplevelser som "fjortis" tror jeg. Pappa var nazi på det der. Fantes jo ikke mobiler, så man måtte ringe hustelefonen.
Jeg spurte jo alltid: "hvem er det? når han ropte og sa det var telefon til meg. Og han svarte høyt og tydelig inn i røret:"jeg vet ikke for hn sa ikke hva hn het!!!"
Festlig :knegg: Han kunne også finne på å si at det finnes ingen som heter det her, om de spurte etter meg ved bare fornavn, og ikke med mellomnavnet. Jeg har bindestrek mellom :himle:
På jobb hos meg hender det støtt og stadig at det ringer folk og sier "Nilsen". Og ikke noe annet.
Det er gøy. Man vet ikke om personen presenterer seg eller om han vil prate med en av de 8 (!) Nilsene som jobber i bedriften.
Det er det jeg også tenker. :nikker: I tillegg har jeg opplevd så mange ganger at folk ikke får med seg etternavnet mitt (det er ikke så rart, men jeg snakker vel utydelig, da :knegg: ), så de må spørre om igjen og jeg må gjenta det en gang eller to, og det føles litt teit og bortkastet når de ikke har bruk for det i det hele tatt. Det er nok derfor jeg har sluttet med det i de tilfellene min identitet er irrelevant for den jeg snakker med.
Men jeg sier alltid først rolig "goddag" og snakker i fullstendige setninger og sånt, Kirsebær, jeg sier ikke bare "Nilsen". :humre:
Jeg er som Skilpadda, jeg presenterer meg hvis det på noen måte er relevant eller hvis jeg ber om en navngitt person. I jobbsammenheng presenterer jeg meg vel alltid med navn og firma, også til sentralbord.
Men jeg bruker ikke navn til opplysningen eller rutetelefonen eller frøken Ur. :nemlig:
