Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg fikk dessverre ikke med meg hele innslaget, men oppfattet at på Dagsrevyen i kveld uttalte en forsker seg om nytteverdien av morsmelk fremfor industrielt framstilt melk for spedbarn. Jeg ble ganske sjokkert da han sa at det antagelig ikke er noe særlig forskjell i det hele tatt. :eek:
Jeg har selv ikke kunnet amme mine to jenter, det holdt hardt i 6 uker med førstemann og kun 2 uker med andremann (overproduksjon av melk og konstant brystbetennelse laget et sant ammehelvete). Any less of at mother har jeg aldri følt meg, da jeg for det første måtte kaste inn håndkledet vel vitende om at "morsmelk er det absolutt beste for barnet", og for det andre slet med følelsen av at om jeg ikke led meg gjennom de ubeskrivelige smertene det var å amme i disse ukene, så var jeg en dårlig og ikke minst egoistisk mor som ikke ville mitt barns beste. Møtet med helsestasjonen da jeg måtte gi opp ammingen og gå over til morsmelkserstatning med førstemann var ikke særlig positivt, og følelsene mine rundt ammeslutt ble i grunnen kun bekreftet. Hadde jeg virkelig prøvd? Virkelig prøvd nok? Da de etter hvert forstod dette og jeg begynte å spørre om hvordan jeg best skulle tilberede erstatningsmelken, og hvor mye barnet skulle få ("ubegrenset" som med morsmelk? kun til faste tider, og kun "fast" mengde tilpasset alder og ikke appetitt? når som helst, og selvregulert?) fikk jeg bare et kort "Det finner du ut av.."
På en måte fryder det meg litt at de kanskje nå har funnet ut at det ikke er særlig stor forskjell, men jeg skulle gjerne sett mer på forskningsgrunnlaget, og lest mer om det. Hvis noen vet hvor, så er det bare å linke :) Jeg har absolutt ingenting til overs for det norske ammepolitiet, av førstehåndserfaring. Om de nå kan gjekkes ned, og vet at erstatning ikke er farlig, for det er nesten det man får inntrykk av som usikker, fersk, førstegangsmamma, fryder det meg enda mer. Tenk så mange ammeplagete mammaer som kan få lov til å senke skuldrene og være flaskemamma med god samvittighet, vel vitende om at det er "like bra" (hvis det stemmer da?).
Noen som så hele innslaget som kan fortelle mer kanskje? Eller komme med egne synspunkter på utsagnet?
Jeg har en unge som fikk omtrent en desiliter morsmelk totalt. Han er tolv år, 45 i sko, pen og sterk og aldri syk. Også har jeg en som ble ammet til halvannet år eller hva det nå var. Han var syk sammenhengende til han var seks. Også er han liten og hissig. Jeg er sikker på at om jeg var en ku så hadde de laget burger av meg.
Nå er dette bare en studie og det går på hvordan 6-åringer har det.
Det er nok temmelig godt dokumentert at barn opp til den alderen har god nytte av å bli ammet i hvert fall til 6 mnd alder, og at en skvett morsmelk i det minste har stor nytteeffekt frem til 4-måneders alder i hvert fall.
Når det gjelder amming over ett år og i to år og videre så er det ikke dokumentert at det er noe forskjell i helsen på barn. Så langtidsamming er mer en sånn kosegreie, om mor og barn liker det så fint fint. Om de ikke gjør det, så er det ingen grunn til å fortsette.
Jeg har ikke sett på innslaget og heller ikke lest undersøkelsen, men er den gjort på barn som har blitt fullammet i 3 vs. 6 måneder? Da får man kanskje ikke de helt store forskjellene. :vetikke:
Det han NTNU-forskeren sa på TV var at han trodde det var andre faktorer som spilte inn i steden for amming, som mors hormonnivå og fosterliv. Det er godt mulig det stemmer, men jeg synes han tok litt hardt i når han påsto at amming muligens ikke hadde NOEN effekt hvis undersøkelsen han baserte den uttalelsen på var den hviterussiske undersøkelsen siden alle barna der ble ammet. Det mest interessante hadde selvsagt vært å studert barn som ikke ble ammet i det hele tatt med de som ble fullammet, og helst innen grupper av foreldre (såkalte "ressurssterke" vs "ressurssvake"). Et slikt forsøksdesign lar seg imidlertid vanskelig gjennomføre på mennesker.
Nemlig. Og det er jo etter hva man tenker sånn i utgangspunktet også, at det viktigste er at barna får noe morsmelk frem til 3-4 måneders alder og så er det vanskelig å se noen særlig forskjell.
Jeg så ikke innslaget, men det var jo også nettopp i nyhetsbildet at barn som blir ammet antakelig får i seg mer giftstoffer via morsmelk enn barn som får MME. Har jeg ikke lest noe sånt rett før jul? :gruble: Jeg har forøvrig ammet begge mine, og ble av og til litt paff over folk som lurte på om jeg ikke hadde det, siden minste var så ofte syk. :gal:
Det har det jo blitt gjort ganske mange studier på, og det ser ut til at det er godt dokumentert at det er viktig at spedbarn får ihvertfall noe morsmelk frem til 3-4måneders alder.
Så om man ikke greier å fullamme så er det likevel nytte i å delamme noen måneder.
Vet du om det da er innenfor de 3-4 månedene det ansees som viktig, eller om det er i et langtidsperspektiv? Jeg trodde f.eks tidligere at det å gi barnet MME var som å be om at barnet utviklet allergi og astma, dette har jeg hørt referert til både her og der. Men når jeg fikk snakket med helsepersonell da det var finito med amming for den allergidisponerte Poden, så fikk jeg vite at det var samtidig som de ble ammet at barnet hadde bedre beskyttelse mot astma/allergi, ikke etter at ammingen var avsluttet. Bare for å sette spørsmålet mitt i en kontekst.
Kunne også tenkt meg at forskningsgrunnlaget kom bedre frem i all ammeinfoen man får. Jeg opplever en del "Amming ER best for ALT!"-helsesøstre som virkelig ikke kan svare for seg når jeg ber om utbrodering av hva det hjelper for og hvilke studier som ligger til grunn. Ikke at jeg nødvendigvis mistror påstanden altså, men artikler som the Times´"Exposing the Myths of Breastfeeding" kan jo få en til å lure på dokumentasjonen.
Jeg har jo hatt drøssevis med diskusjoner om amming her på FP, men da på den andre siden faktisk hvor jeg har argumentert for at langtidsamming er oppskrytt. Nå finner jeg ikke frem linker for dokumentasjon for alt dette, men det finnes i andre diskusjoner.
Som sagt: Det ser ut til at det er en langtidseffekt utover noen år, av å bli ammet i noen måneder. Det er usikkert akkurat hvor mange måneders amming som er nyttig, flere studier viser i hvert fall til 3-4 måneder, etter 6-måneders alder er det vanskelig å se noen videre dokumentert nytte av amming. Det er også usikkert om det er stor forskjell på delvis amming og fullamming, for barn som ikke har kumelkeproteinallergi i hvert fall. Og det er usikkert hvor mange år langtidseffekten er.
Men at det ikke skal være noen forskjell på barn (som gruppe, ikke som individ) som ikke har fått noe morsmelk mot de som har blitt ammet, det tror jeg ikke på. Og det har ikke denne studien som er omtalt, vist heller.
Jeg må bare si at jeg gjerne skulle sett at man fikk litt mer sympati / hjelp / støtte / hva_har_du når man ikke kan amme, ikke bare hevede øyebryn og spørsmål om man egentlig har prøvd hardt nok. Jeg fikk ikke nok melk, og hadde i tillegg en prematur som var for slapp til å suge pga gulsott i over 3 uker. Allikevel møter jeg personell på helsestasjonen som mener jeg gav opp å amme for tidlig (etter å ha ammet, gitt flaske og pumpet døgnet rundt i 1,5 mnd). :gal:
Det er vel mange som oppfatter effekten av amming, og da tenker jeg på morsmelk utover de første ukene som er godt dokumentert, som mye større enn den faktisk er. Det er vel dokumentasjon på at det er en viss effekt av immunstoffer også etter det første halvåret, det har sine fordeler som ernæring for barn også under og etter introduksjon av fast føde, men det er jo ikke slik at barn som i Norge får MME tilberedt riktig på rent vann lider noen som helst overlast. Vi snakker små marginer, og det er andre faktorer som spiller mye større rolle for barnets utvikling som det snakkes mye mindre om.
Det er jo det som er problemet, at det er en sånn holdning at det går alltid for alle, om man bare står på nok.
Da heller gå inn i en pragmatisk holdning tenker jeg, at man ammer det man får til, får en fungerende delammingsrutine, og om man tenker at man ikke greier å gjøre det så lenge, pumper av og deler opp sånn at man har en skvett til barnet blir 3-4 måneder. Men dette er personlige meninger altså.
Jeg hadde keisersnitt og mistet veldig mye blod og barnet hadde gulsott, og da er man jo på en måte dømt til å mislykkes med amming. Siden jeg hadde bare ett barn og er en koko person så drev jeg også med et kjempestyr, amming, pumping, noe MME med 2 timers intervaller i 8 uker før det begynte å gå seg til. Det er et opplegg som flerbarnsmødre ikke kan hive seg på rett og slett. Etter 12 uker gikk det seg til såpass at jeg kunne nok ha greid å gasse på og gått over til fullamming, men da tenkte jeg at barnet hadde jo fått MME så da var det ikke noe vits, da kunne jeg likegodt fortsette med kveldsflaske sånn at jeg kunne stikke ut en og annen kveld og i tillegg ha en unge som sov hele natten.
Jeg merket jo at enkelte i helsevesenet mente at jeg burde gå over til fullamming, men når folk synsemener ting uten å vite hva som er dokumentert og argumentere skikkelig og kommer med oppgulp som de ikke helt har skjønt selv, så er det jo bare å overse slike.
Enig. Jeg har jo møtt en del mødre som er blirr skikkelig overasket over at barnet er blitt sykt/har fått øyekatarr, for de har jo ammet! Men amming er jo ikke det samme som 100 % vaksinasjon mot alt av sykdommer.
Jeg lurer litt på hvor stor forskjell det er på amming vs ikke-amming, om man holder andre faktorer utenfor. Jeg betviler ikke at amming er best. Men for meg er det litt relevant om amming vs flaske gir 20 vs 95 % sykdom første leveår eller om tallene er 64 vs 67,5 %. (Vilkårlige tall)
Selv er jeg jo av ulike grunner flaskemamma. Jeg synes det er trist at mor/barnvennlige sykehus som lever etter WHOs ammeprinsipper ikke følger samme prinsipper mht flasking.
Jeg synes også det er trist at helsesøstre ikke har info. Det hadde ihvertfall ikke min, selv om hun absolutt ikke var kritisk til at jeg flasket.
Vårt barn var jo prematur og ble de første månedene fostret opp på Pre Nan Hy, en mme spesialt for premature fra Nestle, anbefalt av Rikshospitalet. Må bestilles på apoteket. Men når INGEN har hørt om denne melken, og det er forbudt for produsenten å gi meg info eller legge ut info på nett er det ganske håpløst.
Manglende kunnskap og mangledne oppfølging av WHOs retningslinjer gjør at jeg satt igjen med følelsen av at "det er ikke så farlig med flaskebarn". Kna man ikke amme kan man bare ha det så godt.
Snart får jeg nytt barn og skal atter ikke amme. Stålsetter meg så godt jeg kan, men vet at jeg får et flott barn på mme også.
Rikshospitalet ja, Pelle. Som lar ferdigblandet MME stå flere dager i kjøleskapet til de nyfødte. Det verste med inkompetansen vedrørende flaskemating hos helsepersonell som har med babyer å gjøre er jo dette at barna kan få lide for det. Når barnet er så uheldige å måtte flaskemates, så er ikke grunnleggende forholdsregler så viktige lenger? :gruble:
Jeg hilser alle undersøkelser velkomne som kan ta giftbrodden av ammepolitiet.
Jeg er veldig for amming jeg, men ikke så det går ut over psyke og helse. Amming er mat og ikke religion.
Selv måtte jeg slutte amming av minstemann etter 7 uker. Hadde en massiv brystbetennelse og jeg turte rett og slett ikke fortsette. Og møtte faktisk ingen som stilte spørsmålstegn ved det, snarere tvert i mot så fikk jeg god hjelp med det. Men dette var på en sykehusavdeling fjernt fra amme- og fødeklinikker. Først en ukes tid etterpå, da jeg var innom for rens av operasjonssåret traff jeg en meggete sykepleier som ikke la 5 øre i mellom for å fortelle meg at det ville være helt problemfritt å fortsette ammingen, mens hun stappet 'sugerøret' inn i brystet mitt av all kraft. Så noen mistenker jeg går på jobb bare for å gjøre livet surest mulig for sine medmennesker, men heldigvis møtte jeg utrolig mange flere veldig hyggelige mennesker som ikke visste hva godt de kunne gjøre for meg.
Ja, jeg vil også undertreke at jeg også møtte kun hyggelige helsefolk mht amming. Full forståelse for at det var vanskelig pga brystreduksjon + prematurt barn, beskjed om at jeg ikke skulle tenke på å pumpe en gang da jeg lå på intensiven pga jeg hadde nok med å ligge der og ta vare på meg selv (mens jeg vet andre er blitt pumpet av helsepersonell hvis de ikke orker selv på intensiven. Det er visst veldig mor og barn-vennlig, men hadde ikke vært det for meg, så glad jeg slapp tilbudet) og full støtte på å slutte med pumping etter 5 uker da jeg måtte operere en abcess og uansett fikk ut så lite melk at det knapt var snakk om delamming, kun noen ml i døgnet. Skryt og forståelse var alt jeg fikk.
Men jaggu måtte jeg forklare meg øreten ganger til alle nye folk jeg møtte, herunder helsesøster x 2 og lege på helsestasjonen. De godtok løsningen de også, men de måtte liksom få alt fortalt i fanget for å kunne bifalle det. Slitsomt.
Jeg møtte veldig hyggelige folk på NFI ang. dette, men helsesøstre, leger på helsestasjonen og ansatte på barsel var ikke så forståelsesfulle... Helsestasjonen begynner å skjønne det nå, etter at jeg også har forklart hele historien flere ganger.
Makan til arrogant Nylander på Dagsrevyen men det er jo ikke noe nytt fra den fronten. Fysj, det er ikke mange mennesker jeg misliker så sterkt som den damen. Selv ammet jeg i nesten 2 år men har masse sympati med alle de kvinner i landet den damen har bidratt til å gjøre morstilværelsen til et sant helvete (pga det avsindige ammepresset her til lands).
Am de som vil, og de som får til, sier nå jeg. Det er utrolig trist at man skal føle seg annenrangs om man ikke fikser å amme til tett oppunder konfirmasjonsalder, omtrent, men slik er det blitt.
Det er ikke så lett det der med informasjon/opplysning rundt amming. For det er en fordel at spedbarn blir ammet, og det er en fordel for de mødrene som får det til at det legges til rette for at de kan amme. Reklamens makt er stor, slik at hvis det ikke er noen ganske tydelige stemmer som fremhever fordeler med amming, vil Nestle og andre produsenter kunne drive en ganske annen markedsføring enn idag. Og holdningene vi møter idag om at det er greit å amme små barn omtrent hvor som helst, at det er naturlig mat for spedbarn, at kvinner trenger fri for å amme barn etc skal vi ikke ta for gitt. Gro Nylander har gjort en viktig jobb i så måte, det er bare så synd at det tilsynelatende er håpløst å få til en balanse hvor kvinner som ikke kan eller ikke vil amme barna sine føler at de kan bli respektert for det valget uten å måtte unnskylde seg i øst og vest.
Enig i mye at det du sier Katta. Men det er en stygg bakside til amme eldoradoet Norge og det er alle de stakkars kvinnene som ikke har fått lov til å glede seg over å bli mamma. De har blitt fratatt den gleden de skal få føle over livets store gave og føler seg ikke verdig tittelen "mamma" knapt fordi Mulla Nylander i så stor grad har vært med på å skape dette "må amme OR" normen i Norge. Jeg har grått mange tårer med veninner som ikke har fått til ammingen og forbannet Gro Nylander i mitt stille sinn mer en en gang for å si det slik :rolleyes: Det verste er jo at de fleste ser ut til å kjøpe disse amme-bibel bøkene hennes før de får barn til og med ... da er liksom listen lagt allerede over hva man forventer av seg selv.
Det bildet du skildrar av Gro Nylander er i stor grad mediaskapt, Lisa. Eg hadde også det inntrykket av GN heilt fram til eg faktisk las to av bøkene hennar. Der finner du ei Nylander som er langt meir nyansert enn den som presenteres i media.
På siste barselgruppe mente både helsesøster og jordmor at det enorme ammepresset som har vært i endel år nå var i ferd med å gi seg. Jordmor tipset en av mødrene som ga flaske om Flaskeposten-forumet og var imøtekommende og sa ingenting om at hun heller burde ammet.
Jeg vet ikke om det er en holdningsendring på gang blant denne gjengen eller om det bare er disse to som utmerket seg.
Media trenger ikke skape mye "hype" rundt Gro Nylander, det gjør hun utmerket godt selv. Hvis en sak er mediaskapt så er det ofte uten at hovedpersonen / eller saken selv er deltagende, det gjelder ikke for Gro Nylander. Hun er alltid der og alltid like unyansert, med patent til sannheten om amming, samme stil som hun hadde i går.
Helsesøstre har vi jo diskutert opp og ned i mente, både her og på andre forum.
Og det er ganske enkelt en egen rase med mye forskjellig rart.
De helsesøstrene som har steile holdninger på alt mulig annet, har det nok også på amming.
De helsesøstrene som er av de gode slaget og som evner å se ting fra flere sider, gjør nok også det med amming.
Det er mange helsesøstre i dette landet, og noen av dem er nok utdatert for lenge siden.
:konkluderer:
Nå er det årevis siden sist jeg ammet, men det var ikke helt en tur i parken, så jeg uttaler meg nå uansett. :trasser:
Jeg synes det er synd at mange oppfatter Nylander som nazi. Jeg synes ikke hun er det ut fra bøkene hennes, men jeg har aldri sett henne i debatter, så det skal jeg ikke uttale meg om.
MEN - kanskje det i det lange løp har vært greit at hun har vært litt nazi. Vi hadde aldri fått en så stor andel ammende i Norge om det ikke var for henne og den jobben hun har gjort. Så selv om det selvsagt er trist og fullstendig unødvendig å gi ikke-ammende dårlig samvittighet, så har det kanskje vært verdt der, hvis man skal se kynisk på det.
Men nå er jo amming så godt innarbeidet som "det beste alternativet hvis man kan" i den norske folkesjela, så nå er det på tide at de ikke-ammende får litt slack. Akkurat det er jeg selvsagt enig i.
Jeg kommer til å amme han shiten min til han er 14 sikker!:sukk: og da kan jeg vell bare fortsette og stå og amme også:knegg:........:gal: så kan jeg få meg jobb som amme, for jeg har nåkk melk til halve bygda.
Jeg opplever faktsik at folk blir svært sjokkerte at jeg ammer enda(han er 9mnd)
"Hærregud, ammer du enda, tar han ikke flaske, nei og nei!"
Har du melk enda? har jeg fådt spørsmål om siden han var 6 mnd.
Noen mener jeg ammer han for mye. At jeg må slutte. Han er jo snart et år, herregud, han er jo stor gutt. bla bla bla.
At folk gidder og bry seg så innmari, at man må forsvare hvorfor man ammer/flasker ongen.
Skal vi se om jeg klarer å få dette ut riktig:
Dette med at "man ikke har prøvd nok" tror jeg kanskje kan ha flere sider. For det er et skille mellom "har ikke prøvd" og "har ikke fått hjelp". Noen trenger nemlig litt veiledning og en liten dytt for å få det til. :erfaren: Det er ikke alle som har naturlige ammepupper og brystvorter, og da trenger man kanskje et og annet triks. Og om man ikke får det, så er det jo veldig dumt.
Det gjelder vel de færreste i dag, takket være bl.a. Nylander og fokuset på amming.
Men det er vel knapt noen som faktisk forteller deg at det kan gjøre veldig vondt å amme, og at du blir sittende i timesvis med puppene ute og hyle av smerte. Muligens er de kjappe med å si, når du sitter der, at det går over. Men ikke at det tar 3 måneder ...
Men selv Nylander sier jo at nok kan være nok. Har man prøvd og det ikke går, så skal man ikke slite seg ut med det. Hver eneste dråpe teller, så det man har fått til, skal man være stolt over.:fritt etter ammebibelen:
For min del fikk jeg innbitt avsmak for Nylander gjennom en av hennes egne ammefilmer. Så at det er medieskapt, fullt og helt, er ikke sant. Hun er ei ræv og uttalelsene hennes lukter.
Helt enig. Det jeg synes er litt merkelig er at så fort man ikke kan amme, skal man liksom finne bevis på at MME er like bra som morsmelk og man skal helst ikke like Nylander osv. Jeg har kun ammet mine to i et par uker, og så har de fått kun MME etterpå. Allikevel er jeg da helt klar over at den beste næringen er morsmelk og jeg synes det er flott at så mange ammer her i landet? Jeg vet at folk føler et ammepress, jeg følte litt på det selv men tenkte at jeg får ha såpass styrke at jeg ignorerer det, jeg vet jo hvorfor jeg ikke kunne amme og at MME er helt flott det, når man ikke kan gi morsmelk.
Forresten; folk er tenkende individer. Jeg er så drittlei at alle som ikke får til å amme skal skylde på ammepress fordi de føler seg ræva. Man føler som man føler når man tillater seg å føle nettopp slik. Slutt å skylde på andre for dine egne, manglende positive tanker. Og ja, jeg har hatt ammeproblemer med to av tre.
Jeg syns det må være et stort problem at de aller fleste sendes hjem fra barsel før ammingen er kommet skikkelig i gang. Selv nå som annengangsmor ble jeg veldig usikker når melken brukte minst et døgn lenger enn jeg trodde på å komme skikkelig i gang. Minstemor hang i puppen konstant de første syv dagene og fikk tydelig ikke nok. Hvis jeg ikke hadde visst at det var viktig at hun fikk henge der så ofte hun ville og at det var bra for å få produksjonen i gang, så kunne jeg fort rotet bort hele ammingen tror jeg. Jeg vil tro det er mye verre for de som sliter mer med å få produksjonen i gang eller på andre måter sliter med ammingen. Man er ganske sårbar og på kanten av seg selv i de dagene der og iallefall førstegangsfødende syns jeg med fordel kunne blitt fulgt opp til de fikk dreisen på ammingen.
Dette snakket jeg med et par av jordmødrene om også, og de sa at det var et stort problem når særlig førstegangsfødende blir sendt hjem uten at de har mulighet til å hjelpe dem videre med ammingen.
Jeg leste boka til Nylander, og slappet helt av etterpå, det var nemlig ikke alle barn som klarte å die. :nemlig:
Jeg har en jeg har ammet i 12 mnd. Hun ble ikke "frisk" før etter jeg ga opp ammingen, og en som jeg ammet i 3 mnd. Han er mye friskere.
Jeg tror det er viktig og riktig det Nylander har gjort. Uten henne hadde vi vel neppe hatt så lang permisjonsordning som vi har heller. Den har vel delvis kommet for at vi skal kunne amme også? Eller er jeg helt på bærtur nå?
Men..det er da slett ikke bare helsesöstere og Nylander som har drevet ammepress? Jeg synes mödre seg imellom presser hverandre også jeg. Det var ihvertfall en sånn "ting" som lå i luften som en diffus stemning ved barseltreff osv da jeg var babymamma.
Men når det er sagt så heier jeg på morsmelken i seg selv og er en av de sene 90-talls förstegangsmödre som leste opp og ned i mente om morsmelk og tror iherdig på at den ER spesialprodusert for menneskebarn og tror IKKE helt på at det ikke spiller noen rolle morsmelk kontra erstattning.
Jeg er veldig fascinert av morsmelkens virkning, ihvertfall til det motsatte virkelig er bevist (kjenner jeg grösser litt ved miljögiftene i morsmelken da...), og jeg synes det er spennende med forskning omkring dette som sikkert vil komme våre dötre og fremtidige barnebarn til gode :D
Det er vel en definisjonssak. Jeg hadde ingen formening om Nylander, leste to av bøkene hennes og satt igjen med "makan til patroniserende, selvhøytidelig kråke." :rolleyes:
Nylanders utgangspunkt slik jeg har forstått det er at hun vil at alle som vil amme skal få hjelp og mulighet til det. Det synes jeg er bra! Jeg liker bøkene hennes, men vet at det er mange som synes hun er patroniserende. Det tyder på at vi leser henne forskjellig, sånn er det vel med mye.
Ang. barn som har vært syke "selvom" de har blitt ammet så tenker jeg at det jo er vanskelig å si noe om amming har gjort noe for akkurat det barnet fordi man vet jo ikke om det barnet hadde vært like mye syk, mere syk eller friskere hvis det hadde fått erstatning istedet. Jeg tenker at helse jo må være et resultat av flere faktorer og at man ikke kan si at barnet som jeg ammet var mer sykt enn det som fikk MME, derfor spilte ikke ammingen noen rolle for det barnet. Sålenge man ikke vet om det barnet hadde vært like mye syk/mere syk/friskere hvis det hadde fått MME så er det vel ikke noe man kan uttale seg om?
Uansett synes jeg at mødre skal få lov til å velge selv hva de vil. Jeg har ammet, fordi ammingen har gått bra og jeg har likt det. Jeg synes synd på de som ikke får det til fordi jeg har syntes det har vært så fint og det har virket så bra for meg, mens mange ikke har fått oppleve dette, og det hadde jeg unnet alle mødre. Amming bør være kos for både mor og barn.
Jeg fikk heller ikke noe godt intrykk av Nylander gjennom bøkene hennes, og syns hun er en fryktelig dårlig forfatter. I tillegg har hun en nedlatende måte å snakke på, jeg foretrekker å bli snakket til som et voksent menneske, ikke med babystemme. Det som er medias skyld, er at de trekker frem henne hver bidige gang de har om amming, og selv om hennes syn ikke egentlig er så far fetched, så får man det inntrykket fordi stilen hennes er så ufordragelig.
Hadde media f.eks. brukt andre eksperter fra ammesenteret, så kanskje man både hadde fått et annet syn på "ammepresset" og Nylander. Anna-Pia Häggkvist f.eks.
Dette synes jeg var godt skrevet. Man kjenner jo til mange triks i dag som kan hjelpe mødre som kanskje tror de ikke kan amme.
Men jeg har flere venninner som rett og slett har hatt en jævlig barseltid fordi Amming Er Best. De har ammet så blodet spruter, med brystvorter som har sår halvveis gjennom vorten, med 41 i feber, oppned i sofaen og med 7 brystbetennelser inkl feber på 4 uker. Null energi og så vondt at de bare gruet seg til neste amming. Etter amming måtte mannen stå klar til å ta vekk barnet så de kunne gå og legge seg litt alene fordi de ikke orket mer nærvær der og da, og ofte silte tårene mens ungen diet. Dette er ihvertfall ting de selv (to stk) har fortalt meg.
Nå skal det sies at etter 3-4 måneder, så gikk ammingen seg til - slik alle råd sa. Og de ammet lenge. Flott for dem!
Men at ikke en eneste helsesøster i det hele tatt foreslo at det var ok å tenke bittelitt på mor også? At slike stunder kanskje kan være skadelig for bindingen mellom mor og barn og risikere og dytte kvinner over i fødselsdepresjon?
Jeg tror at av og til så hører man ikke helt helsesøstrene som sier at man ikke trenger amme, fordi man er litt gal ammeprøvetåka selv. Min helsesøster var omtrent ovent i redsel for å være pushy, og det har jeg hørt fra andre også.
Ja, det er sikkert, hvis man sier noe om å slutte med amming, får man store øyne fra mange. Folk vil amme, eller de vil i hvertfall ville amme, de vil være en som prøver. Selv når vi får inn halvt utsulta 6 uker gamle spedbarn hvor mor har lite og ingenting og mor er utslitt, bedyrer de at de ønsker å fortsette med amming om det går. Så det er kanskje greit at tanken på at det finnes alternativer til amming også før man har fått godkjennelse fra høyeste hold blir mer lov til å tenke. Selv om det vil være synd om pendelen svinger veldig langt andre veien også.
Ja, og igjen; det er lov å tenke der også. Greit nok at man snakker om ammetåke, men jeg trodde ærlig talt folk hadde litt vett. Jeg slet meg aldri til blods og tårer, men fant ut at delamming og delflasking fungerte like fint. Bedre med et par måltid mme, eller omvendt, enn bare det ene eller bare det andre.
Greia er at jeg mener den "tillatelsen" allerede er der, men at man ser seg så blind på det i seg selv, at man tillegger omgivelsene meninger, krav og press som kanskje egentlig ikke er så massivt.
Ja, det tror jeg også. Men så lenge det oppleves som et indre press, er det jo et press for den enkelte. De fleste vil jo være flinke. Og gjøre det beste for barnet sitt. Hvis man tror at alle mener at man er en bedre mor hvis man ammer til blodet spruter enn hvis man velger flaske når man kjenner at nok er nok, er det opplevde presset stort nok. I tillegg til at det ikke er så mange rundt som foreslår at man skal slutte, de fleste kommer med tips til hvordan man skal få det til.
Men det er jo fordi det er det de aller fleste spør om råd til. Og veldig mange blir sinte hvis man ymter frempå at det kanskje er best å slutte. Det er et minefelt, samme hva.
Det kan nok hende. Men jeg mener da at helsepersonellet har en rolle å spille mht å informere mor slik at hun får en motvekt til eget indre press.
For øvrig bombarderes man jo med tips, som tilsier at "kjør på".
Blod i melka? Ikke farlig.
Verk? Helt uskadelig for baby.
Sår som blør? Prøv ammeskjold og lufttørking.
Alt dette er jo fin kunskap og gode råd. Men helsepersonell burde noen ganger være bedre i stand til å vurdere helse enn en del mødre som baserer seg på mye teori.
Selv fikk jeg mer og mer vondt i brystet, og leste om brystbetennelse. Vanlig med rødt bryst, bare å massere hvis det klumpet seg, pumpe ut, stå i dusjen osv. Men ingen feber, bare veldig vondt. Etter 3-4 dager (eller mer?) viste jeg det da mørkelilla brystet mitt til en sykepleier på nyfødtintensiven, og hun sa det så ILLE ut, og sendte meg straks til legen. Og jeg hadde en abcess som ikke gikk vekk på flere måneder etterpå, tross operativt inngrep.
Her var det jo jeg som var dum. Jeg visste ikke at rådene om alt man kunne gjøre selv bare gjaldt for ca 24 t, så skulle man oppsøke lege for sjekk. Men tenk om ikke all litteraturen jeg hadde fått med meg kunne hatt litt mer fokus på at det er ikke alt man kan fikse selv? Ikke alt er naturlig?
Mitt barn kunne ikke amme. Jeg hadde vært kritisk syk, hadde prematurt barn som nylig hadde vært dødssyk, kunne ikke fortsette å pumpe noe særlig og uansett kom det kun noen ml i døgnet. Men ingen foreslo for meg å slutte å pumpe. Pumping er jo heller ikke veldig anbefalt ved abcesser pga statisk trykk.
Heldigvis hadde jeg vett til å foreslå å avslutte all pumping selv, og fikk full støtte fra jordmor på barsel. Selv da hadde jeg dårlig samvittighet. For hver dråpe teller.
Det er jo fordi mange ikke ønsker å frarøve barnet sitt Den Beste Starten, og tror at amming fungerer for alt, som en slags mirakelmedisin. Slik bøkene forfekter.
Ingen ønsker å være hun som sitter med en liten baby på fanget på helsestasjonen og som høylydt for kommentaren "jasså, har du en liten flaskegutt, du da" fra andre fremmede mødre.
For vi er jo så få at det er jo en liten sjokkopplevelse for en del å se at noen babyer faktisk får flaske.
Om en nyoperert bedriver treningsregimet for lengt i etterkanbt av operasjonen, så ville jo helsepersoneller rundt sagt fra?! Uansett indre press eller ei, det er jo jobben deres å si ifra hvis man gjlør ting som ikke er bra for egen helse! Valget må man jo uansett ta selv til slutt.
Jeg burde vel egentlig ikke svare i denne tråden kjenner jeg, jeg må allikevel få sagt at jeg synes dette er en forenklet påstand. Tror du virkelig at det er så enkelt som at tillatelsen og forståelsen faktisk ligger der hos folk flest og på fødeavdelingene? Jeg kunne sagt mye om erfaringene i forhold til dette, men siden det blir litt privat nøyer jeg meg med at jeg fra overlegehold (på kvinneklinikk) har fått høre at det er heftig diskusjon faglig sett innad i organisasjonen fordi man ser at mange jordmødre ikke yter nødvendig og adekvat helsehjelp til kvinner som av ulike grunner ikke skal amme. Fordi det er så provoserende. Jeg synes det er alvorlig.
Jeg tror selvsagt at et indre press er et sterkt bidrag til at MME framstår som veldig fjernt, og at en del kan være motvillige til å forsøke MME - stikk i strid med hva som kanskje er det beste for barnet. Men det har ikke kommet fra ingensteds hen at tanken på kombimating eller MME framstår totalt fremmed? Når man blir skjelt ut av jordmødre fordi man vurderer MME, når man på en av de fremste nyfødtavdelingene i landet gir nyfødte MME tillaget stikk i strid med anbefalingene både fra WHO og utenpå MME-pakken (hva slags signal gir dette til nybakte MME-givende foreldre!?), når man forsøker å spørre helsesøstere om helt grunnleggende spørsmål rundt MME uten å få svar, når man de få gangene MME omtales i det offentlige rom får høre at det gir barna overvektsproblematikk/lav iq/astma/allergi, når man fra det offentlige helt bevisstdropper å bidra til at flaskematende foreldre får den informasjonen de trenger - vel, så tror jeg vel ikke at det kun er det indre presset er det avgjørende - og at tillatelsen generelt sett ligger der. Det ser ut til at det er en holdningsendring på helsestasjonene i følge ansatte på helestasjonen jeg har snakket med. Det samme skjer helt sikkert på fødeavdelingene. Det er kjempebra! Men dette har kommet først nå. Holdninger endres ikke over natta, jeg tror det kommer til å ta tid og krever en del bevisst jobbing for å gjøre MME til et mer stuerent alternativ. Med stuerent mener jeg ikke at MME skal reklameres som jevnbyrdig alternativ til morsmelk, men at det blir såpass stuerent at man fra det offentlige er like opptatt av forebyggende helse for de flaskeernærte barna som for andres. At kompetansen på MME heves generelt i barselomsorg og på helsestasjonen, og at tilstrekkelig informasjon vedrørende flaskemating når fram til flaskematende foreldre.
Irma, selvfølgelig er det ikke forklaringen på alt, og selvfølgelig finnes det inkompetente og slemme mennesker i jordmor- og helsesøsteryrket også. Men jeg er ikke sikker på om alle som mener at de er presset av omgivelsene faktisk er det, selv om de føler det selv.
Jeg er selvfølgelig enig i at kompetansen på flaskemating må heves.
Pelle - din erfaring ligner litt på min, og jeg vet også om flere. Jeg var på ferie da det toppet seg for meg (ikke lurt) og snakket med diverse 'ekspertise' på telefonen som ba meg pumpe mer, amme mer, klemme hardere. Ikke et sekund var det noen som innerst inne skjønte at dette var en abcess som ikke lot seg løse opp. Og den intense pumpinga økte jo produksjonen inne i abcessen, så det kjentes ut som at hele brystet skulle eksplodere. Jeg skulle virkelig ønske at de hadde anerkjent at pumping ikke ALLTID er løsningen, at det faktisk kan gjøre vondt verre. Da jeg (etter å ha trosset spanske leger, forsikringsselskap og flyselskap) satte meg på flyet til Norge var det så til de grader i grevens tid at jeg slett ikke er sikker på om jeg hadde overlevd om jeg hadde ventet lenger. Og det provoserer meg veldig i etterkant at det ikke var en eneste jævel som tok meg på alvor.
Jeg kunne ha sagt veldig mye i denne tråden. Etter masse ammeproblemer og tilhørende dårlig samvittighet da jeg fikk eldstemann har jeg vært veldig sint på ammepoliti og delvis også Gro Nylander. Jeg er enig i både kritikken og nyansene som har blitt satt frem her, og i grunnen er jeg også enig i Sitrons litt syrlige kommentarer om at det faktisk er lov å tenke eller føle selv også.
Jeg tror dette med ammepresset vi opplever i Norge henger sammen med en mer overordnet kulturell pakke av forventninger til hva det er å være en god mor. Vi skal liksom ofre alt for barna våre - kroppen, tida, følelsene. Samtidig som vi realiserer oss selv, naturligvis. Det blir vanskelig å få det til å henge på greip, og amming er bare ett av mange områder hvor ideal og virkelighet ikke alltid passer sammen. Denne overordnede "pakken" eller diskursen om den gode mor tror jeg reproduseres og opprettholdes både av helsevesenet, media og enkeltmennesker. Vi er bærere av den alle sammen. Og samtidig, eller kanskje nettopp fordi, man i det ene øyeblikket kan føle seg frustrert og annenrangs fordi en har "mislyktes" på ett felt, f.eks. amming, kan man komme til å snakke nedsettende eller bare sende ett litt oppgitt blikk i retning av en annen mor som f.eks. kjefter for mye på avkommet sitt eller gir dem for mye sjokolade. Jeg tror mange av kommentarene om "flaskebarn" kan bunne i at de fleste av oss aldri helt føler at vi lever opp til alle krav og forventinger til en god mor, men så trøster man seg ubevisst med at man i alle fall fikser det da, og at noen andre er "dårligere".
Jeg kaller ammetåkens onde stesøster for ammejunkie. Det er dem som er så hekta på ammingen at de mister alt gangsyn og sunn fornuft og evne til å tenke selv og ta ansvar osv... En kollega hadde en venninne, også lege, som virkelig holdt på å sulte ungen sin ihjel i ren ammeaddiction. Hun SKULLE få det til, bare litttil, og IKKE MME nei! Barnefaren måtte fysisk fjerne ungen og ha hjelp til å holde rasende mor unna da han gav barnet MME på flaske første gang.
Been there, done that! :nemlig: I alle fall nesten. Jeg grøsser når jeg ser bilder av hvor tynn eldstemann ble før jeg lot alle håp og prinsipper fare og ga han massevis av MME. Men jeg var førstegangs, hadde lest meg blå på Gro Nylander og helsesøster støttet meg i at jeg kunne fortsette å prøve. Ungen var jo i alle fall ikke slapp og uttafor, trøster jeg meg med nå. Men nummer to fikk aldri bli så tynn nei!
Min svigermor forteller enda med tårer i øynene hvordan hun sultet sitt første barn. Hun ammet og ammet - for det kunne jo alle fikk hun høre, barnet skrek og skrek og skrek. Til slutt kom noen med en flaske mme. Bsrnet tømte flasken og enda en flaske og sovnet. For omtrent første gang på et par måneder. Fra den dagen fikk hun en ny baby.
Jeg kjenner jeg er noe enig med glitter jeg altså. Ja, det finnes endel helsesøstre som sier at det bare er til å amme og stå på så ordner det seg. Men likevel, jeg kjenner en drøss med kvinner med ammeproblemer som har gjort sitt beste og som likevel har dårlig samvittighet og det er jo helt meningsløst.
Jeg måtte gi noe MME ved siden av delamming fordi det bare ikke gikk at ungen skulle klare seg på det han fikk av amming, og det var jo en helt realistisk vurdering, det er da null og niks grunn for meg å ha dårlig samvittighet for det, uansett hva noen sier. Og det er jo ikke noen som sier direkte "Du er en dårlig mor, siden du sper på med MME fordi ungen holder på å sulte ihjel". Det er jo mye at man føler på usagte krav som kanskje faktisk er mye følt og ikke reelle.
Jeg skulle ønske det var nyansering mellom det å ikke kunne amme, men likevel kunne gi barnet sitt morsmelk via pumping... :blunke:
Vi fikk ikke vesla til å ta puppen åkke som. Hun sugde feil - la tunga bakover, slik at melka rant ut igjen. Prøvde å hjelpe til med sugeteknikken, og var ut og inn av sykehuset flere ganger, men hun fikk rett og slett ikke i seg nok mat via puppen. For meg var det mer viktig at babyen fikk i seg mat, enn at hun måtte ligge til bryst. Selv med mating via flaske, tok det mer enn tre uker med "ned-dytting" av tungen før hun fikk riktig sugeteknikk. Da var det ikke snakk om at hun ville ha pupp... Ikke kom maten raskt nok, og ikke var det nok av den... Selv om jeg pumpet meg 5 ganger om dagen, fikk jeg ut maks 300ml til sammen på det meste (døgn). Resten fikk hun i MME. Da vesla var 3 måneder gammel fikk jeg bare ut 30ml, og da var "morsmelkeventyret" ute. I mellomtiden var både mor og barn fornøyd med pumpeordningen, og at hun fikk MM og MME via flaske.
Alt i alt har jeg ikke følt meg som en dårligere mor fordi vi ikke fikk til selve ammingen, men jeg kjenner at piggene fortsatt kommer ut når noen tror at vi ikke gjorde nok mht selve ammeprossessen. Jeg følte også at jeg til stadighet måtte forsvare og forklare at vi brukte flaske. Det kunne jeg godt vært foruten.
Vesla er nå 6 år, smart og fin og lite syk :jupp:.
Helt klart. Men om man ikke skjønner det selv, så kunne det kanskje vært fint med klare ord fra helsepersonell... Er jo utrolig hvor mye dill jeg ser folk (på nett) snakker med helsepersonell om mens de er gravide - så det burde jo være rom for litt slik prat i etterkant også.
Når jeg var gravid med nummer to fikk jeg samtale med en jordmor på sykehuset som hadde som sin jobb å følge opp gravide som av ulike årsaker grudde seg til fødselen. Nå var det ikke fødselen men alt etterpå jeg gruet meg til, da. Men uansett, jeg fikk veldig god hjelp til å sortere tanker og følelser fra henne og jeg tror det var en viktig årsak til at akkurat samme ammeproblemer med nummer to opplevdes helt annerledes enn med nummer en. Det er jo tross alt sånn at tanker og følelser ikke alltid henger helt sammen. Jeg følte meg som en mislykket mor selv om jeg tenkte at jeg ikke var det.;)
Jeg er ikke uenig i at det bør være mer informasjon og hjelp til det altså, det er stort forbedringspotensiale her. Og det burde være mer pragmatisk informasjon mer sånn type: "Om det er ok for deg å amme, så er det kjempefint og bra for barnet. Om du ikke får til å amme, prøv disse triksene og om det ikke hjelper så er det beste for babyen at den får nok mat og da skal du gi MME."
En brosjyre som alle fødende kunne fått og som hett "Nårskal man gi MME" eller noe slikt? Som kunne ha signalisert at noen ganger så er det riktigste valget å gi MME.
Ja, noe sånt kanskje.
Men jeg er jo en pragmatisker selv, så selvsagt har jeg sansen for dine forslag, hehe.
Eller at helsesøster sier noen rene ord når man forteller om hva man har prøvd. Feks at det kan gi depresjon, at man skal ha tid til kos også, at mors helse også er vikitg, foreslå å begynne med flaske, gi info om delamming/hjelpebryst osv.
Selv om forbedringspotensialet er kjempestort, og jeg hadde definitivt likt en slik brosjyre, så tror jeg man aldri kommer til å få balansen og informasjonen helt riktig. Hele den første tiden er jo veldig mange nybakte mødre ganske koko (meg selv included), og alt er bare følelser, grinings, tilknytning og ønske om at alt skal være fantastisk. I en sånn situasjon er det virkelig ikke lett å komme gjennom med informasjon som ikke blir tatt ille opp på en eller annen måte. Nettopp fordi denne perioden er så sårbar tror jeg mange er misfornøyd med helsesøstrene sine, fordi man ønsker at de skal være orakler, og bekrefte at det man gjør er riktig. Siden alles ønsker er helt forskjellige, noen vil at de skal ta kontroll og si at nok er nok, noen vil at de skal støtte mer, noen vil at de bare skal bekrefte, noen ønsker dem som infokanaler, noen som sparringpartere etc er det ikke så lett å finne den rette måten å behandle hver eneste mor på.
Det er nok sant. Men et sted å starte hadde jo ihvertfall vært at litt flere helsesøstre kunne litt om flasking og mme... I og med at det er det eneste lovlige stedet å få info. Takk og lov for flaskeposten, men er jo ikke alle som finner frem dit heller.
Jepp. :nikker: Problemet har kanskje vært at før flaskeposten så hadde man ikke noe uavhengig organ som kunne noe om flaskemating, de var knyttet opp mot produsenter? Også har man kanskje tenkt at siden det står info på pakkene så er det ikke nødvendig? :vetikke:
Flaskeposten burde få støtte fra helsedepartementet til å kurse helsesøstre.
Problemet er jo heller at produsentene ikke har lov til å gi informasjon i det store og det hele. Jeg skjønner dette med reklameforbud, men da jeg prøvde å søke etter info på HIPP sine hjemmesider så sto det ikke en gang på sidene at de produserte og solgte mme. Det blir rett og slett for komplisert.
Reklamelovgivningen er i seg selv ganske så normativ synes jeg. Hva er det som det ikke er lov til å reklamere for i Norge? Jo, alkohol, røyk og MME. Konklusjonen at MME = gift blir jo nærliggende for følelsesustabile og søvnløse fortvilte nybakte mammaer som ikke får mat i ungene sine. Jeg strigråt første gang jeg ga MME. Ulogisk ja, men ikke helt uten grunn.
Ja, det er via helsestasjonen man skal få info, produsentene har jo ikke lov. Og når de da enten ikke kan noe eller gir helt feil info, eller er imot å gi info - blir det jo helt på trynet.
Selv lurte jeg på forskjellen mellom Pre Nan Hy, Nan på apoteket og Nan i butikk. Ingen kan svare. Helsesøster visste ikke helt, internett gir ikke svar pga forbudt og produsenten har ikke lov til å gi meg info.
Mange med premature gir jo barna vanlig Nan. Det er jo synd, når det finnes spesial-mme for premature, tilpasset nettopp denne grunnen. Hjelper jo lite når ingen har kunnskap om det.
Jeg har ikke møtt så mye negativitet i etterkant. Men det kan ha med å gjøre at jeg er 'godt voksen', kan snakke for meg og at dette var barn nummer to. Og som enkelte påpeker her: jeg hadde rett og slett ingen dårlig samvittighet. Hvorfor skulle jeg ha det? Jeg hadde mistet de 7 første ukene av gutten min sitt liv, ved bare å eksistere. Jeg tok i mot han når det skulle ammes, og ga han fra meg så fort som mulig for jeg var alt for syk/sliten til å passe han selv. Som ikke-ammende og frisk fikk jeg jo endelig virke som mamma for gutten min.
Som redd, ung og usikker førstegangsmor er det lett å føle på et umenneskelig press tror jeg.
Min veninne løyg til helsesøteren at hun enda ammer når hun ikke gjorde det, forde hun ikke torte og fortelle at hun var begynte med mme, og at hun ikke fikk til ammingen, og det ikke var nåkk melk.
Hun følte det var flaut, og hun skjemtes å fortelle det, fordi di hadde maset sånn på henne om og prøve prøve prøve.
Jeg syntes sånt blir så feil. Så lenge barnet har det bra, og ikke sulter.
Men Pelle, nyfødt intensiv avdeling vet da forskjell på de forskjellige erstatningsformene? Jeg mener, vi regner jo daglig på ernæring til nyfødte og jeg har tabeller over innholdet i de forskjellige typene. Vi bruker jo veldig mange forskjellige typer MME til barn med svært forskjellige behov.
Men en slik brosjyre som legitimerer tillegg tror jeg er lurt. Veldig greit med økt kunnskap hos helsesøstre også, de bør da virkelig kunne dette? Jeg tror forresten det kommer en sånn brosjyre snart som skal gis ut sammen med ammebrosjyren man får.
Mulig det. Men det er da ikke slik at hvem som helst kan/bør ringe til nyfødtintensiven på nærmeste sykehus fordi det er kuriøse ting man lurer på? Det tenkte ihvertfall aldri jeg på, det var jo flere uker siden vi kom hjem da jeg hadde spørsmål (Jeg hadde ingen alvorlige bekymringer, var bare nysgjerrig på et par ting). Det er jo slikt man har helsestasjoner til.
En del med barn fra NIF ammer/pumper når de drar hjem, men må av ulike grunner slutte og gå over på mme relativt raskt. Da burde jo helsestasjonen kunne gi dem info om feks. Pre Nan Hy?!
(Jeg kunne jo for øvrig vært en vanlig mor som lurte på forkjellen på Nan fra apotek og butikk)
Egentlig synes jeg de burde gått gjennom det der skikkelig med deg før du forlot sykehuset. At du starter med prenan-hy betyr ikke nødvendigvis at det fremdeles vil være riktig etter lang tid. Men jeg synes både apoteket som selger disse og helsestasjonen bør ha, om ikke direkte kunnskap, så noe å slå opp i som ga deg svar på de vanligste blandingene ja. Deriblant prenan-hy, den er ikke akkurat uvanlig. :)
Helsestasjoner bør også bli vant til at vi nå i mye større grad hos premature bruker MME i tillegg til morsmelk hos mange for å få nok proteiner til lengdevekst. Jeg vet endel får kommentarer på det også. (forøvrig et Nylander-sitat jeg må forholde meg til ganske ofte: det om at melken til enhver tid er tilpasset babyens alder og behov. Det gjelder nemlig ikke ekstremt premature babyer som har begynt å vokse til...).
Jeg er mao veldig for økt kunnskap selv om jeg også er veldig for at man fortsatt skal oppmuntre kvinner til å amme barna sine hvis de kan.
Vi for vår del fikk beskjed om å bruke PreNanHy til 4000g, deretter vanlig Nan. Så jeg er ikke misfornøyd med den infoen vi fikk fra sykehuset. Jeg er misfornøyd med at helsestasjonen ikke har peil på mme generelt, når det er dit man skal gå når man har spørsmål.
På apoteket måtte jeg for øvrig nesten krangle meg til for å få bestilt melk, for Pre Nan Hy var det nemlig ikke noe som het, jeg skulle nemlig ha apotek Nan (den vanlige HA). Helt til hun slo opp i listene på produktene fra Nestle...
-Trevor-R.jpg)
