I lys av "ammepress"-tråden og negative opplevelser...stiller jeg spörsmål om noen som ammet sine barn opplede noe negativt FORDI de ammet?
Jeg husker jeg fikk masse pepper av min (nå:eks-)svigermor, og av div söstre av svigers, inkl svigermors mor.., fordi jeg ammet og altså ikke ga erstattning.
Det var alltid mas om at melken min jo måtte väre for dårlig, eller for lite eller at selv hadde hun gitt mme til sine to barn og det var så greit og at det var jo så trist at hun eller andre ikke fikk flaskemate barnebarna!
Fra 4 måneders alder var det et svare mas om å begynne med gröt, for NÅ måtte det da bli for dårlig stelt med bare pupp... Dessuten ble babyene så forferdelig mammadalte av pupp da gitt! Usjamei!
Jeg ventet med gröt til alle tre var 6 mnd og da også fikk de morsmelk i tillegg. Alle tre ble ammet til de var 18 mnd (og fulgte vektkurven fint), så svigers rev sikkert av seg litt hår de årene hun ble utsatt for sin ammende svigerdatter...
Jeg opplevde ikke noe ammepress i mine ammeperioder, men jeg syntes det var J****G irriterende å bli stilt spörsmål om min "melkekvalitet" til enhver tid!
:knegg: Ja, jeg har opplevd mange kommentarer som "det er jo ikke rart han våkner om natten, store gutten må nå få noe mer enn bare melk". 3 mnd gammel. Og "vi ble flasket opp på kumelk alle sammen, og det ble folk av oss"... når jeg er prippen og ikke vil gi kumelk til en liten pjokk som ammes. Og etter han passerte 9 mnd er han selvfølgelig aaaaalt for stor til å ammes lengre. Jaja tenker jeg.
Mamma var hele tiden god på å fortelle meg at det var min egen feil at ungene mine ikke sov natten gjennom, for bare pupp var ikke nok. Jeg vet ikke om hun hadde rett, men jeg ville faktisk amme. Med knerten så sovnet både jeg og ham umiddelbart etterpå, så da var det hele veldig uproblematisk i tillegg. Hun fortalte meg også at jeg godt kunne begynne med fast føde fra ungene var omtrentlig 3 måneder.
Moren min har nok litt spaltet personlighet for jeg vet at hun skrøt veldig til venninnene sine om at jeg var så flink til å amme og hvor bra det var for ungene.
Jeg ble kritisert for at jeg ammet for ofte, og mange føyset av at jeg ikke ville gi ham MME og gå ut med venner fra han var bitteliten. Mange syns også at det var ekkelt at jeg ammet i 19 måneder, og at jeg gjorde det i offentlighet, til tross for at jeg gjorde det veldig diskret. Endel av de andre mødrene på barnsegruppa mi syns jeg heller burde prøve å roe ham med smokk enn med puppen, til tross for at det funket skikkelig dårlig på deres egne barn, som vrælte konstant, mens min var fornøyd og blid.
Nei heldigvis ikke. Nå var jeg en eksepsjonell melkeku da (les: for mye melk og spreng 24-7 i lange perioder), og hadde en utrolig rolig og tilfreds unge som sov hele natta veldig tidlig. Jeg tror ikke det skyldes kun at amminga gikk bra, men jeg tror det var en del andre rundt som tenkte det. :knegg:
Ikke så mye når de var spedbarn men nå hører jeg veldig mye negativt fra arbidskolleager for å amme jenta mi på 15,5 mnd. Kjempeslitsomt å hele tiden skulle forsvare hvorfor man velger å opprettholde ammingen også etter at hun fylte 1 år.
Ja det har jeg opplevd fra flere hold med alle tre barna og har like glatt ignorert alt sammen. Litt irriterende til tider men jeg har ikke latt meg påvirke av det, heller latt meg fasineres av at folk gidder å bry seg med det utroligste.
Ikke da han var baby, men det er ikke så mange som skjønner at jeg ikke forlengst har avsluttet, han er jo snart 17 mnd gammel. Vel, jeg ammer fortsatt. Men har sluttet å gjøre det "i offentlighet" da, det er stort sett bare ved leggetid og på morgenen (og ehh, stadige tilbakefall på natta...men det er ikke noe jeg forteller til så mange... for da får jeg nok høre det ja...)
Min største kritiker var moren min. For lite melk var gjengangeren. Fra dag 3. Hennes personlige rekord i amming, med to barn, er 14 dager. Kanskje derfor? Ellers fikk jeg samme "fine" kommentar fra eksen som Allium; vi stilte mer likt om vi gikk over til flaske :himle:
Ikkje da dei var små, men fekk nokre kommentarar om eg ikkje skulle slutte snart da dei vart litt større. Amma til dei var 2 år. Det var ikkje fra dei næraste eg fekk kommentarar.
Fra min bestemor da eldste var 9 måneder: "skal du ikke slutte med det der snart" (amminga)
"Ikke rart han er så stor når du ammer hver 2. time!"
"Ammer du om natta enda? Det må du slutte med!" (når babyen var 6 måneder)
Ellers har jeg med alle tre fått kommentarer på at jeg ammet så ofte. Det gikk 1-2 timer mellom hver gang da barna var babyer. Kommentarene kom fra mødre som ammet hver tredje eller hver fjerde time, og som gjorde alt mulig for å roe babyen i tiden i mellom. Jeg ga pupp til mine babyer når de ble urolige eller søkte etter puppen, men de bysset, smokket osv uten at det hjalp. Men, pupp skulle de ikke gi.
Etter at barna hadde passert 1 år fikk jeg ofte kommentarer om at jeg enda ammet. Gjengangeren var: "har du melk enda?" Akkurat som om man går tom etter ei viss tid.
Jeg ammet alle til cirka et år. Ikke veldig lenge, altså. Jeg fikk ikke høre noe særlig, eller jeg lukket ørene, jeg er flink til det. Noen kommentarer på at jeg gadd, liksom. Ingen maste på MME etter å ha prøvd å gi det selv, samtlige av barna hadde noe voldsomt med styrtgulp hver gang de fikk noe som ikke var helt naturlig føde (MME, kjøpegrøt, ferdigmiddager).
Eh ..... dette kunne jeg finne på å spørre om uten å mene noe som helst negativt om amming. Med snuppa gikk jeg nemlig tom da hun begynte å spise mye fast føde. Da hun var 11 måneder ville ikke hun die mer. Det var sikkert flere grunner, men det virket ikke som det var så mye å hente heller.
Med knerten hadde jeg melk helt til jeg valgte å gi meg da han var nærmere 15 måneder.
Jeg hadde en konflikt med ekstremt uproffe sjef om ammepermisjon, og fikk såpass krasse kommentarer (hun irriterte seg villt over at jeg valgte å amme så lenge, og i tllegg ta ut ammeperm til hun var 1,5år). Jeg holdt på å vri huet av dama på et møte som hun tromlet sammen, der hun tydelig trodde hun skulle få tatt rotta på meg o gamme-permen. Men den gang ei.
Jeg er ingen superforsiktig person "alle" velger å kverulerer med, men jeg er dårlig på å ikke irritere meg (lettengasjert til tider ja) når det kommer til idiotuttalelser. Skulle ønske meg litt mer teflon noen ganger.
En av mine venninner som ikke fikk til å amme sne 2 føler jeg også har litt å forsvare, som Niobe hadde en teori om...
Ja, hva er det med dette grøtmaset? :knegg:
Svigermor har foreslått grøt i nesten en måned nå, og mini er bare 4 måneder.
Ja, jeg ammer ham ofte om dagen, men han sover særdeles godt om natta og legger fint på seg, så jeg stresser ikke.
Det gjør meg aldeles ingenting å amme ofte på dagtid.
Min mor kom med en overrasket kommentar da eldste var 11 mnd og han fikk pupp i påvente av middag: "Holder dere på med det der enda!?"
Jeg og min niese svarte, like overrasket, at ja, han var da ikke engang året gammel ... :humre:
Morsmelk er mer lettfordøyelig, og går fort inn og fort ut. Så ammer man, så må man amme oftere og gjerne om natten for å gi nok. Sånn blir det bare. Får de MME så metter det mer. Samtidig så kan ungen (hvis gitt MME) da sove over perioden man bør amme om natta, for å holde produksjonen ved like, og så får man mindre melk. Ønsker man å amme om dagen, kan det derfor være lurt å også amme litt om natten.
Det skal vel justere seg etter hvor mye barnet ammes, og om det ammes om natten. Å amme om natten stimulerer til å holde produksjonen oppe.
Det kunne jeg også ha funnet på å spørre om... Til noen som ammer årsgamle unger og oppover. Ikke spørre sjokkert og forarget altså, men mer fasinert. Litt sånn interessert i hvor mye og hvor ofte og om det går glatt. Sikkert på grunn av at lengste jeg har klart å amme noen av mine er ni måneder, de har rett og slett mistet interessen.
(Men for all del, jeg hadde ikke spurt villt fremmede, men venninner og familie.)
Jeg er veldig for amming!
Jeg har opplevd endel kommentarer, men så har jeg ammet i 18 mnd, 22 mnd og ammer fortsatt minste som er 15 mnd. Jeg fikk endel pepper i begynnelsen også fordi jeg bare ville gi pupp. De fikk ikke noe annet før de var 6 mnd.
Nr 2 har sterk allergi og jeg måtte stå på en utrolig kjedelig diett under hele ammeperioden. Mange synes jeg bare skulle slutte med amminga. Jeg fortsatte nettopp fordi jeg følte at MM ville være det beste for han.
Noen synes de er for store, men jeg ammer ikke offentlig så ingen ser det uansett. Jeg drikker ikke alkohol - noe som har fått endel kommentarer - et par glass gjør ingenting osv. Det hadde sikkert gått helt fint, men jeg velger og ikke gjøre det.
En ting som jeg har tenkt endel på er at jeg er utrolig glad for å ha puppen. Den roer barn med smerter! Spesielt god å ha siden 2 av barna våre har problemer med ørene og hadde/har mye øresmerter! Hva skulle jeg gjort uten puppen - bært oss "ihjel".....
Jeg var mer sårbar for kommentarer med førstemann, men nå bare preller de av. Jeg har stor tro på morsmelk og er veldig glad jeg fikk til ammingen fra start med alle 3.
Far-far sa at han syntes det var det vakreste synet - en mor med sitt ammende barn. Jeg sender han noen tanker når jeg synes noen er teite!
Nei, ikke sant. Så lenge det er på dagtid man må amme ofte er det jo ikke noe.
Litt mer slitsomt om det er om natta, da kan jeg skjønne at det kanskje vil være en idé med grøt fra 4 mnd. Eller som Sovegrisen, som bare ikke ble mett selv ikke med tillegg på flaske, og MÅTTE få mat. Som han jo regelrett ÅT med nærmest desperasjon.
Nei, for all del; så lenge ungen er fornøyd og mett, sover godt og rolig så er det jo bare gull å fullamme til ungen begynner å signalisere at det er på tide med noe mer i tillegg.
Vesla mi var både lita og urolig, så selvsagt måtte jeg ha både for lite melk og dårlig kvalitet på den. :snill: Jeg var heldigvis ganske bestemt på at ungen skulle ammes og sa klart ifra hva jeg mente om disse kommentarene, men det er da f**** hvordan enkelte skal blande seg i alt mulig!!!
Eldstemann var en supertykk baby, 2,7 kg ved fødsel, 12 kg da han var 6 mnd, det på bare pupp ! Da fikk jeg "kjeft" både av helsesøster og andre voksne damer om at han fikk for mye pupp.:dåne: Det var ikke stas som nybakt ung mamma å høre sånt. At han var både lang, sterk og kjapp var det visst ingen som så.Jeg var ung og uerfaren og gav til slutt etter for presset og trappet ned på puppen, resutlatet ble en svett, brølende baby og en gråtende mamma. Heldigvis lot jeg fornuften og magefølelsen seire og han fikk puppen sin. Takk og pris !
Kan ikke huske kommentarer på de andre ungene, annet enn den vanlige " har du mat til han/henne selv da ? " fra eldre damer, det er nå greit nok. Aldri hørt mas om å gi annet en melk heldgvis.
Da min eldste sønn var åtte uker gammel fikk jeg beskjed av min daværende svigermor om å sette meg på et soverom for å amme, for "det der" var bare såååå ekkelt, og drev vi virkelig på med det der ENDA? :dåner:
Ja ja, det kom fra hun som gav ungene sine helmelk og husholdningssaft på flaske fra fødselen av.
Lillebror fikk pupp til han var litt over 2 år. Kun på kveldstid. Jeg tilbød han ikke, men han etterspurte selv. Den bittelille skvetten mettet nok ikke noe særlig, så det var nok like mye kosen og vanen. Da vi reiste på ferie, spurte han ikke mer etter pupp, så da ble det slutt. Så det går an å opprettholde litt melk selv om man ammer lite.
Dette er en gammel tråd men jeg drar den opp igjen. Godt å se at flere har opplevd dette. Det minste barnet vårt bikket nylig fire måneder og det er en god stund siden første person begynte å kommentere at barnet nå vel snart måtte begynne med grøt(hvorfor i all verden er det nødvendig når jenta legger fint på seg?). I begynnelsen fikk jeg mange kommentarer på at jeg ammet for mye, vel min opplevelse av å amme mye de to første månedene er at jeg hele veien har hatt mye melk og hun har faktisk ikke hatt noen økedøgn.
At jeg ønsker å fullamme til barnet er seks måneder gammelt(håper vi klarer det, ser bra ut akkurat nå) er visst merkelig for enkelte, de hadde sikkert fått sjokk om de hadde fått vite at jeg planlegger å fortsette å amme så lenge det lar seg gjøre og vi føler oss komfortable med det.
Åjada, fra en i familien som vet alt, kan alt og uttrykker sine meninger ustanselig. Mini ammet jeg til han var 16 mnd, og det var jo pokker ikke rart den stakkar'n var mammadalt som lå ved puppen i tide og utide - skal se han kommer til å bli en "stakkar". Det er vel ikke denne personen i familien jeg omgås mest og har de beste samtalene med, vi klarer oss sammen i 10 minutter, da freser somregel jeg.
Mine var urolige i magen i 6 uker og 11 uker, kolikk hos yngste. Eldste ble rolig etter noen kiropraktor behandlinger, det var noe å behandle. Den yngste var det ingenting å behandle.
Min mor bor 50 mil unna, men mannens familie spekulerte i hva var det jeg spiste som gjorde at barna skrek så mye. Jeg begynte å tro på det selv, var til tider veldig sliten. Jeg har tatt fram MME kartongen flere ganger og sagt at nå er det nok amming, men fikk meg ikke til det. Var veldig lei amming når yngste hadde kolikk, hun var rolig kun på puppen og brukte meg som smokk til hun var syv mnd.
Hadde nok morsmelk og barna ble rolige og fulgte vekstkurven. Ammet eldste i 13 mnd, da var jeg 4 mnd gravid og orket ikke mer, den yngste ble ammet i 18 mnd. Jeg ammet kun til måltider og ikke på natta etter ca 6 mnd.
Nei, det har vært svært lite, gitt. Enda jeg ammet begge to til de var godt over to år, offentlig og greier. Men da jeg ammet ute blant folk, hadde jeg stort sett blikk og fokus festet på barnet, så jeg hadde nok ikke merket om det ble slengt noen stygge blikk etter meg.
Mat nå igjen? I min tid var det hver 4.time. La ungen skrike litt. God lunger, osv.
Bortsett fra det var det ikke så mye mas. Litt mumling fra kollegaer fordi jeg morgen- og kveldsammet til de var 18 måneder begge to. Men jeg ba aldri om ammefri, det var bare lite forståelse for at jeg gadd.
Sånn er mamma også. Hun kan kritisere meg for det, men skryte til andre om akkurat det samme. :rolleyes:
Jeg har møtt mye motstand. Også på sykehuset. Med Storesøster og Pluggen strømmet melka fra første sekund. Med Smurfen tok det noen dager å komme ordentlig i gang. Jeg satt oppe hele første natta og bare byttet bryst for å få det i gang, Smurfen skrek og skrek ble sintere og mer utålmodig (jeg satt ikke på rommet, så jeg holdt ingen andre våkne), og de ansatte ville ta henne for å gi litt erstatning så jeg kunne sove. Det var ikke aktuelt, og melka kom den. Foreldre, besteforeldre, venner, kolleger - alle mulige har kommet med stikk om at jeg ikke burde amme mer.
Manglende kunnskap hos helsepersonell har vært ett problem i fht mine ammeperioder, i allefall. Du skal jaggu være motivert og tykkhudet når du som nybakt førstegangsmor med baby på nyfødtintensiven ønsker å få amme barnet blir dratt i puppene og får beskjed om at "med sånne pupper kan du bare glemme å amme!" :gal: (Det er lite rart med mine pupper, altså. jeg hadde så melkespreng at brystknoppen var utflatet.) Tilrettelegging og motivering var det dårlig med.
Noe tilsvarende opplevde jeg da jeg slet med en soppinfeksjon som hadde gått over til bakteriell mastitt med nummer to. Fastlegen NEKTET å høre på meg, nektet å skrive ut de medisinene jeg trengte, nektet å forstå at jeg faktisk ikke ville slutte å amme med en liten baby når jeg hadde masse melk. (Kan du ikke massere brystene med olivenolje...? :dåne:)
I fht familie, så har jo selvsagt svigermor kommet med mye rart om amming, hun mistet jo selvsagt melken siden hun ammet hver fjerde time og ikke lyttet til kroppen og babyen i fht økedøgn.
Det har tydeligvis vært irriterende og veldig intimtyranniserende at jeg har prioritert amming, økedøgn og tid med babyen fremfor å ha masse besøk, rene gulv og bakst.
Møtte vel noen reaksjoner på at jeg FULLammet i ett år, selv om jeg forsikret at vi hadde barnlegens velsignelse (vi lå jo mange mnd på sykehus). Gutten manglet ingenting og det var lett synlig, til tross for at han var så mye syk. Jeg tror han var i så godt hold FORFI jeg fullammet så lenge. :nemlig: Det er vel ikke til å unngå å få reaksjoner når man ammer og samsover til de er 2 år heller, men det har helt ærlig bare prellet av.
Litt hevede øyenbryn over at jeg har ammet lenge (18, 20 og 22 måneder), men jeg er god på å avlede kommentarer og "shut people up" uten at de helt ser hva som skjedde, så det har aldri plaget meg.
Jeg husker jeg fikk en kommentar fra en vilt fremmed mann på flyet en gang. Han sa det liksom mer til Kosegrisen enn til meg også, jeg husker jeg syntes det var rimelig sært. Noe om at "dette skal du snart slutte med", eller noe. Hun var vel knapt nok 9 måneder på det tidspunktet, jeg ammet i 19.
Jeg fikk høre at jeg burde hatt mme stående klart hjemme når vi kom hjem fra sykehuset. Men det kom fra de son gjerne var litt eldre og ikke slev hadde ammet. Har også fått høre at det er unødvendig og amme, det var vist mye lettere med mme.
Når jeg ymtet frem om ammepermisjon på jobb ble det glatt avfeid, men det er av en sjef som lurer på om leddbånd i skulder og kne virkelig må opereres.
:knegg: Det gjorde jeg også! Helt til jeg sa det som det var når han var på ettårskontroll. Da var det jo allerede for sent. Damen holdt sikkert på å ramle av stolen, men på det tidspunktet hadde jeg allerede gjort meg opp en klar mening på hva jeg synes om helsesøstre og deres synsinger og kunnskaper om hist og hint, så jeg kjente at jeg ikke brydde meg noe særlig.
Litt gnåling fra svigerfamilie her også. Særlig svigerfar, som ikke kunne skjønne hvofor man skulle drive å jobbe for å få fullammet, eller i det hele tatt amme. Alle hans barn var oppfostret på MME, og de er jo som kjent utsøkte representanter av arten mennesket, så det så. Ingen grunn til å jobbe for ett optimalt kosthold for babyen sitt, selv om man kan. :knegg:
Jeg har litt følelsen av at mange tenker at det helst ikke skal ligge så mye arbeid bak det å amme. Det skal være koselig og praktisk, men i det øyeblikkket det er slitsomt skal man droppe det og heller begynne med tillegg/grøt/vanlig mat. Min erfaring er derimot at detligger en god del jobb bak og f.eks. fullamme ett barn til det er seks måneder (som jo da er anbefalingene) og at man vil oppdage at det er slitsomt å gjennomføre fordi du ofte må amme på natt, ofte på dagtid, ha økedøgn osv. Og disse ofrene møter man gjerne lite forståelse for, for barnet er jo så stort, og det finnes jo alternative løsninger og da er man ganske sær som driver med sånn selvplaging :knegg:
Å parere med at MME er suboptimalt v.s. morsmelk er heller ikke noe kronargument da man møter milelange tær når man diskuterer emnet..har jeg hørt..
Jeg tror det kan være at det kvinnelige, naturen, blir for påtrengende og ekkelt, jeg.
At alt med kvinnekropp, pupper som renner, instinkter som ikke blir temmet, at man lytter til kroppen og følger babyens rytme og behov i en symbiose der det bare er plass til babyen og mor er ubehagelig i et sivilisert kultivert samfunn der kjønn og kropp liksom skal være uvesentlig.
Med MME kan man kutte de intense båndene mellom mor og barn og slippe andre til, man kan være samfunnsnyttig og funksjonell fra første stund, man kan kle på seg og skru av "det dyriske" i seg, der man snuser, lukter, skiller ut hormoner og rett og slett er et dyr.
I England, der er (var?) det hvertfall lite ammepress, gitt. Når jeg fikk eldste trodde jeg at amming var sånt som gikk av seg selv, det var bare å legge ungen ved puppen så ordnet hun selv. Det var jo ikke det. Jeg spurte en (overarbeidet) sykepleier om hjelp, for jeg fikk det jo ikke til, og da kom hun med en flaske MME. Ferdig med det, det var ikke noe ammehjelp å få der, nei.
I dag kom første kommentaren, gitt. Lillebror spiser ingen ting annet enn melk fra meg. Han er straks 8 mnd. Noen mente at jeg burde slutte så ville han jo spise til slutt. I dag var han nesten 5 timer uten mat fordi hans mor var på jobb. Jeg tror ikke vi slutter enda, nei.
Jeg møtte mye støtte hos min mor. Hun fikk barn i en periode der amming ikke var prioritert. Man skulle amme hver 4. time, utenom det skulle babyen bare få skrike litt. Min mor forsto at dette ikke gikk, hun ammet når babyen skrek eller var sulten. Hun fortalte også sin svigerfar at han måtte venne seg til at amming ikke foregikk skjult i et annet rom. Det gikk veldig fint, han vennet seg raskt til det. Han var født i 1911.
Har ammet mine fire barn 16-20 måneder, og har fått en god del flaskepoliti-kommentarer. Ungen er for tynn, for tjukk, får nok for lite, får nok for mye, stakkars han er nok ikke fornøyd, trenger nok grøt, at ikke du bare slutter når du får så mye brystbetennelse, ammer du DEN STORE UNGEN?!, ja JEG syns det er ekkelt når de kan gå og enda verre; SI PUPP, og så videre. Hadde jeg ikke vært så fast bestemt på at amming var det beste, kunne fort endel av de kommentarene gått litt inn på meg. Jeg var bare 21 da jeg fikk barn første gang, men klarte heldigvis å stå på mitt.
De begynner jo å mase fantastisk tidlig også. "Den store ungen må jo få noe mer enn morsmelk". Eh, er han så stor får han kanskje nok da? "Det er ikke rart han våkner om natten når han ikke får skikkelig mat". Eh, det er vel normalt for en på 4 mnd å våkne om natten. "vi ble flasket opp på kumelk og det gikk bra med oss". Og snurte besteforeldre som ikke får mate. I andre enden når ungen nærmer seg året er det jo kul umulig å få enkelte til å forstå at nei, man gir ikke melk på kopp ennå, for ungen ammes. Og når man kremt ammer på tredje året bør man helst låse seg inne. Men ok, da har man kanskje holdt på ganske lenge også. :knegg:
Jeg ammet lillebror til han var nesten 3, jeg sluttet vel i februar og han ble 3 i april. Det kom noen kommentarer ja, men jeg orket ikke ta de til meg.
For han er puppen fremdeles kosen hans, selv om han nå ikke får melk, så vil han gjerne ligge å kose på appaen sin(som han kaller puppen), spesielt når han er trøtt.
For å si det sånn, jeg har et veldig avslappet forhold til puppene mine, selv om jeg nå begrenser kosen til når vi er hjemme.
Det som er kjekt med å ha ammet lenge (til minsten var 2,4 år), er at jeg tør støtte foreldre i bhg som enda ammer. De har hørt så mye fra andre forståsegpåere om at de må slutte med nattamming, slutte med ditt og datt i forbindelse med amminga. Jeg bruker å si at man selvfølgelig gjør som man vil, hva som passer mor og barn best :) Det høres ut som om det er sjelden at noen sier noe positivt til de som ammer større barn/babyer.
Det er faktisk helt utrolig hva folk kan legge seg opp i når det kommer til kosthold.
Er du sikker på at du ikke vil sterilisere brystene først? Det gjorde alltid jeg!
... det er jo velment, så man kan vel ikke kjefte heller? Med de to yngste har det ikke vært noe pes, selv ikke når vi slet med å komme i gang på minsta. Mye kjekkere :ja:
Apropo sterilisering så snakket jeg med barnelegen om amming her på seks ukers kontrollen(hun lurte på om jeg ammet) at brystene skulle vaskes før hver amming. Jeg må si jeg har syndet der.. både denne gangen og med førstemann. Er det virkelig noen som gjør det? :flau:
Hæh? :knegg: Klart brystene skal holdes rene, men jeg tror ikke noen vasker før hvert måltid altså. Jeg kan ikke engang se for meg at det er en fordel. Det må i såfall gjelde under spesielle omstendigheter ved smittebegrensning av noe slag.
jeg har bare vasket puppene med sterilt saltvann i den periode jeg slet med soppinfeksjon og det var et helsikes slit. det beste er jo bare å slenge ut puppen og koble på ungen, munnen til en baby er jo ren og så lenge man dusjer vanlig, så er man ren selv også. Hvis man lekker mye, er det fint å tørke vekk litt, men sterilisere er jo helt aldeles unødvendig.
Jeg gjør ikke noe sånt om det ikke er spesielt, nei. De som donerer melk må vel det, eller hva?
Det virket ikke akkurat som ungene brydde seg om puppen var nyvasket eller ikke, og så lenge de ikke blir syke må det vel være greit, tenker jeg. :nemlig:
:grineler: det ble ganske morsomt faktisk, for hun mente sprit. Og jeg trodde det var en spøk, og tenkte på koking. Så jeg spøkte videre og sa at hun kunne finne fram den store gryta og koke opp noen liter. Hun svarte forsiktig at hun heller kunne finne en bøtte grønnsåpevann. Ah, ekssvigermor :hjerter: man savner det jo, når det kommer litt på avstand.
(en gang badet jeg i sjøen og kom hjem til skrikende barn :sparke: i ammetåke, blånnhet og brystspreng glemte jeg å vaske puppen først og skjønte ingen ting - hvorfor ville han ikke HA liksom. Det er elleve år siden, og jeg har ennå dårlig samvittighet :flau: )
Jeg har ammet så lenge og så mye at ingen bryr seg, tror jeg. Og om noen skulle bry seg, bryr ikke jeg meg. Jeg har egentlig hørt svært få kommentarer om ammingen min, og det meste har egentlig vært positivt eller nøytralt.
Dusj daglig, og vaske puppen med et vått papirtørkle før pumping, og klemme ut noen dråper fra melkegangen før melken pumpes i beger er instruksjonen jeg har fått.
De anbefales IKKE å bruke antibac på brystene, da det lett skaper sår og sprekkdannelser.
Og jeg har iallfall blitt rådet til å klemme ut de første dråpene fra melkegangene før jeg begynner ammingen, men det tar jo et kvart sekund, da... Ikke akkurat sterilisering å snakke om.
Jeg tandemammet to av jentene en lengre periode, og en gang var den eldste av dem syk med hånd- fot- og munnsykdom. Akkurat da var jeg litt i tvil om hygienen, og jeg søkte litt på nettet. Der fant jeg (på nettsteder jeg regner som gode/seriøse) at selv når den ene er syk er det ikke nødvendig med spesielle hygienetiltak som vasking av brystet før/etter hver amming. Morsmelken/brystet har så gode immunmekanismer i seg selv at det steriliserer brystet godt nok. Mulig det kunne finnes noen unntak, jeg husker ikke helt lengre. Jeg følte fortsatt det var mest ok å vaske brystet før jeg ammet den minste, evt etter å ha ammet den eldste, men etter å ha lest dette, var jeg ikke så nøye lengre. Og den minste ble ikke smittet.
Jeg fikk bare kommentarer på minsten, han amma jeg til han var 18 mnd, men de siste mnd. bare morgen.
Jeg husker så godt min gamle morfar stusset da jeg gav eldste flaske (vi fikk aldri til amminga, til min store sorg), for amming var tydeligvis det mest naturlige syntes han. "Neimen, ****, e du inga melk-ku?"
Han var bonde, så å sammenligne meg med ei ku var visst det mest naturlige i verden for han. :knegg:
Jeg vasker dem mindre enn resten av kroppen, tror jeg...
Tok meg en deilig, lang dusj for et par uker siden, og vasket hele meg med helsider de såpe som gjorde godt for kropp og sinn. Men som åpenbart gjorde at puppene smakte pyton (fiffig iPad korr, den vil skrive Putin), og jenta hyyyyyylte. Så siden det har jeg egentlig vært forsiktig med såpe på dem.
Normal dusjing 1-2 ganger for dagen skrev noen? Jeg er mer på normal dusjing 1-2 ganger i uka jeg. Og puppene vaskes defintivt ikke før hver amming nei.
Men det med nattamming av en fire mnd gammel baby, det trodde jeg også var normalt. Dvs, det ER normalt. Min er unormal, og sover i 6-7 timer i strekk. Og beskjen fra hs er at dersom hun begynner å våkne på natta skal hun få grøt. Jadda, fire mnd gammel ja. Tror ikke det nei.
Jeg oppdaget det samme da jeg ammet mine. Det ble en vane å ikke såpe inn puppene, så det gjør jeg fremdeles veldig sjelden, nesten 5 år siden siste amming.
I ammebrosjyren til Rikshospitalet som jeg driver og leser i nå anbefales det ikke å bruke såpe på puppene, nei. Eller var det en annen brosjyre. :information overload: Uansett, vanlig vask med vann.
Hvis puppene smaker Putin skjønner jeg godt hvis ungen ikke vil ha melk. :knegg:
He he, jeg var nok vitne til en klassiker her i helga, da vi var på venners-vennerfest:
Ei i gjengen lå syk på et rom, med sin vesle baby. Vi snakket litt om hvor slitsomt det måtte være å være så dårlig når babyen var så liten.
Da kommer det fra en av gutta: "ja, og hu driver jo og ammer og slikt også - ikke bare ammer, hu er jo sånn som aldri blir ferdig. Tror hu holdt på med andre ungen til hu var langt over året!" :sjokk:
Dette blir oppfulgt av kona hans: "Ja, att hu gidder. Nei, det blir da folk ut av flaskeunger med. Mine har aldri fått en pupp i sitt liv, det der gadd jeg ikke styre med!"
Jadda... vesla på 8 uker bør nok snart vurdere å slutte med puppen. :nemlig:
8 uker? På tide å slutt med puppen og få seg en jobb. :nemlig:
På den annen side påtraff jeg en dame på et kjøpesenter sist uke som hadde med seg et barn som må ha vært godt over to år. Plutselig satte hun seg ned litt på huk midt på senteret og ammet litt mens barnet sto oppreist og drakk. Jeg har nettopp sett Game of Thrones og assosierte dit umiddelbart.
Jepp, det er det nok, men ikke for meg i denne fasen av livet. Jeg har bare rett og slett ikke overskudd/tid til det. Jeg har vel egentlig i få faser av mitt liv dusjet daglig, jeg vasker meg dog selvsagt likevel. (og uten såpe på puppene, for ungen liker ikke det som smaker pyton eller Putin, åpenbart) Et par ganger i uka blir det her også, men ikke daglig nei.
Dog helt irrelevant i forhold til ammepress eller manglende sådant. Mitt poeng var bare at jeg klarer å holde puppene hygiensik nok uten spriting, koking, eller engang daglig dusj.
Jeg dropper parfyme og sånne greier som lukter når jeg har liten baby, sånn at vi kan lukte hevrandre. Det er overraskende mye informasjon å få fra lukt.
Ja, for det meste gjør jeg også det, men der og da glemte jeg meg litt bort og vasket meg med en deilig, duftende såpe. Det har jeg ikke gjentatt, for å si det sånn. Hun fikk nok duft- og smaksjokk...
.jpg)
-Trevor-R.jpg)
