Tinetoffs litteraturforum:
Litteraturdiskusjoner, bokanbefalinger, lesesirkel mm

Den norske oversettelsen av Where The Wild Things Are (Til huttetuenes land)

Tallulah sa for 15år siden:

Jeg greide å græbbe bokhandelens siste eksemplar av denne fantastiske historien i dag slik at vi kan forberede oss på kinofilmen. Men de hadde bare den engelske utgaven. Filmen er visstnok temmelig skummel, og til tross for 7 årsgrense passer den ikke for barn under 7 år (som man har lov til å ha med). Noen anmeldere mener at den passer for barn over 10 år.

Uansett, boken finnes i en norsk oversettelse, gjort av Anne Kath Vestly tror jeg, er det noen som har denne og orker å legge inn den korte teksten?

Jeg kan selvsagt oversette on the fly, men noe sier meg at Vestlys versjon er mer poetisk enn hva jeg får til simultant. :humre:

Sitron sa for 15år siden:

Jeg har sett filmen. Den er ikke skummel. Jeg vil heller påstå at den er uforståelig for et barn.

Tallulah sa for 15år siden:

OK, uforståelig slik at en femåring ikke vil ha glede av den, eller bare sånn at han ikke forstår alt, men kan like den på sitt nivå?

Jeg lurer virkelig på hvordan de norske stemmene er, de amerikanske virker som veldig gode valg.

Sitron sa for 15år siden:

Jeg syns ærlig talt den var høytsvevende. Men figurene er fine da.

Spoiler

Så om femåringen er slik at han ikke lar seg skremme av at de har litt lyst til å spise gutten i filmen, så går det greit. De driver på og knuser litt trær og sånt, river opp med roten. De har en møkkakrig og, dvs at de pælmer enorme gjørmeklumper på hverandre

. Sånn sett så er de jo litt voldelige, siden de er så store. Men det er strengt tatt ikke verre enn en snøballkrig.

Forøvrig så er det mye følelser som portretteres. Som jeg mener ikke er på barnenivå i det hele tatt. Ikke det at barn ikke kan forstå de følelsene, men at det kan bli vanskelig å sette seg inn i de i en sånn film.

Jeg forstår forøvrig ikke hypen med denne filmen.

Tallulah sa for 15år siden:

Jeg er veldig glad i boken, og veldig glad i Spike Jonze, og det er nok en fordel. Glitterbarnet blir ikke nødvendigvisså redd av voldsomheter og monstre, men han får litt hetta av familier som blir splittet og slikt. Nå har vi for øvrig lest boka tre ganger, med min oversettelse, så han er godt forberedt i allefall. Han fniste godt av truslene om barnespising.

Ingen som har boken på norsk, altså?