Takk. Det var oppklarende. Men når incidensen er såpass høy som 85-90 % uten at man har kunnet se noen andre fellestrekk vil man ikke da si at det er årsaken? Hva skal til før man kan si at man vet årsaken? At alle med genfeilen utvikler brystkreft?
Det blir jo et definisjonsspørsmål det, det blir som at man kjører bil og det kommer en stein rullende som man hadde kunnet unngå om man hadde bremser. Er det mangelen på bremser eller steinen som er årsaken liksom.
Men det forklarer jo at man ikke nødvendigvis må få brystkreft selv om man har "brystkreftgenet", selv om man skal ha veldig flaks da.
Hva er det egentlig du spør om? Hele poenget er at ting har flere enn én årsak. Det at det ikke alle med genet får sykdommen har da ikke noe å gjøre med at man ikke "vet" om genet har noe å gjøre med saken!
Ikke alle som kjører uten bilbelte dør av trafikkulykker heller, men det betyr ikke at man ikke vet at det å være uten bilbelte øker risikoen? Det betyr bare at andre faktorer må være til stede også, og at selv om man ikke kan gjøre noe med det defekte bilbeltet/genet (ennå) så er det andre steder å gripe inn.
Det er dessuten forskjell på gener, noen genvarianter er tilsvarer det å kjøre med en manglende frontlykt (i.e. risikoen øker, men bare litt), andre genvarianter er som å kjøre uten bremser (holder du på lenge nok går det før eller siden galt nesten bestandig). Men selv i tilfellet uten bremser kan det gå bra hvis man skrur av motoren (unngår fenylalanin om vi snakker Føllings sykdom, opererer ut livmoren om det er livmorkreft).
Det å peke på en enkel årsakssammenheng er ikke et tegn på at man "vet", tvert i mot er det ofte et tegn på at man ikke vet (se Mira Craig og "tankemønstrene gjør det" -forklaringen).
Selvsagt kan du godt si at "genet er årsaken" hvis du vil det. Det er ikke feil, det er bare ikke hele historien. Det er det som irriterer meg også når det diskuteres andre ting som har med gener og sykdommer eller adferd å gjøre i media, at folk ike er i stand til å se at "genetisk" ikke er det samme som "deterministisk".
Ja, sant. Det er vel det hele spørsmålet bunner i. Finnes det en definisjon som sier noe om når man kan hevde å ha funnet årsaken?
Genfeilen er jo årsaken til mangel på bremser. I eksemplet ditt kan steinen være celledelingen som skjer hos allle mennesker, og bremsene være evnen til å bryte ned de cellene som er patologiske. Da blir det i min bok mangelen på bremser er årsaken. Siden mangelen på bremser fører til en så significant økning i risikoen for brystkreft.
Joa, men som oftest så gir andre genmutasjoner enn "brystkreftgenet", svakere risikoøkning enn hva brystkreftgenet gjør. Som Ulvefar sier, så er det som aller aller oftest en hurv med flere ting som, om de klikker sammen, blir årsaken.
Men det kan være at jeg ikke heeelt får tak i hva dere to diskuterer egentlig, jeg er liksom ikke uenig med noen av dere.
Hmm. Det ser ikke ut som at den BH-en passer ordentlig. :hmm: I alle fall ikke den ytterste. Best at era kommer og tar av henne hele sulamitten først som sist.
Hvorfor er du så opptatt av at det må være en Årsak? Selv når man har funnet Årsaken (ulykken skjedde pga manglende bremser), så er ikke det nødvendigvis det som er interessant å vite. Ja, ulykken skjedde pga manglende bremser, men hvorfor manglet de? Du kan alltid finne årsaker bakenfor "årsaken" (Hvorfor har noen det genet?) eller som virker etter "årsaken" (Hvorfor er det noen som ikke danner prekursorceller?).
Altså, du må gjerne si at "genet X er årsaken til brystkreft av typen Y", men det virker som om du impliserer at hvis man ikke sier "X er den eneste årsaken til Y" så er det fordi det er noe man ikke vet, og det er det jeg protesterer på. Men det er mulig jeg leser deg helt feil.
:skuffet: hva gjør all denne saklige informasjonen og velfundamenterte fakta diskusjonen for verden hæh? Kreft er hva den gjør, Mira ville grått.(Hmmmm. og da må jo noen trøste:highfive:)
Er det virkelig så utydelig. Mitt spørsmål er : Når incidensen av brystkreft er så høy som 85-90 % blandt de som har en spesiel genfeil, uten at man kan se andre sammenhenger. Kan man ikke da konkludere med at det er genfeilen som er årsaken? Eller må det være 100% for at man skal kunne si at det er årsaken. Eller ville det ved 100% også være sammensatt av flere faktorer?
Jeg kunne quoutet meg selv enda en gang. Må alle gen/genfeil ha en katalysator utenfor seg selv? Eller kan er gen/genfeil være determinert til å begynne/slutte å virke etter en gitt tid?
Jeg vet også at det ikke behøver å være det? Men jeg spør om det kan være det? Og hvor stor incidens mener man at det bør være for å si at det er deterministisk, 100%? Og mener man da incidens i utviklig av sykdom eller i aktivering/inaktivering av genet. For noen kan ha mulighet til å rydde opp selv med et sykdomsfremkallende gen?
Jeg er ikke så opptatt av at det må være EN årsak, men jeg spør om det kan være en årsak, og hva som skal til for å kunne si at man har funnet årsaken?
Men av og til ville det vært interessant og vite og ofte en forutsetning for å forske videre.
Jeg vet at jeg kan si hva som helst, men spørsmålet mitt var hvordan man i fagmiljøene tenker om dette, jeg innbilte meg at du kunne svare på det.
Du har lest meg feil, og jeg skjønner ikke at det går an heller, for jeg har flere ganger undrevis påpekt at jeg også ser at i de fleste sammenhengene finnes ikke en Årsak. Men jeg lurte på om det kunne være En Årsak og hva som skal til før man bifaller det som ÅRSAKEN.
Man kan konkludere med at 85-90% av de som har genet får sykdommen, hverken mer eller mindre. Det er nok til at de fleste vil kalle det årsaken. Men det betyr ikke at det er den eneste årsaken, langt mindre at man har skjønt alt som er verd å skjønne,.
Selv ved 100% er det selvsagt også sammensatt av flere faktorer. Et gen er en DNA-streng. Det er ikke i stand til å gjøre noe som helst alene. Det eneste man ikke vet er om noen av de andre faktorene er noe man kan gjøre noe med eller ikke. Hva er det som er så uklart?
Det er her du uttrykker deg uklart. Man kan gjerne finne ut at genet er en årsak om selv om det bare forhøyer forekomsten med 1%, og det trenger ikke være en årsak selv om 100% av de som får sykdommen har genet. Men å finne en årsak det er ikke det samme som at man har funnet årsaken (bestemt form entall), som impliserer at man har funnet ut det man ville vite om saken. Det er nettopp det som forvirrer en som er vant til å tilhøre et (beslektet) fagmiljø. Det finnes ingen magisk prosentgrense for at noe bifalles som Årsaken".
Man gidder vanligvis ikke "bifalle noe som "ÅRSAKEN" innen genforskning, siden det i de fleste tilfeller ville være en meningsløs og upresis ting å si. Jeg tror det i medisinsk terminologi er vanlig å si ting som at "bakterien X er årsaken til sykdom Y", men selv da er det underforstått at det er flere årsaker såsom immunsystemfunksjon, smitte osv.
Ikke sant. :skuffet: Når jeg har kommet til det stadiet at jeg har dånt i en diskusjon, burde det være et hint om at diskusjonen burde vært over for lengst! :tsktsk:
Alle har to utgaver av hvert gen, og når man snakker om genfeil i sammenheng med kreft, er det feil i den ene utgaven av genet. Det betyr at man fortsatt har en fungerende versjon av genet, og det er i denne sammenhengen nok til at det ikke skjer noen kreftutvikling. Det er når den andre utgaven av genet også svikter at man kan få kreftutvikling. Det betyr at det må skje en feil til, og dette kan skje spontant eller det kan for eksempel noe i miljøet som påvirker det. Hva som er årsaken blir litt vanskelig å si, i og med at begge ting må skje - det er allerede en medfødt feil, og det må skje en feil i den genutgaven som fungerer.
Det finnes også genfeil som gir kreft i 100 % av tilfellene (riktignok ikke innenfor bryst- og eggstokkreft), og da synes jeg det er rimelig å si at det er genfeilen som er årsaken til kreftutviklingen.
Sorry da.
Litt begrenset hvor mye jeg kan sikle over hekle-BHene til Mira Craig ettersom jeg strengt tatt ikke gjør det. Hun har sagt for mye allerede.
Jeg synes også det virker rimelig. Men forstår i flg Ulvefar at det kan man ikke gjøre fordi det sannsynligvis finnes er rekke andre faktorer som vi ikke har kartlagt enda som virker inn.
Konklusjon: Man kan ikke årsaksforklare kreft fullstedig med genfeil, selv ved 100% incidens, fordi man ikke vet hvordan andre faktorer spiller inn.
Hvis penetransen er 100 % mener jeg man kan årsaksforklare kreften med genfeil. Det betyr at man vil se kreftutvikling uavhengig av andre faktorer, fordi kroppen rett og slett ikke fungerer når genfeilen opptrer.
Hadde jeg vært litt mindre i ammetåka skulle jeg kanskje klart å komme opp med et eksempel også, jeg mener at dette også gjelder noen genfeil som gir opphav til kreft. Men det gjelder jo i alle fall en hel del andre genetiske sykdommer, og prinsippet blir jo strengt tatt det samme.
Jeg skjønner fremdeles egentlig ikke hva du vil frem til. Et gen som gir en biokjemisk A som gir reaksjon B som... som til slutt fører til kreft i 100% av tilfellene kan man gjerne selvsagt si er en årsak til kreft. Men det kan man om det fører til kreft i 1% av tilfellene også, ingen av genene trenger å ha noe videre ekstern regulering. Det er forståelsen av sammenhengen som er viktig for å kalle noe en årsak, ikke % insidens. Og det er alltid flere årsaker. (Hvorfor gir genet rekasjon A? Hvorfor gir reaksjon A reaksjon B, og hvorfor gir rekasjon C kreft? Hvorfor har ikke evolusjonen luket ut genet?)
Det er ikke noen lov for når man kaller noe en årsak, bare at man er sikker på at det er en faktisk sammenheng (ikke bare en korrelasjon, som hvis alle som får kreft av et kjemikalie også får skader på samme gen av det samme kjemikaliet -farfetched men these things happen), og at det gir mening i den konteksten man sier det.
Hva sier det om dette forumet når dere er mer opptatt av å diskutere genfeil, kreft og årsaksfaktorer enn Mira Craig, hekleBH-er og glamour? :skingrestemme:
Det er jo ikke kreft, men Huntingtons har vel 100% penetrans (?). Genfeilen er årsak til sykdommen. Man vet sågar hvilket gen det dreier seg om. Men for å bygge videre på det Ulvefar skriver, så vet man ennå ikke sykdomsmekanismen i detalj. Gener virker ved at proteiner dannes etter mønster av dem. Så det vil alltid være noe mellom årsaken og virkningen i så fall.
Jeg vet. Y-kromosomet mitt rødmer av skam over at en diskusjon om gener kan avspore meg fra å drømme om Mira i hekleBH.
:Lover å gjøre noe macho snart:
Man begynner etter hvert å ha ganske god kjennskap til mekanismene som fører til en del av de genetiske sykdommene - men klart, det er jo ikke selve mutasjonen i seg selv som gir sykdom. Huntington er dominant og har 100 % penetrans, ja.
Sånn for å få diskusjonen inn på rett spor igjen... Hørte på nyhetene på Radio Norge nettopp at Mira hadde uttalt seg til et eller annet nettsted etter den massive kritikken hun har fått. Hun ønsket å presisere hva hun mente. Kreft skyldes skyldfølelse! Så nå kan dere bare roe ned diskusjonen, Ulvefar og Imma, dere er helt på villspor!
Nå veit jeg egentlig ikke lenger om jeg skal le av tåpelighetene hennes, eller gråte i medfølelse over flere jeg kjenner som har mistet små barn i kreft.
Ok, må yte damen litt rettferdighet her. Kreft kan visst også skyldes 50 års forbruk av røyk og champagne... Lurer på om dette var et spark til Wenche Foss? The plot thickens...
Personlig må jeg bare si meg enig med era. Hun burde bruke mer tid på å hekle BH-er.
Men det er nå en ting hvor stor påvirkning det mentale har eller ikke har.
Men hvorfor i all verden mener Mira Craig, som er syngedame, at hennes meninger om årsaken til kreft er noe andre trenger å vite? Hvorfor i all verden tror hun at hun vet hva hun snakker om?
Det er dette som jeg irriterer meg grenseløst over, at alt om medisin skal liksom alle ha helt likeverdige meninger om, som om om årsaker til sykdommer er noe vi kan stemme over og så blir det sånn.
For å være litt mer seriøs tror jeg nok ikke hun mener at barn som får kreft får det pga skyldfølelse. Egentlig burde hun holde seg til å skrive sanger og ikke uttale seg om ting hun ikke har peiling på.
Jeg tror, for å være snill, at hun egentlig prøver å si noe type "nå må vi slutte å føle skyld og triste ting dere, verden blir så mye vakrere hvis vi klarer å la det myke, kosete dyret inni oss komme frem, og kanskje vi blir glade og flinke og snille og hører vakker musikk hele tiden?", og så bruker hun plutselig ord hun ikke kan, og så blir det helt feil.
Jepp, hun ble intervjuet av Anne Lindmo om dette og bega seg ut på en heller pinlig diskusjon om kvantefysikk med Thomas Hylland Eriksen. Som desverre var altfor høflig.
NÅ fant jeg endelig ut hva Mira hadde sagt! :knegg:
Hun klarer å lire av seg noen gullkorn den dama. Sist var det at hun hadde banket opp typen sin og nå mener hun folk bekymrer på seg kreft. Holde seg til å hekle småplagg ja?