Det er kansje feil av meg, men burde det ikke vært et lovværk mot at særiøst grisehotte menneske som har ganske høyfrekvente gjesteopptredner i mitt fantasisoverom får lov å utale seg på en måte som får ens tær til å krølle seg og man er nødt til å kneble dem (fortsatt i fantasisoverommet altså) for å ikke miste tenninga. -Nei Mira ikke snakke! Hekkle ...naken ja fliiink.
Forhåpentligvis skjønner vel de fleste at hun ikke har noen medisinsk kompetanse. Men slikt er likevel skremmende, sett i lys av at flere kreftsyke har dødd etter å ha nektet å ta i mot medisinsk behandling, på bakgrunn av slike påstander som Mira Craig her forfekter.
Føler egentlig at siste rest av respekt for damen forsvant. Den var allerede rimelig tynnslitt etter x-faktor. Ellers må jeg si at det er fascinerende at eras fantasier inkluderer nakenhekling. Skulle jeg fantasert om damen så ... vel, det ville ikke vært det første jeg tenkte på. Sånn er vi forskjellige! :p
En kan ikke vente andre utalelser fra skeptikere her inne om sånn ting.
Den som ler sist ler best :knegg: Det hun sier om kreften er nå en ting men at folk skal liksom slutte å få behandling pga av hennes utsagn det gjør de neppe!
Jeg sa ikke at det er Mira Craig som har fått disse kreftsyke det var snakk om, til å nekte å ta i mot behandling. Jeg sa bare at det var skremmende at hun forfekter slike påstander. Det er skremmende med alle som gjør det.
Sånn når jeg skal tenke med hodet, så er jeg enig med Kanina, fett å få kreft...not, at man i tillegg skal forholde seg til at det er ens egen feil fordi man har tenkt feil , hårreisende! Jeg er fuldt klar over at det er mer en cellegift som hjelper og at barn som spiller videospill mot kreftceller har positivt utslag på imunforsvar blablabla Farger og musikk er fint og man blir lettere gravid når man stresser ned og ikke har det vondt. Men det er graden av hva man tilegger den positive tenkingens kraft som av og til provoserer meg helt vildt på vegne av virkelig syke mennesker.
Jeg må si meg helt enig med era og Kanina. Selvfølgelig er det viktig at man tenker positivt, og jeg er overbevist om at tankens kraft er stor. Men at man kan skylde seg selv hvis man får kreft? Nei, den er for drøy. Tankegangen minner meg om sterkt kristnes tro på bønnekraften - blir man frisk fra en alvorlig sykdom, skjedde det fordi mange var sterke nok i troen og bønnen. Blir man ikke frisk, vel da har man ikke trodd sterkt nok. :rolleyes:
Det kan jeg skjønne. Men det handler ikke om at man med overlegg har gjort seg selv syk.
Om man i en skilsmisseprosess stresser så voldsomt at man til slutt ender opp med å få et alvorlig hjerteinfarkt som fører til varige skader på hjertet, så er det veldig veldig leit. Ikke har man bare vært gjennom en skilsmisse, men man ender også opp med en alvorlig fysisk sykdom. Føler du da at legen "gir pasienten skylden" om man opplyser om at hjerteinfarktet ble utløst av stress? Skal man være struts på dette, fordi det er så urettferdig?
For meg er det ingen forskjell på dette og en kreftsykdom. Jeg synes verken det er mer eller mindre provoserende å tenke på at negative tankemønstre kan føre til hjerteinnfakt enn at negative tankemønstre kan føre til kreft.
Jeg retter ikke moralske pekefingre mot folk som har kronisk migrene pga psykiske belastninger eller diabetes som følge av overvekt heller.
Det er ikke det det handler om. Jeg synes det er helt feil å rette full fokus på at det er "provoserende". I min verden er det langt bedre nyheter enn tanken om at alvorlige sykdomer rammer tilfeldig.
Man har ikke "gjort noe galt" om man får en sykdom, det er ikke det man vil fram til når man har et syn på tilværelsen som Mira har. Hvem har ikke negative tankemønstre i perioder? Kanskje er man ikke engang klar over at man har det, i både uker, måneder og år. Det handler ikke om skyld og skam. Det handler om opplysning og verktøy til å ta vare på helsen sin på en enda mer helhetlig måte enn vi hittil har blitt opplært til.
Skulle vi bli forbanna da vi oppdaget viktigheten av vitaminer og mineraler og helsemyndighetene kunne fortelle oss at daglige inntak av frukt og grønt kunne forhindre bl.a kreft? Skulle man da bli kjempesinte på myndighetene som med det sa at tante Agnes som hadde fått kreft kunne skylde seg selv fordi hun ikke hadde spist nok broccoli?
Eller var det kanskje mest naturlig å bli glad fordi noen fant ut av dette, sånn at vi selv kunne spise litt broccoli i nye og ne?
Nja, kristne er veldig kjapt ute med å tillegge Jesus æren hvis man blir frisk, men de er nok i kraftig mindretall blant kristne, de som mener at troen ikke er sterk nok hvis du ikke blir frisk.
Jøss, alt det i en setning. Norsklæreren min ville krøllet tærne i grava...
Her er et lite utdrag fra en bok jeg har fra den andre siden: "Men først litt om skolemedisin. Dere SKAL bruke den og i de aller fleste tilfeller bør dette være første valg- men med støtte av alternativ behandling"
"Dere blir lett fanget opp av løfter og håp om å bli frisk helst fortest mulig.Hvor mange av dere løper fra den ene behandler til den andre? I dette ligger en lekse dere skal lære. En lekse i å velge vekk, og en lekse i enkelhet en lekse i seriøsitet.
"Vi vet at mange leger er i mot alternative behandlinger. Men har dere tenkt over at også en del alternative behandlere snakker negativt om skolemedisin- leger?
Det burde være et tankekors. Tenk over det. Begge sider har et tilpassningsproblem.Begge sider er redde for konkurranse.|
"Tanken kraft er en enorm energi."'
Den som ikke tror,sier; Hvis det er for godt til å være sant-så er det ikke sant.Bare en dagdrøm,for slikt skjer ikke. Det de egenlig sier : Det er for utrolig godt til at de kan skje meg(jeg fortjener det ikke syndromet) og de som skjer er at de negative tankene skyver de posetive vekk-en tiltrekker seg mere negativitet.skaper et negativt liv. Men ALLE fortjener.og det fantastisk gode kan skje.Dere må bare tro det,vite at det kan skje-at dere fortjener"
Ved posetive tanker tiltrekker dere dere posetivitet,posetive hendelser -ved deres egen tankekraft."
Zoe, nå er det en viss forskjell på et åpent sinn og hull i hodet.
Det er allerede sakt og må tydeligvis gjenntaes,- selv "religiøse" ateister er i dag klar over at stress og tankemønster har en negativ effekt på ens helse, det er ikke lenger hverken revulusjonerende eller spesielt kontroversielt og forbeholdt antroposofer og de med sesong kort på alternativ messa.
Det er graden av tankens kraft man i enkelte fora, som man i dag moteriktig kan hevde som jeg finner provoserende på vegne av syke mennesker.
Joda det er mange skeptikere her inne en av dem hadde ikke vært i live i dag om hun ikke hadde hatt en enestående evne til positiv tekning, men å komme med en påstand -"kreft kan i mange tilfeller komme av skyldfølelse" er og blir på trynet og ganske uheldig.
Ja det finnes mange idioter der ute, også med kreft som tar noen ganske fatale valg og i en sosialdarwinistisk forstand er det jo bare natures way of weeding out the realy realy stupid, men jeg synes ikke det er greit å gi dem et ekstra dytt alikevel.
Mira mener ikke noe galt med det hun sier og jeg er helt sikker på at det hun egentlig mente var at alle burde bruke mere tid på hyggelige ting og spise mere brokkoli og tenke mere positivt og solidarisk og helkle mere bikinier og smøre seg inn i olje....nei vent nå ble jeg littt avsporet.
Ja positiv tenkning virker, OG brokkoli virker, men det er en litt større sammenheng en bare stress- gener miljø virus flaks og uflaks foreksempel.
Og å gi folk med kreft enda mere skyldfølelse burde jo da være direkte kontraproduktivt også utfra Miras synspkt.
Det har du forhåpentligvis rett i, ja. De fleste nøyer seg nok med å riste på hodet og si at "det er vel en mening med det", og lar Jesus likevel få æren når noen blir friske.
Det er bare én viktig forskjell: Stress gir økt risiko for hjerteinnfarkt. Det har blitt vist. Men det er ingen som har kunnet vise noen sammenheng mellom "negative tankemønstre" og kreft.
Likevel, det er nå engang det noen av dem gjør.
Hva er det du prøver å si?
:dulte:
:rofl:
Jeg tror at man ved å tenke positivt (rettere sagt; ved at man har positive tanker og er optimist av natur) er mindre utsatt for å få diverse sykdommer og kanskje blir raskere frisk når man først har blitt syk, enn om man er en sur grinebiter med et negativt syn på alle og livet generelt. Om man er en evig optimist med et lyst syn på livet, så har man muligens et sterkere immunforsvar?
Og Mira har en utrolig lekker kåpe på seg på det bildet.
Det medfører nok riktighet (selv om jeg misliker bruken av begrepet "grinebiter" i denne sammenhengen). Men det er en lang vei derfra og til å påstå at skyldfølelse forårsaker kreft.
Jeg har full forståelse for folk som ikke vil tro på noe inntill det er bevist.
Det jeg imidlertid ikke kan forstå er at man anser det som helt hull i hodet å tenke at én sykdom kan skyldes negative tankemønstre mens høyst fornuftig at en annen skyldes nettopp det.
Selv om det ikke er bevist at kreft skyldes negative tankemønstre, så er det da ikke merkeligere (eller værre på noe vis) å tenke seg til at det kan være tilfellet, akkurat som det beviselig er for endel andre sykdommer?
Er det forresten kun kreft man tenker sånn om? Kreft er i en særstilling, for det er en sykdom som i vår tid berører mange på en veldig vanskelig måte? Man kan mene at tankemønstre har mye å si for så mangt (det er både fornuftig og bevist), men det kan for all del ikke gjelde kreft (for det er både hull i hodet og provoserende)?
Jeg skjønner det følelsesmessig vanskelige. Vår familie har vært berørt i aller høyeste grad på flere måter. Men for min del er det helt hull i hodet å tenke at kreft skulle være vesensforskjellig fra alle andre sykdommer. Og godt er det. Jeg tror vi alle finner ut av dette i løpet av det tiåret vi er inne i.
Er det noe verre å bruke "grinebiter" enn "gretne, gamle gubber"?
Hva kaller man mennesker som er generelt sure, grinete, og bitre?
Og kan jeg få spørre om hva du legger i din lille påstand om at det er langt å gå fra å kalle noen "grinebiter" til å påstå at skyldfølelse forårsaker kreft? Er det noe du mener jeg kunne ha påstått? For hvis ikke, så skjønner jeg ikke helt hva den setningen gjorde mht. svaret ditt på mitt innlegg i tråden. Jeg bare lurer, altså. ;)
Jeg aner ikke hva du kunne ha påstått. Det virket som at du gikk inn i debatten på Mira Craigs side, så jeg tok utgangspunkt i hennes påstand.
Ja, jeg synes det er respektløst å omtale mennesker som sliter med negative tankemønstre, er deprimerte og stressede, som "grinebitere" og gretne gamle gubber. (Gretne gamle gubber pleier forresten å leve evig, etter hva jeg har forstått, så de er jo et litt dårlig eksempel).
Hvis du leser hva jeg har skrevet over her, så sier jeg ikke at tankemønstre ikke har noe å si for kreft, tvert i mot. Men jeg mener det er galt å påstå at det forårsaker kreft.
Jeg tror som sagt at et positivt sinn med et optimistisk livssyn kan ha en stor innvirkning på helsen. Men det er neimen ikke ensbetydende med at jeg "tar Miras side".
Ja, det er respektløs å omtale mennesker med psykiske lidelser som grinebitere, men jeg tenkte mer på mennesker som bare er negative, sure og bitre. De finnes nemlig de også. Men hva kaller vi dem? :hmm:
OK, vi er ikke så uenige som forløpet i en tråd som dette kan lede oss til å tro, altså. :dulte:
Joda, det finnes vel "grinebitere", men det er uansett ikke relevant å bare sammenligne de positive med grinebiterene. Stress, manglende mestringsfølelse og depresjon, kan redusere immunforsvaret.
Forskjellige sykdommer, forskjellige årsaker. Dessuten, det er en enorm forskjell mellom å si "negative tankemønstre (whatever that may be) er årsaken til kreft/hjertetrøbbbel/influensa", og "stress eller depresjon øker sjansen for sykdom". Du kan være deprimert som bare helvete eller livsglad og selvsikker og like forbannet få kreft av å røyke, hjerteinnfarkt av å spise herdet fett og influensa av å bli nyst på. Og selv da er effekten av røyk, fett of virus modifisert av genene dine, vaksinasjon, allmen helsetillstand og flaks også i tillegg til stress etc.. Effekten av stress (for å være generøs mot Mira og tolke "Negative tankemønstre" som noe man faktisk vet har noe å si) er ikke alene om å forårsake sykdommene, og hvor mye risikoen eventuelt økes av stress er forskjellig fra ulike sykdommer.
Håhå, de positive tankene beskyttet ikke den skjønne Mira mot å deise i bakken fra 4 meter og slå seg helseløs da hun, eh, stage divet, i hvert fall. :moahaha:
For øvrig hadde hun da også kun på seg en liten hekletopp med gullbikini under. Hva tenkte hun på? :latter: Hvis det hadde vært bare litt flere gutter og en sulten era til å ta i mot henne, hadde hun dundre meg kommet tilbake til scenen kun i sytråd.
A propos, en fascinerende artikkel jeg nettopp leste i det eminente bladet Barnehagebarn eller noe sånt, tok for seg syreverdien til maten vi spiser. Der var det mange intrisante teorier. Take home message for meg er at mikrobølgeovn tar bort all energi i maten! :hyper: Tenk at jeg ikke visste det? Blasted sjokolade, anyone? 0 kcal? :hyper:
Mon om hun tenkte: "I believe I can fly" før hun hoppet?
Jeg har veldig tro på at positive tanker og en grei holdning til livet generelt har en helseeffekt - da jeg tror at det blir en positiv sirkel ved at tenker man glade tanker og er fornøyd med seg selv og livet, spiser man automatisk mer riktig, trener kanskje litt mer - har generelt mer overskudd, orker mer - og ergo blir enda mer fornøyd og enda litt sunnere.
Jepp.
Men fra det til å tillegge skyldfølelse og vonde tanker kreft og alskens ulumskheter, nei. Jeg klarer ikke å se at man kan tenke seg alvorlig syk. Beklager. Jeg syns også slikt er hensynsløst å komme med overfor folk som har en alvorlig sykdom, og som irrasjonelt nok kan slite med skyldfølelse fordi de ble syke. Psyken er en merkelig sak innimellom - samme pokker hvor mye man vet intelektuelt at det ikke er ens egen feil, så kan det jo være "min skyld" likevel. Da hjelper det altså ikke at media fyrer opp under slik tankegang med.
Jeg har tro på at man kan hjelpe til med å tenke seg frisk, ved å holde mot og humør oppe mens man får hjelp av skolemedisin ja - og viser herved til første del av innlegget mitt, det med positive sirkler.
Akkurat den der er jeg ganske nysgjerrig på. I min familie - på begge sider, har det ikke forekommet tilfeller av kreft så langt bakover i generasjoner som noen vet om, og vi spøker da (i den grad det er "forsvarlig" å spøke om kreft) - med håp og optimisme, om at vi ikke kan få kreft (bank i bordet). Mens hjerte - og karsykdommer er det nok av på begge sider, så det spøker vi ikke så mye med.
Men siden jeg har barn med en mann som har flere tilfeller av kreft på morssiden (inkludert hans mor og søster), så er jeg selvsagt bekymret for min sønns gener og dertil kreftsykdom.
Min manns mor og søster har vært til utredning i ifht. kreft og arv, og det ble ikke funnet noen forbindelser mht. arv og kreft.
hmf hele tråden er en hennsynsløs avsporing fra det dypt traumatiske i å måtte hekkle knebler i fantasien i stedet for å pøke Mira og det er svært tidkrevende og nesten i overkant formye sm og jeg er følsom og ganske sårbar for tiden. :nemlig:
Jeg gremmes bare jeg ser plakaten til det programmet på trikken. Det irriterer meg grenseløst at skikkelig tette mennesker skal få lov til å spre de tette teoriene sine uimotsagt.
Du traff min i alle fall.:D
Sammenhengen mellom forskjellige genvarianter og risikoen for ulike kreftformer og andre sykdommer en vitenskap i sin spede barndom. For bare noen få år siden var det et lese ett eksemplar av det menneskelige genomet et tiårs kjempeprosjekt for store deler av verdens genetikere. I dag er det å lese hele torskens genom (og det er større enn menneskets) en oppgave for en håndfull folk på jobben (jeg er bare en perifer del av det prosjektet) i et år. Om et par år kan man lese et helt genom på timer eller minutter med en transportabel maskin. Da kan vi begynne å for alvor jobbe på den vanskelige biten, som er å finne ut hvordan alle disse genene og proteinene de lager vekselvirker i den komplekse biokjemien som er kroppen vår fra dag til dag.
Men allerede er den noen genvarianter man har sett opptrer så ofte med noen kreftformer (bla noen typer brystkreft) at det ikke er tilfeldig. Det betyr ikke nødvendigvis at dette "genet er årsaken til brystkreft" men at en med det genet kan reagere på en miljøpåvirkning (et stoff, et virus, stress, et hormon, mulighetene er mange) på en måte som gir den typen kreft. Andre typer kreft er man ganske sikre på at har lite med spesifikke gener å gjøre, men mer med sterke påvirkninger utenfra (tobakksrøyk, asbest, gammastråling) eller endog virus. Gjerne i kombinasjon.
Tja, følte egentlig jeg bare ble mer usikker av dette. Klarte ikke helt bestemme meg for hvilken av scenene jeg likte best. Vann-Mira eller kontor-Mira? Men sett under ett var det jo en positiv opplevelse, så sånn sett tror jeg nok det finnes en form for terapi i dette. Om det hjelper mot kreft...
Hvor høy andel av de med det spesifikke genet må utvikle kreft før man anser det som sikkert at genfeilen er årsaken? I den typen genfeil i fht til brystkreft som jeg er testet for fikk jeg gjennom genetisk veilledning forklart at dersom jeg hadde denne typen genfeil var det 85-90% sansynlighet for å utvikle en agressiv form for brystkreft. Kan man ikke da konkludere med at det er genets skyld, og at det er tilfeldig dersom man havner blandt de 10-15 prosentene som ikke utvikler kreft? Er det sannsylig at det skyldes en kombinasjon av noe annet?
Ja, noe det genet gjør (eller ikke gjør) er en viktig årsak til at de fleste som har det utvikler en type brystkreft. Men et gen gjør ingenting alene. Ta for eksempel fenylketoneuri (aka Føllings sykdom). Alle som har genvarianten for den får store hjerneskader og dør som barn dersom de ikke settes på en spesiell diett som ikke inneholder den helt alminnelige aminosyren fenylalanin. Effekten av genet er at man ikke kan bryte ned akkurat denne aminosyren, som da hoper seg opp i cellene og skader dem. Genet er definitivt en årsak, men det er aminosyren også. Og den kan unngås. Men for andre gener og andre sykdommer hjelper deg det ikke et døyt å kjøre den ekstreme dietten som skal til for å unngå akkurat den aminosyren. Det er kansje det som irriterer meg mest med nek som Craig; de har funnet Årsaken med stor Å som forklarer alt så det føles enkelt og oversiktlig, og da er det case closed. Men det er alltid er mange ledd i en kjede, så selv om genet for brystkreft virker sammen med noe som er så alminnelig at det utvikler kreft i 85% av tilfellene så er det likevel ikke genet i seg selv som gjør det, og med nærmere leting kan man kansje finne et annet ledd i kjeden av mange årsaker som det er mulig å gjøre noe med.
Er det sånn at et gen/genfeil alltid må opptre i kombinasjon med en eller flere andre faktorer for å virke? Kan man utelukke f.eks i eksempelet med brystkreft at det ikke er genet/genfeilen i seg selv som er årsaken? Tenker man at alle genfeil må ha en slags katalysator, eller kan det være at genet er determinert til å bli aktivt/inaktivt etter en tid? Hvordan utfallet blir kan jo være mye mer avhengig av forskjellige andre faktorer?
Jeg er helt med på den at det i de fleste tilfeller er en sum av flere faktorer som gjør oss syk og at det kan være vanskelig å utpeke en Årsak.
Dette her oppsummerer også greit hva jeg mener om saken.
Ja, jeg tror at det kan hjelpe å være positiv. At hvis man tror på det og er åpen så kan en form for healing-ish være med på å hjelpe mot negative stressreaksjoner. Og det kan sikkert være bra for mye.
Men når alt kommer til alt så rammer i alle fall kreft veldig blindt og meningsløst. Det er vel neppe negativ innstilling som gjør at små barn blir rammet av leukemi f.eks. Det er ren og skjær uflaks og kanskje uflaks med genene. For veldig syke folk kan sånne uttalelser være veldig sårende.
Så ja, hvis hun hadde uttalt seg litt 'rundere' og mer generelt om folk flest så kan jeg være litt enig, at mange kanskje kan få det bedre med en mer positiv innstilling. Men det løser neppe alle problemer.
Det er i seg selv ikke noen sterk grunn til å tro at det er noen genvarianter som gir ekstra risiko for kreft i omløp, nei. Jeg tror uflaks-kontoen (og evt dårlig ozonlag) må ta mye av skylda her.
Etter det man kjenner til i dag, er det ikke sånn at en genfeil øker sjansen for alle typer kreft, men det finnes genfeil som gjør at man får en økt risiko for noen typer kreft. Bryst- og eggstokkreft kan komme av feil i samme gen, for eksempel. Hvis man ser mye av disse to typene kreft i en familie, vil man gjerne undersøke om det er genetisk betinget.
Jo, det er sterk grunn til å tro det i fht noen typer bryst-og ovariekreft. Det er faktisk så sterk grunn til å tro det at dersom du tar en prøve, (etter genetisk veiledning) og den viser at du har akkurat dette genet/genfeilen så anbefales det at man fjerner bryster, ovarier og livmor, etter fylt 35 år. Sansynligheten for å utvikle denne formen for kreft som bærer av denne genfeilen er 85-90%.
Jeg tror Ulvefar mente at det mest sannsynlig er tilfeldig at mor og datter har hatt hudkreft og livmorhalskreft, siden de har vært til utredning for om krefttilfellene er genetisk betinget.
Akkurat. Takk.
Poenget mitt var at hun ikke nødvendigvis trengte å være så veldig bekymret for at disse to tilfellene i samme familie betydde en arvelig økt risiko, siden det var så forskjellige former osv.
Har de det? Trodde ikke man hadde kartlagt genene godt nok til at man kunne si noe om andre krefttyper og at (en type)brystkreft sto litt i særstilling i så måte.
Selvfølgelig tror jeg også at mye rammer tilfeldig og at det mest sansynlig er tilfeldig dersom mor og datter får to forskjellige typer kreftformer.
Likevel medfører ikke Ulvefars innlegg riktighet, i og med at han uttrykker seg om kreft generelt. I forhold til brystkreft er det godt dokumentert at denne genfeilen gir kreft io 85-90% av tilfellene. Da må man vel kunne konkludere med at denne genfeilen gir ekstra risiko for kreft i omløp.
Jeg uttalte meg ikke om kreft i sin alminnelighet. Jeg leste sikkert feil, men jeg forsto det som om spørsmålet var hvorvidt det at svigermor og svigerinne begge hadde hatt kreft men av to forskjellige typer (hud vs livmor) i seg selv ga grunn til å tro at det måtte være noen høyrisikogener involvert selv om de var utredet for men ikke hadde det "brystkreftgenet" man kjenner til.
Med andre ord, som jeg sa lengre opp vet jeg noen alleler gir veldig forhøyet risiko for brystkreft, men her forsto jeg det som om spørsmålet var den andre veien, at man nødvendigvis hadde høyrisikogenet fordi man var i familie med noen som hadde hatt kreft.
Ok.
Men i innlegget fruktflua har quotet så sier du at risikoen er forhøyet med en genfeil, men at man ikke kan si at det er årsaken? I tilfellet med brystkreft så mener man faktisk at det er årsaken og derfor anbefales så drastiske tiltak. Men her uttalte du deg kanskje på generelt grunnlag?
What? Har ikke tid til å finlese for å skjønne hva jeg sa hvor. Men, det jeg mener er:
-Noen gener gir forhøyet risiko for noen kreftformer. På en måte kan du derfor si de er årsaken, om du vil. Men poenget er at det finnes flere ledd i en årsakssammenheng, som eksemplet med Føllings sykdom viser, så det at noe er "genetisk" betyr ikke at det ikke er noe man kan gjøre noe med, eller at man har forstått hele årsaken. Satt på spissen er det genene gjør å bestemme hvordan vi reagerer på miljøet. Men, ja, ofte er er "miljøet" genet har effekten sin i en del av det biokjemiske miljøet som er i alle levende menneskeceller, og kan ikke påvirkes av enkle ting som diettendring. I så fall er det bare flaks og et oppegående immunsystem som kan gripe inn. men det er noe man ikke vet på forhånd, og det vi vet utvides hele tiden.
-Noen kreftformer har ingen kjente sammenhenger med genetiske varianter. Antakeligvis er det mange (ennå ukjente) genvarianter som spiller inn på hvor lett man får kreft av forskjellige typer miljøpåvirkning såsom asbest, tobakksrøyk og gammastråling, men miljøpåvirkningen er mer dominerende, slik at om din far var en av de uheldige russerene som ikke taklet strålingen fra Tjernobyl så bra så har det lite å si for din egen sjanse for kreft medmindre du også bor i nærheten av et lekk kjernekraftverk.
Er det sånn at et gen/genfeil alltid må opptre i kombinasjon med en eller flere andre faktorer for å virke? Kan man utelukke f.eks i eksempelet med brystkreft at det ikke er genet/genfeilen i seg selv som er årsaken? Tenker man at alle genfeil må ha en slags katalysator, eller kan det være at genet er determinert til å bli aktivt/inaktivt etter en tid? Hvordan utfallet blir kan jo være mye mer avhengig av forskjellige andre faktorer?
Jeg er helt med på den at det i de fleste tilfeller er en sum av flere faktorer som gjør oss syk og at det kan være vanskelig å utpeke en Årsak.
Kan det ikke være slik at en genfeil fører til sykdom kun pga den genfeilen?
Jeg spør jeg, for jeg får et inntrykk av at du kan noe om dette. Men jeg burde kanskje ikke?
Så enig. Menneskene blir stadig klokere, etterhvert forstår vi alle at tankens kraft lett kan gå utover kropp og sinn.
Men ser jo dere andres perspektiv altså - det er fort både urkomisk og provoserende nytt, om man ennå ikke har skjønt greia helt, eller må ha veldokumentert forskning på det også.
Når det gjelder det "brystkreftgenet" så handler det som oftest om at genfeilen gjør at en av mekanismene for å hindre brystkreft forsvinner, kroppen greier ikke å kvitte seg med "forløperceller" for kreft. Derfor så kan det være at selv om man har denne genfeilen at man er så heldig at det aldri utvikler seg noe tendenser til brystkreft og dermed så merkes det ikke at kroppen ikke hadde greid å kvitte seg med forløpercellene. Så brystkreftgenet er ikke en direkte årsak til kreft sånn sett.
Men siden det er såpass hyppig at man får "forløperceller" så er det veldig stor risiko for å utvikle brystkreft om man har genfeil dvs "brystkreftgenet", og derfor så skal man under ekstra oppfølging og i en del tilfeller "for sikkerhets skyld"-kirurgi som å fjerne eggstokker og slikt.