Jeg registrerer at det leses her, og jeg leser mye selv.
Men de gamle norsk klassikerne, blir de lest? Da tenker jeg på bøker fra den realistiske periode (Ibsen, Bjørnson,Kielland), på naturalismen (Skram) og videre Hamsun, Garborg, Undset, Duun og sikkert mange jeg ikke kommer på... Men stopper der, Lars Saaabye Christensen teller ikke i denne sammenhengen.
Blir disse bøkene sett på som uaktuelle, kommer du i det hele på at de finnes, eller er det bare de nye som teller? Er spørsmålet i det hele tatt interessant?
Jeg arbeider meg gjennom Duun for tiden, og er fascinert over hvor fascinerende de er...
Ikke nok. Mye Kielland, siden han var herfra og jeg liker ham. Noe Bjørnson og en del Ibsen. Ikke Duun. Og Hamsun får jeg dessverre ikke dreisen på. Har lest litt, men lite, av Skram og Garborg. Lie har jeg ikke lest. Av Undset har jeg bare lest Kristin Lavransdatter-trilogien.
Jeg merker at det er "hundre år siden" jeg har lest sånt. Jeg burde virkelig lest det igjen. En del av dette har jeg hatt stor glede av, men som sagt var jeg en del yngre da og nå har jeg muligens andre preferanser?
Nei, ikke mer enn det jeg måtte på videregående. Det er vel som å banne i kirken, men jeg gidder ikke lese de heller. Føler ikke at det er noe jeg må gjøre.
Hadde Amalie Skram som særoppgave på videregående. Husker ikke et plukk...
Jeg ferdes nok heller på Outland enn Norli, for å si det sånn. Bokhyllene våre er fulle av fantasy og science fiction til Kattas forferdelse. Gjør iherdige forsøk på å omvende henne, men så langt har jeg bare lykkes med "Ender's Game". Og der snakker vi klassiker! Men ikke sånne som du tenkte på, nei... Så nei, har ikke lest noe slikt siden videregående. Og da ikke mer enn jeg måtte for å få en grei karakter i norsk. Ikke føler jeg noe spesielt behov for det heller, selv om jeg bakerst i hjernebarken min egentlig er klar over at jeg ikke hadde hatt vondt av å utvide horisonten litt forbi sverd, magi, laservåpen og romskip. :p
Tja, jeg leste også en del da jeg var yngre, både Amalie Skram, Tarjei Vesaas og Johan Falkberget har jeg vært gjennom en del av. Kristin Lavransdatter - trilogien har jeg lest, noe annet av Undset også tror jeg.
Nå leser jeg jo hverken det ene eller andre så :sukk: .
Jeg leser mye "eldre" litteratur og har lest veldig mange av de såkalte klassikerne. Har også studert nordisk språk og litteratur og da var vi innom mange av dem. Favoritten sålangt er "Sværmere" av Knut Hamsun - den er så fornøyelig og man leser den på en dag. Er også glad i "Tante Pose", "Helgenen" og "Fant" av Gabriel Scott, triologien om Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset og novellen "Karen" av Alexander Kielland. Kom også på "Syndere i sommersol" av Sigurd Hoel.
Jeg har lest endel Ibsen, men endel av de andre klassikerne får stå i fred for min del.
Amalie Skam blir man jo pinadø bare deprimert av. :sur:
Og jeg ble tvangsforet med Vesaas på skolen, så ham holder jeg meg også langt unna.
Jeg har lest noe, men har mange bøker som står foran norske klassikere på bøker jeg ønsker å lese.
Jeg har lest det meste av Ibsen. Jeg var utrolig fascinert av Ibsen da jeg gikk på vgs.
Ellers har jeg med stor glede lest en del av Johan Falkberget, Gabriel Scott og Kielland. Jeg leste Amalie Skram en gang i tiden fordi jeg måtte, og bestemte meg for at det ikke var noe jeg kom til å gjøre frivillig noen gang.
Jeg har også lest litt av andre, men kommer ikke på alt i farten.
Joda. Man er da systematiker. Jeg leste hele det fellesverket av "De 4 store" - de samlede av Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie - da jeg var student. Da jeg tok diplomen, leste jeg alt jeg fant av Hamsun. Skram har jeg også pløyd gjennom det meste av, det var vel siste året på videregående.
Jeg husker ganske mye av en del av det, men en ulempe med å lese alt på en gang, er jo at de ulike romanene glir litt over i hverandre.
Jeg har ikke lest noe av Mikkjel Fønhus og Tarjei Vesaas og Arne Garborg. Jeg ser ikke helt for meg å ta et raid på dem heller (og dessuten finnes de jo ikke på Kindle :hjerter: ).
Men det er jo mye av moroa av å lese nå, som voksen, det at man slipper og tenke de riktige tingene om det man leser og skrive kjedelige skolestiler om disse riktige tankene.:)
Ibsen løve Hamsud varierende har lest "markens grøde" 20 ganger løveløve,vet ikke helt hvorfor. Skram : pføy:
"på høsten begynnte han å hoste, på våren var han død, det var kjerringa og ungene og hunden også- sånn går det når man ikke følger den smale sti"
Sigri Unnset var greit da jeg var liten spurv og før jeg oppdaget ordentlig husmorporno.
Kjelland har jeg faktisk ikke lest, Falkberget heller ikke- en skam.
Jeg har lest noe. Jeg tok litteraturvitenskap grunnfag for ca hundre år siden og da leste jeg jo masse klassikere, men det var ikke så mange norske på pensum. Jeg har lest noe Ibsen - og Skram av egen fri vilje. :knegg: jeg har lest en god del Hamsun og har fortsatt som prosjekt å komme meg gjenom hans samlede. Noe Duun (men aldri mer, tror jeg), noe Garborg, noe Undset. Og en god del mer jeg ikke kommer på i farten.
Noe, ikke så mye.
Jeg har lest en del av Skram, og det er noe av det beste jeg har lest.
Jeg har også lest en del av Ibsens samtidsdramaer.
Vi hadde Synnøve Solbakken på pensum på ungdomsskolen, og siden har jeg skydd Bjørnsson som pesten. Hamsun og Falkberget har jeg lest noe av.
Jeg kommer nok til å lese Duun en gang i løpet av livet, utover det er jeg ikke spesielt opptatt av de norske klassikerne. De lukter norskpensum lang vei.
Ellers har jeg lest mye Hamsun, litt Kielland (for en evighet siden), litt Ibsen og Vesaas er jeg veldig glad i. Både mannen og konen. Og en av mine beste leseropplevelser siste tiår er Cora Sandels Albertetriologi.
Jeg er veldig glad i Hamsun og har lest en god del Ibsen, Undset og Kielland. Amalie Skram også, forresten, da jeg var tenåring og hadde mer mage for det depressive. :knegg: Cora Sandels Albertetrilogi, Falkbergets "Nattens Brød" og Vesaas' "Fuglane" er også sånt jeg leste og likte veldig godt som tenåring. Duun og Garborg har jeg planer om å lese mer av, pluss det meste av Hamsun som jeg ikke har lest enda.
Jeg har stort sett lest alt man bør lese av Ibsen, og litt til. Bjørnson og Kielland har jeg lest bare det mest sentrale av, men Skram har jeg lest mye av (og likt! ;)). Jeg har lest en del Hamsun, litt Duun og en hel del Undset.
I tillegg har jeg lest en del av Johan Borgen, Cora Sandel, Sigurd Hoel, Aksel Sandemose, Agnar Mykle, Ninni Roll Anker og Torborg Nedreaas.
Har lest en del av de norske klassikerne ja, og liker vel Kielland best av dem.
Mykle og Undset er favoritter. Likte også Amalie Skrams litteratur.
Duun har jeg ikke lest noe videre av, men det burde jeg kanskje gjøre noe med? Jeg har bla. flere bøker av Johan Falkberget jeg skal ta frem igjen snart, og lese igjen.
Jeg leste en god del norske klassikere i tiden etter videregående. Etter at jeg tok grunnfag i engelsk gikk jeg over på engelske klassikere for så å jobbe meg gjennom et par gode tyske klassikere. Men det er mye igjen på alle tre språk, og for tiden er klassikerlysten litt laber merker jeg...
Jeg har lest noe, det er noe Hamsun, noe Undset og noe Amalie Skram. Jeg har veldig lyst til å lese flere av de norske klassikerne, men jeg har hele tiden mer lyst til å lese norsk og engelsk samtidslitteratur. Så da blir det ofte heller det...
Jeg har lest mye av Ibsen og veldig mye av Amalie Skram, men bare litt av resten av gjengen. De siste årene har jeg passet på å legge inn en liten mengde klassikere(ikke bare norske) i bokhaugen hvert år, og i år håper jeg å få tatt et par-tre Hamsunbøker, noe Cora Sandel og kanskje noe av Duun. Jeg har ingen planer om å arbeide meg gjennom forfatterskapene, men lese en bok nå og da.
Jeg har lest veldig mye av Ibsen. Det likte jeg godt på videregående, men det var nok fordi de ble diskutert så mye i norsktimene i etterkant at jeg virkelig fikk taket på dem. Og så har jeg vært litt innom Kielland og Bjørnson. Og Jens Bjørneboe har jeg lest mye av. Hans bøker teller vel som klassikere de også? Eller?
De senere årene er det kun Hamsun jeg har lest. Blant annet Markens Grøde, som jeg leste som gravid. Den synes jeg er fantastisk. Ellers leser jeg så godt som ingenting norsk lenger, jeg har dilla på amerikanske forfattere nå for tiden.
Jeg har lest Alberte-triologien av Cora Sandel, den likte jeg. Jeg likte også Fuglane og Kimen av Vesaas. Familien på Gilje og Kommandørens døtre av Lie har jeg lest på en strand i Spania. Garborg husker jeg som en lidelse, det var pensum på vgs, og det falt dessverre ikke i smak. Hamsun liker jeg godt, han har jeg lest mange av. Men Sigrid Undset synes jeg ble merkelig, ikke en forfatter jeg foretrekker.
Ja, takket være nordiskstudiet har jeg lest en haug med norske klassikere. Av dem liker jeg nok best Kielland - de bøkene er ganske morsomme. Ibsen har jeg aldri vært noen fan av, ei heller Hamsun (noe som egentlig er litt rart).
Og Mykle, ja! :hjerter: Han er kanskje for "ung" til å regnes som klassiker? Jeg tok et mellomfagsemne i 50-tallslitteratur, og der var det mye bra.
Jeg har lest veldig mye av de norske klassikerne, både som pensum og på eget initiativ, og mye av det har jeg hatt stor glede av. Jeg er spesielt svak for Duun. Det er verre med nyere norsk litteratur, gitt.
Jeg elsker mange av de gamle klassikerne! Har lest alle Ibsens skuespill, de fleste av Kielland, flere av Garborg, Skrams kvinneportretter, Krohgs Albertine, noen av Lie og bare to av Hamsun. Bjørnson, Hamsun og Undset fenger ikke helt. Cora sandel har jeg lest, Nini Roll Anker, Nordahl Grieg. De var virkelig giftige samfunnsrefsere mange av "de gamle". Litt seinere kom Sigurd Hoel og Johan Borgen, forfattergenier begge to. Klassikerne er vel verd å vie litt tid til!
Det er ikke sikkert du ville lide deg gjennom det.
Kielland er min favorittforfatter. Har eller lest Ibsen og Bjørnson, men ikke Lie. Utover de fire store, har jeg lest noe fra de fleste store, norske forfatterne.
Det kan godt være det er noen av de fire store jeg ville like. Men det jeg har lest på skolepensum osv tydet ikke på det, så jeg må innrømme at jeg ikke har prøvd så hardt. Jeg kan dessuten ikke fri meg fra følelsen av at en del ikke blir størst fordi de er best men fordi de er først.
Altfor få ... Jeg har som mål å komme meg gjennom en del Hamsun og Ibsen inn i fremtiden, så får jeg heller se om det blir med det eller jeg fordyper meg videre!
Jeg har lest en del Ibsen, Hamsun leste jeg sist i fjor en gang.
Ellers går det mest i nyere litteratur, men jeg vurderer å finne frem noen gamle klassikere igjen nå snart. Pappas bokhyller bugner av de så jeg har utvalget i orden i allefall.
Jeg har lest mye av de gamle norske, og hatt stort utbytte av det. Jeg syns tilsammen at det gir en forståelse for den tiden som jeg ikke ellers ville hatt, og det er interessant å se utviklingen gjennom de forskjellige epokene. Amalie Skram syns jeg er en veldig god forfatter, og slett ikke bare deprimerende. Garborg er vel den jeg har minst sansen for.
Håkkei. Jeg har lest litt Ibsen, mye Fønhus i sin tid, (bygdejente vettu), en bok av Olav Duun, noe Amalie Skram, noe Hamsun. Ikke Bjørnson/Kielland/Lie bortsett fra det som antageligvis var pensum.
Jeg synes nesten alt jeg har lest av Hamsun har vært morsomt innimellom - ikke i handling, ofte, men i språk. OK, Victoria er vel ikke så morsom, og kanskje ikke Pan heller, det jeg kan huske. Men Markens Grøde har masse vidd (innimellom ganske beiskt, men likevel), for eksempel. Og de lettere bøkene, som trilogien om August, og både Benoni og Rosa (mest den første), er jo morsomme.
.jpg)
