Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Kanina: Ja, det er helt sant, man skulle/burde formulert seg sånn og sånn. Og jeg er helt sikker på at man nok ville formulert ordene perfekt hadde det ikke vært for at man møter på sånne innringere stadig vekk. Ikke bare i helgene når folk drikker, men på hverdagene, og mange, mange ganger om dagen. Det er så klart jobben man har, men det er vanskelig for andre å vite hvordan det er å ta imot så mye dritt som det (spesielt) AMK-Oslo gjør. Klart det gjør noe med en, man er da ikke roboter. I tillegg har AMK mye kontakt med annet helsepersonell som ikke alltid oppfører seg fint heller. Og det kan bli mye i løpet av en dag, og selv om man er trent og burde vite bedre, kan det toppe seg. Det blir nesten umulig å ikke ta det personlig. Jeg har gått gråtende fra vakt mange ganger, og i begynnelsen lå jeg gjerne våken om natta og tenkte på det som hadde blitt sagt. Jeg synes det blir veldig feil å si at AMK bare får ta seg sammen og ta imot dritten, for som jeg nevnte tidligere, det er sjelden noe problem å skille på mennesker som er i sjokk og som bare er regelrett bedritne. Så selv om jeg er enig i at operatøren burde vært høfligere, forstår jeg veldig godt operatøren. Jobben ble likevel gjort, ambulansen ble sendt, for å prøve å snakke den type sinte innringere til fornuft, har av erfaring sjelden noe for seg.
Nettopp. Og jeg synes det er helt sinnsykt at på den ene side så skal "privatpersoner" få lov til å oppføre seg akkurat som de vil, mens mennesker som er på jobb "skal være profesjonelle" og dermed settes ofte helt uvirkelige krav til. Det gjelder alt av servicejobber, lærere, sosionomer, barn, politi etc.
Mennesker er mennesker og alle kan ta seg en del sammen, og ingen klarer det alltid.
Ja, men det synes jeg ikke AMK gjorde her? :vetikke: Jeg synes det var lite beroligende prat fra AMK egentlig, med tanke på at folk som ringer inn både kan være hysteriske, fortvilt og i sjokk.
Det er der jeg synes forskjellen kommer inn, på privatperson og de som er på jobb. De er jo på jobb FOR å takle hysteriske og redde folk, selv om kommunikasjon kan slå litt feil ut pga kultur og språk.
Men slike ting er det uansett vanskelig å ta stilling til ut i fra logger/media etc synes jeg. :nemlig:
Vi er vel alle enige om at AMK kunne løst dette annerledes, men også at det er lett i ettertid (og for oss..) å si hvordan det kunne vært gjort. Når det er sagt: Jeg hørte denne gjengen uttale seg på TV rett etter hendelsen. Og hvis det som kom fram der er representativt for hvordan de uttrykker seg, forstår jeg nesten at de ikke får hjelp jeg. Ikke som en straff, men fordi det rett og slett ikke høres seriøst ut. Uttalelser av typen "min far døde, nå døde min mor - takk Norge!" hører ingen steds hjemme. Vi snakker jo i tillegg her om en kvinne som ikke hadde lovlig opphold i landet. Uten at hun skal nektes hjelp av den grunn.
Jeg har nå hørt på lydfilene.
Jeg må bare si at jeg er rystet. Dypt rystet. Sjokkert.
De prøvde så godt de bare kunne å få hjelp såvidt jeg kan høre. De høres ut til å ha gjort så godt de bare overhode kunne for å få hjelp.
Det er stor forskjell på om folk sier noe med gråtkvalt stemme eller en forbannet stemme. I dette tilfelle er det jo bare å høre på opptaket så kan man gjøre seg opp en mening. Det skader i alle fall ikke.
Disse lydklippene var jo også redigert. Og det var tydelig hva journalistene ville få frem her.
Jeg synes nok han første på AMK tok vel lett på dette, men det virket tydelig på meg at det var språkproblemer der. Komentaren om "forpult det er ikke det det heter" var vel den setningen som ble mest endret for meg på lydfil.
På lydfilen gjøres det et poeng av at en av de på AMK komenterer at dette høyst sansynlig er en bagatell. Tror du ikke de sier dette av erfaring. Selv med siling og utspørring er det mange turer til bagateller og de blir vel preget av det.
Når det er sagt synes jeg det er rart at AMK ikke spør om flere detaljer i klipp 1. MEN det er ingen avrunding på den samtalen. I en nødsituasjon holdes du gjerne på tråden en stund.
Jeg syntes å høre folk som var svært opprørt og hadde problemer med å forklare situasjonen og fortvilelsen muntlig for operatøren (enten det er språk/atferdsproblemer/krise/idioti som er årsaken, vanskelig å vite) og operatør(er) som ikke brukte en kalori på å forsøke og berolige og roe ned situasjonen. Jeg kan ikke huske at jeg leste dette i loggen, men jeg hørte iallefall på TV2 tidligere noe slikt:
M: "Nå må du roe deg ned!"
I: "Ja, jeg skal prøve å roe meg ned!"
M: "Ikke skrik sånn til meg!"
Og slik kunne jeg holde på en god stund, med eksempler på uttalelser som er direkte provokative framfor å være dempende. Jeg forstår at det er vanskelig å ta sånne telefoner på strak arm. Jeg har selv fått beskjed om at trynet mitt skal knuses og at folk skal stå utenfor å vente på meg når jeg er ferdig på jobb. Eller at bygget jeg sitter i skal bombes. Av folk som er troende til å gjøre det. Slike uttalelser er uansett totalt uakseptable og bør politianmeldes og straffeforfølges. At trusler og stygg munnbruk skaper opprør innvendig er fullt forståelig, også at profesjonaliteten tidvis kan glippe i en slik situasjon. Min mening er allikevel at når man har med ustabile tosker av noen mennesker å gjøre så har man som profesjonell fortsatt en ansvar for sin del av kommunikasjonen. Som nyutdannet skyldte jeg ofte på brukeren hvis samtalene gikk ræva, brukeren truet eller brukte stygge ord. Brukeren var håpløs = jeg var uten ansvar. Men etter at jeg via veiledning endret min adferd (blant annet ved å være obs på å unngå provokative uttalelser, samt det å være opptatt av å berolige) så falt antallet aggresjonsutbrudd og trusler drastisk. Det gjorde selvsagt ikke tidligere uttalelser a la "Fittekjerring!" eller "Jeg skal knuse trynet ditt!" noe bedre, men det viste at jeg også hadde et ansvar og påvirkningsmulighet i samtaler med absurd utagerende mennesker å gjøre. Nå skal det sies at det å se sin rolle i en slik situasjon krever ganske mye hard jobbing fra den profesjonelle sin side, og jeg antar at håndtering av utagerende brukere ikke akkurat er hovedfaget til en sykepleier på AMK. Jeg mener allikevel at man ikke må være utdannet psykolog eller krigsmegler for å se at samtalen bar veldig feil av sted profesjonelt sett. Hvis operatøren hadde tatt signalet; "Så flott at du skal roe deg nå, slik at jeg får den informasjonen jeg trenger." framfor "Ikke skrik til meg!", brukt tid på å berolige og sløyfe mange andre klart provokative uttalelser så ville nok samtalene ha utviklet seg annerledes.
Jeg håper at konklusjonen på denne saken blir at det i AMK blir satt fokus på hensiktsmessig håndtering av ustabile/utagerende brukere, og at direkte rasistiske utsagn som framkom av denne samtalen (og som får overraskende lite oppmerksomhet synes jeg, iallefall sammenlignet med Farah-saken hvor rasismekortet var svakere) ikke blir rettferdiggjort. I tillegg til at potensielle trusselbærere lærer at det å bruke trusler som våpen svært sjelden bærer frukter i positiv forstand.
Enig, jeg har også tenkt hvordan det var for hver og en av oss hvis alt vi sa på jobb ble tatt opp på bånd og til enhver tid kunne frigis pressen. Ikke for det, jeg har ingen situasjoner på liv og død i mitt arbeid, men ta for eksempel sykepleiere og leger. Man er som nevnt tidligere i tråden kun et menneske, uansett hva slags yrke man har.
Vi kan umulig ha hørt samme klipp. På AMK har man startkort man følger, uansett case. Første spørsmål er HVOR er pasienten - dette er man nødt til å ha spikret først, det hjelper ikke at innringer snakker om hvor dårlig svigermor er, når man ikke vet hvor hun er. Som du sikkert vet jobber det flere mennesker på AMK, så ressurskoordinator kan bryte inn i samtalen og spørre om adresse hvis noe skulle være uklart. Man SKAL altså sikre adresse, kommune og hvilket telefonnummer vedkommende ringer fra først. Blir linjen brutt eller noe, må operatøren ringe opp igjen til pasient/innringer, så da er det viktig at innringer oppgir hvilket nummer han eller hun ringer fra, slik at man kan kontrollere at opprinnelsesmarkeringen er riktig. Deretter spør man HVA er problemet. I den rekkefølgen.
Operatøren sier i lydklippet at hun er i ferd med å sende ut ambulanse, hun må bare få svar på noen spørsmål først. Det at han legger på og ringer opp igjen forårsaker også et tidstap her. Når han ringer på igjen, er det neppe samme personen som tar telefonen, og da må den nye opertøren finne turen og prøve å sette seg inn i saken. Ergo stille spørsmål på nytt. Det at innringer også sier at svigermor blør eller noe, viser jo også at det er vanskelig å avgjøre hastegraden når innringer gjør det så vanskelig for operatøren å innhente nødvendig informasjon om pasienten. Det ringer stadig vekk folk og forlanger ambulanse til kutt i fingeren og lignende.
Ved å sikre alle disse opplysningene hjelper man absolutt innringer og pasient. Jeg skjønner ikke helt hva det er med spørsmålene til operatøren du mener er lite til hjelp? Det er først når innringer blir ufin og frekk at operatøren kommenterer det. Jeg oppfatter her en innringer som ikke samarbeider og svarer på spørsmålene, og som bare er ute etter å true og være ufin. Det virker ikke som han prøver å hjelpe svigermor, det virker som han prøver å hevde seg på et vis, og han behandler operatøren som en "sendegutt" som bare har med å adlyde hans ordre!
Jeg har hørt flere lydklipp. Jeg opplever operatøren som ubehagelig først. Jeg opplever de som ringer inn som panikkslagne og desperate etter å klare å få frem saken, prøve å svare og få dette til. Jeg opplever dem ikke som det aller minste ufine før operatøren er godt i gang.
For meg er det tydelig at de ikke får med seg at ambulansen er sendt.
Det oppfatter ikke jeg heller, jeg skulle ikke selv ha oppfattet det, nemlig.
Jeg skulle ha oppfattet at de ikke hadde sendt noen bil. Jeg er ellers enig med Irma. Innringeren sier jo ting som absolutt ikke bør sies, men jeg syns at AMK mer eller mindre burde ha ignorert det (foruten den delen med å sende politi) og konsentrert seg om å roe ned vedkommende og få frem informasjon.
Nå tar jeg vel ikke akkurat VG for å være en veldig seriøs kilde til korrekt informasjon. VG skal bare selge aviser, og er nok ikke mest opptatt av å gi riktig informasjon. De klipper og limer inn det som fenger mest. VG = avisenes Se&Hør i min verden.
For å være litt stygg, så tror jeg faktisk ikke den familien har de mest sympatiske og oppegående folka, det hører man på språkbruken og uttalelsene etterpå.
Jeg tar heller ikke VG for å være en seriøs kilde, men har jo sett tilsvarende uttalelser i andre medier etter at de kom hjem. Usmakelig synes jeg uansett det er, både det de sier og at de får slippe til i media.
For øvrig er det jo et filmklipp der en av sønnene gjentatte ganger sier at det er overlagt drap, og at politiet og AMK drepte deres mor. Ikke så mye å vri på der igrunnen.
Den familien virker jo gjennomgående ufordragelig, men det har jo strengt tatt ikke så mye med saken å gjøre. Det som var problemet var jo at de ikke kom med den informasjonen som AMK-sentralen trengte og oppførte seg så aggressivt at det ble tilkalt politi og det medførte en større forsinkelse.
Mao, hadde de oppført seg på en mer saklig og mindre aggressiv måte så hadde jo moren deres fått hjelp raskere. Hadde de samarbeidet så hadde jo ting gått mye mer glatt.
Men det er klart, jeg får personlig neller av voksne folk som mener at de aldri har ansvaret for de konsekvensene som deres egen oppførsel gir.
Det er jo det det hele bunner i. Familien klarte ikke å gi den informasjonen AMK trengte, og AMK klarte ikke å få fram at ambulanse var på vei.
Og familien til den avdøde fremstår vel ikke som verdens største sjarmtroll, det kan jeg være med på.
Jeg kan være enig i at enkelte av disse familiemedlemmene som har uttalt seg ikke stiller seg selv i et særlig godt lys. Samtidig blir det for meg riv ruskende galt at en skal undergrave behovet deres for å få hjelp og å bli beroliget på en profesjonell måte på grunn av dårlig fungerende sosiale antenner. Jeg skjønner heller ikke behovet enkelte har for å poengtere at avdøde var illegal innvandrer eller hva familien har uttalt i ettertid.
Jeg har aldri undergravet deres behov for hjelp. Men de har i mine øyne helt klart et kommunikasjonsproblem mht hvordan de fremstår ved diverse anledninger. Og for meg personlig, så styrker ikke slike uttalelser i ettertid familiens troverdighet under selve hendelsen.
Er vel ikke så mange som har gjort noe poeng ut av at moren var illegal innvandrer, men vet jeg har nevnt det i denne tråden. I den forbindelsen jeg nevnte det, var det fordi familien også der la ansvaret på staten Norge for at helsen hennes var dårlig - fordi de sjelden kunne ta seg råd til å oppsøke privat lege for henne.
Jeg har nevnt at moren var illegal innvandrer fordi jeg innrømmer at jeg da synes det virker enda mer paradoksalt med uttrykk av typen "Norge drepte min mor". Ift kommunikasjonsproblematikken har de selvsagt rett på hjelp uansett, men det kan faktisk være et problem at man ikke svarer på de spørsmål som blir stilt og ikke redegjør for situasjonen i den grad AMK trenger det. Da kan det få konsekvenser.
Jeg synes i grunn "hun ligger å dø!" og "ingen puls" er forholdsvis grei beskrivelse jeg da, når man tar i betraktning at norsken er dårlig. Og det framsto ganske åpenbart at det var språkproblemer. Denne informasjonenen kom forholdsvis tidlig og før det kom trusler inn i bildet. Hadde jeg vært i Spania og skulle forklart meg på engelsk f.eks så vet jeg sannelig ikke om jeg hadde klart det så mye bedre i en krisesituasjon. (Med unntak av drapstrusler sannsynligvis.) Det har faktisk aldri slått meg at man må oppgi mer enn tilstand (av typen "hun ligger og dør" og "ingen puls") og adresse/sted for å få hjelp. At det er en fordel skjønner jeg.
Syns å mene at de sitter med medlytt hos amk, dvs at mens du prater med en opratør sitter en koordinator å hører å sender ut ambulansen, så når de fikk uten puls vil jeg tro at ambulansen allerede var på vei. Men ble stående ett stykke unna når truslene kom.
Nei, det er det faktisk ikke. Det er ikke nok å bare rope det og så har man kapasitet til å sende ambulanse. Vi snakker om Oslo her. De får jo mange akkurat slike telefonsamtaler inn hver dag. Det burde være nok, men det er det ikke i forhold til kapasiteten deres.
Nå kom vel de alvorlige truslene først når de skjønte at ambulansen ikke kom? Eller når var det man fant ut at man ville holde ambulansen tilbake, etter begrepene "forpult ambulanse"?
Da håper jeg for guds skyld at det ikke er en person som er dårlig i norsk som finner meg dersom jeg skulle segne døende om noen gang. Hvis "hun dør" og "ingen puls" anses som en for dårlig beskrivelse så blir jeg faktisk litt skremt.
Sist gang jeg ringte etter ambulanse mener jeg bestemt det ble sagt at de var på vei. Men det var etter en god del dialog. De spurte om mor og hennes tilstand. Jeg svarte så godt jeg kunne, men var selvsagt stresset og opprørt. Bilen var fremme ikke lenge etter de sa den var på vei, så det er mulig den var på vei før jeg ble fortalt det.
Det var forøvrig i Trondheim, men jeg tror ikke det er så forskjellig. Jeg fikk ikke bil ved å si at hun var dårlig alene. De fulgte tydelig en rutine og jeg som snakker fort og gir for mye informasjon måtte stagges.
Det er jo ikke en moralkonkurranse sånn "Du beskrev ikke bra nok og derfor så sender vi ikke ut". Men om man har 10 akutte telefoner inn og 3 ambulanser så må man jo velge hvem man skal sende ut til. Selvfølgelig sender man ut til dem hvor sannsynligheten er høyest for at det er noe alvorlig. "Ingen puls" sier jo folk nesten alltid når de ringer inn, de greier jo aldri å finne puls, så er det er rett og slett ikke noe veldig bra kriterie.
Men kapasiteten i Oslo er jo temmelig dårlig, burde nok ha vært større.
AMK stiller mange spørsmål når man ringer. De forteller også hva en skal gjøre feks legge i stabilt sideleie, veileder i forhold til HLR. For å kunne å veilede må den som ringer inn være på stedet og svare på spørsmålene. Det var ingen som ville svare på spørsmålene, innringeren var ikke på stedet og sier kun at de må sende en forpult ambulanse. Det er ikke rart at ambulansen ikke sendes med en gang.
De gangene jeg har ringt 113 så svarer man på de spørsmålene de stiller. Når man har svart på spørsmålene sier AMK ifra at de sender ambulanse med blålys/uten blålys eller avklarer videre hva som er problemet for å så gi råd og/eller henviser til lege ol.
Jeg har mange års farstid på legevakt og kan skrive under på at akkurat slike utsagn kan bety himmelvidt forskjellige ting, uansett språkferdigheter ! Fra at en datter på 15 år har halsbetennelse og hyler at hun dør, til svigermor som har klemt en finger, til at et menneske faktisk har respirasjonsstans.
Vi jobbet også utifra medisinsk nødmeldeindex som AMK bruker.
Må ellers si meg veldig enig med Skremmern og Esme i diskusjonen.
Men han sa jo også at hun blør eller noe, så det er veldig viktig for AMK å finne ut hva som er problemet. Man har bare et visst antall biler å benytte seg av, og hvis du bare hadde visst hvor mange pulsløse og døde mennesker som både kan puste og snakke uten problemer, hadde det sikkert ikke vært noe problem å forstå at man er avhengig av mer informasjon og samarbeid fra innringer. Men ikke misforstå, man sender alltid bil, det operatøren er ute etter er riktig kriterienummer slik at han eller hun kan fastsette hastegraden, samt muligheten til å hjelpe/veilede som jo er vedkommenes jobb.
Jeg oppfatter ikke denne innringeren som dårlig i norsk, han kan tross alt alle banneorda som er å finne i det norske språk.
"Alle" vet jo at man sier hvem man er, hva det gjelder og hvor det har skjedd når man ringer nødnumrene. SÅ har de på amk gode rutiner på å nøste opp i det de trenger av ytterligere informasjon.
Det at innringer bryter kontakten kan joj indikere at det er en tulleoppringing.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
