#1
Myrull sa for siden:
Ble liggende i går kveld og gruble på hvorfor det skrives ljå og ljos, og ikke jå og jos. Har sikkert lært det på gymnaset, men kan ikke huske det....
Noen som kan oppklare slik at jeg får sove i kveld?
- Skilpaddas flisespikkeri:
Ingen flis for liten - her er det fritt frem for alle pedanter!
Ljå og ljos
#2
Claire sa for siden:
Kanskje dette kan være til hjelp:
[LEFT]“[font=Times New Roman]lyd[size=1][size=1]1 [/SIZE][/SIZE][/FONT]m. ‘noe hørbart, låt; (språk)lyd; stillhet, andledning til å bli hørt’ er et arveord
som i denne formen må antas å stamme fra dansk, jf. den hjemlige formen i nno.[/LEFT]
[size=3][size=3][LEFT]ljod [/SIZE][/SIZE]m./n.” Her kunde atterhaldet ha vore utelate. Norr. hljó[size=3][size=3]› [/SIZE][/SIZE]n. hev gjeve nno. [size=3][size=3]ljød [/SIZE][/SIZE]m. Snm, ([size=3][size=3]l[/SIZE][/SIZE])[size=3][size=3]jo [/SIZE][/SIZE]m./n. og ([size=3][size=3]l[/SIZE][/SIZE])[size=3][size=3]jø [/SIZE][/SIZE]n. (Aasen 1873: 452) og [size=3][size=3]lø [/SIZE][/SIZE]n. Ød (Ross 1895: 483), men aldri *[size=3][size=3]ly[/SIZE][/SIZE], og visseleg ikkje [size=3][size=3]lyd [/SIZE][/SIZE]med -[size=3][size=3]d [/SIZE][/SIZE]for gno. -[size=3][size=3]›[/SIZE][/SIZE]. Formi [size=3][size=3]lyd [/SIZE][/SIZE][size=3][size=3][font=Times New Roman]må koma frå dansk (
#3
Guava sa for siden:
Jeg har møtt enkelte eldre noen steder som uttaler l-lyden i disse ordene og har derfor trodd at grunnen til at vi skriver det er at det opprinnelig har vært uttalt med tydelig l. Jeg vet ikke altså, men siden noen uttaler det med l, har det virket logisk i mitt hode.
Spennende å høre om noen har en konklusjon her.
#4
Malama sa for siden:
Hmm, jeg SIER ljå og ljos om jeg skal uttale disse ordene, så det faller meg ikke inn at man kunne skrive "jå" og "jos". Så jeg synes det er greit at man beholder l'ene, av hensyn til sånne som meg...
(Og jeg er ikke "eldre" sånnsett vel, jeg er bare 30... Men egentlig sier jeg det vel slik fordi det var slik farfar sa det, og derfor var det vel også slik jeg sa det. Selv om jeg ikke sier "møke snjøven" om å måke snøen likevel... det gjorde min lille fetter en periode, etter å ha gjort nettopp det. Han møka snjov sammen med farfar, må vite...)
#5
Hjertensfryd sa for siden:
Me seier ljå her. Ikkje jå. Og enkelt seier og ljos. Eg er blitt såpass slepen i dialekta mi at eg seier lys.
#6
Myrull sa for siden:
Så det uttales altså "ljå" noen steder? :blond:
Der jeg kommer fra sier man jå og jos.
Men er det altså sånn at lys er kommet fra dansk, mens man i Norge opprinnelig sa ljos, og at det med tiden har blitt slik at man noen steder fremdeles sier ljos, mens uttalen andre steder har endret seg til jos?
#7
Claire sa for siden:
Lys er et arveord fra dansk. Ljos er den opprinnelig norrøne formen, som nå er en sidemålsform - trur eg. Uttalevariantene tør jeg ikke uttale meg om, men de har muligens blitt vannet ut, slik at l-en blir mindre tydelig. Men her bør du tilkalle Tinetoff. :nemlig: