Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Bør samboere få automatisk arverett?

#1

Guava sa for siden:

....


#2

Pastill sa for siden:

Jeg syntes det er ok, den regelen med fem år. Men mener ikke at et barn automatisk bør gi arverett. :niks:
Noen gjør jo alt i en fei, for så at det blir slutt. Er jo faktisk lettere å spekulere i dette og da hvis man er råsleip.
Mener det bør være fem år uansett barn eller ikke. Evt at man lager kontrakt på gamlemåten.


#3

Stikka sa for siden:

Enig med artikkelen. Vil man ha de rettigheter som følger ekteskapet så kan man inngå ekteskap. Vil man ikke ha dem så lever man i samboerskap. Blir disse likestilt når det gjelder rettigheter så mister man valget. Poenget med å gifte seg faller jo litt bort da synes jeg.


#4

Dragen sa for siden:

Jeg syns det skal være forskjell på samboerskap og ekteskap. Det er jo et bevisst valg å gifte seg eller la være.


#5

Benmurphy sa for siden:

Jeg er totalt imot enhver lovregulering av samboerskap, og ønsker at de lovene vi har om det skal oppheves (Vi kan beholde de som hindrer folk i å få urettmessig støtte f.eks som aleneforsørgere hvis de ikke reelt er det). Lovverket er komplisert nok om vi ikke skal ha to måter å være gift på. Hvis ekteskapslovgivningen ikke dekker behovet folk flest har for å leve sammen, så er det den som bør endres slik at den passer. Hvis man ønsker å være gift kan man gifte seg. Det er lettvint og gratis. Hvis man ikke ønsker å være gift syns jeg man skal få slippe.

Hvis jeg hadde vært samboer så hadde jo det vært fordi jeg ikke ville være gift, og da skulle jeg garantert ha hatt meg frabedt å bli helt eller delvis tvangsgiftet gjennom et overflødig lovverk. Hvis jeg ville ha samboerforholdet regulert, ville jeg ha gått til en advokat og fått hjelp til å sette opp en kontrakt.

Men jeg er for at man skal få lov til å inngå ekteskap ved å fylle ut et skjema om man ikke ønsker en sermoni. Og jeg syns ikke religiøse organisasjoner skal få lov til å gifte folk i det hele tatt (Den norske kirke og Human-Etisk Forbund regnes naturligvis med her).

Ben "I do!" Murphy


#6

Sitron sa for siden:

Man burde istedet forby ekteskap. :løsningsorientert:


#7

Polyanna sa for siden:

Dette er jeg i mot. Man kan ikke tvangsgifte folk på den måten.

Jeg kan tenke meg en rekke eksempler der dette slår uheldig ut, særlig i forhold som kommer etter at noen er godt etablert med barn og et hjem. Så kommer det en partner inn i bildet og skal liksom ha automatisk arverett?

Nei, sånt må aktivt velges, ikke aktivt velges bort.


#8

Toffskij sa for siden:

Jeg er helt enig med Polyanna.


#9

Kirsebær sa for siden:

Slik det fungerer i dag med at man må skrive gjensidig testament og samboerkontrakt for å ha de rettigheter/plikter et ekteskap medfører syns jeg er veldig greit.

Jeg er ikke for likestilling av samboerskap/ekteskap.

Men folk bør kanskje opplyses og oppfordres litt mer til å skrive slike avtaler når de velger å ikke gifte seg.


#10

Skilpadda sa for siden:

Jeg er også helt mot å likestille samboerskap med ekteskap på noen måte. Jeg synes man skal velge selv om man ønsker de ordningene, rettighetene og forpliktelsene det innebærer å være gift, og ønsker man det, så kan man gifte seg. Det er tåpelig å ha et regelverk som støtter to parallelle samlivsordninger som er helt like bortsett fra at den ene heter "ekteskap" og den andre ikke gjør det. (Tre, om man regner partnerskap som separat.)

Samboerskap er naturligvis en helt akseptabel samlivsform, og mange ønsker tydeligvis ikke å gifte seg selv om de deler livet med hverandre. Da kan de jammen få slippe også.


#11

Benmurphy sa for siden:

Prinsipielt sett syns jeg faktisk denne gordiske løsningen ville vært flott :riktig:.

Men i praksis tror jeg det ville blitt unødvendig komplisert og dyrt om alle skulle lage sine egne juridiske avtaler for alle forhold som regulerer samlivet deres, og jeg tror de svakeste i mange forhold ville komme dårlig ut. (De svakeste vil normalt være den som tjener minst og naturligvis eventuelle barn.)

Derfor syns jeg det er en fordel at staten tilbyr en pakke som inneholder de mest etterspurte delene av en slik avtale, og som i særlig grad ivaretar de involvertes rettigheter ved dødsfall og samlivsbrudd. Jeg syns folk skal være nødt til å gifte seg for å bli omfattet av disse reglene, og de som ikke ønsker hele pakken bør overlates til å lage sine egne avtaler uten statlig innblanding i noe som helst.

Denne pakken bør staten infomere skikkelig om, slik at folk faktisk skjønner hva det er de får, og hva de går glipp av om de ikke vil ha den. Trossamfunn bør ikke få levere dette til folk, siden det er tydelig for meg at mange fokuserer så mye på den magiske biten at de ikke får med seg den juridiske.

Ben "romantiker" Murphy


#12

Mikkeline sa for siden:

Jeg er imot at man skal ha automatisk arverett som samboere.


#13

Tinka sa for siden:

Signerer Dragen.


#14

allium sa for siden:

Sånn er det jo allerede.

Ellers er jeg enig med de andre. Vil man ha lovregulering får man gifte seg. Og jeg synes man skal ha anledning til å unngå den lovreguleringen ved å la være å gifte seg. For meg er det ett av poengene ved å være samboer.


#15

Dragen sa for siden:

Ben sier det så fint.


#16

Benmurphy sa for siden:

Jeg er virkelig ute av stand til å se noen fornuftige argumenter for dette, hvis du ikke ønsker å fjerne arveavgift på alt som blir testamentert da, da henger det iallefall sammen, men jeg er mot det også.

Men det er klart at hvis det blir vedtatt at alle som har bilde av Ben Murphy i avataren sin slipper å betale skatt så vil jo det være fint for meg, men for samfunnet som helhet kan jeg se enkelte ulemper med en slik lov.

Ben "death and taxes" Murphy


#17

Mikkeline sa for siden:

Jeg mener at arveavgiften skal fjernes i sin helhet.


#18

Nenne sa for siden:

Det er jeg helt enig i, men jeg synes ikke det er viktigere at det skjer for samboere enn for andre.

Jeg synes at de samboende som vil ha de samme rettigheter som ektepar rett og slett kan gifte seg. Det er ingen grunn til å tre flere regler ned over hodet på samboende. Det er sikkert et valg de har tatt om samlivsform og da er det ingen mening i å tre ekteskapsregler ned over hodet på dem. Det er jo nærmest tvangsgifte det.


#19

Anuk sa for siden:

Kunne ikke vært mer enig!


#20

Ole Brumm sa for siden:

Enig med Nenne.:jupp:


#21

Mikkeline sa for siden:

[quote=Nenne;209973]Det er jeg helt enig i, men jeg synes ikke det er viktigere at det skjer for samboere enn for andre.

quote]

Nei, selvsagt ikke. Det må gjelde for alle.


#22

Polyanna sa for siden:

Dette syns jeg var glitrende oppsummert!


#23

Heiko sa for siden:

Dette var virkelig en spennenede tråd og her kom det opp ting jeg aldri har tenkt over. Observerer at Hr. Murphy, også her, har noen kloke og fornuftige tanker. Jeg går nå og setter meg i en stille krok og tenker meg litt om.

Hei"lite reflektert og litt flau!"Ko


#24

Chanett sa for siden:

Jeg også.


#25

Gaia sa for siden:

Dette diskuterte vi faktisk i går kveld og etter mye refleksjon rundt temaet så har jeg kommet til at jeg støtter lovforslaget. Spesielt i forhold der man har felles barn er dette bestemmelser som er av stor betydning, ikke minst fordi det sannsynligvis åpner for muligheten til å sitte i uskiftet bo (og dermed i verste fall unngå at overformynderiet må inn i bildet).

Jeg er ikke enig i at dette er et tvangsgifte, for det som foreslås er lovregler som skal komme til anvendelse etter at en av partene i forholdet har gått bort. Å inngå ekteskap innebærer også en del juridiske forpliktelser som trer i kraft mens partene er i live.

Man vil ha samme mulighet til å begrense partnerens arverett som man har ved ekteskap. Jeg syns heller det ikke er urimelig å ha et minimumskrav på 4 G etter fem års samliv.

Jeg tror det er mange som ikke reflekterer rundt hva som skjer med felles ervervede formuesgoder dersom samboeren skulle gå bort. Eksempelvis: hvorfor skal den avdøde samboerens foreldre ha krav på halvparten av den felles leiligheten fremfor hun/han som faktisk bor der og har bodd sammen med den avdøde de siste fem årene (minst)? Hva hvis planen var at de skulle gifte seg om seks måneder? Hva hvis de har felles barn, som plutselig blir sittende som eiere av leiligheten og må betale arveavgift for deler av denne? Har de felles barn så har de faktisk ikke muligheten til å "avtale" seg ut av situasjonen, slik man kan gjøre hvis man ikke har barn.


#26

Skilpadda sa for siden:

Ja, det er åpenbart mange som ikke reflekterer rundt dette. Men jeg synes å informere om konsekvensene av å gifte seg kontra å ikke gifte seg (og kanskje til og med gjøre det enklere å gifte seg) er en riktigere fremgangsmåte enn å innføre nye regler for samboere. Jeg synes ikke vi trenger to lovregulerte former for samliv i Norge. Det er mer enn nok lover og regler som det er.

Barn betaler da ikke arveavgift av foreldrearv, gjør de? Og den siste setningen din skjønte jeg ikke.


#27

Gaia sa for siden:

Jo, barn betaler arveavgift av foreldrearv over et visst beløp (250 000 tror jeg det er. :gidder ikke slå opp:)

Kort forklart:
Man kan ikke begrense barns arverett i forhold til den plikdelsarven de har ihht. arveloven (2/3 av arven er såkalt plikdelsarv). Det vil si at man kun disponerer fritt over 1/3 av egen formue. Dette gjelder ikke dersom man ikke har livsarvinger (barn, barnebarn osv). Da kan man velge å testamentere hele formuen sin til samboeren.

Som ektefeller, uten særkullsbarn, har man mulighet til å bli sittende i uskifte. Dette begrenser ikke barnas arverett, men innebærer at man ikke trenger å løse ut arven før på et senere tidspunkt (adgangen til å sitte i uskifte har en rekke begrensninger, de gidder jeg ikke gå inn på her). Poenget er at ved et skifte vil barnet kunne sitte igjen med såpass store verdier at overformynderiet må inn i bilder. Noe som kan være både upraktisk og til tider litt slitsomt.

Poenget er at dette lovforslaget er rettet mor samboere med felles barn og samboere som har bodd sammen lenge (her velger jeg å karakterisere fem år som lenge). Det har ikke til hensikt å regulere samlivet mens begge partene fortsatt er i live, men ved en av partenes bortgang.


#28

Skilpadda sa for siden:

Ja, det er så, men ekteskapsloven har for de fleste også bare noe å si når samlivet opphører, enten ved skilsmisse eller død.

Jeg synes fremdeles den greieste måten å lovregulere samlivet sitt, dersom man ønsker disse ordningene/fordelene, er å gifte seg. Jeg synes ikke noe om å lage et nytt sett regler bare fordi folk ikke velger å bruke de reglene som eksisterer, enten fordi de faktisk ikke ønsker reglene, eller fordi de ikke vet sitt eget beste.


#29

Gaia sa for siden:

Greit nok. Og jeg er ikke enig med deg. Fordi det er så mange som i alt for liten grad reflekterer over hva som kan skje i verste fall. Og da syns jeg det er storsamfunnets ansvar å ivareta disses rettigheter.

Jeg giftet meg ikke for å sikre meg (eller min mann) etter at en av oss døde. Da vi giftet oss hadde vi både samboerkontrakt og gjensidig testament, noe vi opprettet den dagen vi flyttet sammen. Men jeg har sett litt for mange tilfeller hvor det oppstår store problemer ved samlivsbrudd og i tilfeller der en av samboerene dør (uventet) til å si at man burde ha skjønt bedre og burde ha sikret seg mens begge var i live. Faktum er at det er alt for mange som anser seg som udødelige og som derfor ikke tar nødvendige forhåndsregler.


#30

Gaia sa for siden:

Forresten så foreslår jeg å leser høringsnotatet som er skrevet til lovforslaget: www.odin.dep.no/jd/norsk/dok/hoeringer/paa_hoering/012041-080171/dok-bn.html Der vises det til at dette er et forslag som vokst frem over lang tid, og som bygger på en rekke utredninger. Det har dessuten til hensikt å verne den "svake" parten i et forhold. Og reglene skal gjelde for par som lever i ekteskapslignende forhold, ikke for alle som lever i bofellesskap.

Det er fortsatt bare et lovforslag, så har man sterke motforestillinger kan man alltid sende et høringssvar til Justisdepartementet .


#31

Benmurphy sa for siden:

La meg like godt utdype litt hva jeg mener:

Det er typisk for et populistisk parti å komme med lovforslag som deler ut rettigheter uten at det følger plikter med dem, uten å tenke helhetlig og uten å vurdere mulige negative konsekvenser. Så også med dette forslaget.

Lovgivning rundt samliv i Norge er etterhvert blitt veldig rotete. Dette forslaget vil, hvis det blir vedtatt, gjøre det enda verre. Hovedproblemet ser for meg ut til å være at veldig mange ikke forstår stort av hva lovene på dette området innebærer, og grunnen til det tror jeg er at det er gjort et ekspejonelt slett arbeid i å klargjøre hvordan disse tingene henger sammen

I riktig gamle dager var det faktisk forbudt å bo sammen uten å være gift i i Norge. Dette var bestemt i den såkalte konkubinatparagrafen (straffeloven § 379). Men allerede i 1972 ble denne opphevet. Det syns jeg naturligvis bra, men dessverre har mye av senere lovgivning på området vært alt annet enn fornuftig. Alle senere endrigner er klart gjort i beste hensikt, og stort sett for å forsøke ta vare på folk som ikke er i stand til å ta godt nok vare på seg selv, men med et rotete og usammenhengende lovverk som resultat.

Det ser ut til at det er mange som ønsker alle rettighetene og alle de praktiske ordningene og godene som følger med det å være gift, men de ønsker å ha dem uten å gifte seg. For noen er det sikkert av betydning at de ikke ønsker forpliktelsene som også følger med å være gift (bla. gjensidig forsørgerplikt og mer omfattende prosedyrer ved samlivsbrudd) og bare vil ha godene, men jeg tror ikke det er det viktigste for de fleste. Mitt inntrykk er derimot at mange oppfatter det å være gift som noe stort og magisk og stigmatiserende, i stedet for å se at det er en juridisk ordning som er laget for å regulere samlivet, og forholdet mellom de som lever sammen og resten av samfunnet på en mest mulig hensiktsmessig måte. Og her mener jeg at lovgiverne har feilet totalt. I stedet for å endre ekteskapslovgivningen slik at den passer til den måten folk flest ønsker å ordne livene sine på, har man flikket og lappet på lovene for samboerskap slik at de har blitt rotete, og i stedet for å prøve å forklare de juridiske realitetene for folk har man bygd opp under oppfatnigen av ekteskapet som noe religiøst og mystisk, nå sist ved å gi Human-Etisk Forbund lov til å gifte folk. De burde heller tatt retten fra de andre trossamfunnene som har den.

I stedet for å fortsette med dette tullet, burde lovene endres slik at man har én lov som regulerer samliv i Norge. Denne loven kan da erstatte ekteskapslovgivningne, partnerskapsloven og alle strølovene om samboerskap. Man kan gjøre det enkelt å gifte seg (man kan sikkert få lov til å kalle det noe annet også, dersom man tror man tar skade på sin sjel av å være "gift"), og en eventuell sermoni på tinghuset bør fokusere på å forklare hvilken juridisk avtale man inngår, i stedet for å gjennomgå et eksepsjonelt slett, ugjennomtenkt og floskelpreget rituale som i dag.

Og for å oppklare eventuelle misforståelser: Det er faktisk ikke farlig å være gift. Det koster ingenting å gifte seg. Det tar veldig lite tid å gjøre det, og man merker faktisk ingen forskjell etterpå hvis man var samboer på forhånd. Man blir først og fremst omfattet av en hel rekke lover som er laget for å beskytte de som er gift (og eventuelle barn de har) når noe skjærer seg, enten det skyldes at man er uvenner, eller at noen blir syke eller dør.

Jeg syns man bør få velge helt fritt om man skal omfattes av disse lovene eller ikke, og det innebærer at man skal slippe å få dem tredd nedover hodet om man velger å ikke gifte seg. Jeg syns også at staten burde informere bedre om hva å gifte seg faktisk innebærer, og det bør vurderes grundigere og mer åpent om det juridiske innholdet er egnet slik det er eller om det bør endres.

Ben "voice of reason" Murphy


#32

Benmurphy sa for siden:

Det er jeg klar over, og konservativ betyr vel i denne sammenhengen at de har fokus på formelle ordninger, kirkerett og liturgi mer enn at de er mørkemenn. Jakob Jervell tok jo til orde for å avskaffe kirkelig vielse allerede på 60-tallet.

(Og jeg skulle ønske at de blant disse som også passer til den folkelige oppfatnigen av "konservativ teolog" ville bruke mer krefter på viktige saker som dette og mindre på adiafora som å plage homofile :jupp:.)

Ben "nå også kirkehistoriker" Murphy


#33

dutte sa for siden:

Uten å ha lest gjennnom tråden, vil jeg bare si at jeg er helt for at samboere skal få aut. arverett. Ønsker man noe annet får man skrive et testamente eller samboeravtale / pakt. Vi lever i et forhold som på alle måter kan sidestilles med et gift ektepar. Gud forby, om noe skulle skje en av oss, så skal foreldre og søsken arve. Nei v'ær så snill.

På tampen vil jeg tilføre at vi vurderer giftemål, nettopp pga arverett og hvis om atte dersom atte.

Men jeg er for forslaget, ja.


#34

Maz sa for siden:

Intressant å lese. Da har jeg fått gjort meg opp min mening. Og jeg må si meg enig i at det blir feil å tvinge folk inn i disse ordningene. Jeg ser også at det vil finnes en del tvilstilfelle. Spesielt tenker jeg da på rett til å sitte i uskiftet bo.

Jeg har aldri forstått hvordan folk kan være modne for å få barn sammen, noe som binder en sammen for alltid, men ikke være moden for den juridiske kontrakten som et ekteskap er.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor det å gifte seg må være storslått og spekket med jomfruelighetssymbolikk.

Man trenger jo ikke offentliggjøre det engang. En kan gifte seg på et rådhus eller på et prestekontor og det juridske er like ordentlig som ved et katedralbryllup.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.