< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Floksa sa for siden:
Har du noen tanker om det i det heletatt eller er det et fett så lenge den smaker okey og er billig?
Tenker da på alt fra dyrevelferd, til økologi, miljøaspektet, barnearbeid, behandling av ansatte osv.
Alt fra biff, til gulrøter og Cola.
(skal legge barn, så kommer jeg tilbake for å delta :knegg: )
Hasselnøtt sa for siden:
Jeg konsentrerer meg først og fremst om kortreist mat, gjerne økologisk, og øko-egg fra frittgående høner. Utover det har jeg nok ikke satt meg inn i hva slags svin de ulike store selskapene har på skogen rundt omkring i verden.
Malama sa for siden:
Ahh, før den kom til butikken... Jeg tenkte på hvordan den burde være tilberedt, ikke fremstilt.
Vel, jeg er vel ikke så ulik Hasselnøtt. Jeg vil ha økologiske egg, kjøper gjerne økologisk andre ting når jeg finner, lokalprodusert er fint (Men jeg er ikke helt flink nok til å oppsøke de rette stedene for det så ofte da, så det blir mye det som er lett tilgjengelig også)
Men jeg er nok ikke en veldig velinformert forbruker på dette området, jeg burde sikkert skjerpet meg
Floksa sa for siden:
Hm.... jeg er faktisk litt overrasket over det manglende engasjementet.
Matproduksjon er en kjempe utfording klimamessig og jeg hadde vel trodd at på et forum der forbausende mange når forbausende store høyder over biler som går på tomgang at det var noe mer futt og meninger om hva de putter i munnen og hvordan det blir laget...
Men temaet blir kanskje for stort? :hmm:
Teflona sa for siden:
Jeg skal sjekke opp i følgende:
og det er sikkert mer...
Jeg prøver, men jeg blir litt sliten av alt jeg skal tenke på. :sparke:
Floksa sa for siden:
HVa i alle dager ER vaskenøtter?
Malama sa for siden:
www.bleieboden.no/productdetails.php?product=85
Se, DET vet jeg i alle fall, selv om jeg ikke er så flink til å bestandig egentlig kjenne at jeg ikke burde spise kjøtt fordi dyrene forurenser verden vi bor i mens de lever, og de store slateriene sikkert ikke er etisk korrekte nok.
Veronal sa for siden:
Jeg tror du nærmer deg noe der. Jeg tror ikke du på grunnlag av oppslutningen i denne tråden kan trekke noen konklusjon om engasjementet på den jevne FP-bruker. Kanskje du får bedre oppslutning om du snevrer inn temaet og/eller konkretiserer litt mer i stedet for å legge ut mange stikkord og håpe på at noen har lyst til å mene noe.
Teofelia sa for siden:
Det er over-hypede nøtter som du kan putte i vaskemaskinen i stedet for såpe. De vasker tøyet litt mindre rent enn det blir med bare vann. :humre:(Skal se om jeg finner link til testen fra Forbrukerrådet.)
Teofelia sa for siden:
Jeg hadde selvsagt lest det på FP og ikke den opprinnelige kilden, men her er i alle fall tråden: www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=40340
Beklager avsporingen.
Slettet bruker sa for siden:
Jeg legger vekt på billig mat. :bryter sammen og tilstår:
Men om noen kan skrive på en pakke at dyr har hatt det godt for eksempel, så er jeg villig til å betale for det. Innen rimelighetens grenser.
Jeg legger stor vekt på at maten skal være god også.
Teofelia sa for siden:
Jeg legger i all hovedsak vekt på at maten skal være godt tilberedt og av førsteklasses kvalitet. Alt annet er ganske underordnet. Jeg kan godt kjøpe økologiske gulrøtter og betale ekstra for det hvis de ser ut til å smake bedre enn de vanlige, men ikke hvis jeg ikke får noe igjen for det i (merkbar) kvalitet.
Unntaket er egg: jeg merker ikke forskjell på økologiske og vanlige, men jeg kan godt betale litt ekstra for egg fra lykkelige høner. Hvordan gulrøttene har hatt det før høsting, er jeg lite opptatt av, så lenge det ikke har påvirket smaken.
Slettet bruker sa for siden:
Jeg burde vel strengt tatt skrevet at jeg er ekstremt opptatt av at maten inneholder nok protein. Det er igrunnen det som er temmelig styrende for hva jeg spiser. :knegg:
Teflona sa for siden:
Ja, det var det jeg mente å si, egentlig.
Tjorven sa for siden:
For meg er det viktigst at det er godt, og så bør det i tillegg være ganske sunt (ikke for mye fett). Vi liker også å ha variasjon i middagene våre.
Vi spiser ganske mye økologisk mat, men det er ikke egentlig viktig for oss.
Jeg setter egentlig pris på kortreist mat, men jeg gidder ikke å lete etter dette i butikken hvis jeg finner langreist mat først.
Tranquil sa for siden:
Spiser mye økologisk frukt og grønt, har en abonnementsordning hvor vi får levert frukt og grønt, og frokostpakke med brød o.l. Prøver også å finne kortreiste produkter, men ofte må jeg da velge om jeg vil ha kortreist eller økologisk.
Ekorn sa for siden:
Vi spiser ikke kjøtt bla.a pga. Forurensning ved produksjon, og kjøper som oftest lokalt produsert mat hvis det er mulig. Vi skulle gjerne ha spist mer økologisk, men økonomien tillater ikke det nå.
Ulvhedina sa for siden:
Jeg er også der at maten skal være billig. Har ikke råd til å være bevisst på dette, men skulle gjerne ha vært det.
"Fornuftig" mat i Norge er svindyr. Man skal ikke lenger enn til Sverige før prisen halveres.
Floksa sa for siden:
Har du sjekka lønna i SVerige?
Norsk mat er ikke dyr!
Slettet bruker sa for siden:
Masse av den maten jeg spiser som er dyr. Gris er dyr, kylling er dyr, okse er også dyr.
:knegg:
Pepper Lemon sa for siden:
Det er en påstand jeg godt kunne tenke meg å se dokumentert. Ikke fordi jeg tror det motsatte av deg, for jeg vet ikke. Men jeg kunne godt tenke meg å se hvor stor andel av disponibel inntekt vi bruker på mat i Norge i forhold til andre land. Har du noe å vise til av statistikker e.l.?
Jeg husker jeg leste et intervju i DN av ICAs nye adm dir, som kom fra Portugal. Han sa at han ble overrasket over å se hvor fokusert nordmenn er på å kjøpe mat fra billigste butikk. I andre land, mente han, var folk ikke så opptatt av lavpriskjedene, det var ansett som kjipt og lite delikat. Jeg lurer på om vi gjør det slik i Norge fordi maten er såpass dyr at vi må det. Og ikke fordi vi er grå og kjedelige. (Det er i hvert fall lov å håpe at vi ikke er det.)
Slettet bruker sa for siden:
Det der er interessant, Monsoon.
Det jeg ofte legger merke til er den ekstreme forskjellen i pris. En hel indrefilet koster 250 kroner kiloen på rema. På Ultra koster det hva? Det dobbelte omtrent?
Teofelia sa for siden:
Vi er dessverre ganske kjipe. Vi bruker lite på mat i Norge i forhold til svært mange land, og mat er veldig billig i Norge (i forhold til folks inntekt).Jeg skal se om jeg klarer å hoste opp skikkelige kilder på dette i løpet av dagen. Sist jeg hørte om disse tallene var på radio, så det er en stund siden jeg har sett dem på trykk.
Teofelia sa for siden:
Her er det første jeg fant. Det er fra SSB (2004) og viser at vi bruker stadig mindre på mat. Jeg leter etter sammenligninger med andre land fremdeles:
Pepper Lemon sa for siden:
Hm. Men den statistikken sier bare at vi er rikere. Altså at vi ikke øker matbudsjettet i samme forhold som inntekten øker. Og det er jo naturlig. Vi får mer penger til overs til andre ting.
Jeg skal lete litt inne hos SSB jeg også. :yessir:
Teofelia sa for siden:
Ja, altså, jeg mente ikke å argumentere for at mat har blitt billigere i seg selv, men nettopp at vi bruker mindre av nettoinntekten på mat enn tidligere (og enn mange andre land).
Dixie Diner sa for siden:
Jeg prøver å tenke over det, og jeg var vegetarianer i 6 år fordi jeg mente det var uetisk å spise kjøtt. Nå spiser jeg kjøtt, men ikke med særlig god samvittighet. Jeg mener mennesker er kjøttetere, men det er slakterinæringen jeg synes er grusom.
Egg spiser vi så mye av at vi ikke har råd til å kjøpe bare økologiske, det går 40-50 egg i uka her altså ...
All norsk mat er jo ikke dyr, men jeg synes feks. endel oster og kjøttvarer har ganske kjipe priser. Heldigvis kjøper svigers ofte med seg masse parmacotto-skinke og parmesan til oss hver gang de er i Italia. Nå kommer de hjem om en uke med masse varer til oss, gleder meg.
him sa for siden:
Jeg er også overrasket over at det er lite engasjement på slike ting. Det finnes ikke tvil om at kortreist mat er viktig i forhold til miljø. (Appelsinene i juicen ror nok ikke over dammen av seg selv, akkurat ...). Mitt personlige inntrykk er at mat er noe folk forholder seg personlig til: De vurderer ut fra pris, smak, tilgjengelighet i butikk, helse etc. Og mye mindre i et miljømessig eller etisk perspektiv. Når det er sagt så er jeg ikke spesielt etisk eller miljømessig selv. Jeg opplever det som utrolig mye mer komplisert med miljø kontra mat enn miljø kontra bil. Jeg skal ikke hevde at jeg er verdens beste miljøbilist, men jeg kan/skjønner prinsippene. (Jeg tror at om ikke så lenge vil typisk det der "miljø-fotavtrykket" eller noe tilsvarende bli brukt i varemerking)
Crimina sa for siden:
Jeg må ærlig innrømme at jeg tenker lite på dette når jeg handler. Jeg handler ofte billig mat, og har ikke økonomi til å holde meg til kun økologisk mat. Jeg vet at ikke all økologisk er like dyrt, men...
Jeg vet jeg burde engasjert meg mer, men jeg har på en måte så mye å tenke på akkurat nå, altså nå i denne perioden av mitt liv. Jeg vet det er en dum unnskyld, og om alle skulle vært som meg, så ville det sikkert ikke vært godt her på jorda.
Jeg har i perioder unngått Nestle bl.a. Da det var mye styr rundt dette merket. Men nå mer enn det har jeg ikke engasjert meg egentlig. Jeg spiser generelt sett lite kjøtt. Det blir mer kylling og kalkunkjøtt.
Så konklusjonen er at jeg godt kan lære mer om dette og forandre meg og engasjere meg mer.
Floksa sa for siden:
Skal vi se om jeg greier å forklare bedre hva jeg mener.
Enkleste er jo å bruke mine prinsipper som eksempel.
Jeg handler ikke og spiser ikke gurmet kalv, ikke i Norge og ikke i utlandet.
Kalvekjøtt kan jeg godt spise, som i kjøtt fra et ungt dyr, men ikke kalvekjøtt som er lyst og mørt og dermed innehar de kvaliteter kalvekjøtt "skal" ha. Jeg synes måten dette kjøtte framstilles på er så lite i tråd med mine verdier at det vil jeg ikke støtte.
Jeg prøver å velge lokal mat, egg fra frittgående høner er det eneste som kjøpes. Jeg er lite opptatt av at det skal være økologisk. Jeg styrer unna butikkenes egene merkevarer, på mat. Jeg velger norskprodusert forran utenlandsk. Og skal jeg kjøpe importert kjøtt (ass if:p ) blir det fra Botswana, heller enn fra Brasil. Jeg skulle ønske vi visste mer om hvordan bedriftene behandler sine ansatte. Jeg bryr meg med andre ord ganske mye om hva som havner i handlekorga. Også om pris.
Floksa sa for siden:
Altså, matprisene har ikke "gått ned" nei, men lønna har økt, uten at prisen på mat har økt.
Av de 12 % brukes forresten bare 5 % på norskprodusert mat.
Jeg har tallene, skal se om jeg finner dem igjen :)
Teofelia sa for siden:
Hva mener du? Lever kua og oksen i synd. :blånn:
Floksa sa for siden:
Hehe!
Nei, blekt kalvekjøtt kommer at at kalven utvikler anemi.
Jeg skal spare dere for detaljene, men tro meg, det er ikke pent.
Floksa sa for siden:
Også denne da :hjerter:
Dixie Diner sa for siden:
Men er det ikke sånn at egg fra frittgående høner stort sett bare betyr at de har litt større bur, mens økologiske egg er fra helt frittgående høner? Jeg leste det i et landbruksmagasin en gang, forbrukere følte seg lurt osv.
Jeg kommer forresten aldri noensinne til å røre gåselever.
Inagh sa for siden:
Bare maten er stekt, kokt eller til nød røkt, så eter jeg den - ja så framt det ikke innebærer innvoller eller blodmat av noe slag. :knegg:
Tallulah sa for siden:
Jeg tenker lite på pris. Jeg syns rettferdig handel er viktigere enn kortreist mat, og velger økologisk når jeg kan. Kjøtt og dyreprodukter liker jeg at er vilt og/eller økologisk.
Jeg tror for øvrig vi er i ferd med å få et skifte, hvor det ikke lenger er sterkt engasjement som bestemmer om man kjøper first price eller øko, det begynner rett og slett å bli "vanlig" å tenke økologisk og kortreist. Neste steg er mer tanke på rettferdig handel og bærekraftig virksomhet i utviklingsland.
Floksa sa for siden:
Altså, frittgående høner er nok ikke lykkelig, fri sjeler tatt vare på ned til individnivå nei. Optimalt hadde vært egg fra små hobbybaserte leverandører der hønene fikk gå fritt i en tilpasset flokk og med mulighet for å være ute. Frittgående høner suger, men bur høner suger enda mer.
Driver å søker meg fram for å finne lovteksten.
Floksa sa for siden:
Dette sier forskriften:
( de økologiske kravene kommer de også)
§ 25. Krav til løsdrisftssystemer
Verpehøns i løsdrift skal ha:
1.maksimum ni dyr pr. m2 bruksareal som er tilgjengelig for dyra. Bruksarealet skal ha en bredde på minst 30 cm og frihøyden skal være minst 45 cm. Gulvhellingen skal være mindre enn 14%, 2.minst et enkeltrede for hver syvende verpehøne. Hvis det nyttes fellesreder, skal det være minst 1 m2 redeplass pr. 120 høner, 3.vagle hvor det er beregnet minst 15 cm til hver høne. Alle hønene skal kunne vagle seg samtidig. Vaglen skal ikke være anbrakt over strøområdet, og den vannrette avstanden mellom vaglene skal være minst 30 cm og mellom sittepinnen og veggen minst 20 cm, 4.et areal med strø på minst 1/3 av gulvarealet og minst 250 cm2 pr. høne, 5.avlang fôrtro med minimum 10 cm troplass pr. høne eller rund fôrtro med minimum 4 cm troplass pr. høne, 6.drikkerenner med minimum 2,5 cm troplass pr. høne eller rundt drikkekar med minimum 1 cm troplass pr. høne. Hvis det anvendes vannipler eller drikkekopper, skal det være minst en drikkekopp eller vannippel pr. tiende høne, 7.underlag i bingene som er slik utformet at det gir tilstrekkelig støtte for alle de fremadrettede klørne på hver fot.
§ 26. Krav til aviarier
I produksjonssystemer hvor verpehøns kan bevege seg fritt mellom etasjer (aviarier) skal i tillegg til § 25, følgende gjelde:
1.det skal være maksimum fire etasjer over hverandre, 2.frihøyden mellom etasjene skal være minst 45 cm, 3.fôrings- og drikkeanleggene skal være fordelt slik at alle hønene har lik adgang, 4.etasjene skal være innrettet slik at ekskrementer ikke faller gjennom til underliggende etasjer, 5.det skal være mulig å føre forsvarlig tilsyn med alle dyra.
§ 27. Krav til utearealer
Hvis verpehøns har adgang til uteareal skal:
1.utearealene avpasses etter dyretetthet og jordsmonn for å forebygge smitteoverføring og sykdom, 2.det være flere utgangsåpninger som er minst 35 cm høye og 40 cm brede som gir adgang til uteareal, og som utgjør minst 2 meter i bredden pr. 1.000 høns. Utgangsåpningene skal være fordelt over hele fjørferommets lengde, 3.utearealene være forsynt med ly for vær og vind og være beskyttet mot rovdyr og skadedyr.
§ 28. Krav til tradisjonelle bur
Hver enkelt burrekke skal være merket med mål på burrommene (høyde, dybde, bredde og cm2 golvflate), helling på golvet i burene, fabrikasjonsår og produsentnavn.
Burrekkene skal ikke ha flere enn 3 etasjer. Avstanden mellom golvnivå og laveste punkt i nederste burrom skal være minst 25 cm. Det skal ikke være flere enn 5,5 dyr pr. m3 romvolum.
Det skal ikke være flere enn 3 dyr i hvert bur.
Bur for ett dyr (enkeltbur) skal ha minst 1.050 cm2 golvflate og for flere dyr minst 700 cm2 golvflate pr. dyr. Burene skal være minst 42 cm høye, minst 35 cm dype (målt fra frontgitter) og ikke ha flere enn to tette sider.
Netting og annet materiale i bur skal være av hensiktsmessig utforming og kvalitet. Dersom det brukes netting i golv, skal tykkelsen på tråden være minst 2 mm. Golvet skal ikke helle mer enn 12% (6,8°).
Bur for flere dyr skal være dimensjonert og innrettet slik at alle dyra kan ete samtidig. Troplassen pr. dyr skal være minst 15 cm.
Vanningsanlegg skal være dimensjonert og innrettet slik at dyra til enhver tid er sikret friskt vann i tilstrekkelig mengde. Drikkestedene skal være plassert slik at dyra får naturlig drikkestilling. Dersom det brukes drikkenipler eller -kopper, skal dyra ha adgang til minst to drikkesteder, også i enkeltbur. Det skal være lett å kontrollere at niplene/koppene virker. Dersom det brukes vannrenne, skal denne ha samme lengde som fôrtroa.
Det er forbudt å bruke bevegelige fôr- og/eller vanningstro (« kafeteria-system »).
Fra 1. januar 2003 skal det være klosliper i burene. Fra samme dato er det ikke lenger tillatt å ta i bruk nye tradisjonelle bur. Fra 1. januar 2012 er det forbudt å holde verpehøns i tradisjonelle bur.
§ 29. Krav til innredede bur
Verpehøner i innredede bur skal ha:
1.minst 850 cm2 burareal pr. dyr, herav minst 675 cm2 bruksareal. Bruksarealet skal ha en bredde på minst 30 cm, en høyde på minst 45 cm og en helning på maks 14%. Utenfor bruksarealet skal høyden være minst 20 cm. Hvert bur skal ha et samlet areal på minst 2.000 cm2 , 2.tilgang på rede. Antall reder og størrelsen på redet skal tilpasses flokkstørrelsen, 4.vagle hvor det er beregnet minst 15 cm til hver høne, 5.tilgang på strøbad som stimulerer til å hakke, skrape og sandbade. Antall strøbad og størrelsen på strøbadet skal tilpasses flokkstørrelsen. Strøbadet skal være tilgjengelig i størst mulig del av lysdagen, og minimum 9 timer av lysdagen, 6.fôrtro som kan nyttes uten hindringer. Lengden skal være minst 12 cm pr. høne, 7.passende drikkesystem som svarer til gruppens størrelse, 8.klosliper som er tilgjengelig for dyra og som skal skiftes ut når effekten er liten, 9.Det skal ikke være flere enn 5,5 dyr pr. m3 romvolum.
Haner skal ikke holdes i bur som er for lave til at dyra kan utføre parring uten risiko for skade.
For å lette inspeksjon, stell, innsetting og uttak av dyr, skal det være en gang på minst 90 cm mellom burrekkene, og det skal være minst 35 cm mellom bygningens gulv og burene i de nederste etasjene.
Floksa sa for siden:
[LEFT][/LEFT]
[b][size=3]
13.2 Luftegård
Fjørfe skal ha tilgang til en utendørs luftegård når værforholdene tillater det, og skal når det er mulig, ha slik tilgang i minst en tredel av livet sitt. Disse utendørs luftegårdene skal være dekket hovedsakelig med vegetasjon, gi rimelig ly og gi dyrene lett tilgang til mat og vann. Forholdene skal tilrettelegges med overbygget utgang/ly slik at fjørfeet vil gå ut og benytte luftegården, f.eks. med å henge nett (kamuflasjenett) over deler av ut/inngangen. Driftsbeskrivelsen skal omtale tiltak gjort for å venne fjørfeet til å bruke utearealet daglig116.
Vannfugler skal ha tilgang til bekk, elv, vann eller damanlegg når værforholdene tillater det. Arealene må tilrettelegges slik at hygieniske forhold kan sikres, f.eks. ved at damkanter steinsettes el.117
Luftegårdene skal stå ubenyttet i en periode på 3 måneder mellom hvert innsett. Hensikten med å la utearealet ”hvile”, er å gi mulighet for etablering av ny vegetasjon og sanere smitte.
Pegasus sa for siden:
Jeg må bare ærlig innrømme at det jeg tenker mest på når noe havner i handlevogna, er om det er sunt eller ikke, om det smaker godt, og ikke minst pris. Jeg aner ikke hvordan arbeidere og dyr har hatt det, før varene havner i butikken. :flau:
Veronal sa for siden:
Detaljer, takk. Er det tillatt å produsere gourmetkalvekjøtt i Norge?
bina sa for siden:
Jeg er ikke spesielt bevisst i forhold til dette. Jeg er opptatt av pris, og at maten smaker godt, og er noen lunde sunn.
Jeg reflekterer sjelden over arbeidsvilkår for mennesker som har fremstilt maten, eller behandlingen av dyr maten lages av.
I den grad jeg ser det hensiktsmessig velger jeg ofte norskprodusert mat.
Ulvhedina sa for siden:
Økologiske gulerøtter i Sverige koster det samme som vanlige gulerøtter. I Norge gjør det ikke det. Og i følge min lommebok er Norsk mat dyr, jeg (og lommeboka mi) gir egentlig veldig beng i hva den norske stat sier om akkurat det.
Carrera sa for siden:
Må vel ærlig innrømme at jeg ikke tenker så mye på slike ting. Jeg går i butikken og kjøper det som står på lista mi, og ferdig med det liksom.
Når jeg kjøper egg, så tar jeg de eskene som detstår frittgående høner på. Vet ikke helt hvorfor jeg plutselig ble så bevisst på det, men ser vel kanskje for meg at en frittgående høne lever bedre enn burhøns, og dermed leverer bedre egg også.
Kjøtt og kjøttpålegg kjøper vi stort sett Norsk, men her fordi at vi har funnet våre merker som vi synes er best, og de er tilfeldigvis Norske.
mammamia sa for siden:
Vel dette med mat har hatt sine faser. Jeg har til tider vært veldig bevisst på å handle økologisk: VI hadde grønt abbonement på helios til jeg holdt på å spy av rødbeter og kinakål. Vi kjøpte alltid økologisk melk, egg og det vi ellers fant i varehyllene. (Eller dro på friplukk på økologiske gårder) Nå bor vi et sted hvor tilgangen ikke er like stor, men det har kommet seg veldig mye takket være coop. Men vi har også blitt en større familie med store barn. Nå går det mye mer mat, f.eks over 10 liter melk og juce i uka. Vi har et matbudsjett på over 8000 i måneden og nå tenker jeg mer pris enn det jeg gjorde før. Men ett prinsipp er blitt en vane vi spsier mer fisk enn kjøtt og det vil jeg holde på!
ullmor sa for siden:
Å være bevisst forbruker er krevende. Jeg har krevende nok hverdag fra før og det som teller for meg er billig kvalitetsmat som er lett tilgjengelig, dessuten førsøker jeg å unngå mat med tilsetningsstoffer. Jeg kjøper økologisk når det passer seg, men det er ikke noe jeg må ha. Jeg er ikke imot lavere priser på økologisk mat eller kortreist mat, men det er ikke nok fokus på det i matbutikken til at jeg enkelt plukker med meg disse varene.
Helst skal varene ha lite emballasje og være produsert på en miljøvennlig måte også, det er mange hensyn å ta dersom man skal gjøre mest mulig for miljø, mennesker og dyr. Det er et helt studium å bli en god forbruker.
Pepper Lemon sa for siden:
Men ingen av de grafene sier noe om hvordan våre priser er i forhold til andre land. Det er jeg nysgjerrig på. Det eneste vi finner er utvikling i priser innenlands. Det sier jo ikke noe om prisnivået landene imellom.
ingling sa for siden:
Vi abonnerer på økologiske grønnsaker og spiser mer fisk, fjærkre og vegetarisk enn rødt kjøtt. Jeg prøver å bruke all maten og ikke kaste, men der kan jeg absolutt bli flinkere - og samboeren min også. Jeg har matintoleranser som ikke er godkjent av NAV, så mat er en stor del av utgiftene våre, men vi prøver å handle så bevisst som mulig og lager all mat fra bunnen av.
Floksa sa for siden:
Det er riktignok ikke noen langtidsgraf.
Eller er det dette du tenkte på?
Akkurat dette ser en hel del om lønnsnivået i Norge........... :eek:
Vi har altså matpriser som er 58% høyere enn EU og bruker 12% av lønna vår på mat... Skal se hva den jevne EU borger bruker på mat, i % av lønna.
Kilde ssb.no
Floksa sa for siden:
Floksa sa for siden:
Dette kanskje?
Lavt totalforbruk og høy andel til mat
I EU sett under ett (EU27) hadde en gjennomsnittshusholdning i 2005 en tredel (33,1 prosent) av forbruket sitt plassert i boutgifter, slik som bolig, lys og brensel sammen med møbler og husholdningsartikler (se tabell 1). Noe under en femdel gikk til mat og alkoholfri drikke (16,9 prosent). Til sammen utgjør dette halvparten av det totale forbruket for en gjennomsnittlig EU-husholdning.
Den andre halvparten av forbruket gikk mest til transport (11,9 prosent), så kultur og fritid (8,4 prosent), klær og sko (5,7 prosent), restaurant- og hotelltjenester (5,3 prosent), helseutgifter (3,4 prosent), post og teletjenester (3,3 prosent), utdanning (1,0 prosent) og andre varer og tjenester (8,7 prosent).
Forbrukets fordeling på varer og tjenester er ganske forskjellig mellom de enkelte landene i EU (se tabell 1).
Det er vanlig at en prosentvis mindre andel av forbruket går til mat med økende inntekt og materiell velstand. Jo høyere forbruk, jo lavere andel til mat. For eksempel kan vi se at mens gjennomsnittshusholdningen i Romania har 44 og Bulgaria 32 prosent av forbruket som går til mat, er andelen i Luxembourg og Storbritannia på under 10 prosent (9,3 og 9,9 prosent), mens Norge ligger på 11,7.
Pepper Lemon sa for siden:
Dette er bare en indeks, som viser hvordan landenes priser har endret seg, og ikke hvor høye eller lave de er. Her er alle priser justert til en referanseverdi, her 100, og viser veksten. Altså har norske priser ikke vokst like mye som svenske. Det sier mer om inflasjon for eksempel, enn prisnivåer.
Dette sier med andre ord noe om vi har dyr eller billig mat. Vi har dyr mat. Ser det her ut som.
Slettet bruker sa for siden:
Jeg skjønner ikke statistikker. Jeg er visst ikke alene. :niks:
Dragen sa for siden:
Jeg vil gjerne at Knerten skal lage maten min.
Floksa sa for siden:
Ja, visst du sammeningner krone mot krone med mat i EU så er den 58% dyrere. Det er et høyt tall. Men det går faktisk ikke ann bare sammeningne matprisen, det MÅ settes i sammenheng med lønnsnivå, da lønnsnivået er en av grunnen til den høye matprisen. Det er kun 4 land i Europa som har billiegere mat enn oss. Det betyr sånn røfflig at vi tjener 58% mer enn EU.( akkurat det stemmer ikke helt, for vi ligger på 10 plass ( var det vel) i kjøpekraft).
Matpriser kan og må ALDRI sammenlignes uten at lønnsnivå også er med.
At økologiske gullrøtter har lik pris i Sverige betyr bare at enten tjener butikkleddet rått på konvensjonelle gullrøtter, at økologiske gullrøtter i Sverige subsidieres kraftig (via EU) eller at bonden som produserte dem går med klekkerlig tap. Sannsynligvis en kombinasjon av alle 3. Det ER dyrere å produsere økologisk og det bør gjennspeiles i prisen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.