Jeg vet jeg er en skikkelig hønemor av ulike årsaker, men lurer på hva dere hadde tenkt om dette.
Da min datter på 7 år (akkurat blitt det) er veldig utrygg i vann, men elsker å bade, så tenkte jeg å melde henne på et bli trygg i vann kurs nå vinter/vår, for at hun overhode skal ha en sjanse med å våge å lære å svømme. Valgte det for 4år + der foreldre skulle være med. Hun fikk 19.00 som tidspunkt. Så kom det brev i posten om at foreldre bare fikk være med inn første og siste gang (av 10). Hvis den voksne skulle være i bassengområdet (??) ellers måtte man betale billett. Jeg ble veldig overrasket og skuffet, og ringte og lurte på om det var blitt en feil. Men nei, de hadde sluttet med å ha med foreldre på det kurset kl.19. Jeg sa jeg ville være veldig ukomfortabel med det, i tillegg til at hun har ingen erfaring med garderober og det å være i bassenget. Da fikk vi time økta før kl. 18.15, og jeg kunne være med. Men i utgangspunktet vet jeg at det var fullt der, men kanskje noen hadde trekt seg. :vetikke:
Så kjente jeg litt på det i ettertid. Å sende henne helt alene inn der i det store badet, og når jeg vet hvor skeptisk hun er til en del ting. :( Jeg forstår at noen barn kan prestere bedre uten foreldre med, men jeg syntes nesten det ble litt leit jeg. Heldigvis ordna det jo seg, men det at du er 7 år er ingen garanti for at du vil takle det med vann bedre - og alene - enn en som er mindre. Bare tanken på å sende henne alene i bassenget når hun ikke kan svømme (eller er i nærheten av å være trygg) føltes ganske absurd egentlig. Greit nok at det er badevakter der, men vanligvis er vel noen voksne med barn som ikke er svømmedyktige?
Poden på 7, som heller ikke er i nærheten av å kunne svømme, har nylig gått et slikt vanntilvenningskurs, og der ba de også oss foreldre om å ikke sitte ved bassenget. Jeg så helt klart at dette var fornuftig fordi mange barn (blant annet han) blir veldig opptatt av foreldrene hvis de er i nærheten, og følger ikke så godt med på det som skjer. Dessuten er det helt klart en fordel at foreldrene ikke begynner å blande seg inn (eller blir frustrert fordi de føler at de burde blande seg inn). Dette kurset gikk på Idrettshøgskolen, som har flere bassenger i et stort lokale, så vi kunne sette oss på tilskuerplassene ved det store bassenget, og dermed være lett tilgjengelige ved behov, men uten at vi så og hørte alt som foregikk i barnebassenget.
Jeg opplevde ikke dette som det aller minste "skummelt". Poden var den klart eldste på kurset, og heller ikke de mindre syntes det var skummelt å være i vannet. Det var omtrent 4 barn pr. instruktør, vannet nådde barna bare til brystet, og alt var veldig lekebasert og det var ikke noe press på dem om å gjøre ting som de ikke følte seg helt trygge på.
Foreldrene var ellers selvsagt med i garderoben, og vi fulgte også barna til og fra bassenget. Det var ikke sånn at vi leverte barna fra oss utenfor og så stod og ventet på dem utenfor etter timen. :) Jeg ville stolt på instruktørene/arrangørene, som har lang erfaring med barn uten basseng- og svømmeerfaring.
Jeg skal kjøre svømmekurs nå for 5-6 åringer. Meg og den andre treneren er litt uenige i det her med foreldrene. Hun mener at de må ut. Jeg mener at de kan sitte på kanten. Da er det også flere som ser. Men hvis det skal funke så må de være stille (ikke prate seg imellom), ikke blande seg inn, og ungen må være trygg på å ikke ha foreldrene med seg i vannet.
Jeg kan ikke forholde meg til foreldre som skal blande seg inn når treningen foregår. Men jeg tar for gitt at foreldrene hjelper barna i garderoben (det har ikke jeg tenkt å gjøre ihvertfall, har absolutt ikke tid til det), og sørger for at barnet dusjer før bassenget.
Jeg vil gjerne ha foreldre der i tilfelle barnet får et anfall, eller ikke følger reglene. Jeg har ikke anledning til å sette et barn på kanten og følge med om * forsvinner ut i garderoben etc.
Når de er så små er kursene bygget rundt lek og morro, og for å få en flyt i det hele er det desto viktigere at foreldrene sitter muusestille :) og ikke kommer med tilrop ala; nå var du god Fredrik! Kari, dukk under når trener sier det! og hva enn det måtte være.
Jeg syns det er helt greit at foreldrene ikke får være med. Dere får jo være med første gangen, slik at barna blir trygge på at det er en ok situasjon før de blir overlatt til instruktørene. Det er jo ikke slik at de er alene kun med et par badevakter, selv om ikke du er der. Instruktørene er der for å passe på og for å lære bort.
Mitt intrykk er at de fleste barneaktiviterer der de faktisk skal lære noe funker bedre uten foreldre til stede. Vi har deltatt på både skøyteskole og allidrett der foreldrene både kan se på og være med, og det har funket skikkelig dårlig. Det er ganske vanlig at foreldre blir sendt på gangen altså, spesielt når barna er over skolealder.
Etter egen erfaring som trener / leder av barnetrim så ser jeg at barna er mer fokusert på hva de skal gjøre og lære når foreldrene ikke er tilstede. Men foreldrene skal være tilgjengelig for barna sine om noe skulle skje.
Har du noen formening om hvor mange voksne det er/hvor mange barn?
Lillegutt går på svømmekurs, hvor man som foreldre kan velge om man vil være tilstede eller ikke - barnet forventes uansett levert/oppmøtt ferdig skiftet og dusjet på bassengkanten, og det er ingen hjelp i garderoben. Det fungerer utmerket det altså! Det er vel barn fra 5-7 sånn ca tror jeg. (var det hvalknappen de tok i høst tro?)
Men så er det også, tja... vanligvis 10 unger kanskje? Og 3-4 voksne. Og de er kun på grunna der ungene kan stå (enn så lenge)
Jeg har gått og satt meg i garderoben hver eneste gang. Lillegutt kan bli veldig opphengt i at jeg er der og svømmer uansett som en dupp og er supertrygg i vannet, og med så mange voksne og det strikte opplegget som følges har jeg ingen problemer med å forlate han. Det er ingen barn som får lov til å gå fra før kurset er slutt, men de får lov å gå å sette seg på en benk langsmed veggen. Men det virker som de voksne har full kontroll - det er forøvrig alltid en voksen "på land".
Jeg var forøvrig med som eneste forelder på et ukeslangt svømmekurs i regi av Norsk Svømmeforbund i sommer, det gikk på masse SFO-er over hele landet, for 1. og 2. klasse. Der var det vel 10-15 barn og 3 voksne i vannet og det gikk helt greit for seg. (jeg var med fordi det krevdes assistent for ham som skolen ikke kunne stille med, så da stilte jeg istedet. Men jeg satt stort sett og prøvde å gjøre meg usynlig langsmed veggen. var der bare i tilfelle det skulle være noe ekstra)
På vanntilvenningskurset, og på Skilpaddekurset(!) Poden går på nå, tror jeg det er mellom fire og fem barn pr. instruktør når alle barna er der. Og begge bassengene på begge kursene har vært så grunne at barna kan stå på bunnen over det hele.
Akkurat det der synes jeg også er vanskelig!
I herregarderoben er det bare pappaer med gutter, og i damegarderoben mammaer med døtre. Men vi da?
Nå er det ingen herreinstruktører, så det beste er vel å gå i herregarderoben kanskje? :gruble:
Jeg har drevet med svømmeundervisning i en årrekke, og det er ikke tvil om at de aller fleste barna lærer mye mer, og tør mye mer, når foreldrene ikke er til stede.
Hos oss fulgte foreldrene gjerne barnet helt inn, og hentet det også inne når kurset var slutt. Andre klarte seg mer selv, men det varierer jo. I tillegg hadde de egne kursgarderober som var adskilt, så var det lettere å finne igjen somlekoppene etterpå. :knegg:
@M^2: Hør om dere kan låne en instruktørgarderobe (om det finnes)?
@Fnatten: Når du sier at det forventes at de klarer seg selv i dusjen, betyr det at foreldrene ikke kan være med? Eller er grunnen at gutten din ikke vil dusje i jentegarderoben? Poden (og de andre barna på kurset, både guttene og jentene) ser ut å synes det er uproblematisk at guttene og jentene dusjer sammen, og han er jo også med meg i garderoben når vi går i svømmehallen sammen. Når han/de blir enda litt eldre, regner jeg jo med at dette endrer seg.
Det var forresten én jente, maks 5 år, som kom med faren sin, men dusjet i jentegarderoben, og greide seg helt selv. Alle de andre barna og foreldrene var veldig imponert, særlig da hun dro frem føneren foran speilet. :humre: Av de andre barna tror jeg Poden var den eneste som kunne dusje og vaske håret uten hjelp.
Sønnen min blir for øvrig mye mindre tøff når jeg er der, og jeg kan forestille meg at han ville ha klenget noe enormt om jeg skulle vært i vannet eller ved kanten på et slikt kurs.
Frøkna har gått på svømmekurs siden hun var fem (skilpaddekurs først, ja :humre: ), og der har det alltid vært slik at vi har fulgt med henne inn i garderoben og levert henne til instruktørene, men vi har aldri vært med henne i bassenget. Jeg sitter stort sett i kafeen og drikker kaffe og leser en bok mens hun svømmer, også møter jeg henne ved bassenget etter timen.
Jeg synes det fungerer veldig fint, og jeg skjønner godt at de ikke vil ha foreldre i eller ved bassenget.
Det er mange mammaer med gutter på våre barns alder i damegarderoben her, og Frøkna er med i herregarderoben når pappaen følger henne. Det er helt vanlig på Pirbadet.
Hos oss må foreldrene velge mellom å være med i bassenget eller å sitte i garderoben. Storebror, som starter alt nytt med et kraftig anfall sjenanse, vil foreløpig ha meg med i bassenget. Det er selvfølgelig ok i en overgangsfase, men jeg ser fram til at han blir så trygg at han gir slipp. Så lenge jeg er med, fokuserer han veldig mye på meg framfor på instruktøren og de andre barna. Det går utover konsentrasjonen og ikke minst disiplinen (får han tilsnakk, gjemmer han seg bare bak meg). Jeg tror helt klart han får mer utbytte av det hele når jeg forsvinner opp i garderoben.
Men min unge er bare sjenert til å begynne med, han blir ganske raskt varm i trøya. Kanskje jeg ville sett annerledes på det hvis han var mer permanent utrygg.
Ja, og det beste er jo at de lærer seg å klare seg selv. :jupp: Den mest åpenbare "lærdommen" etter vanntilvenningskurset var i grunnen at Poden lærte seg å dusje og vaske håret på egen hånd, og ble kvitt en stor del av motviljen/angsten for å få vann i ansiktet.
Jeg skal på svømme- kurs med 7-åringen min i kveld. Den første gangen var jeg med inn til bassenget, men fikk beskjed om at fra neste gang skulle vi sitte i garderoben. Det fungerte veldig greit.
7 åringen vår har gått på tre småbarnsvømmekurs nå fra i fjor vår. Det var kun noen få barn på kurset som kunne svømme. Han var absolutt ikke særlig trygg i vann på forhånd, hverken mannen eller jeg orker svømmehaller.
Vi fikk kun være med bittelitt på det aller første kurset, husker at noen foreldre protesterte veldig på akkurat det, men det sto på inforbrevet.
Vi får selvsakt være med i garderoben noe jeg var de første måndtene til han selv ønsket å gå i herregarderoben alene, noe som går helt fint.
Han nærmer absolutt svømmedyktighet og har vokst veldig på disse kursene i forhold til mestring og selvstendighet.
Håper du finner en løsning som blir grei for både deg og jenta di.
Jeg forstår godt at de ikke vil ha foreldre ved bassenget etter et interessant halvår på turn hvor de ikke gutset nok til å sende ut foreldrene (jeg og en del andre gikk ut, men en haug satt igjen inne). Halvåret før sendte treneren foreldrene ut, og det gikk mye bedre.
En ting er at barna ble ukonsentrerte når foreldrene så på, det ble mye tull og mange avbrudd. En annen ting er at foreldrene faktisk bråkte noe helt utrolig; de satt jo og jabbet ved sidelinja, hadde med yngre søsken etc, og økte lydnivået i gymsalen enda mer.
Ja jeg er glad for at jeg kan være med til at jeg og hun opplever at det er greit at jeg f.eks. sitter på kanten, og etter hvert venter f.eks. i garderoben eller utenfor. Jeg har ikke til hensyn å spolere noe, men å ta det litt i hennes tempo. Blir hun trygg og jeg kan sitte på siden, og evt. etter hvert sette meg og vente et annet sted, så er jo det det beste. Men å skrive dette så bastant, nei det syntes jeg ikke noe om. Spesielt ikke at jeg måtte betale for å i det hele tatt være inne, som om jeg hadde til hensikt å snike meg til å bade gratis, liksom. :rolleyes:
Jeg synes også basseng blir litt annet enn andre ting, som dans som hun gikk på. Da satt vi jo ute alle mann, og det var helt greit. Det var ikke skummelt på samme måte. ;)
Og Dronningen: Du skriver om å sende henne helt alene inn i det store badet - det er da vel et plaskebasseng, når det er et vanntilvenningskurs? De pleier å være veldig grunne og trygge, altså. På vanntilvenningskursene er det ingen barn som er svømmedyktige; hele poenget med kurset er å venne barna til å være i vann og etter hvert, veldig langsomt, også å få vann i ansiktet og dukke under - det er ikke sånn at din jente kommer til å være den eneste som er usikker i vann og ikke kan svømme. :)
Det er mange basseng der, og jeg håper jo de starter i det grunneste. Vi har aldri vært der og badet før, bare sett såvidt der da vi var på utebadet i sommer. Som sagt så kan vi dra sammen, hun kom på et kurs nå der jeg kan være med, men nå har jeg mulighet til å backe mer unna etter hvert og sette meg ved et bord et sted f.eks, om det går greit. Jeg er ingen bråkete skravlemor nemlig. Snarere tvert imot. Men liker å bestemme selv. ;)
Går dette kurset bra, så kan hun jo ta kurs 2 alene til høsten.
Jentene mine på 5 og 7 gikk på svømmekurs/bli trygg i vann i fjor høst. Da var det aldri aktuelt at foreldrene skulle være med i bassenget. Vi fikk være med inn første og siste gangen og se på dem på kanten, men alle kursledere sin erfaring er at ungene er flinkere til og høre etter når ikke foreldrene er det. Det er jo kursledere der som passer på ungene, så det at de skal være uten foreldre i bassenget skal jo ikke være farlig. Vi har i alle fall veldig god erfaring med det kurset. Jeg ble med inn i garderoben og hjalp dem litt og leverte dem ved bassenget når det startet, så sto jeg i garderoben og ventet når de var ferdig. Mens de var på kurset så var jeg og gikk en tur ute, og hjalp dem så litt når de var ferdige. Kursledere skal jo ha telefonnummeret deres, så de får jo tak i dere om det skulle være noe? Dere må jo få lov til og være med ungene inn i garderoben?
Nå har min 7 åring svømming på skolen etter jul og da har jo ikke foreldrene mulighet til og være med i det hele tatt, så jeg er glad at jenta har fått litt erfaring i garderoben med å ordne seg selv før den tid. Kan bare tenke meg et kaos med 2 voksne og 16 jenter i garderoben ved skifting og dusjing.
Jeg vet ikke hvor vanlig det er med svømming i skolen alt fra 1. klasse, men da jeg jobbet som lærer for en rekke år siden, hadde jeg jentene i 1-3. klasse i svømming. Det var en liten skole, og vi var 2 lærere på ca 10 elever i bassenget.
Hadde det vært veldig annerledes hvis skolen hadde hatt svømming for 1. klassen? Der hadde det vel neppe vært aktuelt med foreldre til stede, ikke en gang på første svømmetime.
Hvis det er der jeg tror det er, så vil nok svømmekurset være i et eget lukket basseng, hvor man kan stille dybden. Da har hele bassenget samme dybde. Siden dette er et lukket rom, vil jeg tro at du kan sitte i cafeen som er rett ved plaskebassenget. Da kan du se dette bassenget, det er inne i et slags glassbur, så vidt jeg husker.
Innebadet består av et plaskebasseng for babyer med ca 30 cm dybde, et basseng for distansesvømming, ett bølgebasseng med gradvis dybde, et "vanlig" basseng hvor barna kan stå i ene enden, men hvor det er dypt i den andre, og dette innelukkede bassenget.
Siden bassenget er bygget som det er så skjønner jeg at du må løse billett hvis du vil være i bassengområdet.
Jeg syns du veldig ofte tar utgangspunkt i at barna ikke fikser ting uten deg, uten å ha prøvd. Jeg får inntrykk av at du overfører mye usikkerhet på dem, ved at du alltid er så veldig til stede.
Ja man skulle sikkert tro det, og jeg tenker ofte på det, men heldigvis så er jeg flink til å ikke overføre utrygghet til dem, men desto mer min selvtillit og kunnskap på andre områder. Så selv om jeg kan slite med utrygghet i forhol til enkelte situasjoner, så framstår barna jevnt over som selvstendige, modne og reflekterte. Vann er likevel litt skummelt, da vi ikke har vært i bassenget. Jeg er dog tilhenger av situert læring, og at det som går greit sammen med en voksen man er trygg på, går greit senere uten.
I dette tilfellet hadde det vært fint å bli inkludert i dette, spesielt når vi aldri har vært der før, og ikke bli "avvist" umiddelbart, men heller at de etter hvert oppfordret til at barna fikk forsøke seg alene.
Jeg er uenig i at dere blir avviset umiddelbart, jeg syns derimot at dere får nettopp det du ønsker, en mulighet til å være der sammen med henne første dagen, og deretter sammen med instruktørene, som også er trygge voksne.
Problemet med "oppfordring" er at foreldre, selv dem som tror de er stille som mus og ikke forstyrrer noen, forstyrrer. Og mange som blir oppfordret tror at det ikke gjelder dem. Det at et par foreldre er med, kan virke forstyrrende for de andre barna som er der også.
Dere kan jo dra dit sammen på forhånd også, slik at dere kan gjøre dere kjent. Jeg kan for øvrig ikke forestille meg at de mener at dere skal levere dem ved inngangen, så skal de komme seg gjennom garderobene, dusjen og what not selv. Du får garantert følge henne opp i bassenget.
Jeg har lært mange barn å svømme, og som flere over her skriver blir barna ofte mye tøffere og mestrer ting mye bedre når de får være alene og ikke har med foreldrene. Hvis foreldrene er med, blir barnas fokus flyttet til dem, og ikke til å konsentrere seg om det instruktøren sier. Det er i det hele tatt ganske forstyrrende for alle parter å ha foreldre tilstede ved bassenget.
På de kursene jeg har holdt har foreldrene fått følge inn første gangen, også har de fått komme og se på siste gangen. Foreldrene har også alltid fått følge inn i garderoben. Dette har stort sett alltid gått helt fint selv for de aller mest usikre barna. I de få tilfellene det ikke har gått bra, så har jeg funnet en løsning på det sammen med foreldrene til det aktuelle barnet.
Det kommer vel an på både opplegg sted og trener hva som fungerer best. Hos oss er alle foreldrene med inn, foreldrene til de mest usikre er med i vannet. Av og til får vi mail om det er noen som kan steppe inn som voksen nr 2 i vannet pga sykdom. Men det opplegget tror jeg ikke hadde passet for alle og alle steder, generelt er det vel ofte best for alle om de voksne holder seg utenfor. Selv om jeg skjønner behovet for å være med et barn som ikke er vant til vann de første gangene.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
