Hos oss var det sånn "samtale" etter stykket med skuespillerne og her i byen: Teatersjefen. Det var mulig å sitte igjen og høre på. Det var også kjempebra! Spørsmål fra salen osv. Hvis det er slik hos deg, bli sittende. :)
Jeg så stykket i oktober, men uten samtalen på slutten. Ble veldig skuffet over at dette ikke gjøres etter hver forestilling.
Og nei, ingen høye lyder og ikke egentlig noe sterkt lys heller. Men for sikkerthets skyld bør du kanskje kjøpe billett til et sete som ikke er helt foran. :)
Går i Trondheim i helga. Billetter er bestilt, gleder meg. Utrolig lenge siden jeg har vært med på noe kulturelt/kunst-greier nå, pga tinnitus og lydoverfølsomhet, men denne SKAL jeg få med meg!
Ja. Opplevelse som sitter i. Hadde med sjokolade i veska, men satt som fjetret fra første replikk, så den tenkte jeg ikke på en gang.
Søkte litt på nett om historien, og fant de virkelige personenes navn i en artikkel, og fant bilde av de på google. Og til og med bilde av gutten deres. Hjelpe meg, sterkt altså. Tankene kom på den mye omtalte Kristoffer også, som sannsynligvis ble drept av stefaren sin, som hadde avtrykk av tapetet på rommet hans i hodebunnen. Og moren som har fått et nytt barn med den dømte stefaren. Han er vel dømt han nå? Ble jo henlagt den saken først tror jeg.
Huff for et liv de to barna må ha hatt. Interessant å tenke på om stykket gjorde handlingene deres mer "forklarlige" liksom, eller forståelige. Leste at det opprinnelige stykket i Belgia ikke fokuserte så mye på at publikum skulle ha medfølelse med foreldrene, det hadde blitt for nært for publikum i Belgia stod det i noen artikler på nett. Hva om det hadde blitt lagd et lignende stykke her i Norge med feks Kristoffers stefar som en av rollefigurene, hadde det blitt for sterkt eller nære liksom?
I teaterprogrammet som jeg kjøpte stod det at "en engelsk jurist uttalte nylig at norsk rettsapparat har vanskelig for å tenke seg det utenkelige, slik at begge foreldrene, eller minst den ene går fri i slike saker. Mens man ellers i Europa i større grad stiller begge til ansvar". Er du enig i denne påstanden blir en rettspsykolog stilt spørsmål om. Han sier: "Det finnes ikke forskning som sier noe om dette. Men det har vært problematisk at vi ikke orker å forholde oss særlig til mødre som dreper sitt barn og at man derfor velger å henlegge slike saker enn å ta de til doms".
Og på slutten, der de snakker sammen om hva som er lurt å si.. Hvor mye skyld føler de egentlig, er det med at de synes det var grusomt, og at barna var det kjæreste de hadde egentlig bare tullprat, noe de visste var lurt å si?
Det kom jo tydelig fram at de ikke hadde noe begrep om å feks gi tilbake til samfunnet.
Og hvor mye IQ ville disse ha fått feks, sannsynligvis i den lavere skalaen.
Tenkte på at hun dama måtte ha hatt veldig behov for å ikke være alene, hvorfor være sammen med en som behandler henne sånn..
Nei, mange tanker som kom opp i hodet ja, og som ikke gir fred. Men dette var kanskje meningen. Synd det ikke var samtale med regissør og skuespillere etterpå, så regissøren var tilstede i salen.
Hadde opprinnelig billetter til lørdag, det skulle gå i går og i dag, men lørdagsforestillingen var utsatt for å bli avlyst fikk vi høre, pga at Aksel Hennie skulle på en filminnspilling på formiddagen lørdag, og det var fare for at han skulle bli askefast. Store skuespillere, det er sikkert!