Ibidelma sa for 15år siden:

hvis et av barna blir sykt på natta og man må til legevakta, drar hele familien da(vekke sovende barn), eller drar bare en foreldre og barnet som er sykt?

LilleLeo sa for 15år siden:

Jeg hadde heller fått en barnevakt til de barna som sov, enn å drasse alle ut midt på natten.

safran sa for 15år siden:

For meg er det unaturlig å vekke et sovende, friskt barn for å sitte på legevakten. Det hadde jeg aldri i verden gjort hvis det var en annen mulighet.

Propella sa for 15år siden:

Vi har ikke pleid å vekke de andre barna. En forelder drar med det syke barnet. Unødvendig å vekke opp og forstyrre nattesøvnen for de sovende barna.

Enhjørning sa for 15år siden:

Jeg ville nok foretrukket å la det sovende barnet sove,e det kan være ganske dramatisk å bli vekket for å være med på legevakten midt på natta.
Det kommer kanskje litt an på hvor alvorlig sykt det syke barnet er også.

Blånn sa for 15år siden:

En av oss hadde reist, mens den andre var hjemme.

Katta sa for 15år siden:

En forelder drar ja. Ved alvorlig sykdom ville en forelder blitt med først og den andre etter når barnevakt var på plass.

Ibidelma sa for 15år siden:

Ja, det naturlige er å la friske sovende barn sove og at en foreldre drar. Måtte bare høre sånn kort :)

Go\jenta sa for 15år siden:

Sånn har vi stort sett gjort det.

Teofelia sa for 15år siden:

Med mindre det syke barnet var farlig sykt, kan jeg ikke komme på noen som helst grunn til å måtte være to på legevakten midt på natten. Selvsagt blir den andre foreldren igjen hjemme hos de andre barna, og kommer ev. etter når barnevakten har dukket opp.

Vi har reist to voksne på legevakten fordi det syke barnet var for dårlig til å sitte alene i baksetet, men på nattestid er det jo i slike tilfeller et godt alternativ å ta en drosje i stedet for å kjøre selv.

Maverick sa for 15år siden:

Jeg hadde vært lykkelig for at jeg har verdens beste familie, som stiller opp og enten kommer hjem til meg så jeg får dratt med det syke barnet, eller tar i mot det friske barnet hjem til seg selv midt på natten.

:BTDT:

Sånn fra en aleneforelders perspektiv.

Frantzen sa for 15år siden:

:dulte:

Embriksmamma sa for 15år siden:

En av foreldrene drar med det syke barnet, den andre blir hjemme.

trøtt sa for 15år siden:

Enig med de andre. Vi drar som regel bare en forelder på dagen og. Tar ikke med de andre barna så lenge det er et annet alternativ.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Har man to foreldre å ta av så bruker man den ene på legevakta. Den andre blir hjemme. Man tar ikke med seg den ungen som sover og er frisk. :dåne:

Benzo sa for 15år siden:

En på legevakt, den andre hjemme.

turi sa for 15år siden:

Jeg drar på legevakta, mannen blir hjemme. Han blir livredd og ikke helt logisk når det er noe med ungene, og han hater sykehus, blodprøver o.l.

Nillenalle sa for 15år siden:

På legevakta her ønsker de at man kommer færrest mulig, dvs ikke tar med friske barn osv. En forelder drar, den andre sitter hjemme og er bekymret.:klemme:

Floksa sa for 15år siden:

Det har vi faktisk aldri opplevd.
Men litt avhengig av alvorlighetsgrad ville nok en blitt hjemme og den andre blitt med på legevakta. Var det veldig alvorlig ville vi vekket farmor, og reist begge foreldrene.

Inagh sa for 15år siden:

Det kommer litt an på...

De gangene det har vært ambulansemat har vi fått snill onkel som bor 10 minutter unna og snill fetter som bor rett oppi veien til å komme og passe sovende storebror.

Er det ikke abmulanseføde, blir en av oss hjemme, og den andre drar på sykehuset.

Storm sa for 15år siden:

Hvis man drar på legevakta midt på natta er vel gjerne barnet temmelig sykt.

Manga sa for 15år siden:

Vi har aldri vært på legevakten med ungene, men jeg ser for meg at en av oss hadde dratt og den andre var hjemme med den andre.

Dragen sa for 15år siden:

En voksen med barnet, en voksen med resten av barna hjemme.

Nessie sa for 15år siden:

Her har alltid en av oss dratt med det syke barnet.

Blondie sa for 15år siden:

Vi reiser uansett aldri to voksne til legevakta. De gangene det har vært svært alvorlig har vi ringt 113 og fått naboer til å passe de sovende.

Nessie sa for 15år siden:

Temmelig syk, men ikke nødvendigvis alvorlig (som i dødelig) syk. Vi har dratt et par ganger på natta pga at Peder har vært veldig tett feks, og slet med pusten.

Gri sa for 15år siden:

Ein reiser med barnet, ein blir att. Hadde det vore alvorleg hadde eg vekt ein av mine gode naboar for å passe friske barn, så vi kunne reise begge to.

Katta sa for 15år siden:

Jeg har dog reist på legevakta med tre friske barn etter leggetid for å få mannen til lege. Men da snakket vi syk så det holdt, ikke tid til å vente på barnevakt.

Blondie sa for 15år siden:

Men da er vel ikke legevakta stedet? Ved akutt sykdom blir man jo uansett henvist til 113 evnt. mottagelse?

Blondie sa for 15år siden:

Djeez. Mange rare legevakt-avgjørelser ja.
Vi har (dessverre) så mye rutine med sykdom nå at vi tar den avgjørelsen selv. :flau:

Kanina sa for 15år siden:

Jeg har bare opplevd å måtte dra med sykt barn til legevakta (i ambulanse) midt på natta, uten at begge foreldrene var hjemme. Da stilte naboen opp, og sov på sofaen vår mens jeg og Hassel var på legevakta. Hadde begge foreldrene vært hjemme, ville en av oss blitt hjemme med Kløver (som sov seg gjennom det hele). Vanskelig å vite hvordan jeg ville ha reagert i en livstruende situasjon. Om vi visste at barnet sto i fare for å dø på vei til legevakt/på sykehuset, så ville vi nok begge ha foretrukket å være med, for vår egen del. Heldigvis har vi mange gode naboer ganske tett, så noen hadde nok stilt opp da.

Ole Brumm sa for 15år siden:

Vekker ikke et sovende barn om det ikke er absolutt nødvendig.

Crimina sa for 15år siden:

Jeg bor alene med barna, og om jeg må på legevakten så kan jeg spørre om en av de eldste kan passe på mens jeg er avgårde, og om eksen er tilgjengelig, så stiller han opp, enten tar barnet som må til legevakten med seg, eller jeg reiser og han blir hos de andre barna. I en krisesituasjon der jeg ikke kunne fått noen til å se etter hjemme, så måtte jeg tatt med meg alle, siden jeg ikke får annen barnevakt på natta.

mina sa for 15år siden:

Svigers bor i underetasjen, så om vi begge skulle ha dratt på legevakta med sykt barn hadde ikke det vært noe problem for oss -heldigvis!

Vi har vært heldige med friske barn, tror jeg har vært på legevakta to ganger med sykt barn, da på dagtid.

Karamell sa for 15år siden:

Sånn ville vi også gjort det.

Polyanna sa for 15år siden:

Jeg ville ikke dratt med meg friske barn på legevakten dersom de var våkne heller. Så så sant det ikke var svært alvorlig sykdom (type livstruende/sanseløs av skrekk for at det er livstruende) så ville jeg dratt alene.

Teofelia sa for 15år siden:

era sa for 15år siden:

Signerer safran, med mindre det hadde vært absolutt krise fare for varige meen død og fordervelse da ville jo begge foreldre såklart være tilstede, men vi hadde ikke tatt med søsken i en så dramatisk situasjon, hadde da ringt barnevakt.

Elise sa for 15år siden:

Jeg tror ikke jeg hadde hatt lyst til å ha med det friske barnet selv om det var akutt livstruende, jeg synes det høres skremmende ut for et søsken å være med på.

Lucifer sa for 15år siden:

Jepp.

Dette har skjedd her. Ikke midt på natten, da men jeg måtte sitte i baksetet sammen med minsten som kastet opp og bøyde hodet bakover i ren refleks hver gang. Vi måtte ta tak i hodet hennes hver gang hun kastet opp.

Enig her også. Om ikke det er krise (som nevnt over) så drar bare en.

Storm sa for 15år siden:

Det er jo i aller høyeste grad potensielt alvorlig da.

Nessie sa for 15år siden:

Jo, men ikke sånn at jeg følte behov for at vi måtte være to? :vetikke: Jeg ønsker at vi skal være begge om det er noe riv ruskende galt, men da hadde vi nok som Blondie sier, fort ringt 113 istedet. Om man må på sykehus så er det vel ikke så praktisk med en frisk unge på slep uansett.

Tuneland sa for 15år siden:

Jeg er av de som blir fascinert når jeg ser film på tv fra USA hvor hele slekta - og gjerne venner også - samler seg på venterommet på sykehuset.

Jeg hadde ikke tatt med meg familien på legevakta. Er det veldig ille, drar den ene og den andre får komme etter når barnevakt er på plass.

Kate sa for 15år siden:

Man drasser selvsagt ikke med seg hele familien på legevakten, såfremt ikke alle er syke og trenger legehjelp.

Tangina sa for 15år siden:

Vi reiser som regel bare en. Unntaket er den gangen eldstemann hadde et fastklemt brokk og ikke kunne sitte oppreist i setet sitt - da måtte vi dra hele gjengen.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Det ser ikke noe kult ut på film når alle bare snakker i telefonen med hverandre vet du. :niks:

Storm sa for 15år siden:

For ikke å snakke om når alle sitter på venterommet mens det fødes. Som Rachels langtrukne fødsel i Friends, fra første rie var alle på plass innen 10 min. :knegg:

Pelle sa for 15år siden:

...og i visse kulturer er jo dette ganske vanlig i Norge også. Og ofte her flere av de meninger om hva som bør gjøres osv. Kan være relativt slitsomt for personellet...

Susse sa for 15år siden:

Jeg har jobbet 8 år på legevakt og kan skrive under på at det skjer her i landet også, og kan til tider bli noe svett. Når hver og en av pårørende kommer til luka hvert 3. minutt for å høre hva som skjer.
Vi måtte sette skriftlig regel på max 2 pårørende inne på legevakten til slutt. Det er klin umulig å arbeide på en liten, fortrinnsvis ren "systue" på 9 m2 med 2 foreldre, 1 hysterisk bestemor og 3 småsøsken hoiende rundt den stakkars ungen som skulle lappes sammen av legen når jeg hadde gjort min del av jobben.

For min egen del gjør vi som de fleste andre her, en drar en blir hjemme. En gang har vi hatt virkelig akutt krise, 113 og fare for liv, da dro jeg med ambulansen mens mannen kom etter så fort barnevakt var på plass.

mammamia sa for 15år siden:

Til nå har dette aldri vært en problemstilling. Jeg drar (jeg er den som alltid drar til legen hvis vi begge er hjemme, vet ikke hvorfor. Det er en uskreven regel) med det syke barnet. HVis det hadde vært behov for begge hadde vi nok først prøvd å skaffe barnevakt, til nød vekt de friske barna.

Carrera sa for 15år siden:

Det skulle vært ekstremt alvorlig før jeg hadde vekket og tatt med et frisk, trøtt og grinete barn midt på natta.

Kaprifol sa for 15år siden:

Dette var en smart tråd å tenke gjennom for meg, jeg har jo vært alene med barna bare noen måneder.

Jeg ville nok forsøkt å ringe pappaen til barna aller først. Om han ikke kunne komme og passe på det sovende barnet ville jeg nok forsøkt min mor eller de gode naboene hundre meter unna. Altså prioritert å få barnevakt til det barnet som sov og var friskt. Men jeg ser at jeg lett kunne hatt to våkne barn midt på natta i et sånt tilfelle, og da ville jeg slitt litt. Det blir lett slik at den som skriker vekker den andre, for de er ikke vant til at det er gråting på natta noen av dem.

Maverick sa for 15år siden:

Jepp, visse kulturer. Som min familie, for eksempel. Vi er vel forsåvidt ganske kjent for stort oppmøte på sykehus hvis noen av oss havner der, også på ukurante tidspunkter. Personellet har vist seg å sette pris på det, gitt. Kanskje vi hadde blitt sett annerledes på om vi hadde vært fra en annen viss kultur.

Pelle sa for 15år siden:

Så fint for dere, da. Selv pleier vi å klare oss fint med færrest mulig, når Junior feks. må sy pga et fall i barnehagen. Ser ingen grunn til å ta med onkler, tanter og besteforeldre som om det var et show man skulle på.

Så fint at personalet setter pris på det. Jeg antar det da kanskje har å gjøre med at dere tar det med ro og er diskrete og ikke overtar hele venterommet med masing? Selv jobber jeg et sted der man noen ganger må forholde seg til storfamilier, med X antall meninger, svare på samme spørsmål X antall ganger fordi det er stilt av ulike folk, i tillegg til at detkan være svært forstyrrende for andre pasienter. Det kan faktisk være ganske utfordrende til tider.

At jeg skrev at det var vanlig i visse kulturer betyr for øvrig ikke at det ikke kan være vanlig i andre familier også. Man kan ikke tolke antitetisk der det måtte passe. Har selv vært vitne til en norsk storfamilie som satt på venterommet på føden og ringte rundt i påvente av at fødselen skulle skje. Selv er jeg glad jeg slipper slikt, for andre er det sikkert topp.

SpetakkelRandi sa for 15år siden:

jeg hadde gjort det jeg kunne for å sluppet å vekke snuppa, men flere ganger har jeg måttet drasse henne med dessverre..:(

Maverick sa for 15år siden:

Pelle: Vel, hvis du hadde droppet "visse kulturer" hadde jeg sikkert ikke blitt provosert, poenget er at det for mange er viktig å ha et fellesskap, selvfølgelig ikke for fire sting i en finger, men hvis eldre familiemedlemmer er akutt syke, fødsler holder på å gå til helvete et cetera.

Jeg er faktisk villig til å vedde på at hvor irriterende/masende storfamilier er, til en viss grad er et spørsmål om innstilling. Da jeg lå på føden og skulle ha nr. to, (dvs, det tok jo noen dager til, but still), hadde jeg en storfamilie rett ved siden av som heiagjeng for den unge jenta som også lå på rommet. Entusiastiske og livlige, sikkert slitsomme for slitne pleiere, men fulle av hjertevarme og omsorg, både for henne og meg. I like.

Esme sa for 15år siden:

Når det gjelder å være helsepersonellet så er det mer hvordan storfamilien oppfører seg. De som greier å ha en "hovedpårørende" sånn at man slipper unna med å gi beskjeder en gang og de som greier å la være å plage andre pasienter, går det greit med.

Når det gjelder legevaktsbehandling/mottaksbehandling så godtar jeg så godt som aldri mer enn en pårørende til voksne inn på behandlingsrommet fordi jeg vil ha arbeidsro og fordi jeg trenger å få høre hva pasienten har å si uten at alle andre familiemedlemmer retter og legger seg opp i sykehistorien, vil vise frem sine eksem og fortelle om sine opplevelser. For det er sånn det pleier å være.

Maverick sa for 15år siden:

Ja. Seff. :ikke helt dum:

Appelsin sa for 15år siden:

Jeg har en del grelle minner rundt dette med mange pårørende stuet sammen i et lite rom med pasienten :rolleyes:

Alt fra den type familie hvor kona, som ikke er syk, forteller om alle sine lidelser for å være mer viktig enn mannen som faktisk blir innlagt med alvorlig sykdom...

... til innvandrerfamilien med mange barn som selvfølgelig er med og som har sikkert 35 ting på kroppene deres totalt som de vil spørre om i løpet av en 20 minutters konsultasjon.

Eller foreldre som krangler om barnets sykdom - som hvor mye feber det egentlig hadde, hvor mye det har hostet, nøyaktig hvor mye vondt i øret det har hatt og hvor mye sykt det har vært i løpet av sitt korte liv osv...
Jeg vil heller bli feilinformert av én forelder, enn
gal av to, hvorav én har den riktige oppfatningen av det hele :knegg:

Jeg er et meget sindig vesen, men noen ganger sliter selv jeg med tålmodigheten altså.

Tangina sa for 15år siden:

Skremmern sa for 15år siden:

Jeg synes det er småtåpelig å reagere bare fordi "visse kulturer" blir nevnt. Min erfaring er at det er litt forskjell, og at familier fra "visse kulturer" er verre å forholde seg til en den jevne norske storfamilie. Ikke bare pga språkproblemer (som jo er et problem), men hele situasjonen, oppførselen, forventningene og evnen til å behandle folk med respekt. Jeg er vant til at det fort blir litt "ikke mitt ansvar, Norge fikse" for å være helt ærlig (noe som ofte blir nevt med nøyaktig disse ordene også). Hvis man ikke kan gjøre noe mer, eller hvis det man gjør ikke er godt nok, kommer gjerne rasismebeskyldningene på banen også.

Maverick sa for 15år siden:

Jeg synes motsatt. Men jeg kaller deg ikke tåpelig av den grunn, bare ignorant. :blafre:

Maverick sa for 15år siden:

(Og ja, jeg vet hva slags grunnlag du har for å uttale deg, og at jeg ikke har den samme first-hand-erfaringen, men jeg synes fortsatt det er fullstendig lov å reagere på "visse kulturer". Bruk heller et avsnitt til på å forklare hva man mener, i stedet for å generalisere.)

Anne C sa for 15år siden:

Så lenge vi er to stk så blir den ene hjemme mens den andre drar. Hvis det er noe alvorlig må den som er hjemme vente til man evt får tak i en barnevakt.

Skremmern sa for 15år siden:

Jeg har ikke kalt deg noe som helst, aC, du må gjerne kalle meg hva du vil. Jeg snakker utifra min erfaring.

Maverick sa for 15år siden:

Okei, meningene mine da. Småtåpelig. Jeg synes det er mildt ignorant å ikke tro at ordbruk har noe å si for stemningen man vekker.

Skremmern sa for 15år siden:

Klart den har noe å si. Og det er jo nettopp det jeg mener i møte med "andre kulturer" også. Det er stor forskjell på å si kan dere hjelpe meg, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og dette er ikke mitt ansvar, fiks det! Man hjelper naturligvis etter beste evne i begge tilfeller, men det er noe med respekten, eller den manglende sådan. Jeg synes det er ille at man ikke kan påpeke forskjeller kulturer imellom, uten å bli uglesett eller tatt for å være en rasist.

Pelle sa for 15år siden:

Jeg ser at "visse kulturer" ble oppfattet som generaliserende. Det var ike meningen, tvert imot var meningen å skrive at det finnes kulturer utenom mainstream norsk kjernefamiliekultur som gjerne møter opp mange. Neste gang skal jeg huske på å heller bruke eksempler, herunder "tilfeller av somaliske storfamilier, pakistanske storfamilier, tyrkiske storfamilier, etnisk norske familier med slitsom svigermor i samme hus som gjerne vil være med, etnisk norske familier med skilte foreldre og hver sin nye partner som vil være med inkl søsken og halvsøsken, iranske storfamilier mfl."

Bedre?

Der jeg jobber er det definitivt mer vanlig at ikke-etniske familier møter opp med halve slakta, selv om de er i mindretall i samfunnet ellers. Og det kan faktisk være ganske slitsomt (som for min venninne som lå på hjerteposten for fred og ro, mens den paksitanske mannen i nabosengen hadde 3-4 skravlende besøkende støtt. Eller hun jeg kjenner som delte rom på barsel der hele storfamilien dreit en lang mars i visittid og var der nesten døgnet rundt for å hjelpe den nye moren). Jeg kjenner personlig ingen tilfeller av så mange slitsomme norske storfamilier på legevakt/helseinstitusjon og kan derfor ikke konkretisere med slike eksempler. Derfor skrev jeg visse kulturer, uten å spesifisere nevneverdig. Det trodde jeg de fleste forstod.

Maverick sa for 15år siden:

"Andre kulturer" hadde vært så himla mye bedre. Det trodde jeg de fleste forstod.

Pelle sa for 15år siden:

Whatever. Det jeg skrev var ikke akkurat ledd i en NOU.

Tangina sa for 15år siden:

Veldig enig med deg, aC - det er det lille vemmelige ordet "visse" som er problemet.

m^2 sa for 15år siden:

Nå er jeg alene med lillegutt, og har bare ett barn så problemstillingen blir både uaktuell og ikke gjeldende meg - men siden jeg er altfor vant til legevakt/sykebil/sykehus-turer fra lillegutt var liten, ville jeg bare av erfaring si at det faktisk er en fordel med at bare én av foreldrene drar, og det er at den andre som er hjemme (og forhåpentligvis sover) er uthvilt når den første er utslitt, for å si det sånn. Om nå ikke ungen skulle bli frisk i løpet av noen timer kan det jo være dager med oppfølging av sjuk unge om det så er hjemme eller på sykehus, og da er det faktisk greit at én av forelderene har litt overskudd hvertfall (sove på skift), framfor at begge har sittet i timesvis (midt på natta?) på legevakt og evt. sykehus og er utslitte.

Det er vanligvis også bare plass til én forelder i sykebil.

maria78 sa for 15år siden:

Jepp, helt enig her ja ;)

Intrigue sa for 15år siden:

Har vært alene og ikke kunnet vekke noen om natta. Har vekket de andre som ikke var syke og reist av sted til legevakta. Hadde aldri gjort det sånn om jeg hadde hatt en annen mulighet

Pelle sa for 15år siden:

Problem, og problem. Er vel ikke verre enn hva man gjør det til.

"Visse steder i byen er det fine parker."
"Andre steder i byen er det fine parker."

Selv ser jeg ikke den enorme forskjellen. Spesielt når det er relativt utbredt at andre kulturer, ganske mange som sådan, har et helt annet forhold til storfamilien enn etnisk norsk kultur. Av både positiv og negativ art.

Nillenalle sa for 15år siden:

Det er litt lettere å forstå og forholde seg til store familier på venterommet ol når man veit litt mer om kultur og bakgrunnen til pasienten. Jeg hadde en ung irakisk mannlig pasient i akuttmottaket som kom sammen med 5 mannlige pårørende. Det var mye roping og tryggling om "help him!!" Stemningen ble ikke truende, bare veldig høylytt. Han hadde et lett anfall av nyrestein og hadde jo såklart vondt, men det sto jo ikke akkurat om livet. Men de kom fra et område hvor legetilgangen var lav og hvor man var "vandt til " å måtte ta litt i for å få "oppmerksomhet" fra helsevesenet. Så de fem ropende pårørende var på en måte en slags forsikring for at han skulle få hjelp.
Det blir jo litt feil i vårt system hvor man skal vente på tur og hvor de sykeste skal behandles først. Men det var jo lettere å forstå situasjonen når man fikk litt kunnskap om deres tidligere erfaringer med helsevesenet.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg synes både visse og andre er skrekkelig stigmatiserende og fremmedgjørende. Jeg krever at vi sier Noen kulturer.

Det er mulig at jeg vil endre dette til å kreve Noen kulturer som er minst like fine på Noen områder som Enkelte eller flere andre kulturer.

:snurt:

Sitron sa for 15år siden:

Er det flere vestlige land enn USA der det er kultur for masseoppmøte? En god del har jo fødselen som en massehappening og nei, ikke bare på TV. Om man sitter og ser på fødselsvideoer på youtube for eksempel, så er det ofte slik at de fra USA har en god del flere tilstede enn vi er vant til her.

Trixie sa for 15år siden:

En bil hjemme hs søsken, og en drar på legevakta.
Da jeg var alene med mine 2 så måtte jeg faktisk en gang ta med meg jenta når gutten var syk, dette var midt på natten og jeg hadde ingen som kunne komme.

Skremmern sa for 15år siden:

Det er jo ikke noe faktisk - klart man må dra opp friske barn hvis man mangler barnevakt.