Denne: www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=84247 fikk meg til å tenke på hva folk vil med bloggene sine. Jeg har sett innom en mengde enkle blogger med vekt på det hverdagslige uten gripende språk og gode observasjonsevner, med mye skriverier om unger, sminke og interiør. På den andre siden finner jeg gode blogger der forfatteren kan formulere seg, er opptatt av spesifikke temaer og har kunnskap og formidlingsevne om det som blogges. Blogg er en mulighet til å nå ut til et større publikum med full kontroll selv i motsetning til å skrive leserinnlegg ol.
Hvilke ambisjoner har du for bloggingen din? Hvilke mål har du?
Jeg begynte å blogge mens jeg var i fødselspermisjon, for å få praktisk skrivetrening og for å tenke på andre ting enn baby og babyting, og også for å dele hverdagsepisoder og bilder med familie og venner som ikke bor i nærheten.
Det er egentlig mye de samme grunnene til at jeg fremdeles blogger - jeg liker å skrive, og merker at det er bra for meg å uttrykke meg skriftlig. Det er litt mentalhygiene i å "lage noe ferdig", selv om det ikke er noe større eller viktigere enn et blogginnlegg som publiseres, og så er det både morsomt og utviklende å prøve å formidle noe av det jeg tenker i en form som kan fungere for andre lesere. (Det siste er kanskje særlig relevant når det gjelder det jeg blogger om filmer og konserter og bøker og slikt.) Jeg er glad i feedback, så jeg liker å få kommentarer på det jeg skriver, og dessuten er jeg veldig var for å være "påtrengende" eller å kjede, så bloggformen passer også fint fordi det da er helt opp til folk selv om de ønsker å lese det jeg har å si - i motsetning til i RL, tenker jeg da.
Jeg tenker generelt, ikke bare FP, som jeg vet mange har blogg på for å kunne være privat med ukjente mennesker og beholde kontrollen på hvem som får tilgang. Jeg tenker på de som har åpne blogger.
Jeg bruker den på en måte som en slags dagbok. Det er ikke en show-off blogg iallefall, som jeg hele verden kan få lese. :niks: Det handler en god del om mitt liv for tiden, og da med hovedfokus på helse i grunn.
Jeg har blogg men den er passordbeskyttet, der snakker jeg om livet å hverdagen vår. vi har blogg for at familie og venner som bor langt borte skal få litt mer innsikt i hverdagen.
Fordi det er praktisk å gjøre det på nett, og fordi jeg ofte både får et spark i ræva og gode råd og tips fra brukere her inne. Det kommer også veldig godt med. :jupp: Dessuten bruker jeg det til å prate om ting jeg ikke vil at så mange skal vite noe om alltid. Det er godt med litt feedback på ting noen ganger.
Jeg bruker den mest som en logg. Legger inn bilder og tekst av/om diverse ting jeg har laget og turer jeg har vært på. Hobbydelen er stort sett bilder, mens turene er mer beskrivende tekst. Tar ofte med distanse, høydemeter og hvor lenge vi gikk. Legger av og til med kart slik at andre som søker kan finne relevant info.
Ja, så har vi kategorien marsvinnytt. Der vil jeg formidle hvordan hverdagen med svina arter seg. Til spesielt interesserte.
Et par hjemmesnekra dikt er også. Og masse gammelt stoff om sykkelsport, da jeg var på diverse VM og Tour de France. Da misjonerer jeg big time. Når jeg skriver om sykling, altså.
Tidligere prioriterte jeg bloggen mer, skrev masse om alt mulig, i de siste årene har jeg ikke hatt så mye tid. Da må jeg velge om jeg vil skrive i bloggen eller gjøre det jeg tenker å skriv om i bloggen. Og da vil jeg jo heller gjøre ting.
Jeg bruker den slik at mine brødre, onkler,mamma og gamle venninner etc.kan få et innblikk i vår hverdag. Nye ting vi har gjort eller kjøpt, bilder av ulike anledninger,oppusing,kokkelering, håndarbeid. Vanlige hverdagslige ting. Jeg leser kun likesinnede blogger for å finne inspirasjon til hverdagslivet. Oppskrifter på både mat og håndarbeid, gode ideer til syssler med de håpefulle og hus og hage. Trenger ikke være for mye tekst, men bilder er et must.
Jeg skulle egentlig nådd ut til mange flere med bloggen min, for jeg blogger om noe som er uvanlig og problematisk for de det gjelder. Bloggen min (her på FP) er åpen, og jeg har fått flere henvendelser av folk som har googlet og kommet til den - som vil ha mer informasjon. Samtidig hadde jeg nok fått enda flere henvendelser og kunne spredd enda mer info om den lå et annet sted, og om jeg var mer aktiv i å fronte den - men det ønsker jeg ikke. Det blir, tross alt, litt for personlig uansett hvor mye jeg ønsker at andre i samme situasjon kan få noe utav den
Holde slekta oppdatert, så de for all del ikke stikker innom for å sjekke hvordan det går. :knegg:
Nei, spøk til sides, så er det min måte å sortere tanker og inntrykk på. Vi har ikke en blogg i vanlig bloggforstand, men en "dagbok" med bilder på hjemmesiden vår. Familie og venner har tilgang. Og det er for min del noe jeg ønsker å gi poden, for det er i stor del barndommen hans sett med mine øyne.
Jeg blogger for å få et utløp for skrivekløen som iblant kommer og tar meg. Det kan være små skråblikk, stemninger, bilder eller annet som opptar meg der og da. I utgangspunktet skriver jeg ikke for å nå ut til massene, og har ikke gjort noe for å få opp besøkstallene, men gleder meg over de tilbakemeldingene som kommer.
Personlig, men ikke privat, er ledesnoren min når jeg blogger, og jeg prøver å holde gruffet unna. Når ting har vært tunge, har det vært godt å lukke øynene for dem innimellom, finne noe positivt, dvele ved det og dele det. Jeg tror at å ha denne kanalen for positive ting har gjort at jeg også i større grad har lett etter disse. Bloggen har rett og slett vært et godt sted for meg selv å sette meg ned iblant.
Hva jeg vil med min blogg? Jeg vet ikke. Det er stadig forskjellige ting.
De første månedene jeg blogget var det ingen som visste om den. Jeg fortalte ingen om den, ga ingen lenken etc. Fordi jeg mest brukte den til skrivetrening. Jeg savnet å skrive og hadde lyst til å skrive mer.
Etterhvert ble det en plass for "offentlig dagbok". Noen bilder, matoppskrifter osv. Så ble det også litt synsing. Noen ganger en sammenfatning av meninger om et tema som jeg har uttrykt mange ganger på diverse fora og som jeg da også kan finne på å lenke til når diskusjonen dukker opp igjen.
Og så kom jo leserne. På godt og vondt. 99% godt. Det har vært mange gode meningsutvekslinger om bl.a. psykiatri, noe jeg føler at jeg har vokst på. Også som fagperson. Jeg har også bidratt med noen innlegg i psykiskbloggen. "De vanskelige menneskene" er et av dem og et innlegg som jeg vet har blitt videresendt til flere i skole og hjelpeapparat. "Fastvakt" har blitt brukt i internundervisning og i en fordypningsoppgave i psykiatri. Sånne ting gir jo en følelse av at mine meninger og synspunkt betyr noe de også. Selv om jeg ellers kanskje drukner litt i egen hverdag så er det veldig ok å være med i samfunnsdebatten nå og da.
Nå har jeg hatt et rimelig stritt år, og bloggen ble mer eller mindre taus. Noen ganger skriver man mye når ting er vondt, andre ganger blir man stille. Denne gangen ble jeg ganske stille. Da betød det mye at faste lesere var innom og ønsket meg en god jul og slike ting. Små tegn på at noen ventet på meg, på en måte. Og at jeg til min store overraskelse ble nominert til en award av Foreldremanualen nå i januar. Jeg trodde bloggen min hadde gått i glemmeboken hos de fleste, siden det var såpass få oppdateringer i 2009.
Nå har bloggen skiftet fokus litt igjen. Skrivetrangen- og evnen kommer gradvis tilbake og jeg skriver en del under merkelappen "Prosjekt: Få orden på livet". Da vil det antageligvis bli mindre interessant for noen og kanskje mer for andre. Siden helse er en del av prosjektet mitt, har det blitt litt mye fokus på kosthold og slike ting nå.
I en hverdag der jeg noen ganger spises litt opp av de rollene jeg har, er bloggen (og forum) et lite rom der jeg holder kontakt med det som er meg. Kjernen av meg. Min egen stemme, på en måte.
Hva jeg vil med bloggen, ja si det. Jeg liker å skrive. Det har jeg gjort de siste årene og bruker bloggen her på FP som ei dagbok. Jeg har en annen blogg også på blogspot, som er lukket for alle, men den skriver jeg ikke så mye i lengre.
Jeg kan skrive i timevis uten å bli lei, og blogginnleggene mine blir sjelden korte. Så det er kun for spesielt interesserte i grunnen.
Kunne sikkert skrevet dagbok for hånd også, men jeg har ikke gode fingre lengre, og jeg skriver mye fortere på data enn på papir.
Jeg har mye lettere for å utrykke meg skriftlig, enn muntling. Jeg får ikke alltid frem meningene mine ved å snakke. Blir fort til at jeg stammer og ikke finner de rette ordene.
Tidligere la jeg ut bilder av ungene og det ble litt for mye snakk om ungene i bloggen som var åpen, og etterhvert som jeg har blitt mer moden og voksen så har jeg lært meg å vise hensyn til barna. Holder meg i bloggen her på FP om jeg vil skrive litt mer personlige ting som skjer i livet.
Av og til er det godt å tømme seg, og få noen synpunkter fra andre, få litt støtte kanskje, eller rett og slett bare bli satt på plass.
Jeg har lite sosialt liv IRL, nettet har blitt min venn på en måte. Det er jo sosialangsten som ødelegger for meg, men det er mye lettere for meg å være sosial på nett, skrive det jeg føler og tenker, og ikke måtte stå å prate med mennesker IRL.
Familien er jo ikke interessert i meg og mine, så de hadde ikke hatt noe glede av å lese verken blogg, eller se fotohjemmesiden min. :knegg:
Marsvin er rare dyr synes jeg. De ser så snåle ut. Jenta mi har 4 voksne nå. 3 hunner og 1 hann. Hunnene har fått unger nå, så det er tilsammen 5 unger. Stort sett plystrer de i buret ute hele dagen. Lett gjenkjennelig lyd. Må fnise litt hver gang jeg ser dem, for de er rare synes jeg.
Jeg har hatt en "halvoffentlig" blogg i litt over et år. Sier halvoffentlig fordi den er åpen, men den er ikke søkbar. Da er det kun de som kan adressen eller skriver "feil" som ser den. Jeg har også en slik "teller" på den, så jeg ser ca hvem/hvor mange som er innom. Det er få treff som jeg ikke kan gjette meg ca til. Er uansett ikke "farlig" om fremmede ser den. Legger inn litt bilder av oss, og skriver litt hva vi driver med. (for jeg er av de stae som ikke er på FB enda...) Jeg er påpasselig med å ikke nevne når vi f.eks reiser bort, men skriver gjerne om det etterpå. Legger jeg inn bilder med andre folk på spør jeg alltid først. I det siste har det vært litt mer tanker og funderinger, men jeg veier veldig nøye akkurat hva jeg skriver der så ingenting kan mistolkes.
Så den bloggen er mest for slekt og venner som ønsker å følge litt med på hva vi driver med. Som Skilpadda skrev, jeg er redd for å være masete/påtrengende. I en blogg bestemmer folk selv om de vil lese eller ikke.
Så opprettet jeg en blogg her for en mnd tid siden, som foreløpig er nokså "eksklusiv" og meget privat. Når ting går seg til så rydder jeg nok der litt og kanskje åpner den mer. Men hva den da kommer til å brukes til vet jeg ikke helt.
Så bloggene mine er for å kurere den verste munndiaréen når jeg har ingen stakkarer rundt meg å skravle/snakke med....
Min blogg er svært personlig. Den er også svært lukket og jeg har strenge krav til å eventuelt slippe noen inn.
Grunnen til det er at jeg gjør meg sårbar der. En og annen nøkkel til hvordan man kan gjøre meg virkelig vondt finnes der inne. Grunnen til at jeg skriver om det og lar noen lese det er fordi det er godt. Skumle ting kan legges i lyset og slutte å være skumle når noen ser på dem og sier at det er greit. Også har jeg den fineste leserskaren vest for pesos da. Det er ikke en heiagjeng i historien som er bedre enn min. :love:
Min blogg er kun tilgjengelig for meg, og brukes som en slags dagok. Selv om jeg skriver i den heller sporadisk. Det kan være ting jeg opplever som spesielt trist eller veldig fint. Liker å kunne ta bilder med mobilen, skrive noen ord og sende til bloggen så har jeg umiddelbart en liten huskelapp om når noe bestemt skjedde.
Jeg nerder. Skriver om ting som ingen rundt meg har noen interesse av å høre meg tyte om, men som det hender at en og annen ellers i Norge har har lyst til å lese. Og så prøver jeg å redde verden bittelittegrann. Eller ihvertfall kanskje gjøre den økonomiske hverdagen for en eller annen der ute litt mer fleksibel.
FP-bloggen skriver jeg for å dele informasjon med andre, og få innspill og tips i en ny situasjon.
Jeg har en blogg som er godt vedlikeholdt og oppdatert siden begynnelsen av 2002. Det het ikke blogg da, men "dagbok". Den begynte opprinnelig som en greie mellom meg og bestekameraten min som er nederlender, hvor vi fortalte om hverdager, la ut bilder og andre artige ting. Med årene har flere lesere kommet til, og familie og venner liker spesielt godt å lese om og se bilder av babyen, nord-norsk natur og artige ting jeg legger merke til i hverdagen.
Av en eller annen grunn dukket denne tråden opp da jeg søkte på tittelen på en krim, selv om det ikke var det jeg så etter så fikk jeg lyst til å svare uansett.
Jeg startet bloggen min i august 2007, har hele veien hatt et mål med bloggingen og det er å øke folks kunnskap om hvordan man bør sikre barna sine i bilen.
Jeg har kjøpt et digitalt speilrefleks og da fungerer bloggen ypperlig for å vise frem bilder. Jeg bruker kameraet MYE mer fordi jeg kan utfolde meg selv, selv om det kanskje bare er bilde av tven eller ting jeg har bestilt på nett :)
Har også endel oppskrifter, men det er mest for min egen del (+ mye morsommere å lage mat når man kan ta bilder :D), og for familien min for å se :)
Tja, jeg blogger om livet som fembarnsmor (som sikkert egentlig ikke er så mye annerledes enn andre småbarnsmødres liv). Den begynte som en lukket blogg, men siden jeg fikk så mange spørsmål om å få tilgang så åpnet jeg den liksågodt. Der får jeg ut litt skrivekløe, når jeg bare har tid. :p
Jeg blogger ikke lenger. Jeg blogget for å dele kunst og håndverksideer, da særlig origami med lærere i småskolen, foreldre, barnehagepersonale og ellers interesserte.
Hva må til for å kunne lese bloggene her inne på forumet? Jeg kommer ikke inn på linken du refererer til.
Jeg har en blogg på jobb, der forteller jeg om stort og smått som skjer på arbeidsplassen. Lesere er publikum og kollegaer andre steder.
På FP har jeg en lukket blogg med relativt mange lesere. Aktiviteten og innholdet i bloggen varierer stort. Jeg har ingen rød tråd, men skriver om det som opptar meg der og da. Hvorfor ikke dagbok? Fordi jeg liker å få svar, at noen klapper meg på skuldra og sier at jeg har vært flink og pen - når jeg føler det, og andre ganger deler ut klemmer og forteller at andre også har bråkete barn og rotete hus.
I perioder skriver jeg noe hver uke, andre ganger går det lenge mellom bådt gullkorn og andre frø.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
