Mannen kom hjem etter å ha kjørt 4. klassingen på korpsøvelse. Med seg hadde han en korpsuniform. Som han rakte til meg og fortalte at "den må syes litt". :eek: Skulle ikke tro han har vært sammen med meg i 12 år. :hehe:
Det er "bare" snakk om å ta av mansjettene (eller hva det nå heter), legge opp ermene, sy på mansjettene pent igjen og legge opp buksa. Men jeg kan like fullt ikke sy, og ikke eier jeg en symaskin.
Skal "man" være kapabel til å sy, når man har unger? Er det en minstekrav? Jeg kan strikke og hekle, og klarer jo å hespe opp en bukse til eget bruk dersom den må legges opp noen cm, men sjansen er stor for at jeg kjører bretting isteden. :knegg:
Og hva gjør jeg med uniformen? Satser på nesting for hånd, lukker øynene og håper det beste? Betaler for å få sydame til å gjøre det?
Jeg kan ikke sy i det hele tatt og hadde nok ikke mestret det du skal gjøre med uniformen. Jeg hadde ikke knotet på egenhånd, men heller bedt om hjelp av noen som kan sy.
Selvsagt. Man skal være skredder, baker, sykkelreparatør, drosjesjåfør, personlig trener, lærer, kostholdsveileder, kokk, kosepute, gråtepute, verdiskaper, shoppingansvarlig, kleskonsulent, tannpleier, frisør, sykepleier, kunstkritiker, skismører osv. Det er sikkert mer, men det var det jeg kom på i farta.
Jeg kan ikke strikke og hekle (men mestrer det mest "basice" på symaskinen) så du er da mer enn "flink" nok hva håndarbeid angår, siden du kan begge deler.
Hvis jeg var deg, tror jeg jeg ville kostet på en sydame - det er jo bra også de får litt kundegrunnlag, og så blir det jo ordentlig gjort.
Mannen har en sømlærer på jobben sin. Tenker han skal få høre med henne i morgen hva hun vil ha for en sånn jobb. :nemlig:
Vi dekker stort sett alt på den lista di, sånn til sammen, mannen og jeg, men sykunnskapene glimrer med sitt fravær for begges del. Snekker, rørlegger og elektriker mangler også, når jeg tenker meg om... :o
Mamma er litt langt borte... Bruker å smile søtt til nabo'n når jeg er i synød, men mamma'n hennes ligger for døden nå, så det passer seg mildt sagt ikke å mase på henne.
Men guri, så deilig det er å se at jeg ikke er den eneste som ikke kan sy!!
:hehehe: På ingen måte. Jeg kan ikke strikke, hekle, tegne eller snekre heller. :totalt ubrukelig: Men jeg kan synge og er flink til å lese og fortelle. :jupp:
Jeg kan virkelig ikke sy. Jeg klarer å sy i knapper riktignok, og kanskje å snurpe sammen et og annet hull for hånd.
Jeg gir meg ikke da, jeg har forsøkt å stoppe hull i ulltøyet til guttene. Det ble så elendig at jeg synes det er flaut å ha det på dem i barnehagen, men men. :o
Jeg har fått totalforbud av formings læreren på ungdomsskolen om å røre symaskin.
Samme har svigermor sagt :knegg:
Men jeg kan sy en rett strek på buksen. men å legge opp jakke osv nei. Da hadde jeg nok blitt sur om mannen hadde kommet hjem med noe sånt og sagt at den "bare" må legges opp "litt"
Men hvorfor tok du i mot den fra mannen din da? Om jeg ikke hadde kunnet sy så hadde jeg sagt til ham "Du har uniformen. Ditt problem" og hentet meg en kopp te i stedet. :knegg:
Sy. :knegg: Det kan jeg ikke gjøre. Det overlates til svigermor. Ikke kan jeg sy, strikke eller hekle. For å være helt ærlig er jeg et elendig husmoremne.
Jeg tok slett ikke imot den. :hehehe:
Han fikk i jobb å finne noen som kan sy. :nemlig:
(Og husker han det?? Tror det har gått i glemmeboka allerede, enda uniformen henger pent på kontoret hans og minner ham på det. :fnise: )
Jeg kan ikke sy. Skulle vel klart en rett søm, men ingen avanserte greier nei. Kan strikke bittelitt, og er ikke spesielt god til å lage mat. Eller bake. Ikke så godt husmoremne jeg heller nei :o
Jeg kan ikke sy mye nei. Litt, men kun enkle ting. Jeg har symaskin, men syr bare enkle ting. Vanskelig ting overlater jeg til kona til pappa, som er veldig flink til sy.
Min formingslærer fra ungdomsskolen sa at jeg aldri kunne lære meg å hekle. Hun tok feil. I dag hekler jeg for salg og er selv formingslærer og lærer mange tenåringer og barn å hekle.
Da hadde jeg bare sagt: Javel må den det, da får du gjøre det da.
Her i huset ville mannen aldri spurt meg. Han hadde gjort det selv. Han er flinkere på symaskinen enn meg. Han fikk symaskin til tredveårs dagen av sin mor etter eget ønske. Han syr "gutteting" da ;)
Jeg gikk på arbeidsstue da jeg var sju år. Det var egentlig fullt, så jeg måtte gå sammen de som var året yngre. Jeg ble rett og slett mobbet av instruktørene. Jeg som hadde grått meg til en plass jeg ikke hadde rett til fordi jeg var for gammel, og så var jeg DÅRLIGERE enn de andre i tillegg. Jeg laget en nålepute, husker jeg, som ble holdt opp til spott og spe. På barneskolen rev læreren forkleet jeg sydde på ut av hendene mine og sa surt at "jeg får vel gjøre ferdig denne for deg, for du kommer aldri til å klare det". Og sløydlæreren i sjuende kastet en hammer etter meg fordi jeg klaget sånn på at jeg ikke fikk til det jeg skulle gjøre.
Samme hadde nok skjedd her. Mannen er den eneste i huset med symaskinsertifikat, det sier seg selv hvem som bør sy. :nemlig:
Jeg har ikke sydd på maskin siden vi laget lampskjerm inspirert av ansiktsformen vår i 8. klasse. Siste strikking foregikk vel på barneskolen. Jeg fikk symaskin av min mor for noen år siden, den har ikke blitt brukt. (Ok, jeg har prøvd den en gang eller noe sånt bare for å se om den funker, men fikk det ikke til. Den funker antageligvis ikke. :niks: )
Nei kan absolutt IKKE sy,fikk symaskin 30 års gave av min mor som mente at nå måtte jeg lære meg.Kan ikke tre den engang,prøvde en gang,men det tok så lang tid at jeg ikke gar giddet prøve igjen,det er no 7 år side...:o
Jeg er ikke spesielt flink til å sy, men har heldigvis en mann som er kjempeflink.:) Senest i dag hjalp han vesla med å sy om en olabukse til en fin veske.
Jeg kan ikke sy annet enn rettsøm og hadde aldri i livet våget meg på en uniform ! Sy i en knapp og slikt ordner jeg, men det kan like godt mannen min ordne.
Hekle kan jeg heller ikke. Strikke frem og tilbake har jeg lært meg etterhvert.
Jeg kan sy, men mannen bør fortsette å være gift med meg, for han fikk ikke symaskinsertifikat engang. :knegg: Jeg nekter å ta mus ut av fella, så vi trenger hverandre.