Vi hadde bare fire gjester i bryllupet vårt. Hadde disse hatt bittesmå babyer som måtte ammes og som ikke kunne spise annen mat, så hadde jeg godtatt det. Nettopp fordi de var mine nærmeste venner og jeg gjerne ville hatt dem i bryllupet. Jeg skjønner jo at man ikke kan få pass til babyer som kun ammes. MEN større babyer som tar flaske eller spiser annen mat? Da hadde jeg bedt om at de hadde barnevakt. Hadde de ikke klart å være vekke fra babyen i de få timene bryllupet varte, vel, da hadde jeg faktisk lurt på om de synes vennskapet vårt var spesielt viktig i det hele tatt. Særlig fordi jeg hadde forklart veldig inngående hvorfor jeg IKKE ønsket barn i bryllupet.
Jeg syns brudepar som sier nei til babyer basert egne grenser for når det er greit med barnevakt må tåle at gjestene takker nei i like stor grad som de mener at gjestene skal godta at babyer ikke er invitert.
Baby er annaleis enn barn syns eg. For meg hadde det vore heilt naturlig at babyar var med i bryllup. Barn over et år står i invitasjonen om dei blir bedt.
Altså, har man en litenbaby så spør man brudeparet. Og de bør være så voksne at de greier å si ja eller nei, ellers er de for lite voksne til å gifte seg.
Og så får de gjestene som får nei la være å bli sure og ordne seg deretter, enten med fravær eller barnevakt, det er brudeparets dag. Og så får brudeparet la være å bli sure om folk dermed ikke kommer.
Var denne ment til meg? Jeg hadde blitt lei meg, ja, dersom noen hadde valgt å ikke ha barnevakt til en større baby. Jeg hadde gått langt for å hjelpe til med å finne barnevakt til dem, så dersom det bare sto på det at de ikke ønsket å være borte fra barnet i noen få timer, så må jeg innrømme at jeg hadde syntes det var litt sært. Men jeg hadde ikke lagt noe nummer ut av det. I VÅRT tilfelle, siden vi hadde så få gjester, så hadde jeg heller utsatt bryllupet til vedkommende kunne ha vært med. Men jeg ser jo at det er et alternativ de færreste kan velge.
Men altså, det er noe i det. Det kommer selvsagt an på hvordan man spør, men dette med å la være å spørre fordi man antar at mottaker ikke har evner til å svare ærlig, vi kan ikke ha det sånn ... :nemlig:
Nais. Selv om jeg kunne blitt skuffet dersom noen som sto meg veldig nær valgte å ikke komme pga. baby, så hadde jeg hatt selvinnsikt nok til å vite at jeg kanskje var urimelig, og i alle fall ikke brukt dette mot dem.
Fint at det ordnet seg. Vi hadde en baby i vårt bryllup. Den var vel faktisk 9 måneder. De spurte først. Jeg har ingen problemer med det, det er kjedeligst for dem som har den med :sparke: . Det hadde vært annerledes hvis det var snakk om eldre barn.
Vi hadde barnevakt da S var 1 måned for å dra i bryllup (dog da bare en kveld) og han overnatte borte ifm bryllup da han var nesten 4 måneder, så jeg er sikkert ikke representativ for hva jeg synes er greit; men jeg ville helst dratt uten baby. Men det er jo forsåvidt irrelevant her.
Jeg syns det bør være opp til brudeparet å bestemme hva slags bryllup de skal ha, og hvem som skal være invitert. Noen barn genererer mye støy, og noen foreldre er uten evne til å håndtere dette slik at det ikke sjenerer andre. Jeg har lang og god erfaring med foreldre som lar barna sine hoie og skrike og forstyrre for alle andre, både i brylluper, konserter, middager og andre steder hvor noen helst vil ha ro. Det er klart, det er ofte mindre støy i en ammebaby enn i en som er på krabbestadiet - men hovedpoenget er hvordan foreldrene takler dem.
Det hadde ikke såret meg i noen utstrekning, faktisk. Det er brudeparets dag, og da syns jeg de skal få bestemme hvem som skal være til stede.
:nemlig:
Kanskje andre har ulik grense for hva som er til sjenanse? Jeg tipper det.
Ikke jeg heller.
Jeg lurer litt på hva slags brylluper folk seg for seg, når de ikke kan skjønne at barn ikke alltid vil passe inn?
Vi hadde fireretters middag på knøttliten restaurant, der det ikke var plass til en barnevogn og definitivt ikke var plass til å løpe mellom bordene. Vi satt til bords i godt over fem timer. Enhver unge ville dødd av kjedsomhet og ville neppe bidratt positivt til festen. Nå var det faktisk en bitteliten baby til stede, men hun ble trillet rundt i barnevogn av en snill barnevakt og ble båret inn for amming og kos når det var påkrevet.
Det var i alle fall en ordning jeg var takknemlig for, og jeg håper foreldrene syntes det fungerte bra også.
Selvsagt passer det ikke med unger i alle typer bryllup, og jeg synes det er ganske sært å hevde at ikke dette er en sak som brudeparet selv må få bestemme.
I lignende situasjon har vi tatt med oss barnevakt. Jeg ser at det er kronglete i deres tilfelle og derfor utgår.
Jeg mener at hvis man inviterer noen med baby i den alderen må man regne med at de har med seg babyen i bryllupet. Ingen kan forvente at noen reiser fra en baby på 6 mnd for en hel helg, ei heller at de har barnevakt å ta med seg. Selvfølgelig kan man spørre brudeparet om det er lov å ta med babyen, men jeg synes det er rett og slett ufint å si nei til det. I praksis sier man da egentlig nei til at gjestene skal komme.
Akkurat slik ordnet vi det også. Det var to små babyer i vårt bryllup. Vi ordnet det slik at de ble trillet og tatt vare på, mens mødrene ammet når det passet dem og babyene.
Det er klart man må tåle det. Hva er alternativet, liksom? Hente gjestene med makt? :humre:
Altså, jeg synes det er selvsagt at når man inviterer til fest, enten det er bryllup eller noe annet, så har man rett til å bestemme hva slags fest det skal være og hvem som skal komme. Og når man blir invitert til en fest, har man selvsagt rett til å takke ja eller nei ut fra om dette er en type fest man har tid og lyst og anledning til å delta i. Og så er det såklart mulig å spørre på en hyggelig måte om hvordan festen er, og få avklart om dette er en fest der folk har med barn eller ikke (litt som at det er greit å spørre om det er en fest der folk har med seg partner eller ikke), og at man vurderer om man skal komme eller ikke ut fra det svaret man får.
Jeg synes det er veldig merkelig å bli så sint og såret over at noen inviterer til en annen slags fest enn det man håpet på som en del høres ut som de gir uttrykk for. (Men selvsagt finnes det hyggelige og mindre hyggelige måter å både spørre og svare på.)
Jeg synes forresten det er veldig rart at alle her forutsetter at de som inviterer skal tenke gjennom alle mulige hvis og om muligheter fra de invitertes side. Hvis jeg inviterer A og B til fest, er det dem jeg har invitert. Hvis de ikke vil komme uten C og D, nei så sier de vel nei, da? Å ikke invitere folk som har babyer fordi man ikke vil ha barn i bryllupet høres helt bakvendt ut for meg. Jeg ville bedt de jeg ville be, og de jeg håpet ville komme, og så er det jo opp til de som blir bedt om de vil eller ei. Helt greit for meg om de sier nei, men veldig hyggelig om de kommer :)
Forøvrig hadde vi vennefest i bryllupet vårt. Uhøytidelig, men ikke for barn. Fest og alkohol er ikke en barnebegivenhet i mine øyne. Jeg tror også mange av våre venner ville følt at det ikke var ok å feste og drikke om det var barn til stede.
Nei, slett ikke! Jeg ville aldri utelate å invitere noen jeg ønsket å ha på en fest.
Jeg vil vel heller snu det helt på hodet. At om du har venner eller familie du ønsker at skal delta i bryllupet og disse har babyer i en alder der barnevakt for en hel helg ikke lar seg gjennomføre så lar du enten babyen være med, eller legger tilrette for at babyen har tilsyn under middagen. Det er litt anderledes hvis paret med babyen bor der bryllupet gjennomføres. Da har de gjerne barnevakt lettere tilgjengelig.
Hvis den bryllupsfeiringen man ønsker å legge opp til er veldig lite barnevennlig og/eller man av andre grunner ikke ønsker barn/babyer i bryllupet, så må man jo planlegge et annet bryllup enn man egentlig ønsket seg hvis man skal tilrettelegge for barn. Og hvis det er veldig nære venner eller veldig nær familie det er snakk om, er det mer nærliggende å skulle tilrettelegge for at de skal kunne ha med seg babyen sin, enn hvis det er mer "perifere" gjester.
Men jeg synes uansett (enten jeg ser det fra brudeparets eller gjestenes ståsted) det er unaturlig å tenke seg at en invitasjon "selvsagt" inkluderer babyen dersom det ikke er sagt noe om det, og synes det eneste rimelige, dersom man ønsker eller "må" ha med seg babyen, er å spørre om det er mulig/ønskelig å gjøre det. Og jeg har aldri skjønt det med at det skal være "ufint" å invitere folk som kanskje ikke vil kunne få til å komme (slik jeg har sett at noen mener i lignende diskusjoner før). En invitasjon er et ønske om at man ønsker å ha med vedkommende, og om de ikke kan fordi de ligger på barsel eller ikke får barnevakt eller det blir for dyrt, så takker de nei, men jeg synes ikke man trenger å forutsette at de ikke kan komme og la være å invitere dem av den grunn.
Jeg mener helt ærlig at det ikke er mitt ansvar å sørge for at de jeg inviterer har barnevakt. Det kan fort være flere som ikke har tilgang på barnevakt selv om de ikke har baby. Jeg kjenner da folk med større unger som ikke har hatt lett tilgang på barnevakt, da måtte jeg altså godta at de tok med seg ungene i bryllupet mitt?
Jeg kunne selvsagt prøvd å hjelpe til med å finne en løsning, men det igjen forutsetter at jeg får beskjed om at de har problemer med å skaffe barnevakt.
Alternativet å ikke tåle går vel på at brudeparet blir dødelig fornærmet over at man prioriterer sin lille nyfødte framfor dem og at vennskapet kan få en trøkk.
Det er ikke noe jeg ha opplevd selv, men jeg har vel lest på nett at slikt kan forekomme.
Dette er jeg veldig enig i. I bunn og grunn ender man med hva man ønsker mest. Festen man har sett for seg, eller hvem som har mulighet til å delta. Jeg tror de aller fleste strekker seg legger i begge retninger om det gjelder familie eller nære venner.
Igjen enig, jeg har alltid vært på den siden som mener en invitasjon er hyggelig, uansett om man kan komme eller ikke. Jeg synes imidlertid at man bør regne med at det kanskje kommer en baby eller at man får spørsmål om det er mulig hvis man inviterer foreldre med små babyer. For meg dreier det seg også om gjestfrihet.
mine foreldre blir jo med. Og det viser seg at vi har nok bonuspoeng til hele hurven. Så de betaler ikke hotell eller fly selv. Alt annet betaler de selv. Men de ville jo bli med uavhengig av kostnader.
Det er forskjell på intime bryllupsmiddager for 10 pers på små restauranter enn sigøyner-bondebryllup for nitti pers på grendehuset. En barnevogn eller tre "forsvinner" liksom litt når det er en diger festsal med tilstøtende rom eller et stort hotell, enn når det er i et ørlite lokale og babyen plutselig utgjør en anseelig prosent av de tilstedeværende.
Folk må da gjøre hva de vil, men vi tenkte at når vi inviterte de vi virkelig ønsket å ha i bryllupet så måtte vi jo -som et godt vertskap - ta hensyn til hvilken livssituasjon de aller fleste gjestene våre er i, nemlig småbarns- og babyfasen. Ettersom vi har egne barn, og alle de vanlige barnevaktene var tilstede i bryllupet, var det også kjekkest for eldstebarnet å ha lekekamerater i bryllupet. Vi la opp til koldtbord og småbord, som gjorde det enklere for alle å flytte litt på seg, gå til og fra, osv.
Jeg har ingen skrupler med å ha alkoholservering i et lokale med barn tilstede. Innen noen de mest rocka hadde fått noe særlig promille, hadde ungene -stort sett- lagt seg. Jeg tror nok Hattifnatten (som var i bryllupet vårt) har helt rett i at "flatfyll" og flatfyll er litt ulike ting. :knegg:Det var kun god stemning og masse latter og dans. Ingenting ikke ungene syntes var stas.
Jada, det er klart. Det var ment som en spøk. :humre:
Og som sagt så er det jo forskjell på hvordan man sier ting. Man kan si "Vet du, vi har ikke mulighet til å få tak i barnevakt, så vi kan dessverre ikke komme, men vi håper dere får en kjempefin fest," eller man kan si "Nei, ærlig talt, hvis vi ikke får ta med barnet/barna, så kan det være det samme med både festen og dere!!!". Og jo nærmere den andre varianten man er, jo større er vel sjansen for at brudeparet reagerer negativt, ville jeg tro.
Jeg er enig med Snippa. Ingen spying hos oss, men jeg ville ikke hatt barn i vårt bryllup. Dersom noen hadde bedt om å få ta med en fireåring eller en toåring hadde jeg blitt rimelig paff. Middag i 5 timer egner seg også dårlig for den aldersgruppen har jeg hørt, og dersom man ikke har tenkt det for barn, er det ikke planlagt tilrettelagt for dem heller.
Jeg synes det er noe helt annet å be om å få ta med en baby. Vel satt den litt på fanget ved bordet, ellers endte det jo bare med en tidlig kveld for mor samt en del trilling.
Om man kjenner noen så godt at man ber dem bruke mange tusen kroner på å komme i ens bryllup, så kjenner man dem godt nok til å spørre hva man gjør med babyen også. :datapunkt:
Og om man spør så kan vertskapet svare det de vil. Og om verskapet ikke vil ha babyen på festen men gjerne vil ha gjestene der så kan vertskapet feks finne en trillepike som ordner det meste med babyen så gjestene kan delta på festen uten at babyen har hovedrollen.
Jeg kan godt se for meg bryllup som ville være rasert med en gråtende baby og bryllup som vil være uendelig vellykket med løpende åtteåringer.
Spør først brudeparet, selvsagt, så lenge du selv er innstillt på å ta med baby i bryllupet. Ellers kan mannen kanskje reise alene ?
(Har selv heller slitsomme erfaringer med småbarn-på-fest. Foretrakk etterhvert at kun den ene av oss var med fremfor å bli stresset og frustrert over å slepe på babyens pikkpakk og bli hentet ut av selskapet ørtiførti ganger...).
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
