Vi er invitert i et bryllup. Vi må fly dit. De to største kan bli igjen, men vi har også en da seks mnd gammel baby. Jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å la den bli passet av noen andre en hel helg.
I byen vi skal til har vi ingen nære venner som IKKE skal i bryllupet. Mannen har noen studiekamerater, men jeg kjenner at jeg ikke helt har lyst til å overlate en baby til noen jeg ikke kjenner, og mannen ikke har hatt kontakt med på åtte - ti år..
Så; jeg mener at vi kan spørre om baby kan være med. Jeg kan evnt. ta en tidlig kveld mens mannen blir igjen (det er hans venner dette). Mannen derimot mener at baby må ha barnepass og at dette er en voksenfest.
Jeg hadde tatt med babyen om det ikke var noen som kunne passe. Det er jo bare å spørre brudeparet. Mulig det er et rom i nærheten som babyen kan sove i om kvelden så slipper den å være i lokalet hele tiden.
Jeg tror ingenting er "vanlig" når det kommer til bryllup. Det virker som ulike brudepar har ganske bastante meninger om hva som passer seg. I så godt som alle bryllup jeg har vært i har barn vært invitert, og der barn ikke har vært invitert har det allikevel vært rom for babyer. Jeg syns uansett det går an å spørre, det er fryktelig dumt å bare ta utgangspunkt i det ene eller det andre.
Jeg ville i hvert fall begynt med å spørre brudeparet. Da jeg var i samme situasjon spurte jeg om babyen fikk være med og fikk nei. Problem solved, ikke noe bryllup.
Babyer i den alderen kan fint tas med selv om det er voksenfest. Jeg ville spurt om det er greit at dere tar med baby, og selv ville jeg nok ikke dratt hvis det ikke var greit.
Jeg er ikke spesielt hønemorete, men jeg ville ikke dratt fra en baby på 6 måneder en hel helg. Mine siste babyer har ikke tatt flaske i den alderen, så det hadde uansett ikke vært mulig å reise fra dem.
Vet ikke hva som er vanlig, akkurat, men vi var i en lignende situasjon for 6-7 år siden. Da var minstemann 6 måneder. Vi tok ham med oss, men brudeparet ordnet med to kjekke trillepiker. De trillet poden under middagen, var innom med ham så jeg fikk gitt ham mat, skiftet bleie osv, og så trillet de igjen. De fikk litt trim den kvelden, de jentene. :fnise: Jentene hadde telefon slik at vi kunne ha kontakt med dem, og de trillet aldri langt unna festlokalet - slik at de skulle ha kort vei tilbake dersom poden begynte å gråte. Vi betalte selvsagt trillepikene selv.
Denne løsningen fungerte godt for oss, i hvert fall!
jeg kan liksom ikke ha med andre når det er to fly en vei.. Blir litt drøyt å spørre om det. Samt at de i tillegg må betale hotell i to netter. Så ikke noe alternativ..
Jeg har hatt med meg baby i bryllup og mamma som barnevakt. Knerten var med i kirken, men var på hotellrommet under festen. Vi betalte hotellrom for mamma, men hun kjørte bil med oss.
Jeg har vært i flere bryllup tidligere hvor det er med små babyer også under festen etterpå. Da har babyen sovet i vogn i nærheten av middagsbordet. Men jeg synes at man må spørre brudeparet først. Det er ikke alle som synes at det er helt greit, og det bør respekteres.
Spørr brudeparet. Vi spesifisertei informasjon vi la med invitasjonen at babyer som var omfattet av "disse ber vi ikke" fikk likevel være med. Altså, vi ba våre søskenbarn, men ikke barn av våre søskenbarn, det ville blitt for mange. Men søskenbarn som hadde babyer fikk likevel ta dem med. (Men vi hadde ikke ren voksenfest da, flere av våre søskenbarn er barn også)
Det har alltid vært babyer med i de bryllupene jeg har vært i :jupp: Mødrene har ammet på lukket rom og tatt babyene med ut om de skrek under taler og sånt :blunke:
Spør. Enkelt og greit. Og er svaret ja, så regn med plassering i nærheten av en utgang, og gå ut om babyen hyler.
Selv lot jeg mannen dra alene i bryllup med lang reisevei og overnatting da Andungen var 3 mnd. (Han var ikke en baby å reise langt med på det stadiet, ei heller overlate til fremmede. Han var prematur, i værste kolikktiden og spiste annehver time. Jeg hadde ikke ork eller lyst til bryllup.)
Spør brudeparet, og respekter det dersom de sier nei. Jeg sa nei til barn i mitt bryllup, jeg var midt i en sårbar barnløsperioden, hadde prøvd i flere år, og ønsket ikke å "dele" byllupet med gråtende barn. Om de sier nei får dere heller droppe det, evnt bare en av dere dra.
Ser den, og det er jo dem som ikke går ut med gråtende barn, men blir sittende lenger enn nødvendig. Jeg ville selvfølgelig prioritert brudeparet, og gått ut med en gang utenfor hørevidde, hvis barnet begynte å gråte. Heldigvis har vi et barn som er svært rolig pr. nå ihvertfall. Men alt dette vet jo ikke brudeparet.
Jeg vil at mannen skal ihvertfall spørre. Men han vil ikke. Så vi står litt bom fast her.
Han får dra alene kanskje da.. Men da vil han jo være borte i tre dager, og han reiser/ jobber døgnet rundt som det er, så jeg ville gjerne vært med ham.
Brudeparet har barn selv, så det kan jo være at disse skal være med uansett.
Vi inviterte ikke barn til vårt bryllup, men vi forventet at venneparet som hadde en liten baby kom til å ta med den lille jenta si. Det gjorde de også, og babyen lå for det meste og sov i etasjen under der selskapet ble holdt. Jeg forventet da også at de ville ta med babyen i et annet rom dersom hun ble urolig under maten eller taler, men det ble ikke noe problem (eneste problem i så måte var vår egen Lillemor, som Ming var så snill og tok seg av).
Vi hadde med oss eldste jenta da hun var baby, (6 mnd) i bryllupet til min manns fetter. Vi spurte først og det var helt greit. Vi hadde med oss vogn og babycall, og la henne ute på et annet rom når hun skulle sove. Etterhvert tok svigermor og svigerfar henne med seg til hotellet. Men hadde vi ikke hatt de med, hadde nok jeg blitt frem til første "nattmåltid" og så dratt tilbake med henne.
Arg, det er så typisk norsk å ikke skulle spørre om noe, ei heller fortelle, og alle bare skal skjønne av seg selv. Jeg blir helt koko av disse kodene.
Han er sta.. Jeg kan ikke spørre for det er hans kamerat som jeg ikke har noe spesielt forhold til (og ikke har jeg telefonnummeret lett tilgjengelig og jeg har ikke sett ham på ca 6 år), og det ville være å gå bak ryggen på ham. Fremtidig kone har jeg aldri hilst på.
Kanskje jeg som nevnt over av Elinblu skal rett og slett uansett bli med på turen! Trondhjem by er vel flott i mai?
Jeg er skeptisk til bli med allikevel-løsningen. Brudeparet kommer da helt sikkert til å si at det er greit at babyen og du er med i bryllupet, selv om de ikke har ønsket det i utgangspunktet. Jeg hadde hvertfall følt meg presset av noe slikt.
Nei, mannen din får spørre, eller dra alene syns jeg. Hvorfor vil han ikke spørre, egentlig?
Han vil at enten en gammel studiekamerat som han ikke har snakket med på 10 år skal ringes og spørres om han kan ha babien. Eller at vi finner barnepass til baby her hjemme.
Det med trillepike kunne ha vært en ide. MEN jeg er kanskje litt for hønemor til at jeg kunne ha overlatt babien min til en trillepike jeg aldri hadde hilst på før.
Alternativet mitt er rett og slett nå:
Å dra med uten å være med på bryllupet. Hvis jeg sier det så kanskje han får rompa i gir, og ringer og spør. Han synes sikkert det er for dumt om jeg blir med, og IKKE han iallefall har spurt. (Kan jo håpe at han synes det).
De får sef. ikke vite på forhånd at jeg blir med. Det blir bare sagt om det blir spurt direkte om.
Jeg vil heller være med enn å la han dra alene. Rett og slett for at vi får veldig lite tid sammen.
Nei, han vil ikke spørre fordi han bestemt mener at alle bryllup er en voksenfest. Og - at vi må da greie å finne barnepass til babien.
Enten kan han spør og dere forholder dere til det. Selv om han er sta, må det vel gå an å spørre om det? Eller du kan spør om det er mer ok at du blir hjemme? :humre:
Vi var i bryllup da minsten var 14 dager. Det var helt uaktuelt å reise fra Oslo til Stavanger uten å ha henne med. Vi bodde på det hotellet der festen var, og jeg gikk litt til og fra under middagen og festen, alle hadde forståelse for det. I vårt bryllup hadde 3 par med seg babyene sine, og i tillegg hadde noen med litt større barn, det var bare hyggelig.
Men altså, det bryllupet i Stavanger var veldig nære venner av både meg og mannen, vi er faddere til hevrandres barn og er veldig veldig close. De mente det når de sa at vi bare måtte ta med baby. Vi hadde også spesifikt invitert barn med i bryllupet, slik at vi skulle slippe slike føle-seg-frem-situasjoner.
Det er ikke alle som ønsker hylende babyer under vielsen eller middagen, det må man respektere.
Jeg skjønner veldig godt at du har lyst til å være med, bryllup eller ikke. Men hadde jeg funnet ut at det gikk en kone rundt i byen mens mannen var i bryllupet mitt hadde jeg nok stusset veldig. Du kan jo fremlegge det for mannen din, og se om det trigger han til å spørre. De kommer garantert til å synes at han er ganske teit om du går rundt der og han ikke engang har tatt seg bryet med å spørre på forhånd.
Jeg regner med at før det kommer til det, så har han faktisk spurt.
Men sier de nei, blir jeg med uansett (uten å opplyse dette til brudeparet).
Men takk for ideen om å dra uansett, det slo meg faktisk ikke...
Jeg hadde fremskaffet det telefonnummeret og ringt, etter først å ha konfrontert mannen med at han egentlig ikke vil ha meg med siden han er så lite villig til å finne løsninger!
Da har det faktisk løst seg - uten innblanding fra mannen.
Mine foreldre ville være med som en tur. Min far er jo derfra så de hadde lyst å oppover en tur. Så da har vi medbragt barnepass som også betaler tur og hotell selv. (Selv om vi skal prøve å få dem med på bonuspoeng, men det vet de ikke før vi har klart det).
Jeg er en av de sære som ikke ville ønsket babyer/barn i bryllupet mitt om jeg skulle hatt det her hjemme. Jeg ville uansett satt pris på at gjestene hadde spurt, men jeg er heller ikke redd for å si nei.
Og nå skjønner jeg at jeg ikke var så gjennomtenkt da jeg tok med min baby(3 mnd) i bryllup uten å spørre brudeparet først. Gikk ut fra at det var greit jeg.
I dette tilfellet var det tydeligvis greit, for min venninne hadde regnet med at det var meg+baby. Han fikk eget bordkort som hang på veggen der vogna skulle parkeres :hjerter:
Ja, da er jeg glad det ikke var i mitt bryllup. Jeg hadde blitt ganske så gretten om noen bare hadde troppet opp med unger uten å spørre føst. Noen spurte i vårt bryllup, og noen gikk utfra at barna ikke var invitert når de ikke stod på innbydelsen. En ble så fornærmet at vi ikka har kontakt den dag i dag:rolleyes:
Vi skal i bryllup i sommer, og jeg tror ikke barn kommer til å bli invitert. Det er heldigvis i hjemkommunen vår, og jeg har alt ordnet barnepass til lillegutt under vielsen, så det ikke blir skrik og skrål da. Småtten er ikke mer enn tre måneder på det tidspunktet, og jeg kan jo ikke si nå om jeg klarer å pumpe ut melk eller om han i det hele tatt tar flaske, så det er ikke aktuelt å la ham være hos barnevakt en hel dag. Hvis jeg skal være med på middagen vil jeg ha ham med meg, så vi kommer selvfølgelig til å spørre om det er greit. I så fall får han ligge i vogna i rommet ved siden av med babycall - og den trenger vi ikke ha lyd på en gang. Hvis det ikke er i orden får mannen dra aleine, eller jeg stiller deler av kvelden dersom det lar seg gjøre.
Vi giftet oss i fjor sommer, og et av venneparene våre hadde da fersk baby. Vi sendte ut invitasjonene før barnet var født, så hun fikk ikke navnet sitt i invitasjonen. Mannen min informerte foreldrene muntlig at de gjerne måtte ta med barnet, men de hadde alt ordnet barnevakt under middagen. Ungen var med i kirka, og det var bare koselig - men mammaen var redd ungen skulle stjele showet skjønte jeg, for jeg fikk jo knapt hilse på henne. :knegg:
Jeg synes i utgangspunktet at bryllup er "voksenfest", men barn som må ammes eller har spesielle behov er unntak. :jupp:
Det kommer jo selvsagt an på litt av hvert da. Jeg kjenner disse menneskene veldig godt. Litt fjernere bekjente så hadde det vært noe annet.
Men seriøst, hadde jeg invitert noen med sprell ny baby hadde jeg gått ut fra at den ble med...
men jeg synes det er forskjell på en baby på 6 mnd og en på 2-3 mnd. En på 6 mnd, som kryper rundt og krever oppmerskomhet, nja. 2-3 mnd som stort sett sover, (jeg har hørt at de finnes) ja heller.
Jeg hadde ikke latt være å invitere noen fordi de hadde baby, men jeg hadde forventet å bli spurt dersom det var jeg som holdt en voksenfest. Dessuten hadde jeg forventet at de uten videre skulle respektere svaret mitt.
Selv om vi spesifiserte at vi ikke kunne be barn av våre søskenbarn (Det er tross alt over 20 av dem, det er mange unger det!) var det nå noen som prøvde seg med om ikke de kunne få, trengte jo ikke be alle, men de hadde ikke barnevakt... (vi avholdt bryllupet der DE bodde, men når ingen andre enn mormor (som skulle i bryllupet) er godkjent barnevakt, så blir det sånn...) Ja, for selvsagt kan jeg skrive at vi ikke kan be barn av søskenbarn, si til noen at nei, det går ikke, si til andre at "joda, dere kan" og satse på at mora til de som ikke fikk med seg sine, ikke har problemer med at andre fikk med seg sine, sant?
Det jeg skal frem til, selv om det oppgis direkte om det er eller ikke er greit med barn, vil noen gjerne prøve seg likevel. Glad de spurte i alle fall, ikke bare dukket opp...
Vi hadde barn i bryllupet, og vi inviterte spesifikt med barna også. Men det er de barna som er våre søskenbarn da, å invitere 20-25 unger til ville vært i meste laget...
Jeg skriver uten å lese de andre svarene. Jeg ville ikke likt at noen tok med en baby til mitt bryllup og jeg ville ærlig talt slitt med å svare nei dersom de spurte. Hvis det er hans venner så tror jeg jeg ville valgt å være hjemme om jeg var deg.
På generelt grunnlag så mener jeg at dersom man inviterer et par som bor langt unna med en 6 mnd gammel baby så må man nesten kalkulere med at babyen kommer.
Ikke enig. Før jeg fikk barn selv, ville det ikke falt meg inn at en baby på seks måneder ikke kunne være hjemme med barnevakt. Jeg hadde ikke peiling på slikt overhodet.
Og jeg hadde ikke ønsket en seks måneder gammel baby i vårt bryllup.
Dette henger vel sammen med at jeg er så langt fra en bridezilla du kan komme. Jeg skjønner at noen for en hver pris ikke skal ha fokus bort fra sin person - og for den prisen folk betaler for sine bryllup så ser jeg det. Men det at folk ikke forstår hvordan det er å ha babyer, det er i min verden mer dems problem.
Så flott at det har løst seg. Jeg syns at det er veldig greit å spørre. I flere bryllup jeg har vært med i det siste så har det uttrykkelig stått at babyer opp til et år også var velkomne og det syns jeg var en flott opplsyning å ta med.
Jeg hadde nok tenkt barnevakt-tanken om det var i nærheten, men en hel helg borte? Om jeg så var 15 år hadde jeg nok skjønt at det kunne bli problematisk. Altså, jeg hadde hatt full forståelse for at de/en av dem ble hjemme.
Jeg tok det som en selvfølge at de som hadde baby tok de med. Plasserte de på endene av bordene så de fikk plass til vogn :jupp: Men nå hadde vi et veldig uformelt bryllup med lite taler og sanger.
Jeg er overhodet ingen bridezilla. Vi hadde verdens enkleste bryllup, men ikke en engang min egen sønn fikk være med. Eldstemann var 11, og han fikk være med fordi han hadde lyst, og fordi han var gammel nok til å oppføre seg som en voksen, mens minstemann som da var tre ble satt bort til barnevakt. Jeg hadde IKKE ønsket at noen av gjestene hadde hatt med barn.
Mannen min var forlover i et bryllup i England i sommer. Brudeparet hadde et helt år i forveien, og lenge før invitasjonene ble sendt ut, informert om at de ikke ønsket barn i bryllupet. Men folk prøvde likevel å sabotere dette på alle tenkelige måter. Søsteren til brudgommen fortalte barna at de skulle være brudepiker når onkel giftet seg, for så å bruke dette som et pressmiddel mot brudgommen. Men vi har allerede sett på kjoler, og barna gleeeeeder seg. Da han ikke lot seg presse, valgte søsteren å ikke komme, og resten av familien hans sa at "siden de ikke ville ta parti i saken, så valgte de ikke å komme" :snill: Gærninger.
Men jeg må bare spørre:
I alle dager, hva er så galt med barn/babyer i bryllup? Jeg skjønner ikke det jeg ? Mulig jeg er helt kørka, men jeg leser uttrykk som "voksenfest", og "ønsket ikke barn", og at ikke egne barn er med. Vi hadde også "voksenfest", etter klokka 22, da ble alle barna hentet av en barnevakt, og de drog til stort leid hotellrom. (Nå kjente alle denne barnevakten, og det bare snakk om 4 barn under 8 år) Og de med tre med babyer (0-8 mnd) fikk la ungene sine sove i vogner nede i underetasjen med babycall.
Om foreldrene vil la ungene sine sove i etasjen under festen, er opptil dem selv syns jeg. Jeg ville ikke gjort det, vi drog hjem med vår baby i annet bryllup. Men likevel, jeg skjønner ikke hva alt dette er? Bryllup handler jo om å feire at to velger å leve livet sammen, på godt og vondt. Hvorfor er ikke små stakkars barn og baby, like gode til å feire det? :humre: Jeg skjønner ikke hva som er galt med det jeg.... At det er alkohol på festen +++ skjønner jeg kan være et problem, men jeg ville ikke syns det var særs kult om mine gjester var drita kl 22 liksom.. :sparke: Og hvertfall i vårt bryllup var i knapt kommet til dansen kl 22. Det kunne ikke falt meg inn og utelate mine egne barn i bryllupet. De er like mye en del av oss som noen andre, om ikke MER ! Og da falt det oss naturlig å la andre ha med sine.
Disse tankene hadde jeg faktisk hatt om vi hadde giftet oss før vi fikk barn også. Fordi JEG anser ungene til folk, som en del av "pakka", når man inviterer til slike sammenkomster. Vi inviterte ikke ungene til alle gjestene, så vi var vel litt sære der vi også. Men vi tok det som en selvfølge at de med babyer tok dem med, og de vi visste ikke ville klare å ordne barnevakt, og tante/onkel unger. Vi ville gjerne ha de vi inviterte med, og da var det ikke så viktig "på vilkår" dette skal skje liksom
Jeg syns det er helt fair å ikke ønske babyer i eget bryllup, men at brudeparet ikke greier å si nei syns jeg de får ta på sin egen kappe. Og jeg mener selvfølgelig normalt hyggelige forespørsler, ikke sånn sin gærningene Divine forteller om.
De bryllupene jeg har vært i hvor barn ikke har vært invitert har dette enten stått i invitasjonen eller blitt spesifisert på annet vis tidlig.
En annen ting er a dersom brudeparet sier nei til at noen må måneder gamle babyer kan være med så synes jeg de kan holde seg for gode til å bli voldsomt fornærmet for at det blir meldt avbud.
Jeg må innrømme at jeg hadde blitt utrolig lei meg dersom brudeparet - som jeg antar er nære venner eller nær slekt av meg og min mann - ikke ville ha meg i bryllupet sitt dersom jeg hadde en liten baby som måtte ammes. Lei meg er en underdrivelse, jeg ville blitt knust, faktisk.
Jeg hadde selvsagt ikke prøvd å presse meg med allikevel, så klart. Ingenting er vel ynkeligere enn å skulle mase seg med på fest. Og hadde invitasjonen vært uspesifisert, så hadde vi selvsagt spurt og akseptert det svaret som kom.
Jeg har vært i mange bryllup og noen få ganger har barn vært til sjenanse, men det kan på den annen side ha vært mye halloi for ungene. det kommer kanskje litt an på hvordan foreldrene håndterer det hele. Noen er jo helt ute av stand til å ta hensyn og sitter med hylende barn i stedet for å gå ut, lar sine håpefulle sparke i kirkebenker, rope høyt og løpe støyende i gangen mens noen taler og sånn.
Jeg er heller ingen bridezilla. Jeg har barn selv, vi har hatt dem med i bryllup når det har vært greit for brudeparet. Vi hadde som sagt invitert barn i vårt bryllup.
Likevel har jeg ingen problemer med å forstå og respektere de som mener at bryllup er for voksne. Det betyr ikke nødvendigvis at de ikke forstår hvordan det er å ha baby.
Jeg har hatt med baby i utdrikkingslag to ganger og det var uproblematisk. Det kommer selvsagt an på rølpefaktoren, men utdrikningslag med for høy rølpefaktor hadde jeg ikke giddet å prioritere uansett.
Jeg hadde synes det hadde vært kjipere å melde avbud til et bryllup til noen som stod meg veldig nær. Hadde det da ikke vært forståelse for at en baby på f.eks.2 mnd. måtte prioriteres så hadde jeg synes det hadde vært temmelig leit.
Er det snakk om 2 åringer som skal ha kveldspupp synes jeg det er en litt annen sak.
Det ville faktisk ikke ha falt meg inn å spørre engang, om jeg måtte reise langt av gårde, om det var greit å ha med barnet hvis jeg hadde en seks måneder gammel unge. Jeg ville tatt det som en selvfølge at barnet ble med, og at brudeparet var innforstått med det.
Jeg tror ikke jeg har vært i et eneste bryllup der det ikke har vært en god del barn til stede. Da har det blitt ordnet med en barnepasser eller to, et separat rom ungene kunne være i om de ble utålmodige, og småbarnsforeldrene har blitt plassert nær inngangen, og sammen.
Jeg innser at jeg er mindre høflig enn jeg selv tror. :sparke:
Jeg har hatt baby med i tre bryllup, og har hele tiden regnet med at barn som ammes, og som man ikke kan sette vekk til barnevakt (dette var bryllup vi måtte reise til) var naturlige gjester. Jeg tror ikke de var til stor sjenanse, dette var et barn som sov godt.
Men nå har jeg lært noe nytt. Litt sent siden jeg ikke skal ha flere barn. ;)
Det var forøvrig ingen barn i vårt bryllup, men det var fordi vi giftet oss så tidlig at ingen rundt oss hadde barn.
I dette tilfellet hadde jeg spurt om babyen kunne være med. Dersom ja, hadde jeg feiret i rolige former med baby på slep. Hvis nei, hadde jeg utvilsomt blitt hjemme. Hadde vært helt uaktuelt å overlevere Lillemor til perifere venner av mannen :nemlig:
Jeg er ingen bridezilla og syns det er merkelig å hentyde at folk som ikke ønsker barn i bryllup er det.
Da jeg ønsket meg første gang ønsket jeg en voksenfest. Våre barn var der under middagen og reiste etter det. De fikk være der fordi de var våre barn, jeg ønsket ikke andre barn der. Jeg ønsket fri fra ungemas, løping rundt, skriking osv. Man kan si hva man vil om at foreldrene kan gå ut med ungene hvis de begynner sånn, men noe lyd blir det uansett. Et annet veldig viktig moment for meg er også alkohol og barn. Jeg syns ikke det hører sammen og jeg kan ikke styre andre menneskers alkoholinntak. Jeg kan ikke styre om noen blir fulle før kl 22 og selv velger jeg å ikke drikke mer enn et glass hvis det er barn tilstede. Sånne hensyn mener jeg at jeg skal slippe å ta i mitt eget bryllup.
Andre gang var det barn tilstede, men da var det en helt annen setting. Ikke et "vanlig" bryllup.
Og jeg synes vel også det egentlig burde være unødvendig å spørre..... Hadde vel egentlig tatt det som en selvfølge at et spedbarn som ammes kunne tas med, ikke minst når det er en flyreise unna.
Det er en vesensforskjell på en baby og en toåring, synes jeg :nemlig: Dersom man ikke ønsker babyer betyr det jo i praksis at man sier at et "babyfritt" bryllup er viktigere enn at spedbarnmødre deltar. Og det ville jeg synes var veldig rart....
Sorry men det syns jeg ble en teit sammenligning!
Men for all del, for min del - om bryllupet er lagt opp til allá utdrikningsfest (da går jeg utfra at du mener fyll og gjøglerier - siden du tar det som eksempel) hadde jeg faktisk ikke prioritert det. (siden dette handler om noen som ikke står HI så nær) Fyllefest i pene klær kan jeg gå i, uten å ta fly og bo på hotell :humre:
Hvis det var snakk om en av dine aller nærmeste som da ikke overhodet så seg i stand til å komme uten babyen, hadde du likevel sagt nei? Hadde du (i pre-barn-fasen) blitt dypt skuffet over at babyen ble prioritert fremfor deg?
I min søsters bryllup hadde vi med oss ganske stor baby. Dette var 90 mil hjemmefra og alle potensielle barnevakter var gjester i bryllupet. Å sette bort barnet til totalt fremmede på et sted hvor vi ikke hadde fått anledning til å la babyen bli "kjent" med ny barnevakt hadde vært utenkelig.
Heldigvis var alle barn velkommen i dette bryllupet. Alternativet med at jeg hadde gått i bryllupet og mannen hadde reist med og sittet på et rom for å være barnevakt hadde nok også vært et alternativ som hadde vært ganske vondt.
Jeg vet ikke hvordan du sender ut invitasjoner, men jeg og de fleste jeg kjenner skriver hvem som er invitert, ikke hvem som ikke er invitert.
Det ser litt dumt ut å skrive til Lika og Tuddelu, men hattifnatten er ikke invitert. Da ville jeg skrevet til Lika og Tuddelu. Hadde jeg syns det var greit at dere tok med dere hattifnatten så ville jeg skrevet det i invitasjonen, eller sagt det på telefon.
Vi hadde en haug med unger mellom 2 mnd og 10 år i vårt bryllup og det var ikke det minste til sjenanse, altså. Kanskje det er veldig veloppdragne foreldre i vår omgangkrets, og ikke minst liberale som ikke lot seg affisere av litt flatfyll blant rølpefetterne på bord 7.
:himle: At du ikke syns de var til sjenanse betyr vel ikke at andre ikke ville sett de som det? Dette var den typen brullup dere hadde lagt opp til, andre legger opp til andre typer bryllup. Er det fryktelig vanskelig å forstå? Flatfyll og barn hørtes sjarmerende ut.
Poenget mitt er: Du skriver at hvorfor er det så vanskelig å skjønne at invitasjonen omfatter DE SOM STÅR PÅ.... Ja, men hva om venninnen din føder, si i verste fall - føder tidlig) , og du har sendt ut invitasjonen før de visste de skulle ha barn? Og har svart på invitasjonen og takket ja uten å vite at barnet kom før? Da står ikke poden på invitasjonen. Dermed skal ikke den lille knotten være med? Og det er en selvfølge, siden h*n ikke stod på invitasjonen? Man skal ikke kunne spørre om den nyfødte får bli med, fordi det skal være en helt klar selvfølge at babyen ikke får være med?
Poenget mitt er, for da å helgradere seg mot slike forespørsler om det KUN er voksne og de på invitasjonen som er velkomne - blir det jo nesten slik at man må helgradere seg slik :)
Bryllup som ender i flatfyll høres også skikkelig sjarmerende ut. Jeg hadde blitt superskuffa om mine gjester endte drita og ødela festen med flatfyll...
Hvor har jeg skrevet at det ikke er greit å spørre? Jeg har da tvert imot skrevet at det er greit å spørre om baby kan bli med og at det faktisk er opp til de som har invitert at de må klare å si nei. I dette tilfelle vil jeg si det er helt naturlig å spørre.
Det var bare satt på spissen, for å poengtere akkurat det utsagnet om invitasjonen. Jeg har ikke sagt noe om hva du har sagt, ang. det å spørre :) Jeg brukte det som eks. fordi det vil jo være naturlig å ikke spørre, om man skal forholde seg helt svart hvitt til at invitasjonen omfatter KUN de som står på den :D
for min del var det som følger; jeg ønsket meg voldsomt egne barn, og hadde prøvd i flere år uten resultat, og begynt å forsøke å prossesere hvordan jeg skulle takle det dersom jeg aldri fikk egne barn. Hele greia med babyer var fryktelig sårt for meg, og det som virkelig kunne totalt ødelagt bryllupet mitt var en pludrende eller gråtende baby som stjal oppmerksomheten under taler el.liknende.
Forøvrig er jeg veldig enig i at det er himmelvid forskjell på en 4 uker gammel sovende baby, og en 9 mnd gammel kravlende og herjende baby.
Den ene kan være i bryllupet uten at man merker det, og det er helt fair, syns jeg.
Jeg er ikke så firkanta at jeg ikke ser den altså, men selv har jeg aldri hatt noe sovebaby så for meg er babyer noe som lager lyd og krever oppmerksomhet.
Poenget mitt var at der er heller ikke barn nødvendigvis invitert.
Jeg hadde ikke gått ut fra at barna var invitert, med mindre de stod nevnt i invitasjonen. Jeg hadde heller ikke gått ut fra at det var greit å ta dem med uten å spørre først.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
