Om jeg må. Og da som i barndommen, stekt med sukker på om med makaroni med som tilbehør. Jeg likte ikke ketchup som barn. Men det er ikke noe jeg kjøper nå nei.
Jeg lurer på om mamma brukte bacon til? :gruble: Vi hadde det ihvertfall bare når pappa var borte. Han likte det IKKE!
Jeg har ikke spist blodpudding siden jeg var ganske liten - farfaren min pleide å lage det og han døde da jeg var seks år gammel. Har ikke lyst til å spise det nå nei, men har bare gode følelser når jeg tenker på blodpudding. Farfar :hjerter:
Blodpudding er vel en av de ytterst få tingene jeg virkelig ikke spiser. Jeg har noen traumatiske opplevelser fra barnehagen hvor vi fikk servert blodpudding til middag og alle måtte smake. Jeg var ikke vanligvis så vanskelig, men der var det full stopp.
Derfor; dette har jeg ingen formening om hvordan man lager.
Blodpølse er godt, men siden den gjerne inneholder en god del sukker, og spises med sirup på, blir det vel ikke veldig sunt. Det er heller ikke spesielt rimelig mat. Gilde har sortert den under «lettvint middag» ser jeg, og det er naturligvis feil; blodpølse er best egnet til frokost. Serveres med speilegg.
Ben "cornerstone of a nutritious breakfast" Murphy
Husker vi pleide ha blodpudding hjemme når jeg var lita. Pleide steke den i skiver i panna og ha sirup oppå. Mulig vi spiste bacon til også. Husker det som godt. Tenkte ikke så mye over at det var laget av blod. :knegg:
Har ikke spist det siden da, frister egentlig ikke så mye nå lengre...
Jeg er voksen og spiser det meste. Jeg syns voksne som sier æsj og sånn er søte. :knegg:
Jeg er ikke veldig glad i blodpudding lengre, men det er mest fordi jeg ikke helt vet hvordan vi skal spise den. Da jeg var liten stekte vi i skiver, hadde på sukker og hadde bacon ved siden av. Det føles liksom ikke som en okay middag. :gruble:
Vi har hatt det et par ganger etter Poden ble stor nok til å smake. Fordi jeg ville kjenne smaken igjen, og fordi Poden syns det er stas å få strø på sukker. :knegg:
Blod er vel ikke mer æsj enn kjøtt? :gruble: Dyret blir like oppskjært og partert uansett, liksom?
Det burde du om du får tak i, det er helt klart best.:)
Gilde sin kan ikke måles mot de hjemmelagede.
Vi brukte aldri blodpølse/puddig som middag. Men som kose kvelds, eller frokost.
Har ikke spist det som voksen, nei, men da jeg var liten og var hos mormor og bestefar i slaktinga, spiste vi både blodpudding og ikke minst blodpannekaker. Sistnevnte var min favoritt - med sirup og bacon på! Mener tilbehøret var det samme til blodpuddingen (som ble stekt i skiver i panna), men de tykke skivene ble liksom vel mye blod, så jeg var helt klart mer en blodpannekakespiser. :nemlig:
Har i grunnen ikke falt meg inn å kjøpe kjøpingsblodpudding e.l. som voksen.
Jeg er (heldigvis :knegg: ) helt på linje med Benmurphy her. Blodpudding, blodpølse og blodpannekaker er godt, og spises med sirup på. Og speilegg og blodpølse er god frokostmat.
Blodpudding lagde vi forresten på skolekjøkkenet i sjette klasse. Sånn ordentlig, fra bunnen av, altså. Det ble nesten opprør i klassen. :knegg:
Nei, det har jeg aldri spist. Jeg var et kresent barn og fikk slippe slike delikatesser da jeg var liten (heldigvis), og som voksen og mer altetende har blodpudding sant og si aldri fristet meg. :p
Æsj! Fysj! Jeg spiste det da jeg var liten da. Og gammalost og! Men kunne ikke falt meg inn å spise blodpudding nå nei. Heller ikke servere det til ungene.