Dette lurte jeg på i dag morges, da jeg smurte brødskiver til Amibarna.
Selv er jeg en ihuga skraper og blir nærmest utilpass når noen har stukket kniven dypt i smøret. :skremt:
Tilsvarer dette også som tegn på galskap, på linje med overdrevet hang til symmetri?
[size=1][/size]
Poll kommer.
Jeg skraper. Og ungene stikker ofte. Dermed ser ikke smøret så veldig delikat ut. :knegg:
Men det er verste er egentlig smør med brødsmuler, eller syltetøy, osv, fordi de ikke har tørket av kniven godt nok før de tar den oppi smøret. Sånn smør spiser ikke jeg. :sparke:
Skraper, helt klart. Jeg ville ikke satt pris på om noen stakk smøret mitt. Kan fint stikke kniven i smøret for at kniven skal sitte der, men skraper av smøret som skal på skiva. Noe annet ville bare bli masse uorden. ;) På samme måte som at jeg alltid sørger for at osten har en jevn overflate. Her er ikke madammen like fokusert som meg, så jeg må alltid bruke ostehøvelen litt for å jevne ut overflaten av osten etter at hun og barna har brukt den. Heldigvis er det jeg som spiser mest ost, så i kjøleskapet står det bare oster med jevne, fine overflater.
Det slår meg at jeg har preferanser for mange slike ting i huset, selv om jeg er en ihuga rotekopp. Mulig jeg burde ta en psykoanalyse? :p
Jeg spiser ikke smør, men når det gjelder leverpostei så stikker jeg. Jeg lager ikke groper, da. Jeg stikker helt gjennom til bunns. Gropelaging er bannlyst.
Jeg skraper smøret og har lært mann og barn å gjøre det samme.
Jeg blir ertet litt av familie og venner, de synes jeg er ekstrem!
Smøret skal være glatt, uten smuler og påleggsrester. Leverposteien skal skjæres til bunnen, ikke hakkes i. Osten må skjæres pent.
Jeg liker også at ting er symmetriske, men jeg er egentlig en rotekopp...
En gang i høst var ungene hos mamma og pappa ei helg, et par søskenbarn var også der. Da de spiste frokost om morgenen kom det oppriktig sjokkert fra minstemann: Hva HAR dere gjort med smøret?! :eek:
Pappa syntes dette var veldig festlig da han fortalte det...
Bruker ikke smør, men unga får på skiven når de ønsker det. Å da husker jeg rett og slett ikke hva jeg gjør, har ikke noe fast måte å gjøre det på heller tror jeg :p
Vi har en smørboks som står på benken, med et stykke meierismør oppi. Det er smøremykt, men smøret skjæres til bunns fra siden - ikke skrapes. Skal jeg stemme "stikke" da? Her i huset er alle smørepålegg delikate og uten smuler og skrap. Enern liker leverpostei, og den leverposteien er sirlig skåret fra siden, med rette kanter. Toern er sjef for primboksen, og der er det samme regime. Rette, fine kanter helt til bunns, uten noe klin. Jeg får fullstendig neller når de har hatt med seg gjester til lunsj og gjestene har brukt smulete kniv i pålegget. Men det har ordnet seg, for jentene får flere neller enn meg akkurat når det skjer. :humre:
Skraper smør. Stikker/skjærer til bunn i f.eks prim eller leverpostei. Guttungen gjør ikke noe slikt, han får påsmurt mat enda, og mannen bruker ikke smør, men er grei på å ikke lage groper noe sted likevel.
Min bror ler når han kommer på besøk, smøret er glatt som et svaberg ja. Slik er IKKE hans smør...
Jeg stikker, til mannens irritasjon. Grunnen er at brelettpakken sklir på borden når en skraper og da må en bruke den ene hånden for å holde pakken fast. Da er det mer effektivt å stikke. :nemlig:
Jeg skraper når jeg skal ha smør til brødskiva, men stikker om jeg skal ha en større mengde, til steking eller baking feks. Da blir det gjerne groper også.
Kjenner jeg ikke bryr meg nevneverdig om hvordan det ser ut oppi smørpakken, så lenge det kun er smør oppi der. Ligger det rester etter hele måltidet, så får jeg hetta.
Vi skraper, men det er ikke akkurat glatt som et svaberg. :knegg:
Broren min er helt rar på det området og må nesten alltid "rydde" i smøret etter at noen har laget et lite hakk.
Jeg skraper og mannen stikker i bordpakninger med smør/margarin. Til baking og steking har vi smør pakket i metallfolie, og det skjærer vi skiver av begge to.
Jeg skraper annet smøremykt pålegg også, bortsett fra leverpostei, som jeg skjærer skiver av. Unntaket er leverpostei i gul boks, den skrapes, men det er i grunnen ikke så nøye ettersom det bare er bikkja som spiser den. :knegg:
Smuler og rusk i smøret grøsser jeg av, så det må jeg fjerne før jeg smører på skiva.
Jeg begynner å skjønne at jeg hverken skraper eller stikker, slik det er definert her. Jeg skjærer pent fra siden, ikke i midten og har dermed antageligvis stemt feil.
Man skal spise smøret, ikke maltraktere og drepe det. Det samme gjelder forøvrig leverpostei. Den skjæres i rette linjer. Dersom dette ikke er gjort, ser jeg meg nødt til å rette det opp. :gestapo:
Før var jeg alltid en stikker. Så delte jeg hybel med ei venninne da vi studerte og jeg fikk klar beskjed om at hvis ikke jeg behandlet smøret penere så kunne vi ikke bo sammen - eller noe i den duren. Nå gjør jeg vel litt begge deler. Jeg føler for å stikke, men hører til tider denne strenge stemmen oppi hodet som befaler meg til å smøre.
Jeg synes i grunnen det er verre når noen stikker i brunosten.
Jeg har jobbet på hotell og der har jeg flere ganger observert japanere som står med en ostehøvel i hver hånd og graver og stikker ned i brunosten. Det er omtrent like corny som dem som tømmer vaffelrøre oppå vaffeljernet.
Jeg gjør begge deler. Bryr meg ikke om hvordan smøret ser ut. Men så bryr jeg meg heller ikke om doruller henger "feil",doseter som står oppe,om man klemmer midt på kaviartuben og hvordan man skjærer osten. Har lært her inne at det er mye jeg kan henge meg oppi hvis jeg bare vil....:D
Jeg skraper. Men det skal mer enn litt stikking til å sette meg ut av spill. Det må i tilfelle være brødsmuler og leverposteirester i smøret. :grøsser:
Skraper. Det gjør mannen også og vi prøver og lære opp Christian til å gjøre det samme. Mannen for hjerte i halsen hvis noen stikker hul i smøret. :knegg: