Inspirert av en tråd her inne,som fikk meg til og tenke på hva som er rot.
Vi liker jo og ha det ryddig og rent, men med barn i hus er det ikke altid slik her hjemme. Men det meste er jo bare hverdags rot, altså glasser, leker og sko som ikke står dere det skal være.
Jeg ser kunn mitt eget rot. Bryr meg veldig lite over hvordan andre har det. Og kommer jeg hjem til noen som har det rotete, så blir jeg bare "glad" for og se at andre kan ha det rotete. At en ikke er alene om det.
Prøver og ta ett par rydde runder i løp av dagen. Og rydder opp etter måltider med en gang. Da blir det ganske levelig her.
Så hva er rot for deg, hvor mye rot skal til før dere begynner og rydde?
Jeg er litt ekstrem. :sparke: Jeg liker å ha det ryddig hele tiden. I alle fall på kjøkkenet, i stua og ganga. Og badet bør også se ok ut. Jeg rydder egentlig hele tiden.
Men hva rot er for meg? Hm. Det må være når klær og sko ligger strødd i ganga, ransler er parkert rett innenfor inngangsdøra. Leker og blader som ligger strødd rundt her og der. Og glass, tallerkner osv står rundt omkring på kjøkknet. Ser det sånn ut, så rydder jeg.
Rot på rommet til barna klarer jeg å overse litt lettere.
Rot for meg er når det er flaut når folk kommer uanmeldt.
For min del kan det godt stå glass og tallerkener på bordet fra middagen vi spiste tideligere på ettermiddagen, og ligge noen klær her og der.
Men om det er et helt lass med oppvask på kjøkkenet, og gulvet er fullt av rusk og hundehår, ja da syns jeg det er rotete.
Jeg reagerer sjeldent på rot hjemme hos folk, kanskje fordi jeg har et avslappet forhold til det selv. Vi har blitt flinkere etter vi kom inn i nytt hus da. Det er som regel bare overflaterot som vi kaller det. Som det tar kort tid å rydde opp i.
Jeg tenker at stort sett så ser det slik ut hos meg. :knegg: Hvis jeg ikke har andre planer så rydder jeg og fikser på fredag etter jobb, men om eg heller vil gjøre gøyale saker så gjør jeg heller det.
Det er mulig en sammenheng mellom dette og at jeg ikke takler uanmeldt besøk. :nemlig:
Jeg liker best å rydde nesten hele tida. Liker ikke å sette meg ned om kvelden hvis det er rot rundt i huset. Rot er ting som ligger på benker, bord, gulv, og rot er feil ting på feil sted.
Barna har en viss leke-kvote midt på stuegulvet, og det får lov til å være der sånn at de til enhver tid har noe lett tilgjengelig å leke med. Det ser jeg ikke på som rot.
Jeg tror denne tråden hadde vært bedre med bilder. :D Jeg mener det å oppleve ting som rotete er jo svært forskjellig fra person til person. Jeg vet at andre blir svett av det jeg synes er helt akseptabelt og bare sjarmerende uplasserte gjenstander. Og på andre siden så vet jeg at noen synes jeg kan fremstå som ryddig,
Rot for meg er når det ligger småting som ikke hører hjemme over alt. Når det ligger klær strødd på baderomsgulvet, og luer/votter/jakker ligger på gulvet i gangen. Vi har en lekefri stue, dvs at barna får ta med leker opp i stuen, men når de skal legge seg rydder vi alle lekene ned på rommene igjen. Før barna legger seg skal rommene være ryddige, for meg vil det si at bilene skal ligge oppi bilskuffen, duplo oppi duploskuffen osv. Jobber i barnehage og er vant til å rydde hele tiden, og det er blant annet den delen av arbeidet jeg tar med meg hjem :knegg:
Jeg er ekstrem på eget rot og syns nesten det er rotete når putene i sofaen ikke ligger på sin faste plass. Vi rydder alltid på plass den tingen vi holder på med før vi begynner med noe annet.
Hos andre skal det derimot være ganske ille før jeg syns det er rotete.
Jeg takler ikke skitten oppvask stående fremme eller hauger med klær som ikke er brettet og sortert. Her i huset stables det inn og ut av oppvaskmasinen og vaskemaskinen fortløpende, jeg blir grinete hvis noen (les: tenåringen) er så lat at de ikke gidder åpne oppvaskmaskina og sette glasset og fatet rett inn, men lar det stå på benken. Jeg får utslett av søppel og skittentøy som ligger og slenger, og det verste jeg vet er kjøkken med skitne benker og stinkende oppvask og søppel. Jeg føler ikke jeg stiller alt for høye krav til hygiene, gjør jeg?
Jeg liker heller ikke at en jakke slenges på gulvet i gangen når den kan henges opp på en av mange ledige knagger. En slik type latskap er svært lite sjarmerende hos både liten og stor.
Leker på gulvet, bøker på bordene og andre slike ting har jeg derimot null problemer med.
Her er det fullt kaos. Dagligdags: Votter og sko malplassert på gangulvet, skittentøy på gulvet på badet, glass og en kniv etter middagsspising på spisebordet, bøker hulter til bulter i bokhylla, oppvask på benken selv om det er plass i oppvaskmaskinen, dunker med klær som er brettet sammen men ikke lagt på plass, klesstativ med klær som henger til tørk, sokken til Lillebror og leker utover stuegulvet. Da har jeg bare nevnt 1. etasjen...
Dette er det jeg kaller rot! Jeg bryr meg lite om rot hos andre, det er sjelden verre enn hos oss. Og tro meg, vi VIL ikke ha det sånn og vi har STORE planer for å endre på dette! Vi har startet å sortere og kaste stort, vi har rett og slett for mange saker og for lite faste plasser til ting. Og rutinene er der heller ikke.... Prosjekt rydding og systematisering i 2010 (skriver forresten om det innimellom på bloggen min)
Hm, jeg er jo ekstrem da. Jeg innrømmer det.
Det meste som ikke ligger på sin plass her hjemme er rot for meg og blir ryddet ganske kjapt. Vi har det sjelden rotete.
Bortsett fra leker. Leker er ikke rot i mine øyne, leker er fest og gøy og de får flyte fritt frem til kvelden. Da rydder vi lekene etter dagens lekeøkt.
Vi har det ekstremt rotete. Ingen får komme på uanmeldt besøk her bortsett fra svigers og mine foreldre. :knegg:
Ting blir aldri lagt på plass, og dersom vi shiner leiligheten er det like rotete etter en dag eller maks to.
Største problemet er nok at vi ikke har steder å plassere ting. Leiligheten er litt for liten, og vi trenger praktiske løsninger. Skulle ønske penger vokste på trær. :sukk:
Vi har en altfor liten leilighet, så det kan virke litt cluttered her noen ganger. Men rotete er det ikke så ofte, for mannen er veldig ryddig av seg. Det som kan oppstå av rot er nå det ligger brettede klær på spisebordet, det er papirer på kjøkkenbordet eller skitne kopper på oppvaskbenken, når eldstemann har slengt fra seg skittentøy på badet eller jeg har klær slengende på soverommet.
Vi bor i en liten leilighet egentlig, og det skal så lite til for at det ser rotete ut her. Jeg er egentlig ikke fornøyd med noen annet en strøkent. Er jeg/vi flink og rydde litt hele tiden så blir det ikke så rotete her.
Jeg er nok også veldig ekstrem på dette med og ha det rydding og rent, prøver og lære meg og bli litt mer rotete. Men det går ikke så bra, da blir jeg bare stresset og sur :knegg:
Jeg er ekstrem, i "feil" ende av skalaen. Gangen vår bugner av sko og jakker og votter og luer og reklame og gamle aviser og sekker og jeg vet ikke hva. I stua står fortsatt et ekstra spisebord som vi ikke har ryddet unna siden nyttårsaften (unnskyldningen er at det også ble brukt i Lillemors bursdag sist helg), det ligger leker og tegnesaker rundtomkring, og Lillemors klær som hun har funnet det for godt å ta av til fordel for noe annet. På kjøkkenet er det til enhver tid tomflasker og nips som vi ikke vet hvor vi skal gjøre av. Badet er fullt av rot, og for ikke å snakke om soverommet vårt (mitt rot, vel og merke).
Og det er ikke helt uproblematisk, for mannen min hater rot. Han hater rot, men lever fint med støvete gulv. Jeg lever fint med rot, men foretrekker noenlunde rene gulv. Itj så greit.
Tja, på kjøkkenet synes jeg nesten alt er rot. Det eneste som er ok er oppvask som venter på å komme inn i maskinen når maskinen kjører. Annet rot der ryddes bort med en gang. Stue og gang er mer fleksi, jeg lever med litt sekker, klær og sko i gangen i løpet av uka; og spisebordet brukes gjerne til ulike prosjekter i familien (jobb, lego, puslespill etc) og da kan det gjerne flyte. Tallerkner og glass og slikt ryddes imidlertid inn på kjøkkenet rett etter bruk.
S sitt rom ryddes hver kveld, jeg synes i utgangspunktet alt som ikke ligger der det skal være er rot, men det gjør ikke noe med litt bøker og leker rundt omkring.
Vi sliter også med "ting som skal legges på plass", det kan fort ligge en stund på en passende kommode.
Jeg liker å ha det ryddig, men er ganske lat, så det er ikke alltid det er så strøkent her altså. Rot er ting som ligger der de ikke skal være, det kan være seg oppvask,klær, leker osv. Vi har veldig liten gang pga at vi har satt inn to klesskap, hvor tanken var å få gjemt unna alt yttertøy og sko som er i daglig bruk. Det fungerer sånn måtelig, for det er stort sett bare jeg som rydder inn der. Dvs, begge gutta setter inn skoene sine, men resten er det så som så med til tider.
Og leker i bruk er ikke rot, men gutta har vanvittig mye Gormiti, Bakugan og hva har du, og de er ikke så flinke til å ta det med på rommet om kvelden...
Jeg klarer ikke rot på kjøkkenet, skitne benker med middagstallerkener stående(de skal rett inn i oppvaskmaskinen!), overfylte og stinkende søppeldunker etc.
Jeg utstår heller ikke at det er rotete og skittent på badet eller skittentøy på gulvet. I gangen vil jeg ikke ha sko og klær slengt på gulvet eller jakker over slagbenken jeg har stående der(noe veldig mange gjester har som uvane å gjøre når det til og med er knagger rett ved siden av til å henge jakkene på :mad:).
Jeg klarer ikke skittent rot i det hele tatt.
Men litt leker på gulvet og noen bøker her og der er ikke rot for meg. Det synes jeg bare er koselig. Jeg liker ikke helt strøkne hjem. Det må se ut som folk lever og bor der.
Om andre har det rotete hjemme, legger jeg knapt merke til.
Rot for meg er når det er vanskelig å se gulv, bord og benker.
Når en må gå slalom over gulvet. :knegg:
Nei, seriøst så ser ikke jeg på det som rot når etter par ting ligger her og der. Hvis det er mye ting som ligger overalt er det rot. Vi er en rotefamilie, og rot får gjerne ligge litt.
For meg er det rot når det er uryddig i hyller, ting ikke er der de skal være, det er tomflasker eller mat på kjøkkenbenken eller bordet, ungenes leker ligger strødd utover gulvet og klær ligger på kjøkkengulvet/stuegulvet/ubrettet etter vask, osv.
Men jeg har ikke sjans til å ta unna her alene, så jeg lever med rotet. Jeg er ikke verdens ryddigste person selv, og resten av familen er verre, og jeg nekter å være husjelp for hele bunchen. Da får rotet bare være.
Skulle ønske jeg klarte å tenke sånn. Jeg klarer ikke å slappe av i rot, og er det rotete rundt meg for lenge, blir jeg skikkelig sur og gretten og rett og slett uspiselig mot alle rundt meg. Jeg ramler helt sammen. Jeg TAKLER ikke rot (hos meg selv). Jeg må hele tiden bruke viljestyrke på å overse rot, siden jeg jo tross alt har mann og barn som ikke er like ryddige som meg, så det ER rotete her til tider. Heldigvis har mannen min lært seg til å se signalene på at jeg er i ferd med å få hysterisk anfall, så da går han rolig igang med rydding uten at jeg har sagt noe (jeg er også med, altså). Ser at dette kan virke verre enn det egentlig er, men vi har det som regel normalt ryddig, så jeg går ikke rundt og er sur altså.
Jeg klarer forresten aldri ALDRI å legge meg uten å rydde kjøkkenet først. Jeg får helt paddesjokk når folk kan la middagsrester og mat og alt stå på kjøkkenbord og benker til dagen etter eller lenger. Jeg må sette ting i oppvaskmaskinen og vaske før jeg legger meg, takler ikke å stå opp til skittent og rotete kjøkken. Jeg har prøvd noen ganger, men det har resultert i at jeg har ligget og vridd meg og faktisk stått opp igjen for å rydde.
Klær som henger over trappegelendere og lignende er også noe jeg ikke har sansen for. Eller strødd utover gulvet en eller annen plass, med mindre man ikke har skapplass og pusser opp eller noe. Da er det jo en unntakssituasjon. Jeg må brette klær og få dem inn i skapet med en gang de er tørre. Skapet er rotete inni da, jeg tar stort sett en ryddeøkt 3-4 ganger i året, men så skal mannen min legge klær i skapet og så er det like ille igjen. Men det er inne i et skap, så det går greit.
Jeg skulle ønske jeg kjenner Elin og at hun bor her i by'n. Jeg trenger mange tips om hvordan få organisert godt alle ting og tang. Særlig brev, kvitteringer ol som ikke kan legges helt vekk eller kastes, men være lett tilgjengelig. Slikt har en tendens til å havne oppå peisen. (Har en diger koloss av en peis uten innsats som egner seg bedre til å legge ting oppå enn til å varme opp huset.)
Jeg er også der, egentlig. Føler ikke jeg gjør annet til tider. Nå MÅ jeg slække litt siden det tross alt bor barn her og jeg ikke kan være helt nazi, men hadde jeg bodd alene hadde det sett ut som en IKEA-katalog her altså, jeg takler ikke rot whatsoever. Haaaater det. Rot for meg er om en sokk ligger på gulvet, liksom.
Noe som har "reddet" oss her i huset er sånne stilige pappesker fra IKEA. Vi har mange av disse, der har vi bla. regninger, spill, diverse papirer, løse oppskrifter, cder, og annet vi ikke vet hvor vi skal legge. De står pent i bokhyllesystemet vårt, så det ser ryddig og fint ut. Genialt. :)
Det ligger klær på gulvet på soverommet mitt, det står litt oppvask på benken, jeg har noen papirlapper og servietter fra i går på salongbordet og spisestuebordet har hatt klær på seg den siste uka. ++++++++++++
Det plager meg overhodet ikke, selv om jeg anser det som rot. Jeg rydder nok litt om jeg får gjester.
Når du har vært på jobb konstant i 12-13 timer, egentlig er sykmeldt, endelig har fått lagt ungene og satt deg for å spise litt, vel, da driter du glatt i om det står møkkete servise og matrester på kjøkkenet, natten over.
For du vet at dagen etter blir akkurat like dann og får du ikke sove litt blir du syk(ere). :erfart:
Jeg kunne ikke jobbet i 12-13 timer daglig (med mindre det var for en periode), da hadde jeg klikket, så jeg skjønner godt at du ikke orker å være slik som meg når det gjelder rot da ja. Vi lever forskjellige liv. Nå er det lett for meg å si at jeg er ryddemanisk siden jeg ikke har fått meg jobb enda (nettopp fått barnehageplass), men jeg har jobbet fullt tidligere og har alltid hatt like ryddedilla, så det er ikke dét det står på, bare så ingen tenker "åja men det er ikke rart Iset er sånn, hun er jo hjemmekjerring". Hadde jeg jobbet fullt og vel så det og ikke orket å gjøre noe særlig hjemme, måtte jeg skaffet meg hushjelp, ellers hadde jeg havnet på psyk. Jeg blir faktisk syk av å ha det rotete. Jeg kan ikke legge meg uten å ha det rydding på kjøkkenet og i stua.
Jeg elsker å ha det ryddig! Men har jeg det? Nope, desverre. Vi er rotekopper hele gjengen, og tar heller skippertak om lørdagen. Men i ukedagene blir kun det helt nødvendigste utført. Da er vi sliten, og det overskuddet vi har bruker vi på forskjellige fritidssysler.
Men rett skal være rett. Jeg blir mer ryddig jo eldre jeg blir. Så noe positivt er det å snart fylle 40 :knegg:
Nå må du ikke tro det alltid er ryddig her. :knegg: Jeg har jo barn og sier jo at jeg (desverre) må slække på ryddemanien min pga. det så jeg ikke fremstår som en psyk manisk mamma som ikke lar ungene får være unger, hehe. Så jeg rydder når de har lagt seg, og det kan godt flyte litt, men etter en dag eller to får jeg helt neller og må ta et krafttak. Jeg LIKER ikke rot, jeg blir sprø av det, så jeg tilbringer ofte store deler av kvelden på å rydde, slik at det blir mer koselig å stå opp dagen etter. Og jeg ser litt frem til den dagen ungene flytter ut så jeg kan ha det ryddig hele tiden. :knegg: Forresten, da må vel mannen også flytte ut, han er IKKE slik som meg, for helsike. Skjønner virkelig ikke hvordan sokker og t-skjorter kan havne på gulvet VED SIDEN AV skittentøyskurven. What?!
Jeg er er skikkelig rotehode. Jeg ser rett og slett ikke rotet. Det er plagsomt og kjedelig, ikke minst fordi det ender med styrtrydding hvis det kommer noen. Mannedyret syns det er ganske så irriterende, for jeg rydder jo ikke med mindre jeg får beskjed om det. Jeg mener ikke å være rotete, jeg bare skjønner ikke at det er rotete. I følge Oprah så er det et genuint syndrom som vanskeliggjør livet til mange, mange mennesker hver eneste dag :hulk:. :p
Samtidig så elsker jeg å eie så lite som mulig. Nå har vi plutselig litt flere ting, og det er skikkelig kjipt. Selv om jeg er et rotehode så elsker jeg flater. Få møbler, lite ting. Bare luft og ledig plass. Det er deilig.
Jeg skjønte det da. Men jeg er ikke så veldig rotete selv egentlig, men det blir ganske mye rot med barn som ikke er oppdratt av en veldig rot-dektekterende mor. Så hadde vært flott å bo med en som klikka på det og fiksa saken. ;)
Mannen min og jeg er hvertfall ikke enige om hva som er rot. :knegg:
Jeg blir sur og gretten av rot. Rot er ting som står steder det ikke hører hjemme. Det være seg kaffekopper (ikke i bruk) på stuebordet, sko utenfor skoskapene og klær utenfor skittentøyskurven. Jeg jobber mye med å senke kravene i forhold til dette, for de fire andre i husholdet skal tross alt kunne leve sine liv de også. :sparke:
Jeg tilhører også dem som blir stresset og sur av rot. Det er faktisk bedre for meg å bruke energi på å rydde, og så slappe av, for jeg klarer ikke å slappe av hvis det er bombet i huset. Og siden jeg har en mann som jobber turnus, er det bortimot helt strøkent i alle rom mens han er borte, og dessverre ikke like strøkent når han er hjemme. Han tror tydeligvis fullt og fast på Oppvaskmaskinguden, som fyller skitne ting inn fra benken og i oppvaskmaskinen, og også på vaske-, tørke- og støvsugeguden. Vi har hund, og da nytter det bare ikke å støvsuge hver 3.-4. dag, men det har ikke sklidd inn enda. Jeg vurderer å iføre snuppa hvit velurdrakt, og la henne krype på et gulv som ikke har vært støvsuget på tre dager, så får han se selv. :rolleyes: Nå er han ikke ille i det hele tatt, men jeg er nok litt ille andre veien.
Ellers er det min tanke også at rot er ting som ikke ligger på sin plass. Jeg forsøker å innføre at alt skal ha sin plass, så finner man det raskere når man skal ha det, også. :)
Jeg er hysterisk til tider.
Min mann går hele tiden rundt og leter etter kaffekoppen sin, og spør meg stadig om jeg har sett den. Og siden jeg anser en tom og forlatt kaffekopp som oppvask så sier jeg som sant er at den har jeg ryddet på plass i oppvaskmaskinen. Nå truer han med at han skal ta med seg kaffekoppen på do, for hvis han går fra den et øyeblikk forsvinner den jo bare.
Jeg fikk en ahaopplevelse for en stund siden da, så jeg har mye mer slækk når det kommer til datterens rom. Hun fikk nemlig hysterisk anfall fordi jeg ryddet MENS hun lekte med noe greier, og jeg skjønte da at jeg kanskje var litt i overkant manisk.
Når det er sagt går det i perioder altså, det kan se bomba ut hos oss også, men det er heldigvvis stort sett overflatekaos.
Er du meg? :hjerter: Jeg fniste da jeg leste det med bordet; vi har fremdeles de ekstra platene i spisestuebordet vårt, de har stått der siden juleselskapet. Og vi har julelys i hekken ute fremdeles. Og vi har en million ting som ikke har noe fast sted å bo.
Jeg er kjemperyddig. Innerst inne. Det ser bare ikke slik ut i huset mitt for tiden. Etter at minstegutten kom, for ett og et halvt år siden, har jeg gitt litt opp. Med fire barn og deres venner, drømmemann som jobber mye og de minste barna mye hjemme, har jeg rett og slett ingen mulighet til å nå opp til min egen standard lenger.
Så nå har jeg mer eller mindre overgitt meg til rotet, prøver å smile tappert hver gang jeg finner mobiltelefoner i papirkurven, kattehår i dukkesengen, single sokker i krydderskuffen og collage av lego, sokker, tegnesaker og kubbelys på spisebordet.
For meg er rot når ting er på steder de ikke burde være. Jeg liker meg aller best når stue, kjøkken, bad, hall, kontor og vårt soverom er strøkent. Jeg tåler godt litt rot på barnerommene, de har ikke samme standart som meg og det er ok.
Jeg skulle ønske jeg likte litt rot, jeg. Det ville vært godt å kunne slappe litt av med rotet, i stedet for å stadig få akutt behov for å puste i pose i vårt daglige kaos.
Jeg synes det er rådeilig å komme på uanmeldt besøk til Fadese, for da får jeg se at det er flere som meg der ute. Vi roter noe infernalsk. Heldigvis rydder vi ofte også, så på fredagen er det vaskedag og flatene er rene. I noen timer. Og så er det på'n igjen.
