siljemoren sa for 15år siden:

Ja, er du det?

Jeg er litt flink med det. Men prøver og bli flinker på det. Er mer flink og gi komplementer og skryt over "ting" de har klart, slik som skolevenniner som fikk a og b på eksamen ol.

Men er ikke så flink og gi komplementer på antrekk og mer "overfladiske" ting. Og det skulle jeg ønske jeg var, fordi det jeg tenker slikt ofte om andre og alle blir jo glad for det.

Dragen sa for 15år siden:

Ja. Jeg deler ut minst et kompliment på jobben hver dag, gjerne til folk jeg ikke kjenner en gang. Fordi det gjør både mottager og meg glad.

siljemoren sa for 15år siden:

Jeg gir også ut komplementer daglig. Men som sagt jeg må kanskje blir flinker på og si det jeg tenker om andre rundt meg, uten at det blir for mye da.

Vianne Rocher sa for 15år siden:

Ja, det synes jeg at jeg er.

Tinka sa for 15år siden:

Prøver å være flink, men det er bestandig rom for forbedringer.

Maverick sa for 15år siden:

Ja. Det er selvfølgelig kun for å manipulere. :knegg:

Angelique sa for 15år siden:

Ja det syntes jeg at jeg er. Men kan bli bedre.

Benzo sa for 15år siden:

Jepp, det er jeg god på.

Karamell sa for 15år siden:

Nei, jeg liker det ikke av en eller annen snål grunn. :rar: Men jeg liker ikke å få det selv heller, ihvertfall ikke alltid.

Heiko sa for 15år siden:

Jepp. Jeg er flink til å se når folk har noe nytt, ny sveis, klær, osv og jeg forteller dem at jeg ser det og at jeg liker det. Jeg gir også gjerne komplimenter til fremmede. Mest av alt liker jeg å gi komlimenter basert på folks personlighet.

Skilpadda sa for 15år siden:

Nei, det er jeg ikke. Men jeg er ikke så verst til å ta imot. :jupp:

007 sa for 15år siden:

Nja. Ikke flink nok.

Heiko sa for 15år siden:

Og det er virkelig en bra egenskap. Folk burde virkelig øve seg på å ta i mot og glede seg over komlimenter.

skyfri sa for 15år siden:

Litt flink.

Tove sa for 15år siden:

Ja, det er faktisk noe jeg kan si at jeg er. :)

Kate sa for 15år siden:

ja, faktisk så syns jeg at jeg er det! Blitt flinkere de siste årene.

Smurfine79 sa for 15år siden:

Jeg prøver å være flink å gjøre det, men vet ikke om jeg lykkes så godt som jeg ønsker.

LiKa sa for 15år siden:

Mja, prøver - men kan nok helt sikkert bli bedre.
hovedsaklig er jeg flinkest til å rose mann og ungene. Ser at til og med mannen setter pris på å få en hyggelig kommentar. :humre:

Chablis sa for 15år siden:

Kan bli bedre på det, å ta i mot er jeg elendig på.

Guttemammis sa for 15år siden:

Ja, det synes jeg!
Det er viktig å gi andre kompelimenter,
mye man tenker er fint og bra uten at noen får vite det, og det er jo litt dumt:ja:
Jeg liker å gi komplimenter og det er alltid ærlig, koselig å kunne glede noen i hverdagen!

shute sa for 15år siden:

Nei, ikke i det hele tatt. Jeg øver.

Veronal sa for 15år siden:

Nei, ikke automatisk. Jeg øver og jeg blir bedre, men det kommer ikke naturlig. Jeg er selv ikke en feedbackjunkie og prøver å huske at det er andre som er det.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Jeg er oppvokst uten skryt og komplimenter og har strevd masse for å lære meg å ta i mot og gi. Nå er jeg blitt ganske flink. Jeg prøver å fortelle andre hva jeg synes, særlig når jeg setter pris på ting.

Hilda sa for 15år siden:

jeg er flink,skryter stadig av venninner,om utsende og prestasjner:)

Matilda sa for 15år siden:

Nei, det er jeg ikke, men jeg øver meg på å bli bedre! Jeg har øvd meg masse på å ta imot komplimenter også, så nå hender det faktisk jeg klarer å si takk. Tidligere har jeg ikke helt klart å tro at folk faktisk mener det om de sier noe pent til meg, og det er jo litt uhøflig på et vis.

Jessica sa for 15år siden:

Jeg har aldri vært bortskjemt med ros, og har nok derfor vært veldig bevisst på å rose andre. Jeg har hatt tendenser til å rose for mye og har blitt flinkere til å rose når det er berettiget. Barna mine får ros av meg ofte. Jeg vil helst rose dem når de viser at de er gode mennesker for det er det som er viktigst, men det er klart at når sønnen på 16 år kommer hjem med kjempegode karakterer så får han ros for det også.

Jeg er opptatt av når vi roser, som dere skjønner :)

Tåtti sa for 15år siden:

Nei, jeg er ikke flink til å gi komplimenter, og det er ikke noe mål for meg å bli det heller. Jeg kommenterer gjerne folks gode prestasjoner eller væremåte når jeg har lyst til det og ikke når jeg tror de higer etter å høre det. Og jeg sier aldri noe om utseende, det er helt uinteressant for meg. Jeg legger stort sett ikke merke til om noen har nye klær eller sveis eller har fiffet seg opp på annet vis.

Kirsebær sa for 15år siden:

Jeg er veldig åpen og rett fram og sier gjerne fra når jeg har noe positvit å si om folk. Men jeg merker at i perioder er jeg så opptatt av meg selv at jeg ikke legger merke til ting ved folk rundt meg.
Og jeg liker å få kompliment selv.

Kims sa for 15år siden:

Nei, det er jeg ikke, men jeg øver meg (sånn av og til). Jeg er heller ikke flink til å ta imot komplimenter.

Lenam sa for 15år siden:

Jeg har blitt mye flinkere, både til å gi og ta i mot ros. På den måten blir det også letter å både gi og ta i mot ris.

Helt klart. Det er veldig lite motiverende å gi folk komplimenter, som de etterpå bruker 5 minutter på å "bortforklare".

"Neida, denne gamle genseren!! Den har jeg hatt i en eeevighet, ikke er det min farve heller"

"Jeg er egentlig ikke så flink altså, jeg hadde jo litt flask...bla...bla...bla"

Var nylig og hørte på en foreleser som demonstrerte det bra. Hun ba frem en mann og ba ham om å gi henne en rose. (i dette fallet en ihoprullet avis) Når mannen rekket henne "rosen" slapp hun den rett i gulvet. Det er litt sånn det føles når man gir et kompliment, som mottaker ikke vil/klarer å ta i mot.

Obelix sa for 15år siden:

Ja, det tror jeg at jeg er.
jeg er derimot ikke like flink til å ta i mot, men jeg kommer meg. Som oftes blir jeg glad og takker og bukker uten å bli flau eller forlegen.

Sitron sa for 15år siden:

I dag har jeg iallfall komplimentert folk. :god og brisen:

Inka sa for 15år siden:

Jeg jobber med saken, men jeg tror jeg er sånn medium pluss.
Har jobbet med å bli flink til å ta i mot komplimenter ganske lenge, og den neturlige følgen er å dele dem ut videre.

Libra sa for 15år siden:

Ja det er jeg flinkt til og jeg gir kun oppriktige kompliment, både for materielle ting, egenskaper og prestasjoner. Jeg synes folk flest har blitt flinkere og flinkere til å ta i mot komplimenter. Jeg er forresten flink til å ta i mot også.

Maz sa for 15år siden:

Jeg prøver, men det føles ofte tilgjort og kunstig.
Det ble ikke bedre av at jeg ga en venninne et komplement for et smykke og endte opp med å det rundt halsen selv.

Anuk sa for 15år siden:

Nei det er jeg ikke. Jeg er flink til å gi ros hvis jeg er i en "lærer-posisjon", til barna eller hvis noen har gjørt en jobb for meg eller slikt - for da er jeg i en situasjon / posisjon der det kjennes naturlig. Men å tilfeldigvis slenge ut komplimenter helt ut av det blå, det er skikkelig vanskelig.

Kanskje hvis noen har noe påfallende fint på seg, har endret totalt frisyre eller noe -da vil jeg nok si noe. Men slik hverdagslig "så fin du var på håret i dag", når noen bare har stusset på den samme frisyren... nei det gjør jeg aldri.

Crimina sa for 15år siden:

Nei, dessverrre. :( Men det er noe jeg jobber med.

Ikke bare å gi komplimenter, men også å ta imot uten å bli flau. Si takk. Jeg blir bare flau og føler meg svært utilpass om noen sier noe pent om meg. Jeg blir svett og føler meg uvel. :sparke:

Dette bunner nok i at jeg aldri følte meg ønsket da jeg var liten. Jeg fikk aldri klem og kos av mine foreldre. Jeg ble ofte fortalt hvor uønsket jeg var, og på skolen ble jeg også daglig minnet på at jeg var en looser, og at jeg var stygg og feit.

Jeg har ikke klart å bygge meg opp igjen enda, selv om jeg er 35 år snart. Men jeg håper at jeg på sikt kan bli normal. Der jeg kan klare å godta meg selv. Men det er ikke lett. Jeg har nok fått varige sår på sjela mi. Det føles sånn.

Jeg prøver å skryte av andre, og det går FINT skriftlig, men muntlig er det litt verre med. Det er så mye lettere å skrive noe pent, eller skryte av noen når jeg sitter bak skjermen min her.

I virkeligheten er jeg mer sjenert og tilbaketrukken, tør ikke si så mye. Fordi jeg føler de aller fleste rundt meg snakker bak ryggen min og ikke synes jeg er noe kul.

nam sa for 15år siden:

Så absolutt. Det er ofte jeg legger merke til noe fint eller positivt med noen jeg liker, og hvorfor i all verden skulle jeg ikke si det til de da?

Jeg merker jeg misliker når andre ikke har evne til å glede seg over positive ting for andre. Og er man venner så ser jeg det som en selvfølge at vi skal løfte hverandre opp på de positive sidene vi har. Kanskje er de begge sidene av meg et lite produkt av å hatt en forelder (og familie), som ved hver anledning har poengtert noe negativt med meg.

Nabojenta sa for 15år siden:

Ja.

Og så er jeg flink til å få mennesker rundt meg på godt humør. Håkei, noen ganger ufrivillig ...

emm sa for 15år siden:

Ganske flink til det. På jobben diskuterte vi nettopp det at vi var flinke til å gi hverandre komplimenter for ytre ting, klær. hår o.l, så nå skal vi løfte det et hakk og gi mer skryt og komplimenter for godt arbeide. Personlig synes jeg det er den aller beste formen for tilbakemelding, at noen setter pris på og skryter av jobben jeg har gjort.

Pasta sa for 15år siden:

Ja, det er jeg.

Niobe sa for 15år siden:

Jeg får hvertfall høre ganske ofte at jeg er flink til det. :)

Bloppy sa for 15år siden:

Jeg er ikke så aller værst på det tror jeg. Jobber med forbedringer da!

Og har lært meg til å ta det imot selv også :jupp: