Teofelia sa for 16år siden:

www.nrk.no/nyheter/norge/1.6969625

Skilpadda sa for 16år siden:

Ja, jeg hørte om det på nyhetene i morges. En jurist de snakket med, sa at kanskje en av grunnene til at straffene er lavere når man skader (til og med dreper) barn, kan være at det skal vesentlig mindre kraft til å skade et barn, slik at det er mer sannsynlig at voldsutøveren ikke innså/forutså rekkevidden av skaden. (Jeg synes det er adskillig mer relevant det som en annen sa, at det å slå noen som er liten og forsvarsløs heller skulle være kraftig skjerpende.)

Sitron sa for 16år siden:

Jeg tror ikke på den grunnen der. Jeg tror, synser og er ikke relevant i forhold til sannhet nå, at folk skjermer seg selv. Med seg selv mener jeg situasjoner man kan plassere seg selv inn i. Er en selv passende som en som kunne blitt drept fremfor den personen som er drept, straffer man strengere.

Teofelia sa for 16år siden:

Jeg tror Sitron har et veldig godt poeng, dessverre. Det handler om å identifisere seg med offeret. Også lurer jeg på om det henger igjen gamle forestillinger om "familietragedier" i stedet for "voldshandlinger" i rettsvesenet? At foreldre i større grad har lov til å slå sine barn enn man har lov til å jule opp fremmede?

Tallulah sa for 16år siden:

Dette minner meg om noe farfaren min engang sa. Tanten min og jeg snakket om en sak hvor en toåring hadde blitt feilbehandlet på et sykehus og dødd, og foreldrene saksøkte sykehuset. Farfar kommenterte at han syns det var mye styr for et såpass lite barn. Han syns det hadde vært lettere å forstå om barnet var eldre og man kjente det bedre. Jeg vet ikke om noe av det han tenkte om dette er grunnen til at det dømmes som det gjør.

Jeg personlig syns det er verre å drepe små barn enn voksne. Man har ikke lov til å bli så vippet av pinnen av små forsvarsløse skapninger at man går til det skritt å skade dem. Jeg kan mye bedre "skjønne" at man dreper et voksent menneske.

sindrome sa for 16år siden:

Jeg følte meg ille til mote og trist da jeg leste eksemplene i artikkelen. :(

Kan det være at man tror at foreldrene har det ille nok med seg selv og skammen over hva de har gjort, slik at man gir dem lavere straff? (Ser for meg tilfeller der foreldre lider av depresjon e.l.)

Men det kan jo ikke være forklaringen på flere av de fryktelige eksemplene som ble nevnt.

En annen forklaring kan være at det ved drap av fremmede/voksne er flere pårørende som lider, partnere, barn etc. Derfor føler retten at det er viktig å straffe gjerningsmannen hardere? Nei, ikke vet jeg. Det er iallefall ikke rigktig....

kokosbolle sa for 16år siden:

Jeg har reagert på dette i det siste og synes det er helt hårreisende at man skal få mindre straff av å ta livet til noen som er forsvarsløse. :(

Pelle sa for 16år siden:

Man kan være enig eller uenig i teorien, men hun som uttalte dette er jo faktisk ekspert i strafferett, og vet antakelig en god del om hva som rent faktisk vektlegges i slike saker - der forsett skal bevises. Man skal VITE hva slags skade det er påregnelig å utføre, og gjøre det med vilje. Så hva som er så veldig latterlig med at hun deler sine tanker/kunnskap, ser jeg ikke helt, at hun sier dette trenger da ikke bety at hun er enig. Hun poengterte uansett at dette kunne være en av flere muligheter.

Å sammenlikne med vinterføre/sommerføre syne sjeg ikke man kan gjøre, i all den grad alle som tar sertifikat også læres opp i at det er store forskjeller mht hvordan man bør kjøre, nettopp pga ulikeheten på føret. Skal man trekke parallellen bør man heller trekke frem sommerføre vs plutselig masse oljesøl i veien rett bak en sving. Mao noe man kanskje ikke kunne påregne.

Selv er jeg helt enig i at forsvarsløshet selvsagt burde være straffekjerpende. Voil tro det antakelig er slik i en rekke saker også.

Uansett synes jeg man lett har sett tendensen i media mht straffeutmåling, fint at det er gjort en skikkelig undersøkelse på det slik at det blir løftet opp til debatt.

Lhi-My sa for 16år siden:

Det handler om å ikke identifisere seg med offeret, men det handler like mye om å identifisere seg med gjerningsmannen!

Vold mot barn handler ikke først og fremst om drap eller at barn blir skamslått. Det handler oftest om det man kanskje kan kalle "mild" vold - slag, knipsing, klaps i baken, klyping, lugging, risting, bli dratt i armen osv osv. Dette er også med i voldsstatistikken og i statistikken over dommer foreldre har fått. Jeg tror de fleste foreldre har kjent på hvor sinna man kan bli på sine egne barn, hvor maktesløs man kan bli og hvor stor trang man kan ha til å filleriste ungen. Det kan være kolikkbarnet som har skreket i timesvis uten at du kan gjøre noe for å roe det, eller det kan være den trassige 3-åringen som hyler "NEEEIII" uansett hva du foreslår. Det finnes nok av situasjoner der man som foreldre drives til randen av sammenbrudd og der man kjenner hvor fortvila, sint og maktesløs man blir. Heldigvis har de fleste foreldre naturlige sperrer som stopper de fra å hive den trassige guttungen hodestups ned trappa, men vi har nok alle kjent raseriet dirre. Jeg tror flere enn meg har kjent på disse følelsene. Nettopp det tror jeg er noe av forklaringen på hvorfor det er så vanskelig å straffe barnemishandling skikkelig! Det er lettere å ta de som forgriper seg seksuelt. Det er så avskyelig og meningsløst for de fleste av oss at vi ikke har noe problem med å rope på strengere straffer.

Det er for øvrig mye man kan diskutere i denne sammenhengen. Jeg har ofte diskutert med kollegaer (i barnevernet), venner og andre om hvor grensene går. Hva er vold mot et barn og hva er oppdragelse? Hva har man som foreldre lov til å gjøre mot et barn som en del av oppdragelsen? I enkelte land (blant annet der jeg har min svigerfamilie) er det regnet som ok å slå et barn for å få det til å adlyde. Her er det heldigvis ikke slik. Men hva med å knipse et barn på fingrene? Klapse det i baken? Ta tak i en trassig treåring og dra ham med seg ut av butikken? Hvor går grensene? I følge norsk lov er alt dette å definere som barnemishandling. Barnevernet skal anmelde alle slike saker. Men jeg har ofte spurt meg selv om en anmeldelse alltid er til barnets beste.

Mulig dette burde vært utskilt i en ny tråd...
,

Skilpadda sa for 16år siden:

Ja, jeg ser det prinsippet - om man f.eks. fiker til noen, og vedkommende har en svak blodåre i hodet, eller ett eller annet (sikkert et medisinsk teit eksempel, men prinsippet burde fungere), slik at denne sprekker, og personen dør, så blir man dømt mildere enn om de dør fordi man slår dem i hodet med en diger skiftenøkkel. Og noen typer "utagering" i forhold til barn gir kraftigere skader enn folk flest vet, og det er klart det skal spille inn på straffeutmålingen.

Men samtidig synes jeg det er så kraftig skjerpende at det er barn det er snakk om, som er forsvarsløse og tåler lite, som ikke selv er noen fysisk trussel, og som man dessuten har et sterkt ansvar for å beskytte, at de skjerpende omstendighetene oftere burde veie opp de formildende, "jeg visste ikke at de tålte så lite"-forklaringene.

Og så lurer jeg på i hvilken grad det spiller inn at såvidt mange fremdeles kanskje synes fysisk avstraffelse av (egne) barn ikke egentlig er "ordentlig" vold.

Teofelia sa for 16år siden:

Jeg synes debatt om knipsing og dasking blir veldig langt på siden av det det er snakk om her.

Pelle sa for 16år siden:

Det jeg synes er interessant hver gang straffeutmåling diskuteres, er hvordan dommerne har stemt. Undersøkelser viser at "folk flest" roper på strengere straffer. Strafferammene ligger der - klare til bruk. Men når "folk flest" plutselig blir meddommer i en rettssak, så vil de ofte ha lavere straffer enn fagdommer. Fordi de da ser personen bak den grusomme handlingen.

Og vips - blir straffene lavere enn "folk flest" synes er ok, fordi legdommeen er 2 og fagdommer bare 1.

Teofelia sa for 16år siden:

Pelle sa for 16år siden:

Helt enig.

Men mht å bevise forsett, så kreves litt mer. Man skal kunne bevise at akkurat dette utfallet var påregnelig og det ønskede resultatet.

Selv vet jeg ikke hvor hardt jeg må ta i for å brekke armen til barnet mitt i forhold til på en voksen. Jeg tipper jo at det er ganske mye lettere, men hvor lett/vanskelig har jeg ingen formening om.

Pelle sa for 16år siden:

Har ingen linker, mener jeg lærte det da jeg tok kriminologi en gang i hine hårde dager.

Og det er en av grunnene til at jeg er veldig motstander av juryordningen.

Pelle sa for 16år siden:

Voila:

www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article956268.ece

Teofelia sa for 16år siden:

MEN jeg nekter å tro at jeg klarer å påføre noen av barna mine massive hodeskader, multiple beinbrudd eller leverskader bare ved å ta hardere i dem enn jeg trodde jeg gjorde.

Irma sa for 16år siden:

Jeg lar meg egentlig ikke overraske over dette, selv om det er sammenhenger strafferettslig jeg ikke har tenkt over før. Jeg husker da jeg startet i en jobb hvor jeg møtte folk i forbindelse med gjennomføring av straff eller rettssak. Det var så merkelig, mange av de som hadde gjort de grusomste handlinger kunne framstå som forholdsvis sympatiske! Og når man kanskje også får høre forhistorien til de som hadde begått kriminelle handlinger, så kunne ting bli mer forståelig. "Ok, så drepte han en kamerat i sinnssvak rus. Det er uansett galt! Men han og moren ble banket opp av faren gjennom hele oppveksten, og til slutt så han faren brutalt myrde moren - så at han tyr til vold er kanskje ikke så rart?". Jeg husker iallefall at virkeligheten i møte med rus- og/eller kriminelt belastende personer i starten overrasket meg. Jeg vil tro at folk som kanskje aldri har vært borti volds- og kriminalitetssaker også lett vil kunne la seg overraske/påvirke? :vetikke:

Skilpadda sa for 16år siden:

Nei, ikke du, nei. Men jeg kan tenke meg at folk som er "litt voldelige" og f.eks. kan finne på å slå andre voksne i en krangel, og som dermed har et visst begrep om hvor hardt man "kan" ta i, kan komme til å skade et barn mye mer enn det de hadde "ment" å gjøre. (Jeg mener selvsagt ikke at det er greit å drive og slå folk, enten de er små eller store! Men det er kanskje ikke usannsynlig at folk som ender opp med å drepe eller alvorlig skade barna sine allerede har "erfaring" med voldsutøvelse overfor voksne? Jeg ville bli overrasket hvis det ofte dreide seg om folk som helt genuint trodde de bare tok barnet litt hardt i armen, men endte opp med å skade dem alvorlig.)

Pelle sa for 16år siden:

Absolutt. Men noe jeg mener brde få større fokus, for det er ikke alltid det er lover, strafferammer, advokater og fagdommere det er noe "galt" med.

En annen sak er jo at jeg mener å ha lest at folk forklarer vold/drap mot barn ofte med sykdom. Visstnok særlig hvis voldsutøver er kvinne.

For man "må" jo være SYK omman gjør slik mot sitt eget barn? "Man kan jo umulig ha ment det." Ergo lavere straff - fordi det er jo synd på voldsutøver.

emm sa for 16år siden:

Ikke sant? Her kommer det brede spektre man har av forskjellige foreldre inn, det er jo også fantastisk korttenkte folk som kan finne på å få barn. Dessverre. Jeg ble forøvrig ikke sjokkert av nyheten i dag, dette har surret litt rundt over tid synes jeg, og det var veldig bra at nrk hadde laget statistikk som underbygget noe jeg tror mange har hatt følelsen av i flere år. Det føyer seg inn i rekken av mye annet jeg stusser over når det kommer til straffeutmålinger, dog er denne den aller mest tragiske.

Sitron sa for 16år siden:

Jeg var "så" nær ved å lempe yngste ut av vinduet da hun var liten. Jeg har forståelse for at folk kan bikke over under det stresset jeg var utsatt for da. Dog mener jeg jo ikke at forståelse bør være lik mildere straffer. Det er jo merkelig at det skjer, bare fordi man kan relatere. Det er skremmende, syns jeg, at folk som dømmer ikke er totalt upartiske.

Esme sa for 16år siden:

Jeg har ingen formening om det juridiske, men har en svært god formening om hva som skal til av krefter for å brekke bein hos småbarn, da det er relativt ofte man må brekke opp brudd og slikt og sette ledd på plass.

Det finnes enkeltting som lett kan skje, og som er velkjent, feks at småbarn får albueluksasjon om de har albuen i spesiell vinkel når noen drar dem i armen, da kan det være nok at dette skjer i lek rett og slett.

Derimot så trengs det betydelig med kraft for å forårsake et rørknokkelbrudd eller et ribbensbrudd. Det er rett og slett ikke sånn at barn tåler så lite at en voksen ikke kunne ha visst at det ga skade, eller at normal oppførsel av en voksen er nære grensen av det et barn tåler.

Maz sa for 16år siden:

Dette er jo ikke noe nytt, men det er flott at noen peker på det.

Det er jo en kjennsgjerning at barnevernet ofte ikke politianmelder vold mot barn. At overgripere kan trenge hjelp er en ting, men jeg mener at det likevel må leveres inn anmeldelse. Vold mot barn bør være skjerpende ikke formildende.

Dette reflekterer et menneskesyn der barn er mindre verd og forldres eiendom. Et syn som er helt på tryne i forhold til alminnelig rettsoppfatning i dag.

Pelle sa for 16år siden:

Nei, men retten vurderer jo ikke hvorvidt "en skade" var påregnelig når de vurderer forsett. Det må være forsett mht denne konkrete hjerneblødningen, dette lårbeinsbruddet og at det skulle oppstå hjerneskade.

Det samme ser man innimellom mht vold mot voksne. Et "vanlig spark" utført i blind vold mot en person, som faller og slår hodet fordi det er glatt og dermed dør pga hjerneblødning. Påregnelig at et "vanlig spark" skulle føre til hjerneblødning og død? Ikke alltid. Og det må retten vurdere.

Esme sa for 16år siden:

Jeg lurer på om vi snakker litt forbi hverandre?

Poenget er at for at et barn skal få skade så er det så godt som alltid utøvet større kraft enn hva normal oppførsel skulle tilsi. Jeg tror oppriktig at de barna som kommer inn med skader har blitt utsatt for grov vold i lengre tid og at de ikke har fått synlige skader eller så små skader at det ikke er synlig uten undersøkelse. Og så har overgriper pushet grensen over lengre tid. De tåler ganske mye, barn, fordi de har så seige bein og det er mer sånn at de tåler mer enn hva man skulle tro. Om man har påført et barn en skade så har man gått langt over grensen for hva "vanlige" tror at et barn tåler. Det er stort sett påregnelige skader.

Skilpadda sa for 16år siden:

Men likevel kan det jo hende skaden er større enn det den voksne hadde trodd den skulle bli - jeg tror det er det Pelle (og jeg) mener å si. Altså, at den voksne vet at han/hun har vært "brutal", men ikke visste at resultatet kom til å bli så ille. (Litt som at man fiker til en voksen, som så viser seg å være overømfintlig for slag i hodet, eller noe sånt. Det er ikke "normal oppførsel" å fike til noen, men det er heller ikke så overlagt brutalt at det er rimelig å bli dømt for forsettlig drap.)

Pelle sa for 16år siden:

Ja, ikke vet jeg (heldigvis). Men ting kan jo tyde på at dommerne ikke mener/kjøper tiltaltes forklaring mht at det var påregnelig, ut fra hva jussprofessoren sa...?

Tviler absolutt ikke på hva du skriver altså! Har også veldig sansen for Rognum i slike saker, han er flink til å være klar og illustrere slik at vanlige folk forstår hva som har foregått.

Men det skal ikke mye tvil til hos dommerne for at man ikke kan si at noe har skjedd forsettlig.

MEN: Om noe blir funnet å faktisk være forsettlig; så er det jo enda drøyere at straffen blir lavere for barn. Og det er vel kanskje i realiteten de sakene NRK har sett på?

Pelle sa for 16år siden:

En klassisk dom på dette i jussen. En fyr dyttet en annen uti vannet fra en lav brygge, han druknet. Årsaken til drukningen var at han hadde en sjelden greie med hodet, som gjorde han hypersensitiv for kuldesjokk - han fikk sjokk (eller noe sånt, husker ikke helt) og druknet før noen rakk å gjøre noe som helst. Dette med hjernen visste ingen om. Ble ikke ansett for å være påregnelig utfal mao heller ikke forsettlig. (Obs, mulig dette var litt unøyaktig fremstilt - looong time ago).

Esme sa for 16år siden:

Tja? Jeg tenker at det er litt sånn om man kjører en bil over noen og er forbauset over at de blir skadd så er det på dette nivået. Jeg tror virkelig at de fleste voksne tenker at barn tåler mindre enn hva de gjør og går med på tankegangen om at det som den voksne har gjort med rimelighet kan forstå at det ikke var meningen at det gjør skade.

Men sånn som jeg opplever hva barn tåler så funker ikke den tankegangen. Du brekker ikke bare armen på et barn med å bruke hendene. Du må legge armen på en kant og hoppe nærmest. Og så når den voksne sier: Ja jeg ble sint og tok tak i armen, dessverre litt for hardt, så brakk den. Og det stemmer ikke med min erfaring. Det er ikke noen som er så sterke. De har bendt armen med vitende og vilje og virkelig tatt i for å klare det.

Pelle sa for 16år siden:

Men da går jo tvilen på hva som rent faktisk har skjedd. Ikke at handlingen er avklart - men forsettet er uklart.

Teofelia sa for 16år siden:

Jeg vet ikke, men jeg tror, at det er sjelden en forelder blir dømt for én episode. Jeg synes alltid de sakene man hører om dreier seg om gjentatte og langvarige voldshandlinger. (Jeg innser at det kan være grunnen til at man hører om dem.)

Kan man ikke forvente at folk som slår barn lærer av erfaring, i det minste? "Skulle det ikke mer til for å brekke en arm, nei. Man får slå litt mindre kraftig neste gang da." Ikke teste gang på gang for å finne ut hvor mye ribben tåler, hvor mye overarmsbeinet tåler og hvor mye hjerneskallen tåler.

Skilpadda sa for 16år siden:

Jeg hører absolutt på din erfaring, altså. Det jeg satt og tenkte på, var vel bare at folk som utsetter barn for så brutal vold (og i særdeleshet gjentatte ganger), de er ikke "rimelige" eller "alminnelige" voksne. Og selv om det absolutt ikke er ment som noen unnskyldning fra meg, så antar jeg at man i retten prøver å gjøre en vurdering av hva tiltalte har forstått og "planlagt" at konsekvensen kom til å bli, og at det er det den juristen som nevnte dette poenget mente. At man kan bli dømt for grov vold, men ikke for forsettlig drap, for eksempel, hvis retten mener at det ikke kan vises at vedkommende faktisk mente å ta livet av barnet, "bare" å gi det grov juling, liksom.

Skilpadda sa for 16år siden:

Jeg mente ikke å argumentere for at det på noen måte er greit å gjøre sånt, altså - jeg tenkte på det som Pelle nevner, at man ikke i retten kan (be-)vise at det var forsettlig.

Esme sa for 16år siden:

Men om man må anta at en voksen har slått armen til et barn med slegge, for eksempel, er det virkelig, juridisk sett, spørsmål om forsett?

Pelle sa for 16år siden:

Vil understreke at dette ikke er ment som unnskyldnigner fra min side heller, altså - mer en faglig forklaring på noe som kan være en del av det store bildet for hvorfor det er blitt slik.

Hørte statssekretæren har sagt at straffene skal skjerpes. Flott det, men strafferammene ER jo alt ganske vide. Det er opptil retten å benytte dem. Men kanskej de innflører noen form for minstestraff eller noe?

Esme sa for 16år siden:

Selvfølgelig, jeg synes bare det er superinteressant hva du sier.

Teofelia sa for 16år siden:

(Og nei, det er ikke deg jeg gaah-er over. Bare litt. Jeg liker ikke å ha deg på den siden av diskusjonen. Det kler deg ikke. :humre: )

Teofelia sa for 16år siden:

Og jeg synes også det er en interessant diskusjon, og tror ikke egentlig at noen argumenterer for at det skal være greit å slå barn.

Men likevel: :gaah: og dessuten :sukk:

Skilpadda sa for 16år siden:

Altså, det er klart det spiller rolle, juridisk sett, hva man prøver å gjøre, og ikke bare hva resultatet er. Samme hvor motbydelig man synes det noen har gjort er, så må man jo forholde seg til hva loven sier om forsett. Og for å gjøre det, må man jo ta en slags vurdering på hva tiltalte "skjønte eller burde ha skjønt", eller noe sånt. Og i den sammenhengen antar jeg at det for eksempel noen ganger kan være slik at en person som f.eks. har jult opp mange voksne (noe som jo også er en motbydelig ting å gjøre) ikke helt har snøring på hvor mye mindre et barn tåler. (I tillegg til at det naturligvis ofte er vanskelig å bevise akkurat hva tiltalte gjorde, selv om skadene på barnet gir en sterk indikasjon på hva som ble gjort.) Jeg antar det er slike vurderinger det er snakk om her.

Pelle sa for 16år siden:

Det må jo først bevises at slegge er benyttet. Hvis man finner at dette er bevist, så må man vurdere forsett.

Det må være forsett både mht å bruke slegge/utøve den handlingen det er snakk om - og mht å påføre den skaden som det i det konkrete tilfellet er snakk om. Husker ikke helt definisjonen av forsett, men det trenger ihvertfall ikke være planlagt i forkant (da er det snakk om overlagt, og det er jo enda verre). Men det er ihvertfall noe sånt som at man med viten og vilje har gjort dette for å utføre denne skaden.

Vil tro at forsettlig sleggebruk på både store og små - som fører til bruddskader må være fair enough mht å fastslå forsett for dommerne? Det er jo slettes ikke i alle saker dette blir sat på spissen, ofte fatslås det med en setning. Så har man jo en rekke saker i grenseland. Og jeg kjenner på meg at jeg er glad det ikke er min jobb å vurdere dette....

Polyanna sa for 16år siden:

Dere er så flinke til å diskutere dette saklig og ordentlig.

Jeg blir bare så rasende og fortvilet at jeg ikke klarer å snakke klart! :gaah:

Pelle sa for 16år siden:

Det er ingen som sier det er en formildende omstendighet. Det er et helt annet jussbegrep jeg ikke har sett blitt benyttet i media i denne saken.

Det er spørsmål om man klarer å bevise at forsett foreligger.

Teofelia sa for 16år siden:

Og jeg er selvsagt enig i at forsett skal virke skjerpende, men vi kan ikke ha et rettsvesen som tillater foreldre å banke ungene sine gang etter gang (eller menn å banke konene sine for den del) fordi de "ikke mente noe vondt med det".

Esme sa for 16år siden:

Ah. Men da tenker jeg at det som blir feil er at for ofte så lites det på forklaringen til overgriper, selv om det medisinsk sett ikke kan ha skjedd på den måten som er beskrevet, og så vurderer man forsett ut fra forklaringen.

En forklaring som "jeg ble sint og tok tak i armen og da knakk den" ja, det vil de fleste tenke at bruddet kan ha skjedd uten forsett.

En forklaring som "jeg ble sint og satte armen på barnet fast i døren og sparket igjen døren og da knakk den" så hadde nok færre ment at det ikke var meningen å faktisk brekke armen.

Pelle sa for 16år siden:

Det er vel relativt sjelden at foreldre har flere slike rettssaker mot seg?

En gang er det brudd, en annen gang hjerneskade, en tredje gang utslåtte tenner. Dette er jo nye typer skader hver gang.

Det jeg tror er viktig er at de med meldeplikt ikke er så redde for å bruke den. Hører på lærere jeg kjenner hvor nøye de vurderer ting før barnevern kontaktes. Men herregud - det er jo barnevernet som skal vurdere den mulige mishandlingen og evt bygge en sak - ikke lærerne!!

Og så tror jeg det er vikitg at politiet får beskjed om å prioritere slike ressurser. Og at man bruker flinke fagfolk i retten - slik at dommerne får best mulig bilde av hva som har skjedd.

orakel

Teofelia sa for 16år siden:

Teofelia sa for 16år siden:

Pelle sa for 16år siden:

Nettopp! Ergo er det vikitg med ressurer til slike saker - slik at man kan få inn fagvitner som kan fortelle erfaringsmessig om hvor mye kraft som generelt skal til for å feks utøve en slik type skade.

(Men jeg er ikke helt sikker på om det er denne typen saker NRK har tatt for seg, dvs om forsettet er avklart/ikke avklart - hva som er bevist/ikke bevist)

Skilpadda sa for 16år siden:

Det er klart jeg er enig i det. Det var jo ikke det jeg argumenterte mot - jeg snakket ikke om det å bli tiltalt flere ganger for det samme, og heller ikke om konkrete "unnskyldninger". Det jeg mente, var at slike vurderinger kan være en av grunnene til tendensen som NRK påpekte.

Nei, jeg tror da heller ikke det er det som ligger i "forsett" - at det holder å si at "jeg mente det ikke egentlig". Hvis man banker noen, så tror jeg ingen mener annet enn at bankingen er forsettlig - spørsmålet her var om det kan tenkes at alvorlighetsgraden kan være større enn man kan "bevise forsett" for.

Skilpadda sa for 16år siden:

Det er sikkert helt riktig. Antar at det ofte må være vanskelig å bevise hva som "må ha skjedd" på en måte som holder i retten.

Esme sa for 16år siden:

Dette er jeg så utrolig enig i, og det er så viktig. Men det er vanskelig å få med kollegaer på det altså. Det trengs en endring i hodet rett og slett, vekk fra "anmelde til barnevernet" og over til "henvisning til vurdering".

Jeg har vært borti turnusleger som, etter å ha tatt i mot skadde barn, sier "Ja jeg tok en prat med faren om hvordan dette hadde skjedd og han er en grei kar" og da blir det liksom ikke noe bekymringsmelding.

Og mange kvier seg for å gjøre det fordi mange foreldre blir jo hakke forbannet. Men der må man bare tenke at som voksen person så må man heller tåle kjeft enn å sende et barn tilbake til å få bank. Såpass må man tåle rett og slett.

Om man ser statistikken så er dette så utbredt at man blir fortvilet altså. Jeg var på en forelesning med en svensk barneortoped som jobbet med dette og jeg husker ikke helt tallene nøyaktig men det som var at små barn som ikke har lært å gå ennå med rørknokkelbrudd er så godt som diagnostisk for at dette er utført av noen.

Av barn som kommer inn etter å ha falt, så er 80% av de som har dødd, oppgitt til å falle fra 90-100 cm høyde, det vil si stellebordhøyde. Kan dette stemme? Selvfølgelig ikke, dette gjenspeiler mishandling.

Skilpadda sa for 16år siden:

Tror du mer informasjon om dette ville virke inn på legers vilje til å rapportere, Esme?

Pelle sa for 16år siden:

Jupp. Der jeg jobber nå har jeg blitt positivt overasket. Ikke at de sender saker over en lav sko til barneverket (uansett mye jeg sikkert ikke hører om, vi jobber ikke i samme divisjon). Men feks hadde de inne en far med barn for å motta noe fra det offentlige, som for 2. eller 3. gang virker ruset ut fra deres skjønn. Vips - sak sendt over til barnevernet. Verre er det ikke.

Skjønner at det ikke er like kult for en lærer som uansett skal "samarbeide" med foreldren, men jeg har ihvertfall hørt at det er utrolig mye arbeid som ligger bak vurderinger av saker til bv. Og at kanskje en del av denne ressursbruken kunne vært benyttet på annet vis.

Esme sa for 16år siden:

Ja det tror jeg, i hvert fall at man får mer opplæring i hva slags skader som er mistenkelige, for det er jo ikke alle. At uerfarne leger skal melde eller ikke utfra hvor sympatisk foreldre virker er jo helt høl i hue, men sånn er det nå.

Og så er det et problem i mitt fagområde at det er gamle gubber som herjer, de har en helt uforståelig antiholdning til at man skal sende bekymringsmelding til barnevernet, jeg tror jeg aldri noensinne har fått annet enn negative tilbakemeldinger for at jeg har sendt bekymringsmelding og det er klart at det er mange som da tenker at de ikke skal gjøre det. Tildels fordi de da føler seg overhysteriske (og da hadde reell informasjon hjulpet) tildels ikke ønsker å bli upopulær hos eldre kolleger.

Chiffre sa for 16år siden:

Det var interessant. Jeg har flere ganger hørt det motsatte, altså at legdommerne er tilbøyelige til å gå inn for strengere straff enn fagdommer, men det har gjerne vært mer anekdotisk enn vitenskapelig begrunnet. Har du referanser til disse undersøkelsene?

Pelle sa for 16år siden:

Ja, se innlegg litt lenger ned.

Teofelia sa for 16år siden:

Det er vist til DN tidligere i tråden.

Chiffre sa for 16år siden:

Ups, slurv... :o Takker!

Pelle sa for 16år siden:

God kronikk, som svarte på en del av de spørsmålene jeg satt med:

www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3502270.ece

Hvis NRK ikke har sett på hvilken skyldgrad gjerningspersonen har utøvd, så blir jo dette noe helt annet enn å sammenlikne like saker og fatte en konlusjon, slik de selv har påstått at de har gjort.