Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
I kjølvannet av denne Kongsberg-saken så gikk nå et foreldrepar utpå TV 2-nyhetene i kveld, som dessverre mistet datteren sin, og advarte mot små fødestuer. Nå var det på tide at vi innså hvor farlig det var med disse små fødestuene. Og jeg må si at jeg ikke er enig i denne uttalelsen.
Ut fra min begrensede kunnskap om denne saken her, så føler jeg at de har feil fokus. Når det er personalet som setter liv i fare, er det da ikke personalet man må advare mot? Har størrelsen på fødeavdelingen noe å si, om de ansatte ikke gjør jobben sin på en tilfredsstillende måte og med god nok kunnskap til at liv ikke går unødvendig tapt?
Om man trekker inn undersøkelser gjort om hjemmefødsler, så tilsier jo disse at det ikke er farligere å føde hjemme. De fødende blir sortert under strengere krav enn de som føder på små fødestuer. Hadde dette vært en løsning for små fødestuer også?
For jeg håper virkelig at fremtiden ikke er en samlebåndspolicy når det gjelder fødende, men at for de som ønsker, så er det fremdeles rom for små, trygge enheter, med faglig dyktig og kompetente personale, som evner risikovurdering og handler deretter under fødsler. Noe annet hadde vært meget synd.
Jeg kjenner at jeg hater den journalisten som tar tak i saken på den måten. At dette foreldreparet som har opplevd noe forferdelig skal stå som et slags eksempel på hva små fødestuer kan gjøre. Det er ikke så lett å være rasjonell i en slik situasjon og det burde strengt tatt journalisten ta hensyn til.
Vi ble sortert bort fra nærmeste fødestue da andremann ble født, fordi førstemann måtte tas med sugekopp. Antakelig var det like greit, siden han (nummer 2) ble født med navlestrengen rundt halsen og var lett lyseblå da han kom ut. Den situasjonen hadde jordmora full kontroll på, og lagde minimalt med fuss av det.
Størrelsen på fødeavdelingen har dessverre en hel del å si i slike saker. Selvsagt vil det være slik at ved små fødestuer, der det kanskje fødes 50–100 babyer i året, så vil de ansatte være langt mindre rutinerte enn ved store fødeavdelinger der det fødes tusenvis av barn hvert år. Det er innlysende at det må være slik. De ansatte kan være så pliktoppfyllende de bare vil, men hvis de ikke har den rutinen som kommer av å ha gjort en ting mange, mange ganger og sett mange ulike risikosituasjoner, så vil det lettere gå galt enn det gjør når man har folk som er drevne til fingerspissene.
Det er mye som kan gå galt på grunn av manglende erfaring: Kanskje kjenner man ikke igjen faresignalene når man ser dem, kanskje venter man litt for lenge med å tilkalle vakthavende lege, fordi legen har hjemmevakt og ikke befinner seg 100 meter lenger bort i korridoren, slik h*n gjør på et stort sykehus. Det er ikke et spørsmål om dårlig holdning eller lav arbeidsmoral, men om manglende erfaring.
Prisen for små, "trygge" enheter på mindre utkantsykehus, er jo dessverre at man må forholde seg til helsepersonell uten den samme erfaringen som personalet har ved de store sykehusene.
Manglende erfaring er mulig å gjøre noe med. Man kan praktisere innimellom på større steder, få erfaring. Det er mye som kan gjøres om det bare legges til rette for det.
Men vil man nå egentlig det? Det koster en formue å holde selv svært små sykehus i gang, og når man gang på gang ser at de ikke bare koster langt mer enn det store sykehus koster (i forhold til hva det koster å behandle en pasient) og behandlingen forringes fordi personalet ikke får tilstrekkelig erfaring, så er det all mulig grunn til å stille spørsmål ved om man ikke hadde vært bedre tjent med å samle helsetilbudet på større enheter.
Teofelia skriver så godt det jeg tenker om denne saken at jeg rett og slett signerer.
Er også farget av at begge mine fødsler var kompliserte med eldste som kom med hjertefeil (som vi ikke visste om i forkant) og minsten med navlestrengen rundt halsen, vi kunne like gjerne ha mistet han som at det gikk fint. Jeg føler meg rimelig sikker på at utfallet veldig fort kunne blitt annerledes på en liten fødestue i begge tilfellene.
Jeg ser definitivt poenget når gjelder økonomi. Men jeg er likevel ikke enig og jeg ønsker at menneskeverdet skal komme før upersonlige fødeklinikker. Det er nok sikkert ikke mulig, men for meg blir det feil å tenke økonomi hele tiden. Hvorfor kan man ikke hospitere på større steder for å holde kunnskaper og erfaringer vedlike?
I prinsippet er jeg enig, men så tenker jeg at i helsevesenet er det så mange andre områder der man bør slutte å tenke økonomi og begynne å tenke at pasienter ikke skal være lønnsomme, at akkurat det med fødsel blir litt nedprioritert for meg. Det handler sikkert også om at det for meg ikke har spilt noen rolle whatsoever at jeg har født på ordinære avdelinger på større sykehus, jeg er sikkert farget av egen holdning til fødsel.
Og det er jo selvsagt jeg også. Det er viktig for meg å få føde slik jeg selv ønsker, fremfor at overformynderiet presser meg inn i en føderskerolle jeg ikke ønsker.
Dessverre er det jo slik at størrelsen på sykehus spiller en rolle for hvor god behandling du får, om du overlever eller ei. Der kommer jo omtrent alltid de store sykehusene bedre ut enn de små.
De handler om tilgangen på de store ressursene, både penge- og "hjerneressurser".
For å høste kunnskaper og erfaringer er det rutine som er det aller viktigste, og det klarer man ikke innarbeide ved litt hospitering.
Mannen min har en jobb som gjør at han er mye rundt omkring på sykehus, alt fra de største til de minste. Og han sier rett ut at det er idioti at de små sykehusene gjør mange av inngrepene og undersøkelsene de gjør.
De gjør de så sjelden at de knapt vet hvordan det skal gjøres og i verste fall gjør de det feil. Mens de store sykehusene gjør de regelmessig og har klare rutiner. (Nå gjelder jo ikke dette fødsel, men det blir samme prinsippet.)
Jeg er veldig enig med deg når det gjelder erfaring og man kan ikke hospitere seg til det innimellom. De sære tingene kommer ikke på bestilling, man må jobbe jevnlig med ting for å være god.
Og til det som jeg uthev, det er ikke alltid det finnes noen vakthavende lege på de minste fødestuene. Fødestua på Rjukan har bare legevaktslegen som hjelp, og det er det jo ikke noe poeng i, samtidig som at de er en time unna nærmeste sykehus, som da er Kongsberg, som denne saken er med på.
Et annet problem når det gjelder disse små fødestuene, som Rjukan, og som de på Rjukan sa var et stort problem er at folk finner seg ikke i sikkerhetssorteringen, de venter så lenge de kan hjemme til at det ikke er noe råd for å sende dem til sykehus lenger unna.
Hvis det bare var økonomi, så ville jeg ikke argumentert for sammenslåing, men det er virkelig ikke mulig å opprettholde skikkelig kompetanse med så lav aktivitet som noen av disse fødestuene har.
Det er en del ting man bare kan bli virkelig trygg på når man gjør det mye og ofte, der etterutdanning ikke er nok. En jordmor som bare er med på én fødsel i uka og som ikke har annen backup enn en fersk turnuslege, vil aldri kunne skilte gi et likeverdig tilbud i en krisesituasjon, som en jordmor som er med på mange fødsler hver eneste dag, som har styrken ved å alltid kunne konferere med kollegaer som er minst like erfarne og som i tillegg har et kobbel av leger bare et knappetrykk unna.
Det skjønner jeg, men jeg synes ikke det bør være noe tungtveiende grunn for å opprettholde en fødestue på et sted der det ikke er belegg for å ha en. Ikke minst siden dette stadig viser seg å gå på sikkerheten løs.
Flere ulike tilbud til fødende ved de store sykehusene hadde vært langt å foretrekke, tror jeg.
I mitt hode blir på sett og vis det en slags luksusgreie, så lenge man har tilbud om et trygt og forsvarlig alternativ. (Men så har jeg som sagt heller ikke hatt noen ønsker/drømmer/tanker rundt fødselen, annet enn å få babyen trygt ut.) Derimot HAR jeg opplevd en veldig rask fødsel, så om jeg hadde måttet kjøre særlig mye mer enn en halvtime hadde jeg født i bilen. Sånn sett ser jeg definitivt poenget med å opprettholde fødetilbud i distriktene, i hvert fall.
Jeg mener pasientens ve og vel alltid må veie tyngst og dermed bør vel strengt tatt flere små steder legges ned. Det hjelper så lite at folk ønsker et tilbud i geografisk nærområde hvis faktum er at den kompetansen helsepersonell faktisk skal ha ikke er der (av naturlige årsaker, mye av dette går jo på erfaring som allerede sagt)
Samme med kreftenheter på sykehus. Det er jo helt forferdelig og sjokkerende spør du meg at hvor du bor i landet har så mye å si for om du overlever kreft eller ikke. At noen tør å la seg behandle på små sykehus med "dårlig" statistikk er og forblir et mysterium for meg. Mange har en falsk forestilling om at alle sykehus er like, men det er jo ikke fakta. Hensynet til nærhet veier jo ofte tyngst, som da jeg nærmest måtte tvinge min mor til å bli operert og behandlet for brystkreft på Ullevål i stedet for på sitt "lokale" sykehus. Nå i ettertid er hun sjeleglad for at hun valgte det sykehuset i landet der den aller beste kompetansen ligger men der og da var det trygge hjemmlige omgivelser hun ville ha.
Det føres statistikk i Norge og det er fritt sykehusvalg. Det er enormt store forskjeller i tilbud og suksess rate.
Det handler om økonomi men det handler også om at vi tross alt bare er 4.6 mill mennesker i dette land og det finnes begrensinger på hvor mye speisalkompetanse det er mulig å spre rundt omkring. Jeg har stor sympati for de som bor langt vekk fra de beste tilbudene men jeg mener faktisk at det nesten bør bli slik at flere "tvinges" til behandling på disse stedene rett og slett fordi "alle" skal ha krav på den beste behandling som landet kan tilby.
sorry, nå gikk jeg langt utenfor tema om bare fødestuer men mener prinsippet er det samme.
Jeg "fødte" jo på ett stort sykehus, St.Olavs, og jeg synes du tegner ett litt enkelt bilde av å kalle de upersonlige etc.
Jeg følte ikke at de nye fødestuene der har særlig institusjonspreg og valgmulighetene for fødende er ganske store.
Man kan føde i vann f.eks., det var dempet belysning, kunne spille sin egen musikk, føde i saccosekk etc. Dette viser jo at de nye store fødestuene i større grad prøver å sette litt andre rammer for en fødsel for de som ønsker det. Og da får man jo det beste fra to verdener. Ekspertise, men også det personlige.
Jeg for min del kunne ikke brydd meg mindre om telyseholdere og saccosekker, og ser frem til en "fødsel" på operasjonsstue neste gang, så vi to har nok ett litt ulikt syn på det å føde.
Men det er likevel ikke holdbart. Hadde jeg skullet blitt gravid igjen så måtte jeg jo planlagt å ikke bo mer enn en halv times kjøring unna sykehus. Ikke har jeg lyst å føde på sykehus engang. Men nå er jo det en irrelevant problemstilling. Jeg ser jo at dere har mye rett her, men jeg klarer likevel ikke bli helt enig ut fra personlig grunnlag.
Jeg ser den, men da får man i alle fall fraktet en lege og nødvendig medisinsk utstyr til hjemmet på kort tid. Det er da folk som føder i drosjen på vei til sykehusene i Oslo også, så de virkelige hastesakene klarer man neppe å helgardere seg mot uansett.
I dette langstrakte og tildels grisgrendte landet, kommer vi nok ikke utenom en fødestue hist og her. Og som Esme sier, så hjelper det jo ikke en døyt med siling om folk ikke hører etter og "gjør som de vil uansett".
Ja, det er sikkert fint og flott og god karma og greier å føde på en koselig liten plass, om alt går greit. Men de gangene det er så mye som en liten brøkdel av en sjanse for at noe kan være galt, så bør man skysses videre for å ha best mulig sjanse.
Store sykehus er ikke bare-bare de heller, det er ganske mange bergensere som tar seg en time-halvannen lengre biltur for å føde på Voss ... Og det kommer jeg selv til å vurdere helt til termin ...
Nei, men noen garanti har man jo aldri. Det er konsekvensen av at jordmødre, barnepleiere og leger bare er mennesker de også. Og at man nødvendigvis må lære noe før man kan jobbe som det. Jeg holdte selv på å stryke med på St.Olavs etter mitt keisersnitt så jeg er fullstendig klar over at å ha de beste ressursene tilgjengelig ikke betyr at man får optimal oppfølgning, men rent statistisk sett er behandlingstilbudet bedre.
Og det med turnuslege/ turnusjordmor er vanskelig synes jeg. De må jo lære de også, det er jo poenget med turnusen, samtidig er det kanskje ikke i de mest kompliserte tilfellende de bør få sin ilddåp.
Det er jo ikke bare fødende det er snakk om på distriktssykehusene da. Og er man ikke pasient når man ligger på barsel da? Jeg følte meg i alle fall som en etter begge mine fødsler. :knegg:
Jo det mener jeg i aller høyeste grad hun er så fort hun kommer inn på en klinikk eller fødestue. En gravid kvinne er en pasient med akkurat samme rettigheter som andre "pasienter", og i Norge har vi heldigvis masse rettigheter som pasienter (og det skulle bare mangle om gravide ikke skulle ha de samme rettighetene)
Jeg har spurt to ganger og du svarer ikke. Du definerer ikke fødende som pasienter og da går jeg ut fra at du heller ikke mener de skal ha samme rettigheter som fødende og det synes jeg er pussig.
Jeg kan godt forstå at noen ønsker å unngå svære sykehus akkurat som noen av oss ønsker å føde der. Å påstå at sykehus sykliggjør en gravid synes jeg er er tull og tipper ikke er en situasjon mange kjenner seg igjen i.
(Fastleger derimot som spør om man "orker å jobbe fullt" når man er gravid er noe annet, men det er en helt annen diskusjon).
Personlig er jeg glad om jeg rekker frem til Haukeland om det blir en neste gang for min del, vi tenkte på voss men slo det fra oss (langt nok til haukland, når man må få tak i taxi først.) og siden jeg fødte en time etter jeg kom til sykehuset, ville jeg neppe rukket frem til Voss. (og nei, jeg gikk ikke hjemme lenge egentlig, men han var født 5 timer etter første rie) Sånnsett skjønner jeg de som vil ha tilbud litt i nærheten... jeg var førstegangsfødende uten noen grunn til å forvente at jeg ikke skulle ha minst et halvt døgn på meg fra første rie til baby på magen, men dengang ei, og da kan det virke litt småskummelt å bo timesvis fra fødeenhet, jeg synes halvtimen til haukeland herfra er lang nok
Likevel, selv om in fødsel var ukomplisert, og jeg fødte på Storken, så vet jeg ikke om jeg ville turt å ta sjangsen på en liten enhet med 50 fødsler i året og en legevaktlege som backup... Da tar jeg heller "samlebånd" på haukeland. Eller storken da, slike mykenheter er flotte greier.
Men ja, de store sykehusene burde hatt "venterom" for de som kom langveis fra. Absolutt.
Nå tenkte jeg ikke egentlig på å ligge der i ukesvis da. Og nei, staten ordner ikke barnepass, men nå tenkte jeg altså ikke på at man skulle påtvinges å ligge der i ukesvis, men at det kunne være en mulighet i alle fall. Kjipt å ha tatt turen med begynnende rier i 2,5 times kjøretur og få beskjed om at "neida, her er det lite åpning, kom igjen i morgen tidlig for en sjekk igjen du"... (tenkt tilfelle, men vi har da lest om dem som føder hjemme etter å ha blitt sendt hjem fra føden/ikke rekker tilbake)
Jeg har ikke satt meg inn i hvordan det ville vært å føde på en slik klinikk jeg. Men det jeg vet, er at jeg er utrolig takknemlig for at jeg bor så nært St.Olav. Der vet jeg at jeg er i de beste hender under og etter fødsel, og ikke minst at lillesnupp også er det.
Det ville vært veldig skremmende for meg å ha 6 timer reisevei til sykehus feks. Eller å vite at fødestuen jeg skulle på hadde 50 fødsler i året. Og at legen er milevis unna om det skulle skje noe alvorlig.
Jeg får helt grøsninger bare ved tanken her jeg sitter.
Det er hver sin smak, og hvert sitt valg hvordan man ønsker å føde. (stort sett da)
Men personlig mener jeg at tryggheten må komme først, og valgmulighetene i andre rekke. Det er tross alt et nytt liv det er snakk om.
Jeg er nok veldig farget av god erfaring med to fødsler på "fødefabrikken" Ullevål. For meg føltes det som det eneste riktige å skulle føde på et sted som hadde erfaring med alle typer fødsler. Sannsynligheten for at noe skulle skje under mine fødsler som de aldri hadde opplevd før var forsvinnende liten. Det gjorde at jeg følte meg veldig trygg.
Jeg har ikke følt meg som noen pasient etter fødslene heller. Jeg har bare vært nybakt mamma med et visst behov for å ha folk rundt meg som visste mer om bittesmå babyer enn meg.
Og så ser jeg at det med transporttider er et problem når vi bor i et land hvor transport tar så mye tid.
Hvorfor skulle det være noen sammenheng mellom "stort sykehus" og "upersonlige fødeklinikker", egentlig? Hva er det som gjør en fødestue mer "personlig"? Holder det med litt hyggeligere maling på veggene og en lenestol? Hvorfor kan ikke sykehus-fødestuer være koselige, da?
Nå har jeg ikke lest alle svarene, da.
Jeg skjønner dilemmaet mellom det å tilby størst mulig sikkerhet for de fødende, versus å tilby kortere vei til fødetilbudet. Hvordan løser man det hvis man legger ned fødestuene?
Jeg har født to ganger på et lite sykehus (Kongsberg faktisk) og siste gangen på et større.
Jeg er ikke i tvil om at jeg ville ha valgt det miste sykehuset om jeg skulle velge "åsted" for en evt. neste fødsel.
Jeg følge meg mye mer ivaretatt og sett på det minste sykehuset. I det hele tatt en mye bedre opplevelse av fødsel og dagene etterpå.
Uten vårt tilbud om fødestue ville alternativet vært svært lang reisevei (6 timer i bil) til nærmeste sykehus. Og det må jo være tryggere med en fødestue med ca 120 fødsler i året enn å belage seg på lang reisevei for å komme til et stort sykehus med større kompetanse?
Min personlige erfaring med fødestue har bare vært positiv. Jeg hadde hatt to "etter læreboka fødsler" da jeg ventet mitt tredje barn. Fødselen endte i hastekeisersnitt gjort av en ortoped (det var ikke gynekolog på vakt). Jordmor som var en erfaren dame håndterte situasjonen utmerket og jeg følte meg aldri redd.
For ukompliserte fødsler, er det vel ganske sikkert det. Ukompliserte fødsler kan man jo stort sett ha hvor det skulle være. Jeg kunne hatt min på badet hjemme like gjerne som på sykehuset; resultatet ville blitt det samme.
Det store spørsmålet er om det er tryggere de gangene det skjer noe som kan være farlig for enten mor eller barn.
Jeg har aldri født på en fødestue, så jeg kan ikke uttale meg om hvordan de ser ut. Jeg har dog født både på mykenhet og vanlig føde og jeg syns det var helt greit med mykenheten. For min del så er det ikke lenestolen og fargene som er avgjørende, men at sykehusfølelsen er fraværende. Det er den ikke på vanlige føderom og kan aldri bli det, på grunn av fødeseng, utstyr, m.m.
Eg har født ein gong på sjukehus og to gonger på lita fødestue.
Rakk ikkje på sjukehuset (2 timar kjøring) dei to siste gongene så var veldig glad for at me har fødestue her ellers hadde det blitt ambulansefødsel. Da er det tryggare på fødestua.
Skulle eg født på sjukehus måtte eg booka meg inn på hotell eller noko 14 dagar før fødselen.
Me har luftambulansebase her men dei må isåfall få stoppa fødselen for å frakte fødande pga liten plass i helikopteret. Har ikkje hørt om nokon fødande som har blitt sendt med luftambulansen her.
Forskjellen på sjukehus og fødestua fra mitt synspunkt
Eg var på sjukehuset i 2 timar før storebror kom og i løpet av den tida hadde eg to forskjellige jordmødre og to barnepleiarar, hugsar dei nesten ikkje.
På fødestua hadde eg min jordmor som hadde fulgt meg i svangerskapa og som eg da kjente godt. Det var utruleg godt og betryggande.
Veldig stressa personale på sjukehuset, træla med amminga men turte til slutt ikkje ringe på og spørre meir. På fødestua hadde dei alltid god tid og tilbydde seg å hjelpe og å ta babyen heile natta (noko eg benytta meg av).
På sjukehuset træla eg på heile natta sjølv, var ikkje mykje hjelp å få før eg var så sliten at eg omtrent stupte. Dei var altfor opptatt med fødslar til å kunne hjelpe meg.
Min jordmor var innom jevnt og trutt under oppholdet på fødestua.
Trangt rom sammen med andre på sjukehuset, stort rom aleine på fødestua.
Mann og barn kunne komme og gå som dei ville utan at nokon brydde seg, me kosa oss masse på rommet. Trengte ikkje gå på besøksstue som me måtte på sjukehuset.
Det er nok veldig forskjellig fra sykehus til syhehus.
På St.Olavs har de jo kun enerom på barsel(med sovemuligheter for far) eller fødehotell med dobbletseng, så der får man uansett være alene. Jeg ringte bare i klokka og damene kom å hjelpte til med amming etc. de tok selv initiativet til dette opplegget og var utrolig hjelpsomme med ammeteknikk, hvordan legge til, hvor ofte osv.
Servicen på barsel på St.Olavs kunne egentlig ikke vært bedre for min del! Mange flinke og hjelpsomme folk!
Nå begynte vel tråden med spørsmål om små fødestuer er like forsvarlige som de store sykehusene mht om de har tilstrekkelig erfaring med de tilfellene som er sjeldne og som kan ende katastrofalt. Da blir jo "normalfødselene" ikke så relevante, egentlig. Jeg vil mye heller føde på et sykehus der de har to tilfeller året av det som feilte barnet mitt, slik at det ble oppdaget, enn på en fødestue der de ikke hadde sett tilstanden på 10 år. Det kan jeg jo si, fordi jeg er så heldig å bo i nærheten av et slikt sykehus, og det var flaks for oss, for det står jo om minutter. Jeg hadde gjerne føda på et steingulv om jeg kunne fått med den legekompetansen jeg vet at sykehuset her har.
Men for oss som bur langt unna sjukehus og som i enkelte tilfeller ikkje har sjans til å rekke sjukehuset er det jo flott at det fins fødestuer. Alternativet er ambulansefødsel og da er fødestua mykje tryggare.
Her i strøket har de to små sykehus av politiske grunner. Hvis noe som helst skjer må man sendes med helikopter til et tredje sykehus. Under førstefødselen var jeg på det sykehuset som er lengst unna hjemme, og ble utrolig godt ivaretatt, både før, under og etter fødselen. Andre gangen endte galt, og det var helt tydelig at det som skjedde, skjedde for sjelden til at de hadde gode rutiner. Jeg er ikke i tvil om at det ville vært bedre og tryggere for alle om de hadde lagt ned de to små sykehusene og bygd ett større. Ved å legge det midt i mellom ville man fått en økt reisetid på 30-60 minutter. Da hadde man doblet antallet fødsler på avdelingen, fått mulighet til å ansette flere barneleger og fått et bedre fagmiljø. Men neida, det SKAL være et sykehus i hver by. :sur:
Jeg føder aldri mer på et sykehus/fødestue uten barnelege. Men nå skal jeg aldri føde mer uansett...
Og hvis man må veie økt dødsrisiko og "kos" opp mot hverandre er jeg ikke i tvil om hva jeg ville valgt.
Og så tror jeg det tydeligvis er veldig stor forskjell på sykehusene også.
Hvordan fødeavdelingene er, og hvordan det er lagt opp til at tiden etterpå skal være.
Avsporing
Bor du i Møre og Romsdal eller? :knegg: If so så er jeg iallefall enig med deg. Ett felles sykehus midt mellom Molde og Kristiansund er nok den beste løsningen for hele regionen, i tillegg til at det kanskje er den eneste måten Romsdal og Nordmøre i det hele tatt får ha sykehus på, men når det kommer til de to byene sitter det jo langt inne å få til ett samarbeide da.
Å bosette seg mer sentralt eller å aldri ha risikofødsler.
Jeg sier det selvsagt fleipete, men det er litt alvorlig ment også. Jeg kan ikke se at det er mulig å både ha fødeavdelinger med tipp topp kompetanse og topp beredskap til krisehåndtering, samtidig som de skal ligge nært nok til at alle skal kunne rekke frem på svært kort varsel.
Føde på vanlig fødeavdeling? Jeg ser jo hva du mener altså, men samtidig hadde jeg ikke den opplevelsen av å være "pasient" på sykehus(iallefall ikke før fødselen, at jeg følte meg som en pasient etterpå handler vel mere om min tilstand, ikke omgivelsene) .Men det igjen er jo en individuell greie.
Med fødehotell og lignende slipper man jo omtrent sykehus om fødselen går fort og greit. Da er det rett over på hotellet der man får dobbeltseng, eget bad og bare hjelp fra pleiere om man ønsker det!
For min del høres det jo veldig bra ut for de som ønsker minst mulig sykehusinnblanding.
Og der forsto jeg spm. ditt :flau: Teofelia sa det, igjen.
Jeg snakker ikke om tipp topp kompetanse. Jeg har jo ikke noe imot fødestuer. Men om disse legges ned, så må det jo være et adekvat tilbud for de som under ingen omstendigheter vil rekke frem. Her er det mange som snakker for større enheter og da er det jo selvsagt slik at man må spørre hva man ser på som løsningen for de som ikke har mulighet til å reise til dette store fylkessykehuset for å føde.
Det er jo et slikt tilbud vi har i dag. Grei-nok-men-ikke-optimal-kompetanse i hyggelige fødestuer med snille jordmødre.
Problemet er at det ikke er dette folk egentlig vil ha. Folk vil ha optimalt gode helsetilbud, også lager de ramaskrik hver gang mor eller barn dør på den lokale fødestuen, som resultat av at vakthavende lege eller jordmor ikke hadde den samme kompetansen som de har på Ullevål eller St. Olavs.
Joda, men igjen, det er ikke dette jeg spør om. Jeg har stort sett opplevd manglende kompetanse på normal føde på sykehus, de to gangene jeg har født der. Så for meg er ikke stort sykehus ensbetydende med kompetent personell.
Så; OM alle fødestuer fjernes på grunn av økonomiske/kompetansegrunner eller whatnot, hvilket tilbud er da adekvat for de som garantert ikke vil rekke frem i tide til fødsel?
Jeg kan ikke tenke meg at det er aktuelt å fjerne alle. Ikke en gang så godt som alle.
Hva man kunne hatt i stedet? Bedre mottak på de større sykehusene, som Fnatten sier? Bedre dekning med luftambulanser? Omreisende jordmødre? Jeg tror ikke det finnes noe fullgodt distriktsalternativ i et land som Norge. :vetikke:
Jeg syns ikke noen av de alternativene nevnt er særlig gode. Bedre mottak fjerner ikke for lang reisevei for hurtigføderne. Fødsel i luftambulanse? Nah. Omreisende jordmødre? Hvor mange fødestuer finnes det? Nå har jeg ikke kjennskap til Kongsberg sykehus, hvilken situasjon er det snakk om der?
Jeg synes heller ikke noen av alternativene er helt optimale, men hva man skal gjøre for å få optimale forhold, det vet jeg ikke.
I mitt hode virker det fornuftig å samle sykehusene på større enheter, både fordi det lønner seg og fordi man får personell med mer erfaring på det viset, men jeg ser godt at dette vil forringe tilbudet for dem som føder uten komplikasjoner.
Vanskelig det der. Å føde i luftambulansen er ikkje eit alternativ, for å sende ei fødande med luftambulanse må dei stoppe fødselen først.
Omreisande jordmødre?, hmmm, korleis skulle det fungere?
Her i strøket har de plassert ut ambulanser rundt omkring med ambulansepersonell som har ganske bra opptrening, og lokale jordmødre. Med det er mest for de som føder på en halvtime-time, eller etter at ferja har stoppa for kvelden. I områder som er virkelig langt fra allfarveg pleier de vel å legge inn kvinnene på hotel noen uker før fødselen?
Jeg skulle bare ønske fødeavdelingene ble planlagt ut fra hva som var best for kvinnene, ikke hva som passer i forhold til lokalpatriotisme og økonomi.
Må bare komentere dette, før jeg leser resten.
Jeg har født 2 av 3 barn på en fødestue og de ringer ingen hjemmevakt lege, de sender deg avgårde på fødeavdeling før du rekker å si kake.
Med ambulanse og jordmor i bilen.
Dernest hospiterer jordmødrene på små enheter ganske mange uker på større enheter i løpet av et år, nettopp for å få opp antallet fødsler de er med på.
Svigerinnen min bor i en bygd som ligger 2 t unna nærmeste sykehus eller noe. Det er værhardt og ikke gitt at helikopter kan lande, og om vinter er veien ofte stengt, evt med kolonnekjøring. Der er det rutine at man bor på hotell i sykehusbyen 3 uker før termin.
Bare hvis de kjenner igjen symptomene på at noe er galt og tør iverksette tiltak.
Så vidt jeg har skjønt er det ofte to problemer forbundet med manglende erfaring (enten man nå er nyutdannet eller ikke utfører en prosedyre ofte nok): det ene er at man ikke kjenner igjen symptomer på at noe er galt tidlig nok, og det andre er at man ikke har tilstrekkelig tro på egne observasjoner til å gå til handling.
Dette er ikke noe som er typisk bare for jordmødre altså; det gjelder for alle yrker der man man er avhengig av å vurdere risiko.
Altså, jeg kan bare svare for min fødestue og der er de aldri alene om en fødsel, de er alltid 2 og gjerne en til på telefon.
Og de har knallstrenge kriterier. Med mellombror ble jeg sendt avgårde etter kun noen få timer fordi jeg ikke hadde noen progresjon etter vannavgang. På sykehuset ble jeg liggende i 13 timer før de satte meg igang. Men vi er heldige, vi har bare 2 timer i ambulanse til fullgode fødeavdelinger med mange, mange tusen fødsler.
Jeg er forresten en av de som egentlig ikke får føde på fødestua grunnet BMI men selv velger å ta risken. Fordi jeg har opplevd mine fødestuefødsler som svært gode, mens sykehusfødselen som ganske stressende.
Det å få føde med en jordmor jeg kjenner og som kjenner MEG! er uvurdelig. Å få føde på et sted der jeg ikke får kjeft! for å være ferdig dusjet og påkledd og klar med kamera når de kommer for å hente bayen til veiing og måling og tenk jeg forlangte å få være med :dåne:
På fødestua vet de at jeg gjør det sånn.
Men drømmen hadde vært fødestua mi, med full fødeavdeling i naborommet :)
Jeg er som sagt farget av egne opplevelser ved å føde på sykehus, på ordinær føde. En av grunnene til at jeg er skeptisk til større enheter er nettopp at jeg tror at samlebåndsføding kan føre til at man i større grad følger "boken", dvs flere pitocinfødsler, flere snitt. Kanskje ikke i morgen, eller neste år, men på sikt. Jeg tror ikke man vil bli istand til å ha et tett forhold til den fødende og at man får færre ansatte per fødekvinne og dermed må få fødslene unnagjort.
Jeg er jo enig i det du sier om kompetanse, men personlig så stritter det altså imot å ha det på den måten, siden egne opplevelser viser mindre kompetanse på stort sted enn lite. Man kan jo selvsagt ikke bruke egne følelser som et argument, men akkurat her så må jeg si at jeg ikke helt klarer å skille.
Jeg har også for høy BMI ifølge "boken" til å ha gode svangerskap og perfekte fødsler, men min track record er mye bedre enn mange andres og jeg får nok føde der jeg vil på grunn av det.
Mine erfaringer er selvsagt akkurat like lite relevante som dine, men jeg har altså følt meg fantastisk godt ivaretatt både under fødselen og på barsel etterpå, og jeg fødte begge mine barn på St. Olavs. (Det het RiT da jeg fikk Frøkna, dog.)
Og selvsagt kan man, som du sier, ikke bruke enkeltpersoners erfaringer for å vurdere slikt. Man er nødt til å bruke statistikken.
Men sier ikke også statestikken at folk på lander er tjukker, trener mindre, drikker og røyker mer og har lavere utdannelse.
Vil ikke det slå ut på fødselsstatistikken?
Jeg tuller ikke altså, øss på bygda er feite, utrente, røykende fyllikker uten mer enn folkeskolen, i følge tallene i allefall :knegg:
Ja, men da må man jo se på mengden hjemmefødsler også. Og der kan vi ikke sammenligne oss med f.eks. Nederland slik som mange i denne saken gjør, rett og slett pga. av avstanden til sykehusene vi har her i landet. Nederland er jo ett av europas tettest befolkede land, vi er ikke helt der.
I mine øyne er det utelukkende ett gode at man faktisk kan føde med moderne fasiliteter på sykehus. Det at fødsler nå blir gjort under "kontrollerte" former har faktisk minsket hyppigheten i at barn dør før/under og etter fødsel. Det er ikke så mange år siden dette ikke var nyhetsstoff fordi det å miste ett barn i barsel var ganske ordinært.
Men finnes det noe statistikk som viser at hjemmefødsler er tryggere en fødestuer da?
Jeg vil tro at om kriteriene er like for å få føde hjemme v.s. fødestuer vil vel dette være en indikasjon på at hjemmefødsler ikke er så trygge om det kommer opp i ett visst volum? Men dette blir jo selvsagt bare synsing fra min side.
Nei, ikke i forhold til fødestuer, men det er en skokk med linker i den hjemmefødselstråden et eller annet sted. Som viser at hjemmefødsler ikke er mer risikofylte, stort sett.
Men fortsatt gjenstår spørsmålene mine: Er kvinner som føder hjemme de som trolig har minst sjanse for komplikasjoner (risikofritt svangerskap, alle indikasjoner på normalt fødselsforløp osv)? Hvor mange kvinner planla egentlig å føde hjemme, men ble sendt på sykehus likevel fordi noe tilsa at komplikasjoner kunne oppstå? Hvor mange kvinner blir sendt på sykehus underveis i fødselen fordi komplikasjoner oppsto og blir således fjernet fra hjemmefødselsstatistikken?
Hvis man i utgangspunktet kun har problemfrie fødsler hjemme, fordi problemfødslene flyttes til sykehus, er det jo ganske irrelevant at statistikken er godt for de som faktisk gjennomførte en fødsel hjemme. Statistikken er sikkert akkurat minst god for de som fødte på sykehus uten at det oppsto komplikasjoner.
Generelt er det vanligere med større andel keisersnitt på mindre sykehus enn på de større. Stord har langt flere enn Haugesund, for eksempel. Selv om de med risikofødsler allerede er sortert ut og sendt til Haugesund. OG de blir utført av en kirurg med langt mindre rutine. :skremt:
Jeg vil tro at mangel på avansert utstyr for fosterovervåkning ved de mindre enhetene er noe av grunnen, ihvertfall. En CTG-strimmel kan godt ha avvikende og tidvis også et patologisk utseende, uten at dette nødvendigvis betyr fare for fosteret. Har man kun ordinær CTG tilgjengelig vil man nok derfor måtte reagere tidligere enn om man har tilgang til mer avansert utstyr som analyserer fosterets trivsel ut fra flere indikatorer enn CTG alene.
Ja, det mener jeg faktisk. Og jeg legger ikke skjul på at det er sterkt basert på mine egne erfaringer, selvfølgelig.
Fødende som man er i risikogruppa bør det bestemmes at skal på stort sykehus med en gang (såvidt jeg skjønner blir det praktisert allerede), men for alle fødende burde det gjelde at det er kompetent personale i umiddelbar nærhet, og da mener jeg kompetent som "har erfaring med de fleste situasjoner som kan oppstå, eller mulighet til å hente hjelp i umiddelbar nærhet".
Jeg tror det rett og slett er svært vanskelig å få i pose og sekk her. Men som et minimum bør man ved minde fødeavdelinger og fødestuer gjøre en grundig selektering av gravide i forkant av fødselen, slik at de med sannsynlige og manifeste risikofaktorer selekteres til større fødeenheter med nødvendig kompetanse. Det var bl.a. her Kongsberg har fått kritikk - at de har latt risikofødende få føde hos dem når de burde vært sendt til en større fødeavdeling. Enhver fødsel er derimot ufortsigbar, så ting som oppstår underveis kan ikke alltid forutsees. Selv ved tilsynelatende dønn normale fødsler kan det plutselig oppstå komplikasjoner for den fødende eller man kan forløse et utventet dårlig barn.
Nå finner jeg det ikke igjen, men det er en som tok phD på keisersnitt, og jeg lester her for et par dager siden om noe med at en del av årsaken til at det var mer KS enkelte steder, var rett og slett at "alle de andre legene gjorde det". Det forklarte hvorfor det var høyere andel snitt ved enkelte sykehus, og hvorfor KK i Bergen har så lite ...
Voss og Bergen er for øvrig ikke lenger i konflikt, de har visst en eller annen form for avtale. (Det må de jo ha, det er tross alt samme foretaket. :knegg: )
Jeg tror også at det har noe med "kulturen som sitter i veggene". En ting er at når en fødsel trekker ut, og man ikke er veldig erfaren på tangforløsninger så blir det at vakthavende gjør det som h*n føler seg tryggest på (rimelig nok) og da kanskje velger keisersnitt.
På enkelte sykehus så er det derfor forskjell i holdningen, må man forklare seg om man tok et keisersnitt, kanskje unødig og beskjed om å få opp kompetansen på tangfødsler, eller om man må forklare seg om man ventet med keisersnitt og prøvde på tangforløsning først har jo mye å si hva man gjør når man står midt oppe i et gråsonetilfelle. For sånn er det jo, har man hatt vakt så er det grillings på morgenmøte dagen etter og man må forklare hvorfor man gjorde si og så for hvert enkelt tilfelle.
Hva gjøres egentlig med leger som har valgt "feil" prosedyre? Du sier de må forklare seg og så? Får de beskjed om at dette bør de unngå igjen? Og hvor mange ganger skjer slik egentlig internt på en avdeling før det eventuelt blir tatt videre?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
