Etter å ha innsett at jeg ikke har sjans i nerdetråden fant jeg ut at det er en annen tittel som kanskje er mer håp for å kunne erobres. Ikke like hipp - men tittel er tittel, sant?
Jeg nominerer dermed meg.
Begrunnelse:
Jeg er stor. Store dilettanter må jo være store.
Jeg kan mye data, men blir ikke seksuelt opphisset av datamaskiner og software. Ikke så ofte ihvertfall. Dessuten liker jeg windows.
Jeg har førerkort på motorsykkel og vet forskjellen på et rullelager og et kulelager.
Jeg har software til å lese av feilkodene på bilen min selv, men jeg liker ikke å bli møkkete på hendene så jeg skifter ikke hjul.
Jeg kan ganske mye om mat og kosthold, men maten jeg lager er igrunnen ikke spesielt god.
Jeg trener masse, men er ikke spesielt sterk eller slank og konkurrerer aldri.
Jeg leser gjerne, men har aldri lest Ibsen.
Ikke Ragnhild Jølsen heller.
Jeg liker Fantasy, men har mer oversikt over Harry Potter enn Discworld.
Jeg liker å se på tv, men ser sjelden film.
Jeg leser aviser, men leser også Dagbladet.
Jeg har prinsipper, men de kan fravikes.
Selv er jeg det pr. def., all den tid jeg har jobbet i mange år innen et fagfelt som jeg ikke har noen form for formell utdannelse innen og kun har selvlært kompetanse på. Jeg kaller meg det ikke likevel da; jeg satser på at min overbevisende fremtoning og mine selvsikre uttalelser skal veie opp for manglende utdanning og kunnskap. :sagt som en ekte dilettant: :knegg:
Teo da - jeg er jo på fp av en grunn - jeg slo det jo opp for sikkerhets skyld før jeg skrev noe. :knegg:
Jeg er dilettant sånn i fp-sammenheng. :nemlig:
I betydningen en som fusker i et fag - jeg er ikke så opptatt av kunst at det gjør noe. Men jeg liker kattebildene til Jane.
En dilettant er en "selvlært ekspert". En person som kan mye om et fag eller tema, men som altså ikke har noen formell utdannelse eller opplæring innen dette området. Det brukes ofte i negativ forstand om selvlærte "eksperter".
Jeg bruker ofte begrepet om folk som kan mye om et tema (eller som later som de kan mye), men som går på snørra fordi de prøver å debattere med skikkelige eksperter og blir avslørt (eller avslører seg selv) som folk med mer synspunkter enn velbegrunnede meninger.
Jeg er ekstremt her.
Jeg tenker ut noe selv som virker innmari smart. Så sier Skilpadda noe og da er det dette som er smart. Jeg øver meg på å bli sånn at jeg da presenterer hennes mening som min rett og slett. :glis:
Jeg er skikkelig dilettant på medisin. Jeg virkelig elsker alt det rare kroppen kan gjøre, som hobbymedisinere flest konsentrerer jeg meg om de virkelige alvorlige sykdommene, forkølelse kan jo noen andre ta seg av. :nemlig:
Jeg er en ekte dilettant - jeg har ikke formell kompetanse om noe som helst av det jeg pleier å uttale meg om. (Unntatt matematikk.) Og det trenger jo ikke være et negativt ord, selv om det oftest brukes nedsettende.
Absolutt ikke, men det er så ofte brukt i negativ betydning at jeg nok ikke hadde kommet på å ta det som et kompliment om jeg hadde blitt betegnet som en.
Det er sant. :humre: Kanskje jeg skal bytte ut beskrivelsen "profesjonell faktakontrollør og mer eller mindre heltids flisespikker" i bloggen min med "profesjonell dilettant og (...)".
:gruble: Kan man kvalifisere som dilettant (for en utrolig lite logisk skrivemåte? Ja?) når man ikke kan mye om noe, men alt det lille man kan er selvlært likevel? Og man uttaler seg som om man er ekspert likevel, fordi det føles kult?
Jo. Men profesjonsmessig er jeg en dilettant. Jeg er ganske bra på å gå inn i et rom jeg ikke vet noe om og fremstå som litt super etter å ha tenkt meg om. :filer:
