Kjenner jeg er opprørt langt inn i hjerterota etter søndagsrevyens innslag om hvordan bilder og film av overgrep mot barn på internett brer om seg. Det er få ting som kan gjøre meg så rasende. Egentlig er jeg mot dødsstraff, men slikt avskum som kan få seg til å gjøre noe sånt kunne jeg nok gjort et unntak for, ja. Eller sende dem til en evig internering på Sørpolen kanskje.
Og hva gjør det med disse som skal etterforske slikt? De må da få alvorlige skader på sjelen av å jobbe fulltid med å se på sånt? Hva skal man gjøre for å bekjempe dette?
Klag til nrk. Og om du klager kan du jo opplyse om at folk som har blitt utsatt for overgrep da de var små blir fysisk syke av å se/høre sånt. :mad:
Jeg så ikke dette, og hadde garantert skiftet kanal om jeg hadde sett det for det gjør jeg alltid. De viser bilder om ogjen og om igjen mens de snakker om hvor forferdelig dette er. Kan de ikke for pokkern droppe å sende disse bildene/lydene da?
Noen prøvde å forklare meg at dette sendes sånn at folk skal vite hvor grusomt det egentlig er, men trenger folk virkelig lyd/bilde for å skjønne det? Jeg tror de aller aller fleste er i stand til å skjønne hvor fælt dette er uten å se bilder/høre lyder.
Ja, nå har jeg også sendt en lang klagemail. Det lettet litt.
Fluke: Helt enig i at det er unødvendig å sende slikt, jeg tror dessuten det virker mot sin hensikt. Istedetfor å gjøre folk mer bevisste, blir vi bare mer følelsesmessig avstumpet av å stadig bli sjokkert på den måten.
Helt enig! Det var helt forferdelig grusomt å høre på de få sekundene jeg hørte det før jeg byttet kanal. Jeg kommer ennå ikke over det... Grusomt! :leppe: Jeg fatter bare ikke hvordan disse monstrene klarer å sove på natten. Det gjør meg så jævla forbanna!
Jeg også. Det gjorde det ikke bedre at jenta mi på ett og et halvt, som svinset rundt foran tv-en da det ble sendt, imiterte skrikelyden og lo :gal:
Jeg vet hun ikke skjønte noe av innslaget nå, men i framtiden vil jeg gjerne ha en advarsel så hun (og jeg) slipper å få servert slike grusomheter ut av det blå. Fint at dere sendte klage. Jeg gjør det kanskje jeg også.
Tenk at mennesker kan være så onde. Det er helt utrolig. Det får meg til å ville gjøre ting som jeg ellers tar avstand fra.
Jeg syns heller ikke NRK skulle sendt dette. Ikke bare fordi det er avskyelig og gjør oss normale triste, redde og opprørte, men også fordi de kan trigge noen syke sjeler der ute. Jeg er ikke helt i stand til å se at dette ikke er videreformidling av barnevoldtekt på lik linje med å legge lydopptakene ut på nett. NRK burde skamme seg.
Jeg ble skikkelig opprørt over dette lydopptaket.... Trist, kvalm og sint! Ble helt uvel, faktisk. Vannvittig grusomt at noen er i stand til å voldta småbarn. Fysisk sett skal det jo være "umulig"... Jeg er så rasende at jeg skjelver når jeg tenker på det!!
Uansett, NRK kunne spart seg for dette lydopptaket. Ekstra vondt er det for de som har opplevd det selv/pårørende!
Skulle noe slikt ha skjedd min datter, vet jeg nesten ikke hva jeg hadde gjort!
Jeg har jobbet med sånt, og var lykkelig over å slutte etter halvannet år. Vi hadde veldig dårlig debriefing og jeg gikk i veggen så det sang etter ca et års tid. Veldig tøft å jobbe med å dokumentere overgrep mot småunger for så å hjem til sin egen.
Jeg kom akkurat inn i stuen da dette programmet holdt på,jeg hørte de grusomme lydene,og fikk med meg hva det var før jeg fikk skiftet kanal.
Jeg ble dårlig,rett og slett kvalm og svimmel,hadde lyst til å hyle.Jeg kunne virkelig drept disse menneskene som gjør slikt med barn helt ned i spebarnsalder.De snakket om at det gjaldt babyer,Fy faen,det er så mye syke mennesker at jeg ikke kan fatte at det er mulig.
Tenk at voksne menn kan nyte å voldta små barn når de ser hvilken smerte de påfører dem.De fortjener ikke livets rett etter min mening.:hylgrine:
Heldigvis så/hørte jeg ikke det programmet på NRK. Jeg blir som de aller, aller fleste andre både rasende og trist av å høre om barn som blir utsatt for slike grusomheter.
Nå jobber jeg med barn som ofte har vært utsatt for seksuelle overgrep. Deres atferd er noen ganger tydelig preget av dette. Små barn i 7-8 års alderen som har en veldig seksualisert atferd, hvor de er veldig ukritiske i forhold til kroppskontakt med fremmede og har en ”seksuelt flørtende” atferd overfor voksne (og andre barn).
[color=black][/color]
Barn i 10-11 års alder som selv er overgripere, som utfører handlinger de selv har blitt utsatt for og som de kanskje tror er riktig, eller som i alle fall er kjent for dem. Det er sørgelig å møte disse barna og det er utfordrende nettopp fordi en slik type atferd automatisk får frem følelser som avsky og avmakt hos de fleste av oss. Jeg har gått mange runder med meg selv på dette og jeg tar jevnlig de samme rundene om og om igjen. Etter hvert har jeg kommet dit hen at empatien er blitt større en avskyen. Skal jeg klare å forholde meg til disse barn må jeg kunne se på dem som noe annet enn en overgriper, jeg må kunne se at det er to ofre i disse overgrepene, både det barnet som utfører handlingen og det som blir utsatt for overgrepet.
Allikevel er ikke dette ment som ansvarsfraskrivelse, det barnet som har forgrepet seg har ansvar for den handlingen det har utført, men jeg kan forstå hvorfor barnet kunne havne i denne situasjonen og bli overgriper.
Så kommer jeg endelig fram til poenget med alt det jeg har skrevet. Jeg tror nettopp at noen av de barna jeg møter på jobb også i voksen alder kommer til å bli overgripere. Både seksuelle overgripere, voldsmenn og drapsmenn. Bakgrunnen deres gjør dem disponibel for dette. De har opplevd så mye jævlig både fysisk og psykisk at de muligens vil videreføre dette i eget liv. Disse tankene prøver jeg å holde oppe når jeg hører om overgrepsaker, jeg tror det er et fåtall (om i det hele tatt noen) friske mennesker som utfører slike grusomme handlinger.
Jeg synes ærlig talt ikke det er så viktig at dere blir fysisk og psykisk dårlige av å se dette programmet.
Det som er viktig er at dette skjer ute i verden, det er kvalmende.
Selvsagt er folks følelser og opplevelser viktige! Det er ikke det samme som at man ikke kan ha fokus også på at kvalmende ting skjer ute i verden. Ikke enten eller, men både og.
Helt enig. Jeg stod på kjøkkenet og hørte på, men måtte holde meg for ørene da barneskrikene kom. Jeg skrudde over på en anne kanal. Jeg orker rett og slett ikke å se slikt. Men det er helt for jævlig at noen kan gjøre slikt. Det er helt utrolig mange barn som lever under umennesklige forhold. Har ikke ord for hvor ille det er.
Det kan jo være at noen blir det av en grunn eller? Hva vet du om det?
Jeg synes absolutt de skulle hatt en advarsel.
Og ellers bryr jeg meg i aller høyeste grad om at det skjer ja, og har den dypeste medfølelse for ofrene.
Joda, det burde nok vært en tydelig advarsel om sterke scener/lyder i forkant, men hvordan skal man få fokus uten å vise hva som skjer? Det gjelder ikke bare dette temaet.
Hvis det virkelig er slik at dette temaet får fokus kun ved å vise i detalj hva som skjer, så syns jeg det er et sykdomstegn i samfunnet. Det er vel en kjensgjerning at pedofili og overgrep mot barn har hatt stort fokus de siste årene, og at fokus har vært økende. Det blir gjort langt mer for å bekjempe overgripere og straffe dem enn noen gang tidligere. Du kan godt si at det ikke blir gjort nok, og det er sant siden det fortsatt skjer overgrep hele tiden. Men å si at vi må være vitne til overgrep for å få fokus på saken - det syns jeg er langt over streken.
Jeg syns det for det første er et nytt overgrep mot barnet det gjelder, selv om barnet er ukjent eller anonymisert så er det faktisk et ordentlig barn som gråter og som utsettes for overgrep. Men den største faren ved å sende dette så og si live, er at syke overgripere trigges av det. Det viser seg gang på gang at forbrytelser og overgrep trigges av oppslag i mediene. Jeg kan ikke se at opplysningsplikten er så nødvendig i dette tilfellet at risikoen er verd å ta. Normale mennesker med normal forstand forstår alvorlighetsgraden av overgrep mot barn.
Synes det er en forskjell på en dokumentar som skal gå litt mer dyptpløyende inn på det aktuelle temaet, og et nyhetsinnslag i et nyhets/aktualitetsprogram. I det sistnevnte synes jeg ikke det er nødvendig.
Lyd er vel også barnepornografi, så både besittelse og distribusjon er kriminell aktivitet. Om ikke journalistene klarer å presentere dette ute å ty til ulovlig materiale så mener jeg at de kan og bør vurdere en annen jobb. Elendig journalistikk er en grunn til at vi ikke har TV. ;)
Jeg har en følelse av at dette var noe av tanken med programmet også. Jeg synes svaret til NRK var ryddig.
Jeg så innslaget og tårene kom da jeg hørte barnegråten. Det var slett ikke NRK mitt raseri retter seg mot. For meg ville det være å miste fokus totalt.
Ellers:
Å få servert dette på 19 nyhetene, uten forvarsel er hårreisende!
Til Kie:
Dette ikke fordi jeg blir kvalmen, men med tanke på at det sitter offer, små barn som ikke er offer, overgripere og potensielle overgripere å ser på!
Jeg retter mitt raseri mot NRK som kunne gjort dette på en så aldeles anderledes måte! Jeg tror vel ingen i denne tråden er uenig at dette er et viktig tema å diskutere, å sette fokus på . Men jeg mener det kan gjøres på andre måter, og på andre tider av døgnet (f.eks kl 21 nyhetene og med en advarsel på forhånd.).
Kie: Jeg er sterkt uenig med "poengene" du siterer, fordi folk flest evner å vise empati og forståelse for at andre har det vanskelig uten å måtte se det selv, uten at de må ha en fysisk ubehagelig opplevelse, føle det på kroppen for å forstå. Men klart, enkelte er ser så kort at de må ha det i klar tekst/bilde/lyd i sin egen stue, men jeg skjønner ikke hvorfor det skal gå ut over alle oss andre.
Jeg tror også at slike program som har til hensikt å sette fokus på barnepornografi, og andre tabubelagte tema, også brukes av mange for å tilfredstille nyskjerrigheten/kikkertrangen. Programmene fungerer like mye underholdning som opplysning.
Jeg ingen problemer med å forholde meg til misbruk av barn - selv om jeg hverken ser eller hører det personlig. Jeg mener det er feil at vi "alle" sammen må ha "førstehåndsinformasjon" om alle emner for å handle.
Har mye av samme erfaring med Heiko, bare at jeg har jobbet med disse ungene når de er blitt godt voksne, kanskje 40, 50, 60 år etter overgrepet, og ser dem som de barna de en gang var. Jeg har ingen problemer med å forestille meg hva de er blitt utsatt for, bli opprørt og sint på deres vegne selv om det som skjedde dem, skjedde et annet sted for lenge siden. jeg ser det barnet de har vært og den krenkelsen de er blitt utsatt for, og hvordan ofte disse krenkelsene blir omsatt i at de selv blir overgripere som litt større barn.
I forhold til mange barnevernsinstitusjoner har dette vært en ond, men skremmende vanlig, sirkel av jevnalderovergrep. Man startet som offer og endte som overgriper, de voksne grep ikke inn, gjorde ingen ting, ville ikke se, ga kanskje en ørefik når ungene hadde blod i trusa. Var de onde? neppe. Var de dumme? Neppe. De ville ikke se, de ville ikke vite, de klarte ikke å håndtere det.
Jeg så heldigvis ikke innslaget om Interpol i går, da lyden av voldtatte barn ikke er noe for meg. Å ha slike ting som sine første minner kan umulig være spesielt sunt. :tidenes underdrivelse: Jeg trenger ikke å høre det eller se det, for å tro det.
Jeg har vært for nær, lest for mye, snakket med for mange og sett for mye av hva som bor av ondskap, råskap og uvitenhet i mennesker til å bli uskyldsren og naiv igjen. Å være så blottet for empati som enkelte er, å være så rå, å bli så opphisset av å ta og bruke makt over dem som er svakere enn seg. (Jeg regner med at det her inne ikke er uenighet om at overgrep mot barn spesielt og overgrep generelt handler om makt og ikke sex?).
Da jeg jobbet med dette feltet, hadde jeg mine øyeblikk der jeg måtte ut! Jeg greide ikke å sitte på kontoret i den klamme stemningen som et stakkars menneskes minner lagde. Jeg kunne gå ut og ta meg en røyk, puste litt, gråte litt på do eller hva_har_du. De som hadde skrevet historien sin måtte leve med den. Hver dag, hele tiden. Voksne damer og menn som ikke turte å lukke døra om natta, som måtte sove med lyset på, som ikke kunne la noen se på seg, ta på seg eller være nær seg. Som var så ødelagt av posttraumatisk stresslidelse at de måtte poppe et halvt pilleglass eller drikke en flakse sprit bare de skulle på butikken. Alt dette fordi voksne ikke var voksne, men rå, onde, gale, likegyldige, selvopptatte osv. dette er mennesker mange av oss ser som slitne, fattige, syke, og som flere mener bør "ta seg sammen" og "ta ansvar for eget liv." De skulle bare visst hvasom ligger bak skjebnene på horestrøket, i uteliggermiljøet, på hospitsene, i det hardeste dopmiljøet. Og i helt vanlige, men litt triste og angstfylte hjem.
De overgriperne som ble navngitt var i stor grad døde, ettersom ofrene var godt voksne. Men noen levde enda. Jeg lurer på hva jeg ville tenkt om jeg møtte en av dem. Jeg syntes stort sett av hvordan jeg leste om dem, at de fremstod som mer ynkelige enn farlige. men det var fra et voksenperspektiv. Jeg synes generelt folk som misbruker makt og autoritet er ynkelige. Men for dem det går ut over er det et overgrep og det er ikke noe ynkelig ved det. Jeg har litt lyst til å ta livet av overgripere på en ond og primitiv og torturaktig måte. Men samtidig har jeg ikke det, for jeg tror ikke at en brutalisering av straffesystemet vil gjøre noe fra eller til i fht å få folk til å slutte å misbruke småbarn.
Jeg tror svaret er empati. Et empatisk menneske vil aldri gjøre noe slikt. Folk som har respekt for andres følelser og integritet vil aldri gjøre noe sånt. Fortell meg hvordan vi skal lære folk empati, og hvilken arena det skal skje på, så skal jeg jaggu gjøre hva jeg kan for å få det gjennomført. Men i følge noen politikere er det "veldig lite sexy med voldtatte barn". :dåne:
Jeg håper alle her inne konsenstrerere seg om å ha empati overfor dem som blir utsatt for dette nå, ønsker å støtte dem som er blitt utsatt for det tidligere som dere kanskje ser på som stusslige ekle tapere, men hvor det ligger uendelig mye mer bak enn manglende vilje til å skjerpe seg. Jeg håper dere kan støtte tiltak som kan avdekke og behandle, som kan tvinge overgripere til behandling (de er gjerne ofre selv) og støtte organisasjoner som arbeider med dette. redd Barna er den mest profesjnnelle.
Men aller viktigst er det å være et godt medmenneske, SE andres barn og bry seg. Ikke nøle med å ta kontakt med barnevernet dersom faresignalene er der osv.
:dåne litt jeg òg: Det må da være tidenes minst gjennomtenkte uttalelse. :rolleyes:
Jeg er litt sånn konstruktivistisk i tankegangen, og jeg er delvis enig med NRK i at de må få folk engansjerte for å gjøre noe med problematikken, men jeg synes likevel NRK skal ha refs for å ikke ha advart mot innslaget på forhånd, og for å ha sendt det så tidlig på kvelden. Jeg er vel også uenig i at de trengte å bruke det lydopptaket. Men jeg er helt enig i at vi må få folk engasjerte. Vi må få dem med definisjonsmakt til å engasjere seg, definere det hele som et problem, få ploitikere som også har definisjonsmakt,- og handlekraft til å se verdien i å gjøre mer med temaet. Gjøre det til et "sexy" tema (Gud for en dårlig ordbruk, jeg kommer ikke over det, og likevel fant jeg ikke et annet å bruke for å henvise til uttalelsen).
Mim: Jeg bøyer meg i støvet, der satt du skapet på plass. :nemlig: Det er så sant, så sant. All respekt til deg som jobbet så lenge med dette. :tilber:
Rett etter jeg så innslaget, følte jeg at jeg kunne drept den som gjorde noe sånt. Men jeg innser såklart at det ikke er løsningen.
Jeg er enig i at NRK burde ha advart og tatt andre forhåndsregler som sendetid etc.
Men jeg tror også at dersom det virkelig var sant at de aller fleste vet og trenger ikke å rystes med virkemidler som dette osv. osv. Ja, så ville det ha blitt gjort langt mer enn det som gjøres nå. Vi, som samfunn, distanserer oss. Vi bruker statistikk, vi snakker i generelle termer, å gå inn på enkeltskjebner regnes i mange tilfeller som uprofesjonelt. Man vet om det, man synes det er kjipt og tragisk osv. Men man plages ikke av det. Mange klarer å leve helt fint med at verden er slik. Vår empati ligger ofte på "krig, fred, politikk og religion og sånn"-nivået.
Jeg tror det er på tide at vi får vondt. At vi rystes ut av bedøvelsen. Vår empati trenger innimellom å heves fra "krig og fred og sånn"-nivået til "jeg holder det ikke ut"-nivået. Først da tror jeg den politiske viljen blir stor nok til at man faktisk får gjort noe. Jeg vil at de som avgjør om man skal kutte eller øke budsjetter som kan gjøre en forskjell ligger søvnløse over dette her.
Jeg har, som Mim, sett og hørt så altfor mange tragiske skjebner. Og jeg har truffet en del av de som visste, men ikke gjorde noe. Og de som selv ble overgripere.
Må det være et lydopptak? Nei, ikke nødvendigvis. Men i akkurat denne sammenhengen handlet det jo også om hvordan de jobbet. Hvilken belastning de jobbet under, der de måtte høre og se om og om og om igjen for å prøve å finne barnet. Hvordan man trenger en styrking av denne funksjonen. Hvordan så altfor få må ta denne altfor store byrden med å jobbe sånn fordi budsjettene og den politiske viljen ikke er der den skal.
Dette var ikke et lydopptak sånn helt uten videre. Det var i en sammenheng der de prøvde å finne ut om barnet befant seg i Australia, Canada eller USA. Det var et innblikk i jobben deres.
Jeg skal ikke være skråsikker på om NRK gjorde det rette. Jeg er enig med dem i den selvkritikken de har tatt. Men jeg synes vi som hovedregel bør være utrolig forsiktige når trangen til å slippe å ta inn over seg slike ting melder seg. Jeg synes vi bør ta en liten tur i tenkeboksen hver gang og finne ut av hvorfor vi reagerer slik som vi gjør og om det er budbringeren dette bør handle om. Noen ganger gjør det kanskje det. Men en del ganger tror jeg at det ikke gjør det.
Noe av det mest frustrerende med å være en av dem som ser, hører og er der er hvordan resten av samfunnet ikke vil se. Ikke vil høre. Ikke vil ta det inn over seg. Ikke alle kan se og høre alltid. Noen ganger trenger man kanskje å skjerme seg selv litt også. En tydeligere advarsel og senere sendetid kunne ha gjort det mulig. Og der har som sagt NRK allerede tatt selvkritikk.
Det har ikke slått deg at flere av de som hørte dette innslaget kanskje har vært utsatt for overgrep selv, eller har noen nær som har blitt det, og at man derfor reagerer ekstra sterkt ved å høre dette lydopptaket som kom (uten særlig forvarsel)?
Jeg regner med at du skjønner at jeg ikke tenkte på slike personer. Jeg tror at de som har blitt utsatt for misbruk selv vil vurdere om de orker å se et slikt program. Jeg sa også senere i tråden at jeg er enig i at det burde vært en klar advarsel i forkant av lydopptaket slik at evnt som ikke orker å høre/se på kan slå av. Ellers signerer jeg blant annet Kie fullt ut.
Jeg tror ikke det at man selv har vært utsatt for overgrep automatisk gjør at man er for eller imot dette. Det er vel nettopp der folks mulighet til å skjerme seg selv kommer inn. NRK har tatt selvkritikk på akkurat det.
Jeg kjenner provoseres av påstanden om at vi trenger å høre dette lydopptaket, og så å si bevitne overgrep mot barn for å ristes ut av likgyldighet og orke å ta det innover oss. At vi må føle smerten for å forstå hvor alvorlig det er. Det har jeg faktisk ingen problemer med å forstå helt av meg selv. Og det håper jeg gjelder de fleste av oss.
Jeg tror ikke dette er en vekker for noen av oss, men en trigger til å få folk til å ta enda større avstand, og samtidig distansere seg mer. Det er en psykologisk forsvarsmekanisme som er vanskelig å styre - det å distansere seg fra det som er vondt. Det er jo et velkjent fenomen at vi blir mer og mer avstumpet i forhold til å ta nyhetssaker med sterke bilder innover oss. Det har ikke hjulpet på vår evne til å ta saker alvorlig at vi får virkeligheten rett inn i stua. Det har tvert imot øket likgyldighet og øket vårt mentale forsvar mot saker som opprører oss. Dette igjen resulterer i at mediene stadig må vise verre og verre scener for å opprøre og engasjere folk. Og så flyttes grensene for hva vi tåler å se/høre til stadighet. Og dermed blir alvorlighetsgraden stadig lavere også.
I tillegg så får den nysgjerrigheten og kikkermentaliteten som finnes i det fleste mennesker en form for obskøn tilfredsstillelse. Uansett hvor mye vi sier at dette er frastøtende og at det gjør oss kvalme, så er det helt menneskelig at vi ønsker å se det likevel. Hadde det ikke vært slik så ville vi ikke hatt tabloide nyheter. Det er stygt og kynisk av mediene å dekke seg bak samfunnsopplysning i saker som denne, når de egentlig bare gir folk det de vil ha for å få seertall. Det brytes stadig barrierer og jeg er neimen ikke sikker på at de er til det beste for dem som er ofre.
Enig med kasia og HP. Jo mer jeg har lært om dette feltet, jo mer jeg har snakket med dem som er ofre, jo mer faglitteratur jeg har lest på feltet, jo mindre behov har jeg for å se og høre. Jeg trenger det ikke. jeg vet og forstår uten å måtte lytte til barneskrik av angst og smerte.
Da jeg hørte på p2s Verden i dag om en 6 måneder gammel baby som var blitt voldtatt så underlivet og magesekken ble ett, for noen måneder siden måtte jeg kaste opp. Jeg trenger det ikke nær meg, særlig når jeg ikke rekker å få opp det profesjonell skjoldet. Jeg trenger ikke detaljer om småjenter som er blitt voldtatt med staur av en milits i Zimbabwe eller en ungjente som sitter i grønnåpebad fra morgen til kveld etterå ha blitt gruppevoldtatt av en gjeng soldater, helt ødelagt. Jeg trenger ikke å se nærbilder av hvordan omskjærte og igjensydde jenter revner fra navlen til anus etter å ha forsøkt å føde et dødt barn i dagevis i en jordhytte i Somalia. Jeg trenger ikke å se overgrepet av en far mot hans tre år gamle datter for å forstå at det er avskyelig, ondt, rått og at hun vil bli ødelagt for livet, at hun vil slite med å ha selvrespekt, relasjoner, angst, smerte og å sette grenser og vise omsorg.
At folk trenger DETALJER for å forstå dette er trist.
At folk helst ser en annen vei er jo nettopp problemet med overgrepssaker.
Jeg ser forsvarsmekanismen, ja. Og jeg synes det er synd at man blir pissed på budbringeren og retter engasjementet barna så sårt trenger den veien.
Å kalle det å ikke skjerme seg selv bestandig for sensasjonslyst blir feil for min del. Kanskje det ville ha vært slik for deg, men for meg handler det om å ikke la ofrene stå igjen alene i det jævlige. Å stå i det sammen med dem, selv om det river en istykker innvendig.
"Dem som er ofre" er en like variert gruppe som alle andre i samfunnet.
Noen blir kanskje støtt. Andre vil kanskje føle at "endelig ser dere litt av hva jeg har vært igjennom. Denne ryggsekken som alle andre enn meg kan rømme fra". Noen vil kanskje føle at barnet representerte det barnet de selv var. Barnet som ikke ble hørt. Og nå hører mange. Og de får vondt. De sier at "sånn skal det ikke være". "De blir sinte på mine vegne." "Det er 'min' stemme som endelig blir hørt"
Og for en del kan dette være det de ikke har klart å sette ord på. "Sånn var det for meg også. Dette skjedde meg også."
Jeg tror ikke man kan si hva ofre for overgrep tenker, mener, føler osv. Eller hva som er "best for dem".
Det vi vet er at dette ikke ble gjort av journalister alene. Interpol, Redd Barna, politiet var med på prosessen. Tror vi virkelig at de er interessert i å tilfredsstille evt. sensasjonslyst?
Dette er jeg helt enig i, Kie, don't kill the messenger er et viktig budskap! Man bør selvsagt bruke krefter på å være sint på overgriperne. (Balansert sint, selvsagt. Sint på det de gjør, men ikke dem, ettersom så mange overgripere selv er ofre som skulle hatt hjelp.)
Man skal IKKE se en annen vei, og jeg tror at ved å være et engasjert menneske i nærmiljøet, SE andre barn og være tilgjengelig, vil man kunne gjøre noe. Ikke ha så høy terskel for å ringe barnevernet når man er bekymret er en god start.
Vet du, Kie, jeg nekter å bli med på en diskusjon om hvem som har mest empati og omtanke for ofrene her. Saken er hva som er den beste måten å sette fokus på, og den beste måten å formidle hva som skjer. Selv om jeg mener det er unødvendig å vise overgrepene direkte, så betyr det ikke at jeg ikke bryr meg om ofrene eller syns det er mindre viktig enn deg å ivareta dem.
Erfaringsmessig så blir folk mer avstumpet etterhvert som bildene blir sterkere, enten det gjelder pedofili, sultende spedbarn eller vold eller annet. Overgrep mot barn er et tema som fortjener stor fokus hele tiden, og ikke bare noen uker rundt et grotesk medieoppslag.
Ser du ikke forskjellen på det og på et innslag der etterforskere innen feltet viser litt om hva og hvordan de jobber? Lydopptaket ble ikke tatt ut av intet. Det handlet om stemmeanalyser, om geografisk plassering og hva som vanskeliggjør nettopp det arbeidet.
Joda. Vi forstår og forstår helt uten reportasjer. At det er leit. Nesten litt kinkig, kan man si. :ironi:
Men det setter ikke sinnene i kok. Og kanskje det er nettopp det som må skje.
Hele overgrepsproblematikken er preget av folk som vil skjermes. Mye av det får lov til å eksistere fordi mange ser en annen vei. Og, med tanke på momentet om at man blir mer og mer "herdet" og upåvirkelig...Det var ikke akkurat bedre før i tiden. Ved å informere og påvirke har man fått bukt med masse mørketall.
For meg er det å rette reaksjonen mot NRK en måte å se en annen vei på. Jeg er som sagt ikke sikker på hva jeg mener om akkurat denne reportasjen, men jeg synes det er tragisk at etter slike ting så blir mange mest opptatt av det grusomme de synes NRK gjorde.
Hvorfor diskuterer vi ikke land som ikke bryr seg om barn av andre nasjonaliteter? Hvorfor raser vi ikke over lover som fortsatt ikke er på plass mens dette skjer? Det var jo temaet i nyhetssendingen. Det var jo den virkelige tragedien. Ikke at vi fikk høre barnegråt.
Det må da være lov å synes at det i seg selv er en tragedie uavhengig av om lydbåndopptaket burde vært kringkastet eller ikke? Hvor vi velger å plassere engasjementet vårt i en sånn sak? Hva som setter sinnene våre i kok når vi får et innblikk i en grusom bransje?
Kasia sier akkurat det jeg også føler og mener, på en superbra måte!
Selv om jeg ser at dette må ha fokus for å kunne bekjempes, synes jeg fortsatt var ille å spille det lydsporet. Særlig så tidlig og uten forvarsel. Og når slike innlegg komme helt uten innspill til hva vi som enkeltmennesker kan gjøre mot dette, føler man seg maktesløs i tillegg. Og det er rett og slett ikke konstruktivt for noen part at det sitter en hel masse mennesker og føler det sånn. JA, vi må forske på hvordan vi best mulig kan hjelpe ofrene og stoppe overgrepene. Men hvordan? Det hadde de ingen forslag til. Jeg gikk inn på Redd Barnas nettsider, men fant heller ikke der noe sted man kan donere penger til dette.
Nei, hele demokratiet er ute og kjøre. Vi forpester jordkloden og lar barna gå til grunne mens vi bekymrer oss for skatten og bilavgiftene. :sur:
Hvem snakker om det? Jeg kom med motargumenter i forhold til påstander om at det var ren kynisme og sensasjonslyst dette handlet om.
De viste ikke overgrepene direkte. De viste hvordan de jobber, hva de trenger mer ressurser til, hvorfor man trenger bedre samarbeid og lovgiving. Denne tråden viser vel egentlig mest hvorfor man kanskje burde ha tonet det litt ned. Fordi det bikker over og folk fokuserer på noe annet. Kanskje for å skjerme seg selv? Samtidig tenker jeg at det kanskje får folk til å forstå nettopp hvorfor man trenger mer enn at vi skjønner at det er forferdelig. For å vise akkurat hvorfor man trenger mer ressurser.
Ja. Samtidig så kan man jo spørre hva folk ser for seg når man nevner hungerkatastrofer etc. Veldig mange ser for seg nettopp bilder fra tv-skjermen. Inntrykkene som har blitt formidlet før. Kevin Carters bilde av gribben og barnet for eksempel. Det er som regel gjennom sanseinntrykk vi påvirkes sterkest. Det er der vi husker best.
Det vil ikke si at man skal gjøre alt stadig mer brutalt. Men noen ganger må man kanskje la være å "sminke" sannheten bort.
De satte jo fingeren på akkurat det. Det er noen flaskehalser som må gjøres noe med. Man håper vel på at politikerne skal ta for seg det som stemmegiverne er opptatt av.
Kanskje målet var å sette sinnene i kok for å få i gang en samfunnsdebatt av dette og tvinge politikere til å redegjøre for hvordan de vil foreta seg noe.
Og det er vel nettopp det Kasia prøver å formidle, dog fra "andre siden". Poenget er jo at det er NRK som har gjort en feil her ved å formidle budskapet på en helt feil måte. Ved å sende så sterke innslag fjerner de fokus fra saken da det som formidles er altfor sterkt å ta innover seg.
Man dreper ikke budbringeren selv om man mener det, man prøver i stedet å lære budbringeren en annen og mer egnet måte å formidle sitt budskap på.
Ja, litt av saken her er jo at veldig mange tydeligvis skiftet kanal med det samme de hørte gråten, og derfor ikke fikk med seg hele saken. På den måten virket det litt mot sin hensikt, i motsetning til om de startet med å forklare saken, og kun hadde med lydklippet til slutt for å understreke.
Der kan vi være enige. Men jeg fikk ikke akkurat inntrykk av at folk var i harnisk på sakens vegne. Heller på egne vegne.
Og dermed skulle jeg ønske at folk rygget litt og omprioriterte litt.
I tillegg opplevde jeg det på en sånn måte at det virker merkelig å gå etter NRK når saken inneholder så utrolig mye større "issues" man kan reagere på. Jeg klarte ikke å bli opprørt på NRK. Jeg var opprørt, kvalm og jeg gråt. Og jeg skjønner ikke helt hvordan man klarer å ta på skylapper og fokusere på NRK da. Det er som om en budbringer har noe ekstremt viktig å si, og så henger man seg opp i uttalefeil..
Kanskje saken rett og slett er for nær for meg. Man skal ikke se bort ifra det heller.
kie: Jeg ser såklart flere sider av saken, og jeg må innrømme at jeg ble jo motivert for å prøve å gjøre noe, og det var vel en del av reporterens mål. Jo mer jeg tenker på det, desto mer provosert blir jeg faktisk av at samfunnet vårt fortsatt behandler ofre for ulike typer overgrep så dårlig som vi gjør. Til og med her, i Norge. Humanismens høyborg? Vi liker å se på oss selv som bedre enn mange andre kulturer, hvor kvinner for eksempel blir sett på som skitne hvis de er blitt voldtatt.
Men er vi egentlig noe særlig bedre? Fortsatt er straffene for overgrep mot barn latterlig lave. Enda mer så faktisk, enn straffene for voldtekt av voksne kvinner. Og nesten ingen blir dømt uansett. Hva er straffen hvis en overgriper noensinne blir dømt? Og motiveres de til å få behandling? Og hva skjer med ofrene? Som Mim sier, de er overrepresentert blant de som har det verst i samfunnet vårt. Straffen for dem blir livslang. Og det er så vanvittig provoserende! Hva blir det neste? Vi er ikke noe bedre vi, enn de andre kulturene hvor ofrene på ulike måter blir sett på som mindreverdige. Det er ikke bare unnlatelsessynd, det er mye verre!
Jeg blir kvalm av å tenke på at dette viktige arbeidet ikke prioriteres, mens politikerne diskuterer bilavgifter og bruker usannsynlige mengder med tid på å formulere stadig nye latterlige reformer.
:gaah:
Nettopp.
Og det sies at det aller verste er at faren for å faktisk bli tatt for overgrep er så liten at økte straffer ikke engang vil hjelpe så mye før det er fikset.
Man trenger ressurser og man trenger holdninger som gjør at folk ikke er redde for å se og melde ifra. NRK-reportasje er jo noe for seg selv, men jeg er litt redd for hva reaksjonene kan representere av ønske om å skånes. Fordi det er nettopp det som ligger bak i mange tilfeller når barn blir gående og lide uten at noen melder ifra. Det er ikke nødvendigvis slik at man må se på NRK for å ta inn over seg hvordan noen barn lider, men det at vi som medmennesker ikke vil utsettes for andres tragedier er allerede et såpass stort problem i forhold til barn som lider at man bør være litt kritisk når den impulsen dukker opp.
Kanskje er det riktig å skjerme seg i forhold til NRK-reportasjen. Kanskje ikke. Det viktige tror jeg er at man er reaksjonen litt bevisst slik at det ikke blir en ryggmargsrefleks som vi ukritisk har med oss overalt. Vi kan si at "men JEG er ikke slik" alt vi vil, men faktum er jo at dette er en helt normal reaksjon og at det nettopp er ydmykheten for at man også er menneskelig som sikrer at man tar seg selv i det dersom man er i ferd med å se en annen vei når det gjelder.
Jeg tror ikke man automatisk får skylapper når man refererer til reportasjen og denne tråden... Det er ikke lett å finne frem til de virkemidlene som treffer best - og som faktisk gjør at fokuset på overgrep økes - og som igjen fører frem til økt handling. At dette må tas ytterligere tak i er ikke å stikke under en stol!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
