Skremmern sa for 18år siden:

Hvis noen spør deg direkte om du liker et navn, er du ærlig med vedkommende?

"Sønnen min skal hete Owe Johnny, hva synes du?"

Hva hvis situasjonen er en litt annen, du spør noen om hva barnet i magen skal hete, og så får du til svar "Thea Isabella Emilie", hvordan respondere du på det? Sier du at det er fint, sier du at du ikke liker navnet, eller er du taus som graven og angrer på at du stilte spørsmålet?

Estrella sa for 18år siden:

Hvis jeg ikke liker navnet sier jeg at det ikke er helt min stil.

Dixie Diner sa for 18år siden:

Jeg synes ikke man trenger å være ærlig for enhver pris, spesielt ikke når det gjelder barn og navn. Så om jeg ikke liker navnet så sier jeg feks. "åja, det var jo pent" eller noe lignende. Om navnet er bestemt da, og det feks. ikke er ei god venninne som kommer med navnevalg og spør meg om hva jeg mener, da sier jeg jo meningen min.

Azi sa for 18år siden:

Jeg sier fint uannset. Synes noe må da kunne å holde for seg selv!

Vimsen sa for 18år siden:

Jeg svarer : "Tuller du???", om det er noen jeg kjenner veldig godt.

Et par venninner har bevisst løyet til meg om navn for å se reaksjonen min. :sur:

Tinka sa for 18år siden:

Så fint sier jeg og lar det gå som en hvit løgn, enkelte ganger må man ikke være dønn ærlig.

Nenne sa for 18år siden:

Blir jeg spurt direkte svarer jeg ærlig, men så diplomatisk som mulig.

Myrsnipa sa for 18år siden:

Så ærlig og diplomatisk som mulig, med mindre foreldrene kommer totalt henrykt og har bestemt seg 100%.

Ru sa for 18år siden:

:nikker:

Ærlighet varer ikke alltid lengst.

Mandarin sa for 18år siden:

Har vi ikke diskutert dette før?

Vel det kommer an på hvem som spør. Jeg har en viss grad av sos.antenner.
Så om det er bestevenninnen min som jeg sier ALT til , så hadde jeg sagt hva jeg mente. Men om det var andre så ville jeg kanskje bare svart "svada".

:cool:

Skremmern sa for 18år siden:

Oh shit! sletter tråden

Vimsen sa for 18år siden:

Du selv da, Skremmern?

Claire sa for 18år siden:

Jeg ville vært diplomatisk, ev. servert en hvit løgn.

Skremmern sa for 18år siden:

Hm, jeg har blitt konfrontert et par ganger, og da har jeg bare sagt at det valgte navnet var fint, uten å legge for mye i det.

Hvis noen spør meg hva jeg synes, da navnet ikke er helt bestemt enda, svarer jeg ærlig.

Vimsen sa for 18år siden:

Ja, sånn er jeg også. Om det ikke er mine nærmeste venner altså.

Skremmern sa for 18år siden:

Så snille vi er.

Vimsen sa for 18år siden:

Ja, skjerpings.

Tove sa for 18år siden:

Ja, her også! :)

Søster sa for 18år siden:

Jeg vrir meg unna med en "næmmen, det har jeg ikke hørt før, hvor kommer det fra?" eller andre spørsmål/kommentarer hvis det passer. sleip

Jeg sier ikke: "for et dustenavn, glad jeg ikke er ungen din" selv om jeg kunne tenkt det noen ganger. Skjønner ikke hva det skulle hjelpe folk om jeg er negativ, de forandrer vel ikke navn på barnet sitt av den grunn.

Skilpadda sa for 18år siden:

Jeg ville ikke vært ærlig om at jeg mislikte navnet, men jeg ville ikke løyet og sagt at jeg syntes det var kjempefint hvis jeg virkelig syntes det var stygt.

Jeg synes ikke det er ofte folk faktisk spør andre hva de synes om navnet (i alle fall ikke hvis de allerede har bestemt seg), så man trenger sjelden komme med en vurdering. Man kan jo si "akkurat, har dere tenkt å bruke begge navnene?" eller "er det oppkalling?" eller "med W, ja, det var jo litt originalt" eller "det navnet tror jeg ikke jeg har hørt før, er det vanlig der du kommer fra?", eller "skriver dere det med S eller Z?" eller "jeg kjente en Roy-Ivar da jeg var yngre, han var veldig kjekk", eller noe slikt.

Benzo sa for 18år siden:

Hvis de spør om hva jeg synes, svarer jeg ærlig.

Skilpadda sa for 18år siden:

Og hvis noen faktisk spurte "vi har tenkt på Owe Johnny, hva synes du?", så ville jeg sagt at jeg personlig liker best navn som er stavet på den "vanlige" måten, så det ikke blir så plagsomt for ham hver gang han skal fortelle hva han heter, og så ville jeg kanskje sagt at Johnny ikke var et navn jeg selv ville valgt, men at det spiller jo ingen rolle for deres valg, og at det er et vanlig og greit navn som det sikkert ikke vil være noe problem å hete. Og det er i og for seg helt ærlig ment.

cora sa for 18år siden:

Jeg sier alltid at det er et fint navn uansett, men det er mest for å jatte med. Strengt tatt betyr ikke det jeg synes så forferdelig mye.

007 sa for 18år siden:

Hvis de spør:"Hva synes du?", så svarer jeg hva jeg synes. Selv om jeg er en rappkjefta og direkte person (der en spade er en spade), forsøker jeg å "pakke det litt inn" som ved å si at "det er ikke helt min smak og vi er jo heldigvis forskjellige og bla,bla,bla".
Dersom de ikke spør hva jeg mener, så forsøker jeg å holde kjeft. I alle fall verbalt. Mitt nonverbale språk, derimot....:flau:

Esme sa for 18år siden:

Synes det er litt forskjell på om de spør "vi har bestemt oss for Roy-Igor, hva synes du?" eller "vi vurderer Roy-Igor, hva synes du?"

Om de bare informerer og ikke spør etter meningen min så føler jeg ikke trang for å si det. Men spør de om meningen min så er jeg som oftest ærlig ja.

Pippilotta sa for 18år siden:

Noe du har begynt med nå i det siste det da?:tilber:

Filifjonka sa for 18år siden:

Jeg sier ikke "å, så fint" hvis jeg syns navnet er direkte forferdelig, nei.
Men jeg sier heller ikke "så grusomt, dere kan ikke kalle den stakkars ungen det!?!?"

Nå er det jo ikke min personlige smak som sal være avgjørende på noen måte for hva venner og familie kaller barna sine, men hvis jeg blir spurt direkte så sier jeg jo hva jeg mener. Søsteren min f.eks. hadde jeg ingen skrupler med å diskutere navn helt fritt med.

DM sa for 18år siden:

Stompa sa for 18år siden:

Jeg kjenner faktisk en Roy-Ivar. :p

Jeg prøver også å finne på et diplomatisk svar der jeg ikke nødvendigvis sier at navnet er fint uten at jeg egentlig sier noe direkte negativt heller - bortsett fra hvis jeg blir spurt om råd. Da er jeg ærlig. :rolleyes:

Skremmern sa for 18år siden:

:leppe:

Skilpadda sa for 18år siden:

Jeg kjente en da jeg var ung, og han var veldig kjekk. Så det var helt sant, alt jeg sa. :D

Pippilotta sa for 18år siden:

Ikke GRIN da!!!:eek:

Maz sa for 18år siden:

Spørs jo helt på forholdet mitt til vedkommende og på situasjonen.

Jeg har faktisk begynt å le en gang, fullt overbevist om at det var en spøk. Det var det ikke. Det bryr meg ikke så nevneverdig selv om det jo var flaut når jeg senere fikk høre det endelige navnet.

Stort sett får folk kalle barna hva de vil, men det er jo ganger du stusser, å si så fint, mens kroppspråket tydelig viser at du lyver er jo ikke helt tingen det heller. Ærlighet er ofte bedre.

Sitron sa for 18år siden:

Om noen hadde spurt meg om hva jeg syns om navnet Owe Johnny, så hadde jeg nok sagt noe sånt som at jeg aldri hadde kalt mine barn for det, men folk får nå gjøre som de lyster.

Om noen sier; barnet mitt heter/skal hete bla bla bla, så sier jeg ingenting.

Pamina sa for 18år siden:

Det kommer helt an på hva den som spør er ute etter. Lyser det stolthet og glede over det flotte navnet de har valgt ut av øynene på menneskene, så holder jeg mine meninger for meg selv. Jeg serverer en pen liten hvit løgn om at det navnet sikkert kommer til å passe perfekt til mageboern.

Er mennesket som spør ute etter min ærlige mening, så får de det.

:jupp:

tink sa for 18år siden:

Nå har jeg aldri blitt spurt til råds. Det hender rett nok at omgivelsene velger andre navn enn jeg selv ville gjort, men hvem vet - hittil har vi bare valgt en gang.

Husker vi syntes at nevøen min fikk et snodig gammelmannsnavn for litt over tre år siden. Men nå er han L, og ingen reagerer på det. Noen navn må nemlig gå seg til.

Dersom nærmeste familie eller bestevenninna mi bestemmer seg for et såpeoperanavn eller litt overraskende dobbeltnavn, kan jeg finne på å spørre hvorfor: er det oppkalling kanskje? Eller synes vedkommende plutselig av Britney Spears er kul (da er det på tide å banke vedkommende ut av barsel-/ammetåke).

Litt mer perifere venner får gjøre som de vil. Tror ikke jeg vil si verken at det er stygt (ærlig) eller lyve å si at jeg synes det høres flott ut. Erfaringen viser at de fleste navn funker bra når de får gått seg litt inn.

Superior sa for 18år siden:

Jeg er ærlig, men jeg har lært av min mor "har jeg ikke noe positivt å si, så holde jeg munn". Så da finner jeg noe positivt som jeg kan stå for.

Esme sa for 18år siden:

Ja det har moren min lært meg også, hun har lært meg mange ting og i det hele tatt gitt meg en veldig bra oppdragelse. Heldigvis har den ikke hindret meg så alt for mye her i verden.

Inagh sa for 18år siden:

Jeg liker ikke å lyve for folk... men så er det der med navnevalg en veldig personlig sak også, da...

Takk og lov at jeg aldri har vært i en slik situasjon... for jeg aner rett og slett ikke hva jeg ville svart...

Gaia sa for 18år siden:

Er det en nær venn så får de en ærlig reaksjon. Såpass rett frem er jeg faktisk. Er det en bekjent hadde jeg vel sagt at det var et "interessant" eller "originalt" navn hvis jeg ikke hadde likt det. Så hadde fått legge det de ville i kommentaren min. Jeg sier ikke at navnet er fint hvis jeg ikke syns det er fint. Nå er det de færreste navn jeg ikke liker, men jeg kan tenke meg et par eksempler jeg nok hadde reagert på (uten å nevne navn). Og jeg har nok ikke helt forståelsen for foreldre som kaller barnet "Steinar Lem", heller. Dårlig, dårlig humor kaller jeg det.

Polyanna sa for 18år siden:

Hvis jeg blir spurt DIREKTE om hva jeg mener, så antar jeg de vil vite det, så da sier jeg det på en eller annen måte. Forsiktig, riktig nok.

Om det er et navn de har bestemt seg for så sier jeg OVERHODET ingenting om hva jeg syns. Det syns jeg rett og slett er en uting. INGEN klarer å finne et navn som alle de kjenner liker. Og de har strengt tatt ikke bruk for å vite HVEM av vennene som liker det og ikke?

annemede sa for 18år siden:

Det er ofte greit med noen "motspørsmål". :nemlig:

Søster sa for 18år siden:

Forresten har jeg opplevd av veldig mange mener noe om navnet til barnet i magen, selv om jeg ikke har spurt om deres mening i det hele tatt, og vi ikke lurer men har bestemt oss. Da er det vel egentlig uhøflig å være dønn ærlig hvis man ikke liker det.

Skilpadda sa for 18år siden:

Det er jeg helt enig i.

Røverdatter sa for 18år siden:

Jeg juger. Sier det er fint uansett om jeg liker det eller ikke. Hvis noen kaller ungen sin "Owe Johnny" så er det så langt fra min smak at jeg antakelig ikke liker noen av de samme navnene som dem likevel. Ingen har spurt meg om rare navn, så dette er rent hypotetisk.

Anuk sa for 18år siden:

Hvis de ikke spør om min mening - så sier jeg enten noe pent eller ingenting.

Hvis de spør hva jeg mener, men egentlig er ute etter bekreftelse på at det de har valgt rett (noen har en forferdelig uvane til å spørre, men egentlig ikke ville ha svar...) - da finner jeg på noe pent å si som jeg kan stå inne for.

Hvis de spør hva jeg mener fordi de ønsker seg ulike tilbakemeldinger - ja da er jeg ærlig!

turi sa for 18år siden:

"Å, skal barnet hete Johnny??? Det blir nok en skikkelig friskus!!!!!":jupp:

Pelikan sa for 18år siden:

Hvis barnet først har fått navnet, er jeg forsiktig å ytre meningen min hvis den er negativ. Hvis det er bare et navn de tenker på eller lurer på om hva jeg synes, så sier jeg ærlig hva jeg mener (litt avhengig hvor godt jeg kjenner vedkommende).

Kaija sa for 18år siden:

Hvis noen spør om meningen min er det den de får. Men jeg sier det jo på en pen måte. Jeg regner også med at folk sier hva de mener hvis jeg spør. Vi har fått mange rare reaksjoner på navna til guttene våre, men ikke verre enn at vi tåler det.

Patsy sa for 18år siden:

Helt enig :jupp:

Trulte sa for 18år siden:

Hvis jeg ikke synes det er fint, så kan jeg feks spørre om: Er det oppkalling?

Claire sa for 18år siden:

Det er en grei avledningsmanøver. :nemlig:

Pepper Lemon sa for 18år siden:

I utgangspunktet vil jeg alltid si at det er pent, koselig, staselig etc. Er det noen som er meg veldig nære, og som ber om innspill, vil jeg vel svare ærligere og prøve å få frem mitt synspunkt uten å være ufin.

Dette har jeg faktisk vært utsatt for to ganger. Og jeg synes nå at navnene passer perfekt. Så det er egentlig litt unødvendig å ha så sterke meninger om navn andre velger. Barna vokser inn i navnet uansett.

Arminius sa for 18år siden:

Hvis det er et navn jeg ikke liker/forstår at noen kan kalle en unge er standard respons: Jaha?

Mor til 4 sa for 18år siden:

Jeg liker å være ærlig men ikke sånn at jeg sårer en annen med vilje, hadde ikke sakt at det var kjempefint hvis jeg ikke synes det, men hadde nok prøvd å finne noe positivt å si, hadde jeg ikke hatt det så hadde jeg nok svart vet ikke.

apan sa for 18år siden:

Jeg har en gang opplevd at jeg ikke ble spurt, egentlig syntes det var stygt, men sa litt sånn raskt "akkurat, ja det var et fint navn" og de lo og sa "he he, du er ikke mye god til å lyve".
Da sa jeg rett og slett at det ikke var min stil og at jeg hadde mest sansen for mer norskklingende navn, noe de jo også så av navnet på min egen sønn. Det var forsåvidt en helt grei sak, og vi er fremdeles venner :blunke: .

Huldra sa for 18år siden:

Jeg prøver å være ærlig samtidig som jeg ikke liker å såre andres følelser. Det er en stor forskjell på om de ikke har bestemt seg ennå og det at de har bestemt seg helt.. Har de bestemt seg helt, så er jeg bare glad sammen med dem, for det er vanskelig å finne et navn man vil at barnet skal ha.

Selv om ikke jeg liker navnet der og da, så er jeg helt sikker på at jeg etterhvert klarer å like navnet..

Jeg har fått mange tilbakemeldinger på guttungens navn.. noen "ekke det et jentenavn da?", "aldri hørt om før", "det var rart", "det var spesielt", "så fint" osv.. men jeg er fornøyd med navnet og han kunne aldri i verden hett noe annet. Jentungens navn har vi ikke hørt så mye om faktisk...

Olympia sa for 18år siden:

:dulte:

Hvis det ikke var et spørsmål, og foreldrene har allerede bestemt seg så ville jeg bare jattet med.

Arminius sa for 18år siden:

"Såpass" eller "Jaja" er også godkjente responser.

Dixie sa for 18år siden:

Jeg holder alltid meningen min for meg selv dersom jeg ikke liker navnet første gang jeg hører det. Innrømmer at det har vært mange navn i venneflokken som ikke har falt i smak, men etterhvert blir man vant til det. Og når barnet først heter det h*n heter, så slutter jeg å reagere etter en stund likevel.

Hempa sa for 18år siden:

Jeg er en jævel på oppfølgingsspørsmål i samme stil som Skilpadda beskriver her oppe. Den metoden bruker jeg forøvrig uansett om jeg synes navnet er fint eller ei. Den kan også helt fint brukes på bilder man blir påvtunget her og der. I stedet for å komme med patetiske "ååå, så peeeeeen" og andre ytringer som går på utseendet, legger jeg min stolthet i å faktisk finne passende kommentarer eller oppfølgingsspørsmål.

At ikke alle setter like stor pris på kommentaren "å, hun har de kuleste dobbelthakene, da!" er vel ikke min feil? :skrape:

Hempa sa for 18år siden:

Vi har forøvrig aldri spurt andre hva de synes om navnevalgene på ungene. Folk uttaler seg da ganske rett frem og krasst likevel.

Susse sa for 18år siden:

Jeg sier også noe i den duren :nikker:

Che sa for 18år siden:

Det kommer jo an på flere ting: Både på hvordan jeg spør og hva jeg blir spurt om....

Om noen hadde sagt: Vi tenker å kalle ungen for arne-bjarne, hva synes du om det?, så har jeg vel sagt det litt forsiktig at det ikke er et navn for meg, men likevel påpekt at det ikke er mitt barn.

Om jeg bare spør om navnet og får et merkelig/klissete/stygt navn som svar ser jeg an situasjonen: Til noen svarer jeg bare "åja", til andre kan jeg kanskje kommentere navnet på no' vis, men jeg kommer nok aldri til å si "schtøggt navn" heller....

Jeg lyver ikke, men kan unlate å si noe som helst om jeg føler det er det mest riktige i den situasjonen

(Da jeg var 15 ble jeg tante til en gutt. Foreldrene gav han navnet Didrik og jeg var helt over meg over hvor stygt navnet var - og da sa jeg klart ifra..heldigvis hørte de ikke på meg)

Vanilja sa for 18år siden:

Samme her.

bina sa for 18år siden:

Jeg syns ofte folk er alt for ærlige i tide og utide. Men jeg vil skille på to svært ulike situasjoner.

Den første er der hvor du selv spør noen "hva skal ungen hete", og de svarer. Da er du ikke forpliktet til å uttale deg om navnet. Tvert i mot vil jeg si. Du spurte - fikk et svar. Og meningene kan du holde for deg selv.

Men den andre situasjonen, der hvor noen forteller hva ungen skal hete og spør deg hva du syns om navnet. Da har man lov til å svare, og være ærlig.

Men altså å kommentere uoppfordret syns jeg er frekt.