Azi sa for 18år siden:

Opplevde du noe 30 års krise? Fortell meg gjerne hvordan det føltes å bli 30, både gode og mindre gode følelser/opplevelser.

Jeg gruer livsskiten av meg å bli 30. Og lurer nå fælt på hvordan min 30 års krise kommer til å bli!

Vimsen sa for 18år siden:

TROR du virkelig at du merker noen endring, Azi??

Tinka sa for 18år siden:

Hadde ingen 30 årskrise eller andre alders kriser så der kan jeg ikke hjelpe deg.

Mandarin sa for 18år siden:

Jeg var ca 10 uker på vei da jeg ble 30. Så jeg gikk rundt i en svimlende lykkerus! Hadde ingen krisefølelse i det hele tatt.

Tinka sa for 18år siden:

Hvorfor gruer du deg til å bli 30?

Azi sa for 18år siden:

Jeg vet ikke, jeg er ikke der ennå. :knegg:

Hvorfor jeg gruer meg?

Jo for at alltid da jeg var yngre så sa vi at 30 er så GAMMEL.

Og nå snart blir jeg 30 sjøl! Halveis til 60! :eek:

Myrsnipa sa for 18år siden:

Jeg gleder meg til å bli 30 (senere i år). Nå har jeg hørt så mange fortelle om hvor mye mer selvsikker, avslappet og moden de føler seg når de bikker et par-og-tredve at jeg bare må komme dit selv. :knegg:

Vimsen sa for 18år siden:

:snurt: :snurt: :snurt:

Estrella sa for 18år siden:

Har akkurat blitt 36 år og har ikke hatt noen 30 årskrise :niks:

Nooria sa for 18år siden:

Det er så lenge siden, så jeg husker ikke :ikkemeg:.

Men jeg føler meg fortsatt ung :nemlig:.

Azi sa for 18år siden:

Man blir jo ikke yngre heller, så da er det vel bare å akseptere at man blir gammel. Kanskje det er akurrat den biten som gjør at dem som er over 30 føler seg mer selvsikker og avslappet og moden. Dem har bare akseptert å seile den veien. Og det er akurrat den biten jeg har problemer med å akseptere! :knegg:

Chanett sa for 18år siden:

Jeg hadde ingen trettiårskrise da jeg ble tredve, men da venninna mi ble tredve fikk jeg litt angst for henne som var tretti, uten type og barn. Nå er hun 34 og jeg kjenner fortsatt at jeg har krise på hennes vegne.:D

Azi sa for 18år siden:

Ja du sier noe der.. jeg har er jo ferdig med produsere barn og begynner endelig å etablere oss. Så jeg har jo egentlig ingen grunn til å ha krise. Men tanke på å begynne å bli gammel.. det skremmer meg. Ihvertfall når jeg ikke føler meg gammel! Men eh 30 år er da ingen alder! :plystre:

Tove sa for 18år siden:

Samme her, bortsett fra at jeg blir 36 snaaaaart :nikker:

Myrsnipa sa for 18år siden:

Denne kan jeg signere.

Benmurphy sa for 18år siden:

Det er jo å bli 35 som er bøygen, fordi da er man plutselig nærmere 50 enn 20 :).

Ben "repeat after me" Murphy

Bluen sa for 18år siden:

Noen egentlig krise opplevde jeg det ikke som, men jeg grudde meg til å bli 30 fordi vi var ufrivillig barnløse og alle hadde tutet meg ørene fulle med at "man blir jo ikke yngre", "fertiliteten synker dag for dag" etc. Dette med barn var den eneste grunnen til at 30-tallet virket skremmende. Jeg har alltid fått høre at jeg ser så ung ut, noe som plaget meg veldig i mange år, så det er i grunnen godt å bli eldre. Da jeg først rundet 30, var jeg bare lettet over å ha det overstått, og jeg merker ingen forskjell. Nå er jeg 33, har endelig fått barn - og føler meg fortsatt ganske ung. :)

LilleT sa for 18år siden:

Jeg synes i grunnen det var ganske fælt å bli 30, jeg. :rolleyes:

Men nå er jeg 36 og føler meg egentlig yngre enn da jeg var 30 ... :knegg:

cora sa for 18år siden:

Det eneste jeg har merket er at tannleger, fysioterapeuter, leger osv. plutselig er yngre enn meg. :himle:

Skilpadda sa for 18år siden:

Benmurphy kom meg i forkjøpet. :humre:

Nei, jeg opplevde ingen 30-årskrise. Jeg syntes ikke det var fælt å bli hverken 20, 25, 30 eller 35, og jeg syntes heller ikke det hørtes skummelt ut på forhånd. Jeg jobber sammen med såpass mange smarte og oppegående og morsomme og hyggelige folk som er både 40, 50 og 60 at jeg visste utmerket godt at man ikke trenger å bli hverken kjedelig eller kjip av det. (Men det er jo mulig jeg får en helsikes 37-årskrise utpå vårparten, selvsagt. :knegg: )

Føniks sa for 18år siden:

Jeg giftet meg på 30 årsdagen og hadde en gøyal fest. Så 30 var ikke tungt i det hele tatt, men 31 ga meg en guffen følelse. Jeg var plutselig 30 og noe.

Nå har jeg i og for seg hatt 40 års krise i en alder av 33 år, bare fordi storebroren min ble 40 år. Så jeg tror slike ekstensielle kriser kommer litt uavhengig av selve fødselsdagen, og dukker opp når man tar seg tid til å tenke på at man har blitt eldre.

MissS sa for 18år siden:

Jeg gruer meg ikke, men det kan jo komme. For øvrig akkurat to år til i dag til den store dagen. :glis:

Azi sa for 18år siden:

Grattis med dagen! Snart er det 2 år igjen hos meg også! :angst:

Filifjonka sa for 18år siden:

Jeg syntes det var rart å fylle 30, for jeg hadde liksom vært i tjueåra så lenge og var vant til det. Men noen krise hadde jegi kke, det er jo bare et tall og ikke noen voldsom endring som inntreffer over natten.

Jeg syntes også det var rart å fylle 40 for snart to år siden, for da var jeg jo så vant til å være i tredveåra. Men heller ikke det har medført noen krise.
Syns fortsatt det er litt merkelig at jeg faktisk er en dame i førtiåra. Jeg er jo liksom meg ennå. :humre: Men sånn vil det vel være uansett hvor gammel man blir.

Nå kan jeg jo ikke skjønne at jeg syntes det var gammelt å fylle 30, da var jeg jo så ung! :)

Mikkeline sa for 18år siden:

Det var ingen krise for meg.... er 31 nå.

Jessica sa for 18år siden:

Jeg syns det var verre å bli 40 år.

På den ene siden var jeg glad for at jeg tross alt fikk fylle 40 år.
Men nå er jeg kommet noenlunde midt i livet (forventet levealder)
Den er litt vanskelig å svelge. Føler meg yngre enn det jeg er.

Samtidig så føler jeg at jeg har livserfaring som en 80 åring

Nenne sa for 18år siden:

Jeg synes det var helt pyton å bli 29. Det aller siste året av tjueårene. Det var en rein lettelse å bli 30 og bare få det overstått. Siden den tid har det blitt lettere og lettere å feire 29-årsdagen i grunnen. :D

Susse sa for 18år siden:

Blir veldig snart 30 jeg, og ser ikke på det som noe annet en vilken som helst bursdag. Synes forøvrig det er helt greit å tippe over på 30 tallet.
Alder er et tall, det er hvordan en føler seg som betyr noe !

liefje sa for 18år siden:

Alder er bare et tall. Jeg kan ikke skjönne at man skal oppleve noen krise bare fordi tallet endrer seg.

Mandarin sa for 18år siden:

Jeg glemte faktisk å si at jeg nesten gledet meg til 30 årene. Mamma har alltid mast om at dette er de beste årene. Da er man voksen og trygg på seg selv, slapper mer av, og blir flinkere til å velge bort det man ikke vil bruke tiden på. Synes det så langt stemmer bra.

Carpe Diem sa for 18år siden:

Ingen krise her i gården :D Den har hatt to år på å dukke opp, men jeg har ikke sett noe til den :blunke2:
Jeg føler meg like ung som jeg alltid har gjort , jeg! Og det føles bra :jupp:

Agent Scully sa for 18år siden:

De eneste som opplevde noen krise var brystvortene mine, som var blitt gnaget på i 2 uker av en nybegynnerbaby. Resten av meg kunne ikke ha brydd seg mindre.
De av venninnene mine som har hatt 30-årskriser er de som ikke føler de har oppnådd alt de skulle ha oppnådd, og som jevnt over er misfornøyde med tilværelsen, enten de er 29 eller 31 år. Så du kan likesågodt begynne å føle på følelsen med en gang :nemlig: Eller begynne å kartlegge hva du vil endre på med din egen livssituasjon ... hobbylivsstilsguru

Nabbe sa for 18år siden:

Jeg kunne ikke brydd meg mindre om jeg ble 30, 40 eller hva.

Superior sa for 18år siden:

Jeg gruer meg ikke, men det er vel kanskje fordi det fortsatt er noen år til :humre:

Agent Scully sa for 18år siden:

40 blir knall, da skal jeg ha DEN festen :jupp:

jane sa for 18år siden:

Nei.

Jeg nærmer meg forøvrig 40 med stormskritt, har bare et par år igjen. Det føles helt ok.

jane sa for 18år siden:

Her er det bare å signere.

Martis sa for 18år siden:

Ingen trettiaarskrise her heller :D

mumrik sa for 18år siden:

Jeg var så høygravid og omgangssjuk på 30-årsdagen min, så det var litt krise ja. Men selve alderen er jeg ikke så opptatt av.

Camomilla sa for 18år siden:

Ingen 30 års krise her i gården.
Lille Propellen ble faktisk unnfanget på 30 års dagen min :ja:

annemede sa for 18år siden:

Trettiårsdagen min begynte tragisk, og endte fantastisk. Jeg var gravid, trøtt, hjemme med sykt barn, mann som hadde vært borte om natten, kvalm og i det hele tatt. Det endte bra, og 30 er da ingen alder.

Gremli Skremli sa for 18år siden:

Jeg bare gleder meg, selv om jeg må innrømme at jeg skvatt litt da jeg oppdaget her om dagen at det er neste år. :dåne:

Polyanna sa for 18år siden:

Neh. Jeg syns i grunnen det er helt topp å bli eldre, jeg! Jeg jobber i en bransje der "grå hår" er verdsatt, vennene våre er på vår alder og jeg er ute av sjekkemarkedet. Vi har barn nummer tre på vei, har god økonomi og helse og livet er på alle måter supert (om enn slitsomt til tider), og for hvert år blir det bedre.

Da jeg ble 30 var jeg relativt nygift og hadde akkurat begynt å prøve på første barn, og sjenket ikke den overgangen med "30" en tanke.:)

konemor sa for 18år siden:

Grudde meg nok mest før jeg ble 30(til å bli 30). Når 30 års dagen kom var det jo igrunn heilt greit. Nå er jeg 33 og det som "plager" meg mest nå er at tiden går så utrolig fort.. Er jo snart 40 jo (ha, ha) og det er jo litt krise da :)

Anuk sa for 18år siden:

Akkurat ja. Jeg opplevde ikke noen 30-års krise, derimot hadde jeg en 28-års krise med angst for å fylle 30.... :D

Da jeg var 28 ønsket jeg fortsatt å være ung, og assosierte meg med dem rundt 25. Da ble det HELT feil og gammelt å fylle 30. Skummelt! Jeg grudde meg som en hund til å fylle 30.

Men da jeg ble 30, hadde måten jeg så på meg selv forandret seg. Da ville jeg gjerne være voksen og moden. Og som 30-åring er man fortsatt av de yngste voksene, så da var det null problem og bare fint å bli 30!

Ellers ble 40 passert uten at jeg reflekterte noe større over det.... (kanskje fordi jeg var travelt opptatt med å tilpasse meg i rollen som småbarnsmor).

astrid_d sa for 18år siden:

Jeg hadde blitt mamma fem dager i forkant, og var mer opptatt av ammeinnlegg og søvn enn av at jeg ble 30. Syns det var "verre" å bli 26 år, jeg. Da var jeg nærmere 30 enn 20.

Molo sa for 18år siden:

Jeg husker ikke 30-årsdagen min en gang så det var neppe krisestemning på berget.

Observatøren sa for 18år siden:

Jeg har lyst til å bli 30, jeg. Helst i går, eller i fjor hvis det er mulig.

Kirsebær sa for 18år siden:

Nå har ikke jeg passert 30 ennå, men jeg ser ikke noe mørkt på det. Jeg ser ikke noe mørkt på å bli 40, 70 eller 90 heller.

Jeg merker med meg selv at jeg blir mer sikker på både meg selv og på andre etterhvert, og folk hører på meg på en annen måte enn da jeg var 20.

Jeg liker å fylle år.

Observatøren sa for 18år siden:

:dulte:

Men nå har jeg den fordelen at jeg ser 30 ut. :cool:

Røverdatter sa for 18år siden:

Jeg er på vei inn i mitt livs største krise fordi jeg fyller 30 om et par måneder. Det er jo fint å lese at alle syns det er så fantastisk flott å bli gamle, jeg syns nemlig det er helt forferdelig og skulle gjerne satt livet i revers noen år.

Blush sa for 18år siden:

Som første i "gjengen" av jentene til å bli 30 (og alle andre tall) så var det litt kjipt, men jeg hadde en utrolig morsom fest (anbefaler å ha stor feiring) og dagen ble bare helt knall. Ingen krisefølelser, eller panikk, men heller ingen jubel.
Derimot hadde jeg en pre-40-årskrise i fjor når jeg ble 36 og innså at jeg nå var nærmere 40 mens enkelte tilkomne medlemmer i vennekretsen knapt har blitt 30. Tilsvarende med det fysiske forfallet - rynker, grå hår, slapp hud sto (står?) for meg som svært tydelig og markerende i motsetning til mine venninner. Selvsagt mest i mitt lille, selvsentrerte hode. Nå nærmer jeg meg 37, og det hele har roet seg, og den dagen jeg blir 40 tror jeg at jeg vil riste på hodet av meg selv om min selvskapte panikk (og konstatere at huden har blitt enda slappere, håret utsatt for enda mer farge og skapet fylt av nye vidunderkremer, men med en større indre ro likevel).

De værste følelsene tror jeg river og sliter når man har det foran seg, og når det vel er overstått så innser man at årene man teller og øker i antall er å verdsette.

Miss Norway sa for 18år siden:

30 merket jeg knapt.

Om to og et halvt år blir jeg 40. DEN blir verre kjenner jeg. gammal

tutta sa for 18år siden:

Skjønner ikke hva du mener???

tutta på tyvetolv

Pepper Lemon sa for 18år siden:

Livet har generelt blitt bedre og bedre for hvert år. Hvis det fortsetter slik så må jo det å fylle 50 bli det beste som har skjedd meg! Jeg har ingen problemer med å fylle 30. Og egentlig gleder jeg meg til å fylle 40. Tenk så fint å være ferdig med småbarnstiden, ha god økonomi med tid til å reise masse og sove lenge i helgene samtidig som man er så ung at man har masse energi og livslyst.

Det er også viktig å huske at tredve er det nye tyve. Og førti er det nye tjuefem.

Azi sa for 18år siden:

Noterer rådene her

-Ha stor fest!
-Hjernvaske meg selv til å tro at jeg er forsatt 20 år når jeg blir 30!

:knegg:

kunstnerspiren sa for 18år siden:

Jeg hadde 30 års krise. Ikke en voldsom en, men dog... Synes liksom noe skjedde med huden, rynkene kom plutselig for å bli...syntes det var trist å forlate 20-årene, eller mer rart kanskje. Ble veldig opptatt av utseende på en måte, veldig bevisst på å kle meg bedre og se bedre ut, bevisst på kroppen og holde meg slank og sånn. Holde stilen liksom...og det har jeg fortsatt med.

Heiko sa for 18år siden:

Takk skal du ha for at du minnet meg på det! Kun dager igjen :sukk:

løvemor sa for 18år siden:

Fyller 30 i år og skal feire det stort. Jeg er utrolig fornøyd med å være den jeg er, akkurat der hvor jeg er nå i livet. For meg kjennes det å være her hvor jeg er nå - straks 30, 2 barnsmor, yrkesaktiv - som å ha landet. Jeg er trygg og glad i meg selv, fornøyd med det jeg har oppnådd så langt i livet, glad for at jeg har lenge igjen, forferdelig takknemlig for alt jeg har og ikke minst for at jeg har så mange fantastiske mennesker rundt meg. De 30 skal feires ja!!

maribo sa for 18år siden:

Ingen krise å bli 30 - alternativet til å bli eldre er så mye verre...

Skilpadda sa for 18år siden:

Han er alltid så hyggelig om slikt. :humre: Da en venn av oss fylte 27, skrev Benmurphy på kortet at forresten, da George Harrison fylte 27, hadde Beatles allerede avsluttet innspillingen av sin siste plate. (Eller man kan si, som Tom Lehrer, "it's a sobering thought, however, that when Mozart was my age, he had been dead for four years".)