Se for deg: Du har fått i oppgave å skrive fire sider fakta om et tema du syntes er grusomt kjedelig. Dette vil ta den ca to kvelder å utføre fordi du ikke kan noe om tema fra før av.
Spørsmålet mitt er, hvordan kommer du i gang, og på en skala fra en til ti, hvor mye koster det deg å sette deg ned og fullføre den kjedelige oppgaven?
Et annet scenario: Du skal gjøre en oppgave hjemme (husarbeid) som tar deg maks ti minutter, men du syntes denne oppgaven også er skikkelig kjedelig.
Spørsmålet her blir som det over: Hvordan kommer du i gang, og på en skala fra en til ti, hvor mye koster det deg å sette deg ned og fullføre den kjedelige oppgaven?
Årsaken til at jeg spør om dette er at jeg sliter veldig med å sparke meg selv i gang med ting så lenge det er i kategori "kjedelig". Dvs jeg får det da gjort, men har da sittet med "kvaler" en godt stund først som regel. Vi snakker da om at jeg har gått å tenkt på å gjøre dette i kanskje en uke eller tre, dvs jeg tenker på det flere ganger om dagen, uten at jeg gjør det. Dette gjelder alt fra å rydde gangen til å skrive oppgaver. Det er jo helt latterlig, jeg ser det klart selv, men likevel... får ikke ut fingern før jeg MÅ. Dvs det må komme gjester, eller jeg må ha en deadline (må risikere tap av ansikt mao :knegg:).
Lurer på hvor normalt dette er egentlig? Setter ikke opp noen poll, men vil gjerne at folk svarer selv med egne ord.
Noen ganger skriver jeg liste, som jeg kan krysse av etterhvert. Det gir en slags tilfredsstillelse og følelse av å ha gjort noe.
Andre ganger lover jeg meg selv en premie etter endt økt - 5 minutter i sofan med avisa, surfetid, en kaffekopp eller til og med en godis.
Men som oftest blir jeg bare sittende og gjøre det "trivelige" først og utsette det kjeedelige til det blir stress.
Utsetter... Skrivearbeid har jeg kommet fram til at jeg må gjøre i forlengelsen av arbeidsdagen. Altså at jeg tar en time eller to ekstra på arbeidsplassen og gjør det jeg må (selvfølgelig uten å skrive timer om det ikke er jobbrelatert). Husarbeid? Utsetter og utsetter helt til jeg ikke orker å tråkke på smulene lenger, eller ikke har rene klær. :knegg:
Jeg må ha en klar motivasjon, evt belønning, press gjør at jeg kommer igang. Noen ganger er det bedre å unnlate å gjøre ting fordi man oppdager at man klarte seg bra likevel, mao legge listen lavt.
Et triks jeg lærte på forum en gang, som hjelper meg nesten daglig: Bestem deg for å jobbe med den kjedelige oppgaven i 15 minutter. Skyv alt annet til side i 15 min, og konsentrer deg om oppgaven. Etter 15 min tar du pause, uansett om du har fått produsert noe eller ikke. Så ny 15 mins økt, pause, ny økt, pause osv helt til du a) er ferdig med oppgaven b) kommer i gang sånn at du slutter å se på klokka (dette skjer alltid før eller seinere med meg).
Kan sitte i sofan en hel søndag og tenke at jeg skal vaske fire vaskemaskiner og støvsuge ++. På slutten av dagen har jeg kanskje gjort halvparten (med mindre noen kommer og besøker meg feks), og da er det tross alt bedre enn ingenting. :rolleyes: Det verste er vel ikke at man utsetter tenker jeg, men at jeg hele tiden tenker på at jeg skal gjøre det, men ikke gjør det. Det er så teit. Bruke hele dagen å tenke på ting som tar deg maks en time.
Trodde ikke det var så vanlig å ikke gjøre med enn det som "syns".... :humre:
Jeg prokastinerer helt til deadline er så nærme at jeg jobber panisk for å bli ferdig. Gjerne hulkende mens jeg forbanner meg selv ... :flau:
(Resultatet blir imidlertid bra, så jeg lener meg tilbake og tenker at jeg må ha kniven på strupen for å prestere.)
Husarbeidet utsettes også, men jeg blir ikke like stresset av det som en skole-/arbeidsoppgave.
Det jeg gjør med kjedelige husoppgaver er at jeg ser som regel noe kjekt på TV og da bruker jeg reklamepauser til huslige sysler, da er det begrenset lengde og noe gøy å se på mellom slagene.
Når det gjelder større kjedeligere ting som skrive oppgave eller lignende, da sliter jeg mer. Alternativet blir å sette seg ned med timer, som beskrevet over. Når man først kommer så langt, jeg er utrolig flink til å utsette.
Det kjedelige som å sette på en maskin vask eller ta ut av oppvaskmaskinene gjør jeg unna så raskt jeg kan. Så kan jeg sitte med god samvittighet etterpå. Og litt flere klær å velge i dagen etter.
Skriveoppgaven ville jeg sikkert utsatt til fristen begynte å nærme seg og jeg måtte gjøre noe.
Jeg har utsatt storrydding i flere uker nå og kan desverre ikke hjelpe deg med hvordan komme i gang.
Jeg er verdensmester i å utsette Det Kjedlige.
Akkurat i dag burde jeg vasket huset og ryddet vekk klær siden jeg skal ha gjester på fredag og ikke får gjort mye de neste to dagene.
Kjenner jeg meg rett blir det panikkrydding på torsdag kveld.
Jeg er deadlinejunkie som oftest. Jeg kan gå med tanker om at det sikkert var smart å sette på litt ullvask, slik at ungene mine har noe å ha på seg. Men jeg gjør det ikke før skuffen er tilnærmet tom. Og da banner jeg over at jeg må henge opp 25 "par" med ullsokker, hvor noen er par, og noen ikke.
De må jo henge parvis må vite.
Nå må jeg vente for å få fylt maskinen. Av miljøhensyn kan man jo ikke vaske før maskinen er full.
Den tar 9 kg. ( :lyve: )
Jeg utsetter altså alt som er kjedelig til jeg MÅ.
Jeg kommer ikke i gang. Ikke sjanse i havet. Jeg panikkrydder. Jeg klarer ikke å skrive oppgaver, kommer aldri i gang. Det blir bare tull. Der er derfor det er så rotete her. Når jeg først gjøre noe, så er det under skrik og sinne. :flau:
Scenario 1: Her gjør jeg unna research først og når jeg har grunnlaget i boks så prokrastinerer jeg til siste slutt.
Scenario 2: Dette er sånt jeg gjør i "forbifarten" slik at jeg ikke legger merke til at jeg gjør det. Type: Sitte på do, vaske hendene, brette litt tøy/stryker et par skjorter/henger opp en klesvask før jeg går inn igjen i stuen. :voila:
Ang. husarbeid, så gjør jeg som Veronal. Om jeg sitter og vegeterer foran tven, så setter jeg på en vask om jeg skal en tur på do. Og så henger jeg opp/hiver det i tørketrommelen når jeg er oppe en tur for å gi gutta vann/hjelpe til med knapper på pysj etter dotur mm. Og skal jeg spise, så smører jeg matpakkene når jeg først er ved kjøkkenbenken.
Jeg er vel litt innom Karimas metode.
Skal jeg brette sammen klær, kan jeg godt finne på å stoppe halvveis. Så er det liksom litt mindre å ta tak i neste gang jeg streifer forbi. :lettlurt:
Scenario 1: Arbeidet utsettes til at det er så nærme fristen at jeg må sitte oppe hele natten for å bli ferdig i tide.
Scenario 2: Hvis begge scenarioene er på samme tid blir husarbeidet gjort i stedet for oppgaveskriving. Huset er aldri så ryddig som når det nærmer seg innlevering av eksamensoppgaver. :p
Ellers blir det liggende og liggende til det panikkryddes grunnet besøk eller det gjøres fordi det er noe enda kjedeligere som egentlig burde gjøres først.
Jeg var ekstemt slik tidligere, måtte omentrent ha egen innpisker for å få gjort noe overhode. Men jeg har jobbet veldig mye med dette. Grunnen til at jeg har jobbet med det er at det er upraktisk å jobbe skippertak i mange tilfeller (i mange tilfeller er det en grei arbeidsmetodikk).
For meg hjalp det rett og slett å innarbeide meg en vane. Just do it, for å si det med Nike. :)
Jeg utsetter og utsetter og utsetter, og tøyer strikken ganske langt før jeg gjør noe. Når jeg har lett febrilsk etter matchende sokker til ungene i et par dager legger jeg sammen sokker. :sparke:
Jeg kommer aldri igang. Oppgaver skrives natta før levering :sparke: Husarbeid tas i skippertak, og jeg ergrer meg alltid over at jeg ikke gjør litt nå og da.
Huff, jeg er grusom til å utsette. Du aner ikke hvor mange vaskemaskiner jeg har vasket når jeg skulle skrevet oppgaver etc. Enkelte ganger er jeg snusfornuftig og bare setter meg ned (og da går det jo greit), men de fleste er jeg treeeg. Syns det hjelper litt med ny penn, skriveunderlag, nye te å drikke til, duftlys. Men når det butter skikkelig, har jeg motstand mot anskaffelser som kan hjelpe meg på vei også. Siste-liten-panikk er det eneste sikre for å sparke meg i gang :o
Jeg er deadlinejunkie og utsetter av rang. Med store planer om å skjerpe meg, særlig på jobb, for det passer det ikke å jobbe sånn. Og... siden dette ble tema på medarbeidersamtalen min føler jeg at jeg kanskje burde skjerpe meg så jeg kan vise til det på neste slike samtale...
Og siden jeg bare er på jobb 2 dager i uka, og å endre en slik grunnleggende del av meg krever innsts mer enn 2 dager i uka, tenker jeg at jeg må endre meg hjemme også. JA, dette er nyttårsforsettet mitt for 2010, og det er da fortsatt nesten 11 mnd igjen å klare det på, sant? utsette? til desember?
ÅFF. Jeg har ennå ikke kommet i gang med den helvetes oppgaven. :gaah: Er jeg på skolen er jeg flink jente, da gjør det jeg meste (hva skal man ellers ta seg til der?), til og med godt utført. Men hjemme (med sykt barn), så får jeg ikke gjort noe som helst.
Det hørtes lurt ut... Jeg vet av erfaring at jeg får gjort mer når andre ser fremgangen... I perioder ed sinnsykt kjedelige greier på jobb talte jeg opp ti og ti oppgaver (der hver oppgave ikke tok mer enn et par minutter, men jeg gjerne hadde over hundre av dem...) og rapporterte på mail til min mann om fremgangen en gang i halvtimen eller sånn, bare fordi jeg vet at jeg fungerer bedre når noen ser hvor fort det går... Det er noe av problemet mitt på jobb, jeg jobber med noe ingen andre driver med, så derfor aner de ikke helt hvor lang tid jeg trenger på ting, og ettersom jeg BLIR ferdig i tide, kan jeg være lite effektiv lenge, og så supereffektiv på slutten, selv om det hadde vært bedre for psyken min om jeg jobbet jevnt effektivt hele tiden, så slapp jeg stresset på slutten... men jeg klarer liskom ikke helt komme i en god rytme... Nå er det speislet på jobb fordi jeg jobber såpass redusert at jeg ALLTID har det travelt da, men sånn til vanlig...
Hvis det tar 10 minutter, er det egentlig begrenset hvor kjedelig det kan være for min del, så det koster meg omtrent ingenting å gjøre det. (1)
Eksempel nummer én, da må jeg bare bestemme meg for å begynne med det samme barna er i seng, og så gjør jeg det. Men det kan godt hende jeg gjør det i siste liten altså. Sånn at den dagen jeg bare må gjøre det, koster det meg kanskje 2, mens å gjøre det god tid i forveien heller blir en 8er eller noe.
Jeg er nok heldig utstyrt og har lett for å motivere meg selv til å gjøre ting jeg synes er fornuftig. Men det må være enten fornuft eller tvang over det. Jeg tar aldri på meg å holde foredrag eller internundervisninger hvis jeg ikke absolutt må. Og da er jo belønningen lettelsen over å bare være ferdig. Det meste av husarbeid jeg gjør synes jeg er fornuftig, og så får jeg belønning når jeg ser hvor fint det er gjort eller jeg vet at jeg har gjort det.
Har det sånn enkelte ganger jeg og. Har en studiegruppe hvor mine oppgaver ofte er av en type "ting de kan svært lite om", men som jeg tilfeldigvis kan godt pga sære interesser. Jeg kan bruke 3 timer på noe de forventer jeg skal knote med i 3 dager. Flott med masse kreditt for liten innsats noen ganger da, det er fordelen når man skal gjøre noe som er morro. Når det er kjedelig derimot.... :sukk:
Jeg må nesten få gjort dette nå... har ikke gjort noe som helst denne uka.... :o
Jeg har faktisk startet denne uka med å gjøre diverse ting i 15-30 min med en gang jeg kommer hjem fra jobb. Jeg er så lei av at det hoper seg opp og vi er like sløve alle sammen her. Men hvis vi klarer å gjennomføre det så skal jeg ikke klage. Når det gjelder andre ting så jobber jeg best under press.
Jeg har klart det til en viss grad. Det jeg skal gjøre må ikke skje hjemme. Dvs jeg er flink som bare det om jeg sitter et annet sted å gjøre skolearbeid feks. Jeg er også mye på skolen nettopp pga dette, for da vet jeg at ting blir gjort. :)
Jeg har to strategier for i utgangspunktet kjedelige gjøremål. Enten fokuserer jeg veldig på å gjøre dem så godt som overhodet mulig, at ingenting annet i verden betyr mer enn akkurat DEN oppgaven. Funker ofte og da er det gøy. Får jeg ikke dette til bare gjør jeg oppgaven. Uten å tenke over det, bare gjør.
Jeg venter nesten aldri på å bli motivert, av og til dukker motivasjonen opp underveis, av og til ikke. Fint hvis den kommer, men jeg vil ikke være avhengig av den.
Tror jeg surfer litt på at jeg stortsett jobber hardere enn de andre når jeg først er i gang... men nå er poden syk, jeg er sørpe forkjøla, og jeg venter på nyheter som er potensielt elendige. Jeg kan liksom si at det er "greit" å være lat nå. Selv om det egentlig ikke er greit. :p
Det hørtes ikke ut som den dårligste unnskyldningen i alle fall, selv om du føler det kanskje ikke egentlig er ok...
Jeg jobber alltid best under press i siste liten, men nå har jeg et prosjekt.
Huset ser, som vanlig, bomba ut. En god del kan vi skylde på guttungen om, men ikke alt. Og dessuten er det vel vi som voksne som har ansvaret for hans rot også, både i å hindre ham i å lage noe av det, lære ham å rydde opp noe av det, og fjerne resten selv.
Og så fortalte min mor meg for et par dager siden at de kommer på besøk to ganger i vår. (Ja, de bor 35 mil unna, så det skjer normalt sett ikke så mange ganger i året) De kommer pga at pappa skal på møte på torsdagen, tar fri fredagen, så de kommer på kveldsflyet på onsdag og drar på kveldsflyet søndag. Fine greier.
Men så var det dette med det bomba huset da... Normalt sett innebærer slike besøk at vi rydder til krampa tar oss de siste to dagene. Rettere sagt, til vi ikke gidder mer dagen før, og til de kommer den dagen de kommer.
Det er en måned til det første besøket. I mellomtiden skal vi en tur til dem også, det blir mye sosialisering med familien for tiden. (Det besøket skyldes at jeg skal bli tante i løpet av de neste 4 ukene (termin om 14 dager) og vi må jo se vidunderet.) Og mitt prosjekt er altså å rydde huset, sakte men sikkert, så jeg IKKE ender opp helt svett og utslitt med bare halvparten gjort, når de kommer. Det ER tross alt en måned til, så det er meget gjennomførbart å rydde og rote tiligjen huset mange ganger på den tiden. Poenget er altså å rydde LITT nytt hver dag, og i tillegg vedlikeholde det vi har klart så langt, slik at huset fremstår.. presentabelt.
(Ja, vi lever i et rothus. Og siden vi har besøk bare sånn en håndfull ganger i året, så er de skikkelige oppryddingene relatert til disse. Vi gjør selvsagt litt rent innimellom også da...)
Deretter er det en enda større utfordring å HOLDE DET da, til de kommer tilbake en måned senere, med påskeferietur (til svigers) i mellomtiden. (Ferier blir alltid mye rot hos oss, både når vi pakker, og når vi kommer hjem...)
Jeg har fortsatt ikke gjort det, men jeg dukker opp et par timer før de andre i morgen, og rekker gjøre mye på den tiden.
Jeg har virkelig hatt elendig samvittighet denne uka. Trøster meg med at jeg er pottetett og fortsatt vil virke litt syk på skolen i morgen. :fnise: Det gir meg nok litt slakk det og!
Med oppgaver: Drøyer det så lenge som overhodet mulig slik at jeg akkurat rekker å levere innen fristen. Jobber best under press.
Med husarbeid: Gjør det så snart jeg har ledig tid uten å tenke for mye over det, for da bygger det seg bare opp til å bli en av disse tingene man bare aldri får gjort. Like greit å gi seg i kast med det så fort som mulig.
Unngår å komme i situasjoner som krever det. :flau: All tidligere erfaring har vist at jeg jobber absolutt best natta før deadline. :flau:
Utsetter i det uendelige. Og jobber r**a av meg med å rydde i rotet om vi får uventet besøk. Det beste som kan skje hos oss er at vi får besøk minst en gang i uka! :knegg:
Denne uka er det masse som må gjøres, men denne gangen er det morsomme ting! Da har jeg arbeidskapasitet som er 150% vil jeg tørre påstå. Det er liksom ikke grenser for hvor mye tid jeg bruker, og jeg kan sitte opp til langt på natt...... Burde vært en mellomting. :humre:
.jpg)
