nam sa for siden:
I følge forskere er det sammenheng. Enten så er det slik at deprimerte tiltrekkes av internett, eller så blir man deprimert av internettavhengighet.
Hva tror du?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
nam sa for siden:
I følge forskere er det sammenheng. Enten så er det slik at deprimerte tiltrekkes av internett, eller så blir man deprimert av internettavhengighet.
Hva tror du?
Inagh sa for siden:
Ligger en tråd med samme emne her: www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=85189
nam sa for siden:
Slik går det når man er litt for treg. :fnise:
En hel halvtime nesten. Jaja.. Tråden her ble med spørreundersøkelse da.
Her er link til artikkelen og da: www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=597601
Crimina sa for siden:
Jeg svarer her jeg.
Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg lot nettbruk ta helt av for noen år siden. Da gjorde nettbruken meg svært deprimert og jeg måtte til slutt gjøre noe. Jeg forsvant fra forumverden ei god stund. Rundt 2 år.
Så har jeg våget meg litt videre. Jeg har blitt flinkere til å skille nettlivet fra det virkelige liv.
Når jeg lukker laptopen min, så er det virkelig liv som teller.
Slik var det ikke for noen år siden. Da styrte nettbruken meg veldig. Jeg ble trist, sint, frustrert osv over ting som skjedde på nett.
Jeg var ikke flink til å skille sak fra person, og gjorde nok en del dumme ting, som jeg angrer på nå.
Men, hovedgrunnen til mine psykiske problemer, ligger nok ikke i at jeg bruker nettet. Det er nok barndom og oppvekst og opplevelser i det voksne liv som har "ødelagt" meg.
For meg så har jo nettlivet gitt mye glede også, siden jeg er ganske glad i å skrive. Jeg har lettere for å utrykke meg skriftlig enn muntlig. Skriving har blitt terapi for meg på en måte.
Og jeg er jo litt impulsiv og skriver litt for åpent, og har også fått mye pepper for det. Men jeg prøver å forbedre meg og skjerpe meg. Men fortsatt kan jeg si, og gjøre ting som kommer litt uheldig ut, og jeg jobber stadig med å forbedre meg.
Men for meg har mye av mitt "sosiale" liv vært på nett. Fordi jeg har så sterk sosialangst og ikke har hatt så mange venner IRL.
Jeg kan jo ikke si noe sikkert her, kan jo godt være at depresjonene mine forsterkes pga. nettbruken min. :vetikke: Men jeg føler ikke det selv. Det er ting IRL som tynger.
Nettet har gitt meg mye bra også, noen gode venner og jeg har fått mange gode tips og råd. Mye har hjulpet meg videre i livet, og gjort meg sterkere.
Litt dårlig til å forklare og dette ble sikkert litt rotete også. :sorry:
Bluen sa for siden:
Tja ... Jeg surfer mye på nettet uansett om jeg har det bra eller ikke, så for min del er det ingen klar sammenheng.
nam sa for siden:
Jeg har det mye bedre psykisk når jeg har perioder med mindre nettbruk.
Til meg er dataen en virkelighetsflukt. Enkel lett. På noen få tastetrykk.
Det startet da jeg var i et veldig dårlig og vondt forhold med en som ikke snakket med meg. Barnefar faktisk. Jeg viste ikke at han var syk. Trodde virkeligheten med han var bare noe jeg måtte takle. Så jeg havnet på internettforum der jeg fikk pratet og fikk tilbakemelding fra andre i graviditets og småbarnsperioden. Ønsker nok at jeg hadde brukt all denne tiden på venner i steden. Eller brukt tiden til å reflektert nok til å kommet meg ut av forholdet tidligere.
Jeg har nok for mye internettbruk som et problem enda. Det er litt vanskelig å holde meg nok unna, for det er jo så lett å ta noen trykk og noe spennende skjer, og alt annet glemmes. Men det er jo ikke sunt. Jeg får ikke gjort så mye som jeg burde. Jeg får ikke opplevd like mye om jeg sitter på dataen, for jeg får ikke realisert alt jeg ønsker for meg selv, hjemmet og barna.
ltb sa for siden:
Jeg tenker at pc og internett kan virke avslappende og la tankene få fri fra virkeligheten. Jeg hadde en liten periode hvor jeg var skikkelig sliten og ikke orket å ta noe ansvar. Da satt jeg i en stol med pcen på fanget og koblet av. For meg var det bra for å få slappe av slik jeg trengte. Jeg trengte ikke å flykte fra virkeligheten, men jeg trengte å hente meg inn med å ikke stå på pinne og ta ansvar hele tiden.
Men jeg har også sett at noen kan flykte fra virkeligheten med å sitte på på internett. For å slippe å forholde seg til virkeligheten. Og det tenker jeg kan forsinke prosessen med å bli i bedre psykisk form.
Håper noen skjønner forskjellen jeg prøver å skissere!
Crimina sa for siden:
Er enig i mye av det du skriver, Itb. For meg har det å bruke nettet også reddet meg fra den tøffe virkeligheten og det tøffe livet jeg lever til tider.
Det blir på en måte avkobling, der jeg kan tenke på meg selv.
Så jeg forstår det du skriver, og er i grunnen veldig enig.
Men det som ofte blir galt er at noen ikke klarer å koble nettlivet ut, og at det går utover det virkelige liv. Da blir det ofte veldig galt. Det var sånn jeg følte det. Internett gikk til hodet på meg, og jeg lot det gå utover mitt virkelige liv. Det ble rett og slett skadelig.
Men sånn som det er nå for min del, så hjelper faktisk nettlivet meg videre. Jeg setter velidg pris på de vennene jeg har fått på nett, og at jeg kan skrive om tanker og følelser og ting jeg sliter med. Jeg har ikke så mange å støtte meg til i virkelig liv, og dermed gjør det godt å koble av, foran skjermen, når ungene er på skolen og i barnehagen.
Jeg tenker jo ikke KUN her inne på FP nå. Jeg gjør jo andre ting også på nett. :fnise:
rine sa for siden:
Tja, jeg surfer på nett når jeg ikke gidder å gjøre noe annet. Når jeg sløver rett og slett. (Ikke se på tidspunktet her...:knegg:) Nettsurfing går på bekostning av rydding, TV-titting og av og til retting, som nå. :flau:
Jeg føler meg ikke spes. deprimert.
Crimina sa for siden:
Og når jeg tenker meg om, så husker jeg at jeg ble ganske deppa og fikk jo nærmest abstinenser om jeg ikke kom meg på nett i den tiden jeg var totalt oppslukt.
Dette er over nå. Jeg kan fint ta pause en dag eller to, uten at jeg får abstinenser. :knegg: Det er ingen krise om jeg må gjøre andre ting enn å late meg hjemme i stolen. Jeg prioriterer nok bort det å se mye på tv. Men nettbruken går ikke utover husarbeid, og andre viktige ting. Selvsagt kunne jeg sikkert ryddet vaskerommet i dag, og ikke sittet her foran skjermen. Men det betyr mye for min psykiske helse å gjøre ting jeg liker også, når jeg har sjansen til det. Når barna kommer hjem på ettermiddagen, så er det ikke lett å få fred og ro rundt seg.
United sa for siden:
Stemte: Ja. Har sett sammenheng mellom mye nettsurfing og ha det mindre flott.
Men hvem som kommer først alltid, høna eller egget, det kan vel variere?
Skilpadda sa for siden:
Sånn rent synsete, ut fra egen og andres erfaring, så tror jeg heller at deprimerte trekkes til nettet enn at nettet gjør folk deprimerte. Å surfe på nettet (eller å treffe folk på nettet) er en aktivitet med veldig lav terskel sammenlignet med mye annet; man trenger lite overskudd og lite tiltakslyst for å orke å holde på med det.
For meg er ikke nettet "virkelighetsflukt", men det kan være "flukt" fra å gjøre andre ting, som kanskje kunne hatt bedre effekt på det generelle velværet (arbeid, trening, matlaging, sosial omgang), og sånn sett kan det virke negativt. Samtidig kan nettet gi et minimum av sosial omgang og kontakt med omverdenen i en periode der man ikke orker å gjøre så mye, og som sådan kan det ha positiv effekt.
Libra sa for siden:
Ganske enkelt å svare i tråder når noen har svart det jeg hadde tenkt å si. Derfor fyller jeg bare på under med et aldri så lite: Enig! :nikker:
Moonlight sa for siden:
Jeg selv merker jeg kan bli skikkelig grinete av å sitte mye med dataen generelt, ikke nødvendigvis på nettforum eller slike ting.. jeg blir bare SUR liksom..
nam sa for siden:
Ut i fra pollen, så virker det som en del ser sammenheng.
Joika sa for siden:
Jeg er mye på nett, og for meg redder det heller mye i og med at jeg er mye alene på kveldstid. Det erstatter ikke kontakt med andre, men det er i alle fall et flott suppliment og det er nok en av grunnene til at jeg ikke føler meg noe ensom.
Jeg har aldri vært deprimert eller hatt store psykiske issues egentlig. Tør påstå at jeg er mentalt robust.
Joika sa for siden:
Dette er jeg veldig enig i. Jeg kan ikke se noe logikk i at nettsurfing skal være deprimerende så lenge man faktisk har et balansert forhold til det, og sørger for fysisk kontakt og sosialisering med andre mennesker også. Bare tenk på alle som bruker internett i jobbsammenheng feks.
Ulvhedina sa for siden:
Dette er bare synsing:
Jeg har nettet i mange år. Minst 10. På den tiden har jeg lært mange å kjenne, og jeg ser helt klart et mønster.
Jeg merker også godt på meg selv at jeg blir lat, passiv, agressiv og nedstemt av å sitte for mye ved datamaskin, derfor har jeg i grunnen sluttet. Tar meg en dag en gang i blant, og koser meg med noen spill, men i motsetning til før, sitter jeg veldig lite nå. Minimalt.
Joika sa for siden:
Men ser du mye på TV da?
Jeg ser minimalt på tv, for jeg syntes internett er mer spennende. Det er mange jeg kjenner som er litt sånn "du er på nett HELE tiden du". Jeg er ikke det altså, men jeg sitter heller ikke å følger med på fire tvserier etc. Kan ikke helt se at det skal være noe mer givende egentlig, tvert i mot.
Klarer man ikke gjøre noe som er passiviserende, så er jeg derimot imponert. :)
Ulvhedina sa for siden:
Ser sjelden på tv. Dog tror jeg tv er mindre belastende på hjernen.
Jeg tror egentlig ikke at det har mye med selve psyken å gjøre, jeg tror det har med kroppens fysiske reaksjoner, og om man kombinerer det med følelsen av alt man ikke rakk, og det faktum at noen andre har finere kropp eller har vært flinkere å slutte med sigaretter, så har man en deilig suppe. I tillegg sitter mange med skuldrene veldig høyt, helt automatisk. Alle disse er faktorer som kan spille inn på en "fysisk/psykisk" depresjon.
Jeg ser også tegningen hos den ene ungen min. Hvis hun får spille ds lenger enn litt, sliter hun med å kontrollere følelsene sine. Hun kan med dette ødelegge hele resten av dagen sin. Hun blir sint, nedstemt og har ikke kontroll på munnen sin.
Dette har blant annet sfo bitt seg merke til at gjelder for mange barn, og derfor har de store restriksjoner på ds-spilling. For barna så tror jeg det har aller mest med at hjernen ikke er moden nok til å "process" alle inntrykkene.
Joika sa for siden:
Men å spille spill kan vel ikke helt sammenlignes med å surfe på nett? Jeg føler i alle fall noe helt annet når jeg spiller spill, enn når jeg sitter her feks.
Jeg tror rett og slett at internett kan forenkle isolasjon hos de som har tendenser til å ville isolere seg. At det er lettere å si "nei jeg blir hjemme", for man trenger i praksis ikke gå ut døra for å treffe folk. En tv gjør ikke samme nytten og er mer en tidstrøyte.
Ulvhedina sa for siden:
Jeg tenkte vel i grunnen på generell databruk. Ikke nødvendigvis bare surfing.
Skilpadda sa for siden:
Spilling, surfing, skriving og chatting er veldig forskjellige aktiviteter, og jeg synes ikke de har så veldig mye til felles bare fordi man gjør alle ved en datamaskin. Jeg ser mye større poeng med å begrense spilletid for barn enn f.eks. tid de bruker til å skrive historier eller å chatte med vennene sine.
Ulvhedina sa for siden:
Jeg er enig i at de ikke nødvendigvis har så veldig mye til felles.
Men; svaret mitt var likevel basert på generell pc-bruk. :)
Joika sa for siden:
En DS er ikke databruk i mine øyne. Jeg tenker også at man kan oppnå store fordeler med databruk, så lenge det er nogenlunde konstruktiv bruk. Poden er seks år og ganske dreven i å navigere seg på nett, han kan slå av og på maskinen, han kan bruke et tastatur og en mus osv. Jeg mener det helt klart er nyttig og at han vil dra fordeler av å lære seg å bruke en pc tidlig. At han spiller timesvis på DSen derimot....
Tenker at noen barn blir hypre av sukker, noen ikke. Noen bruker nettet til mer lærerike og nyttige ting, andre ikke. Syntes det blir helt feil å generealisere egentilg.
Skilpadda sa for siden:
Ja, jeg skjønte det - jeg bare mente at det at datteren din (og sønnen min :knegg: ) blir irritabel av mye spilling ikke nødvendigvis betyr at all databruk er like uheldig. Jeg ser på meg selv at jeg kan bli sittende veldig lenge oppe om natten med helt hjernedøde spill innimellom, og det er jo hverken bra for psyken eller helsen - mens jeg også kan bruke PC-en/nettet til mye som er både oppbyggelig og sunt for meg. Å skrive, for eksempel, eller å lære om ting jeg er interessert i.
Ulvhedina sa for siden:
Aha, du har hørt om agressjonen før, ja? :knegg:
Neida, jeg tror ikke all databruk er uheldig. Ikke i det hele tatt. Men; jeg mener at det er med datamaskiner som alt annet. Moderasjon er alfa og omega.
Jeg ser hva du mener her, men jeg har altså den samme "triste" følelsen enten jeg har brukt tiden på skriving, forum, lesing eller spill. Jeg er ikke særlig depressiv av meg. Ikke i det hele tatt. Men alikevel reagerer kroppen min slik på det. Om det har med det fysiske intrykket eller det psykiske, er ikke godt å si. Jeg tipper det fysiske.
Jeg vil tro at hjernene våre tar opp disse signalene på forskjellige måter. Noen tåler kanskje disse signalene bedre enn andre? Det er gjerne ikke helt uten grunn at de fleste spill/programvare etc kommer med en epilepsy-warning?
ltb sa for siden:
Jeg synes denne tråden har fått frem forskjellige perspektiv på temaet:)
Amelie sa for siden:
Jeg også. Jeg unnskylder meg med at det er så interessant og jeg lærer så mye! Dessuten elsker jeg å drømme meg bort, f.eks på finn.no med boligannonser. Sjekker skolekrets, nabolag osv... :rolleyes: Egentlig utrolig tåpelig med tanke på hvor mye tid det kan ta.
:nemlig: Derfor kan jeg innrømme at nettbruk fører til nedtrykthet, fordi det går på bekostning av annet jeg burde gjort. Fordi jeg tenker på hvor mange timer det tar, hva jeg kunne gjort i stedet - f.eks fremkalt bilder og laget vakre scrappealbum f.eks. Og da gjør det litt vondt, når jeg ser at det på et vis går utover barna. (på den annen side kan jeg forsvare at jeg har lært mye her som har gått positivt utover barna :nikkerekstraivrig: )
I dag pønsket jeg faktisk på at jeg skulle lage en poll her om nettbruk og avhengighet. For jeg tror det er mange som sitter "for mye" på nett.
Jeg har tenkt å redusere bruken, lage fine album og lese fler bøker....og slutte med å unnskylde meg "skal bare sjekke, skal bare lese ferdig, dette er en innmari interessant diskusjon osv osv".
For å besvare spørsmålet i HI: jeg tror at overdreven nettbruk kan føre til nedtrykthet og depresjoner.
Men ja, også deprimerte har lettere for å ty til internet. Det kan være alt de orker av sysselsetting eller sosial aktivitet. Det går litt begge veier.
rine sa for siden:
Amelie: I quoten din ser det ut som om jeg er flau over at nettsurfingen går ut over TV-tittingen. :knegg:
Lykken sa for siden:
Enig! Jeg merker selv at jeg i nedstemte perioder tyr ekstra til nett, og det gjør det verre. Og nettbruken gjør meg lettere nedstemt pga av annet jeg burde /skulle/ville ha gjort.
Kitty Bastard sa for siden:
;ombestem seg:
Perhonen sa for siden:
Jeg bruker nettet mindre hvis jeg er veldig "deprimert". Dvs sliten, lei meg,oppgitt, stressa, sur.. Hvis jeg er bare sliten og trenger stenge ut jobb og omverden bruker jeg nettet som avkobling. Dvs jeg bruker nettet mindre i helgene enn ellers.
Sønnen min derimot som sliter med en alvorlig depresjon, han er en aktiv surfer og nettbruker. Skulle nettet falle ut tror jeg hans verden faller sammen. Men han er snart atten...jeg over dobbelt så gammel. Jeg har andre ting å fylle livet mitt med, hans liv er egentlig internett. Og jeg tror mange andre unge har det nokså likt.
Milfrid sa for siden:
I en periode jeg hadde det ekstremt kjiipt i livet mitt var jeg ekstremt mye på nett. Det var ikke nettsurfingen min som i utgangspunktet gjorde livet mitt kjiipt, men nettet bidro ikke positivt, all den tid det sidene jeg var på ga næring til elendigheten. Altså, det var veldig virkelig det som gjorde at ting var kjiipt, men i stedet for å ta grep om det i RL så tok jeg et dypdykk ned i elendigheten via nettet.
Livet ble vesentlig bedre da jeg tok grep og kuttet drastisk ned på nettbruken.
Jeg er blitt en veldig mye mer bevisst nettbruker på grunn av egne erfaringer - livet skal leves i RL, ikke på nettet :nemlig:.
Det var veldig deilig å kunne ta flere uker fullstendig fri fra FP, uten at det kostet meg så veldig mye mer enn at jeg lurte litt på hva jeg gikk glipp av. Jeg har sittet ved pc-en fra 9 til 4 hver dag, så FP har bare vært et lite tastetrykk unna. Jeg har vært flink :glorie:.
Amelie sa for siden:
Uups, sorry - du skjønner jeg retter aldri, derfor strøk jeg det galant vekk! :D
Amelie sa for siden:
Huff, det er så trist! :( Kan ikke dere to reise bort en uke eller to sammen, og se på det som en ferie og nettavvenning/pause? Slik at du får understreket det og gjort noe med det, sammen, på en positiv og ny måte. Finne ting i livet som er meningsfylt uten nettbruken. Eks. klatring, surfing (på bølger, ikke nett), gjøre noe lystbetont, nytt. La han være med på å planlegge ferien, slik at det også blir på hans premisser, men være åpne rundt at det skal være uten nettbruk.
Tenker bare at du enda har sjansen/plikt til å gjøre noe siden han enda ikke har fylt 18. (dette med plikt er noe du kan si til han, ikke noe jeg sier til deg)
Det er så lett å synke inn i dårlige vaner og mønstre og gro fast der. Men alt kan snus, men vi voksne bør gå foran som et godt eksempel.
Bare noen løse tanker fra meg før jeg går og legger meg etter nattevakt. Stuptrøtt og formulerte meg sikkert litt kronglete.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.