Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Som mor til tre gutter opprører det meg at de har mindre sjanse til å lykkes på skolen enn jentene. Skoleverket har beveget seg i en retning som favoriserer jentene, og jentene gjør det bedre jo færre gutter i klassen. Mens guttene gjør det bedre jo flere jenter det er der. Hvorfor er det sånn, tenker jeg da. Dette må det da gjøres noe med, men hva? For selv om det idag er sånn at menn tjener mer enn kvinner, er det etterhvert flere jenter enn gutter som tar høyere utdanning, det er flere gutter som faller av lasset. Jeg nekter på et vis å godta at det skal være sånn.
Hva er det med gutter som gjør at de ikke passer inn i skolen i samme grad som jentene? Eventuelt motsatt - hva er det med skolen som gjør at jentene gjør det bedre enn guttene?
Jeg har tenkt noe på det samme. Men sosial bakgrunn spiller jo aller størst rolle da, og jeg tror at mange foreldre har vært mer oppsatt på å oppdra jentene i forhold til guttene til å være mer selvdisiplinert, tåle mindre utagering og slike ting som er til hinder for guttene.
Man ser det vel temmelig godt i en del av innvandrermiljøene, jentene gjør det bra, guttene gjør det kjempedårlig på skolen.
Det er vel ikke nødvendigvis bare skolen, men også hvordan foreldre, jevnaldrende og samfunnet forøvrig har en tendens til å oppdra jenter og gutter på forskjellige måter, og at "jenteversjonen" passer bedre for skolen?
Jeg er sikkert naiv, men tenker at dette gjelder gjennomsnittet. Og jeg har mulighet til å påvirke min sønn slik at han klarer å ta inn over seg noen av disse "jentete" syslene; lære ham å sitte stille og konsentere seg, ikke noe mer enn normal utagering osv.
I tillegg har knerten en storesøster som vi antar at kommer til å være enda mer "jentete" enn gjennomsnittet på disse tingene og som ikke akkurat går av veien for å fortelle broren sin hvordan man oppfører seg.
Jeg tror også at de guttene som "greier seg" kommer til å tjene bedre enn jenter i lang tid. Men det er jo en økende andel av gutter og menn som faller ut av samfunnet, så det virker som at det er en mer sånn enten-eller-greier på gutter.
En ting er nokså sikkert, de guttene som blir oppdratt til å bli sånn toske-macho, de greier seg dårlig. De er upopulære i arbeidslivet, har problemer med å få seg en partner og ikke minst, dårlige på å beholde partneren. Det siste er vel nesten den største risikofaktoren for å ikke ha bra livskvalitet for menn, å ikke ha et fungerende partnerskap.
I tillegg til at jentene (grovt sett) blir oppdratt til å være både roligere og mer "samvittighetsfulle" enn guttene, så er det kanskje også en faktor at så mange av lærerne er kvinner, at de lettere identifiserer seg med jenter, og at det kan ha noe å si for hvordan hele skolen legger opp til at elevene skal være og oppføre og utvikle seg og tenke? I tidligere tider var jo skolen (og samfunnet) mannsdominert, og da gjorde vel gjerne guttene det bedre på skolen - noe av dette kan kanskje ha å gjøre med at forventningene til elevene på den tiden var formet av menn? Både når det gjaldt hva man krevde av elevene, og hva man godtok av elevene?
Altså at, litt tabloid, for femti år siden var det menn som underviste i en skole som var tilpasset gutter, mens det nå er kvinner som underviser, i en skole tilpasset jenter? (Uten at jeg på noen måte beskylder enkeltlærere for å drive forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn.)
Klassen til 10-åringen min på Ljan,( som bildet forøvrig er hentet fra), har overtall av gutter. 11 jenter og 17 gutter da prøvene ble tatt. Allikevel gjorde de det best i nasjonale prøver i lesing i Oslo, og hadde også et veldig godt resultat i matte.
I klassen har læreren klart å skape en god kultur for at lesing er stas for begge kjønn.:)
Jeg lurer litt på hvor stor del av dette som skyldes at :generaliserer: mange voksne forventer mer av jenter nesten helt fra starten av. Jeg tror det er veldig vanlig at gutta slipper lettere unna uten å ta ansvar for seg og sitt. (En liten spinnoff: På forrige foreldremøte i klassen til datteren vår kom det en del klager på at barna kom hjem uten bøkene de hadde lekser i, de mistet mye klær på skolen osv. Nesten samtlige klager kom fra gutteforeldre.)
Ikke alltid. Innvandrergutter lærer språket fortere enn jenter (som i mange familier ikke får lov til å sosialisere seg med norsk ungdom utenfor skolen) og har derfor en kjempefordel i norsk skole. Her snakker jeg om innvandrerbarn som ikke er oppvokst i Norge, altså.
Tror du har rett i dette, det er iallfall en del av problemet.
En annen grunn til at flere gutter faller utenfor på skolen, er at det er flest gutter som velger yrkesfag. Læreplanen for yrkesfagene er mye mer teoretisk enn den var for noen år tilbake og de høye frafallstallene har nok en god del med dette å gjøre. Generelt lærer gutter mer av praksis enn av teori og de faller fra når også den videregående skolen i mye større grad en tidligere er basert på teori.
Hmmmm? Nå lærer vel alle individer forskjellig, gjør de ikke?
Det som er aller mest bekymringsfullt er jo at faller du ut av videregående, så går det skikkelig dårlig med deg. Uansett kjønn. Dårligere helse, lavere lønn, lettere uføretrygdet, det er stusslige greier altså. :skuffet:
Man bør virkelig tviholde på ungdommene gjennom vgs, med evt. individuelle opplegg, mer fokus på psykisk helse (jeg har en tese om at mange av de som faller ut gjør det pga psyken), mer oppfølging av barnevernsungdommene, og kanskje noe annet opplegg rundt borteboerne. Hybeltilværelsen kan være tøff for 16-åringer.
Enig i det meste. Samtidig tror jeg at tviholdingen bør begynne lenge før videregående, for jeg har en tese om at grunnlaget for læringen legges i barneskolen. De elevene som faller av allerede på barneskolen får gradvis større problemer opp gjennom skoletiden, "hullene" i det de skulle ha lært blir gradvis større og flere, og til slutt blir hele skolegangen uutholdelig. Så når de da går på en frivillig skole, så slutter de.
Dette er jeg opptatt av for tiden. Jeg underviser mange gutter på yrkesfag og endel av guttene er toske-macho (godt uttrykk! :humre:). Nå er 2. klassingene mine et halvt år unna arbeidslivet og jeg må si at jeg lurer på hvordan de skal klare overgangen fra sin egen bobletilværelse hvor de glorifiserer egen macho-het til det karikerte og over til å skulle forholde seg til sosiale spilleregler som er (forhåpentligvis) helt annerledes.
Om du eller andre har linker til undersøkelser eller artikler om dette temaet, vil jeg veldig gjerne ha det.
Til siste setning: Ja, den er det. Å beholde noen vg. skoler i utkantene hadde vært en god idè. I Hordaland er det snart bare store skoler som gjelder. Og, ja: Alle lærer forskjellig, det var derfor jeg skrev generelt. Mener jeg har lest (og ikke minst erfart, selv om det kanskje ikke teller?) at flere gutter enn jenter lærer av å gjøre ting, ikke bare lese/høre om dem. Best lærer man nok av en kombinasjon, og det gjelder jo både gutter og jenter.
Rååååsa støvler er jeg skeptisk til da, men kjøkken får han, senest til toårsdagen, tenker jeg... Dukke fikk han til jul. Og han er en omsorgsfull dukkepappa. Kan jeg føle meg vagt trygg på at han kommer til å klare seg i skolen da?
Vi som foreldre har et stort ansvar her, å oppdra våre barn, gutter eller jenter, til å takle de utfordringer og krav livet stiller til dem. Og stadig går det opp for meg om nye slike ting jeg må forberede ham på, valg jeg å ta på hans vegne og ting jeg må ta hensyn til som mamma. En kan jo bli rent skremt av mindre...
Lekekjøkken skal bli. Holder det med røde støvler, tror du?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
