Skilpadda sa for 15år siden:

Jeg synes det virker som om mange bruker "fordommer" litt løst om alle tilfeller der noen blir overrasket over noe ved dem. "Jøss, jeg trodde alle brannkonstabler var store, dumme menn" er en fordom; "Jøss, jeg har aldri møtt en kvinnelig brannkonstabel før" er bare overraskelse.

Og er det en "fordom" at folk lurer på om man ikke skal ha flere barn? :undrer: Det er kanskje frekt og utidig å mase om det (det synes jeg selv også), men en fordom?

Flubby sa for 15år siden:

Mannen min har 7 søsken, og hver gang jeg nevner for utenforstående at han er en av 8, så kommer det automatisk: "Er foreldrene Smiths Venner eller noe slikt?" Får ikke du også det spørsmålet av og til? (Og nei, de er ikke Smiths Venner, de er ikke religiøse i det hele tatt, de har bare valgt å ha stor familie :hjerter: )

Maverick sa for 15år siden:

Skilpadda, jeg bare visste at du kom til å begynne å mase om det der. :mumle:

Lykken sa for 15år siden:

:nikker:
Det er ikke en fordom om folk lurer på om man ikke skal ha flere barn, men det er en fordom å mene at enebarn automatisk blir bortskjemte.

Jeg har møtt mye fordommer opp gjennom årene mht hvor jeg kommer fra på østkanten av Oslo. Så kan jo alle gjette. :humre: Veldig mye vestkant-østkant-fordommer. En periode ute på byen sa jeg at jeg var fra et sted like ved, så slapp jeg hele maset. Jeg ble nok også veldig obs på forventede reaksjoner, og benyttet ofte anledningen til å "forfine" stedet jeg var fra. Men jeg hørt utrolig mange dumme kommentarer opp gjennom årene. Virkelig.

Skilpadda sa for 15år siden:

Klart du gjorde, du forhåndsdømmer meg jo alltid. :rolleyes:

Maverick sa for 15år siden:

Mhm, men jeg hadde rett, sant? :overlegen:

Skilpadda sa for 15år siden:

Det er lett å ha rett når man forhåndsdømmer i ettertid, da.

Maverick sa for 15år siden:

Kan det nå egentlig kalles forhåndsdømming? :knegg:

Polyanna sa for 15år siden:

Du er mer overbærende enn meg. Sånt tror jeg jeg hadde KLIKKET av! Jeg blir irritert bare jeg leser det. :humre:

ingling sa for 15år siden:

Utrolig teit. Jeg møter en god del fordommer pga bosted også, vet om folk som konsekvent refererer til bydel i stedet for å si hvor de bor. Jeg, derimot, skryter av naturen, nabolaget og den innsatsen som har blitt lagt inn i å gjøre miljøet bedre enn det hadde rykte for tidligere.

Puslingen sa for 15år siden:

Eg går på attføring og studerer heimefrå. Ergo: er "bare" heima og får penger fra Nav. Og på toppen av alt har eg delt omsorg for ungane, og det er visstnok fordi eg vil ha masse fri frå dei.....

Slitsomt å bu på ein liten plass, men egentlig gir eg rett og slett f***. Eg er ferdig med å bekymra meg over kva andre seier, sjølv om eg innrømmer eg blir provosert av og til.

Inka sa for 15år siden:

Jeg leste hele tråden, og funderte på hva jeg skulle svare. Så kom jeg på at det eneste svaret er at jeg hakke peiling. Det kunne ikke interessert meg mindre hva slags uriktige eller fordomsfulle oppfatninger andre folk har om meg. De som betyr noe vet hva som gjelder, de andre skal bare tenke og tro hva de vil.

Maverick sa for 15år siden:

Vel, ja, og det er jo fint og flott, men det hender jaggu i ny og ne at andres forutinntatte mening gir komplikasjoner i forhold til for eksempel arbeidsliv, og da er det svært lite effektivt, i hvertfall for meg, å gå for "I couldn't care less", jeg trenger måter å omgå dette på en, hm, vennlig og serviceinnstilt måte. :knegg:

Polyanna sa for 15år siden:

Nja, men det ligger likevel en strategi i akkurat det å late som om fordommene ikke er der. Ikke anerkjenne dem, på en måte. Det er noe med at "the more you deny it, the more true it gets!", også.

Enhjørning sa for 15år siden:

På østlandet møtte jeg bøttevis av fordommer fordi jeg var nordfra.
Eller, fordommer? Kanskje heller misoppfatninger, typ vi hadde ikke TV og biler, bodde i Lavvo og dreiv med rein alle saman.
Men lenge, veldig lenge, var det faktisk gitt at jeg var veldig ung fordi jeg er veldig liten, og jeg brukte mye tid i slutten av ten- og begynnelsen av 20-årene på å overbevise folk om at joda, jeg var faktisk konfirmert for endel år siden.
Det er ikke kult for ei jente på 23 å bli snakket til som om hun skulle vært 12. :sur:

Ellers er jo både jeg og mannen litt utenfor A4-malen, så mange har nok Tenkt Sitt om oss, for så å få seg en overraskelse over sannheten.

Da jeg var yngre, pleide slike ting å gå inn på meg, men nå tenker jeg litt som Inka: De som betyr noe vet hva som gjelder.

Maverick sa for 15år siden:

Forsåvidt. Hmpf. Frustrerende.

:avhengig av goodwill:

Dronningen sa for 15år siden:

Jeg omgås ikke folk så mye, så jeg merker ikke så mange fordommer tror jeg. Er litt usikker egentlig. Inni meg derimot føler jeg meg ofte annerledes her jeg bor ut fra dialekten min. Jeg burde ikke gjøre det, men jeg kjenner det likevel. Jeg er mer friere når jeg snakker med andre nordlendinger. Da tenker jeg ikke over at jeg kanskje sier noe som folk ikke forstår eller at jeg skiller meg ut. Det blir nesten generelt enklere sammen med andre som snakker dialekt tror jeg. Så da er det vel jeg selv som har fordommer mot østlendinger. Jeg tror at de tror at jeg er sånn og sånn ut fra hvor jeg kommer fra, og så stopper ting opp, på en måte. Det blir vanskelig å komme inn på folk.

Ja ikke sant. :himle:

Inka sa for 15år siden:

Men jeg sier jo ikke at jeg fornekter noe. Jeg bare bruker ikke energi på andres oppfatninger. Jeg vet jo at det finnes haugevis av meninger, oppfatninger og helt sikkert fordommer som er direkte eller indirekte rettet mot meg og min person, men jeg klarer bare ikke å se at det er viktig for meg å ha oversikt over dem.

Maverick sa for 15år siden:

Polyanna var enig med deg, trur eg.

Skilpadda sa for 15år siden:

Jeg trodde Polyanna mente det som et råd til aC, og at hun var enig med deg. :) Jeg tenkte i alle fall noe sånt: Smil vennlig og profesjonelt, motbevis fordommene, og lat som du ikke vet at de finnes.

tink sa for 15år siden:

I jobbsammenheng hender det at enkelte kunder tviler på mine kunnskaper på bakgrunn av kjønn og alder, som oftest prater jeg dem i senk - eller så påpeker jeg hva som er mitt fag, og at ingen er eksperter på alt.

Jeg møter også fordommer basert på dialekt, enten det nå er folk som mener jeg snakker for lite bredt til å være trønder, eller at de tror jeg har vokst opp med karsk, griserøkt og traktorkjøring. Da forklarer jeg som oftest at jeg kommer fra byen, ikke landet. Det forklarer både kulturbakgrunn og dialekt(mangel). Nå tror jeg ikke alle som er vokst opp på bygda i trøndelag drikker karsk og kjører traktor hver dag heller, men kanskje noen.

Lorien sa for 15år siden:

Jeg er så blond at jeg ikke legger merke til det om noen møter meg med fordommer. :blond: Ikke greier jeg å la det affisere meg nevneverdig heller, jeg har da jaggu nok med å sloss mot mine egne fordommer om jeg ikke skal bruke tid og krefter på å hamle opp med andres.

Ru sa for 15år siden:

Ikke så ofte nå lenger, men som ung kvinnelig it-tekniker var det mange som ikke helt trodde på at jeg kunne fikse en pc, gitt. Og jeg har støtt på nok av folk som vil snakke med noen som vet hva de driver med/kan dette vanskelige greiene her/blablabla.
Jeg pleide å spørre om de ville ha hjelp eller ikke. :mumle:

Neados sa for 15år siden:

Tro meg, jeg har klikket med store bokstaver, men jeg føler det finnes bedre måter å bruke den energien på. Og noen av de som ikke skjønner har vi bare måtte slutte være sammen med. Så er det jo noen som man ikke kommer seg så lett unna og der prøver jeg tenke uvitende,uvitende,uvitende og puste med magen.

Minty sa for 15år siden:

Skal vi se; jeg har en 6 år lang universitetsutdannelse men jobber med noe som ikke er relatert til den i det hele tatt. Det er visst fryktelig rart ifølge enkelte, og jeg har bevisst sluttet å fortelle at jeg faktisk har denne utdannelsen. Jeg oppdaget nemlig at folk begynte å forholde seg til meg på en annen måte enn de gjorde før de hørte hva jeg har hovedfag i. Man er visstnok litt sånn dum hvis man ikke "bruker utdannelsen sin". :rolleyes: Noen mener også at jeg går rundt og er høy på pæra fordi jeg jobber et sted hvor mange ikke har utdannelse utover ungdomsskolen. De gangene dette blir et tema er jeg nøye med å påpeke at det er trivsel som betyr mest for meg; jeg kan jobbe med nær sagt hva som helst sålenge jeg liker jobben og har et godt arbeidsmiljø.

I tillegg er jeg overvektig og automatisk lat og uten selvdisiplin ifølge mange. At jeg uten problemer kan jogge 1 time i strekk i kupert terreng og er mye sprekere enn mine slankere venninner er visst ikke så viktig; det de ser er lunsjporsjonene mine og kanelbollen jeg innvilger meg i kantina på fredager liksom. Når jeg merker disse fordommene blir jeg noen ganger lei meg, andre ganger sint. Men det hjelper sjelden å prøve å forklare folk dette, "det er jo bare å ta seg sammen og spise mindre".

Noen av vennene våre vet jeg har fordommer mot oss fordi jeg og samboeren min er såkalt lavtlønte. Akkurat dét driter jeg i; det handler om prioriteringer og når jeg ser hva de velger å bruke pengene sine på syns jeg ærlig talt de kan holde seg for gode til å diskutere hva vi velger å bruke våre på.

Inka sa for 15år siden:

Ah, jeg ser det nå.
Jeg tolka det visst som at jo mer folk lata som om fordommene ikke var der, desto mer var det et bevis på at de affiserte en.

kie sa for 15år siden:

Jeg har erfaring med en del fordommer siden min familie ikke er helt A4, men når jeg tenker etter så har det ikke vært så plagsomt mye av det i det siste. Verre er det i grunnen når fordommene rammer barna. Da blir jeg arg.

Susse sa for 15år siden:

Jeg får kommentarer om at jeg må være Smith eller noe slikt siden jeg skal ha nr. 4. At alle barna er med samme mann er visst også noe som er veldig snodig. Jeg pleier å svare at han som er i magen nå er et ekte kjærlighetsbarn. :D

Føniks sa for 15år siden:

Har vel egentlig bare slitt med 2 fordommer, ihvertfall som har satt spor.
Det ene har gått på morsmål, opprinnelse og liggnende siden jeg har et ikke norskt navn. Som mange andre nevner, så flink du er til å snakke norsk.
Det andre har vært faglig rettet. Jeg begynte i IT-bransjen i -95 og da var det ikke mange andre 21 år gamle jenter i firmaet.

Jeg prøver å heve meg over kommentarer som barn med 2 forskjellige menn og gift og skilt i ung alder. Det er ikke verdt en kalori.

Polyanna sa for 15år siden:

Å, gud bedre. :dåne:

amo sa for 15år siden:

:dåne: sammen med Polyanna.

Malus sa for 15år siden:

A&A: :dåne: jeg også. Er det mulig?

Vianne Rocher sa for 15år siden:

De største fordommene jeg møter er i forbindelse med at jeg studerer "enda" :eek:. Jeg fyller jo 29 straks og de aller fleste i min omgangskrets er jo ferdigstudert og ute i jobb for en god del år siden. Faktum er at jeg ikke har studert sååå lenge og at jeg har fått et barn midt inne i studier, men det er visst ikke så relevant :knegg:
Også møter jeg en del fordommer fordi jeg lever på Rochermannen rent økonomisk. Slikt gjør jo ikke normalt oppegående kvinner i dagens norge :skuffet: .

Ja, også er jeg visst "Møring" og vi er Grådige, rike og glade i blandaball(saltfiskball) :humre:

Nora H sa for 15år siden:

Det å lure på om man vil ha fler barn i seg selv er nok ikke en fordom, men jeg opplever fordommer som at jeg er egoistisk som ikke vil skaffe søsken til min datter, eller at alle enebarn blir bortskjemte eller ensomme.

Milfrid sa for 15år siden:

Hmmmm, de fordommene jeg har møtt tror jeg faktisk jeg har møtt på her inne ;) I RL er jeg nok fullstendig tonedøv mht å plukke opp slike ting, selv om det helt sikkert er noen som Tenker Sitt mht det faktum at jeg sa opp jobben og nå lever slaraffenlivet i USA. Levde - studentlivet er det ikke mye slaraffen over.

Mn ut over det? Tror ikke det. Kommentarer om at jeg er blond har jeg alltid tatt som forsøk på å være morsom. Ellers er jeg fryktelig A4 så det er lite ånrette fordommene mot, gett.

Heiko sa for 15år siden:

Jeg tenker stikk motsatt av deg. Jeg er veldig overvektig selv, men jeg tar det som en selvfølge at folk forholder seg til meg på en ordentlig måte og at de ut over det ikke tenker noe spesielt om meg. Når det gjelder de som kjenner meg går jeg ut i fra at de synes jeg er en ok dame.

Jeg farter rundt i den tro at folk vil meg vel. På den måten har jeg vel stilt inn mine sosiale antenner på en måte som gjør at jeg nok ikke tar inn over meg så mye av eventuelle fordommer rettet mot meg.
:blond:

Dronningen sa for 15år siden:

Det kan jo være som jeg skrev i innlegget mitt tidligere, at en del fordommer og antagelser ligger hos én selv.

Heiko sa for 15år siden:

Det betviler jeg ikke. Samtidig er det jo lett å se ut fra undersøkelser at der finnes en god del fordommer blant folk bla. overfor overvektige.

Dronningen sa for 15år siden:

Ja det vet jeg, men jeg tenkte mer generelt i forhold til tråden. En del fordommer er kanskje ting folk tror andre tenker.

Camomilla sa for 15år siden:

Fordommer mot overvekt, den har jeg kjent på kroppen ja.
Bare fordi man er det så tror folk at man rett og slett er en dust.

Ett eksempel:

Ved flere anledninger har vi vært på tur med jobben il mannen, der er det ei som ikke har pratet med meg, kun målt meg opp og ned med blikket. Det er ikke en på jobben hans, men kona til en i samme bransje. Mannen hennes har heller ikke gjort annet enn å måle meg.
I våres var det ny tur med de samme menneskene, da hadde jeg gått ned 23 kilo, gjett hvem som kom og hilste, pratet og skulle både drikke vin og shoppe med meg. Den dama ja.

kie sa for 15år siden:

Fordommer utløser fordommer også, tror jeg.

Fordommer mot overvektige fikk meg til å ha en veldig høy terskel for å begynne å trene på et treningssenter. Da jeg først bet tenna sammen og begynte, opplevde jeg derimot et godt sted å være og fine folk som slett ikke så ned på meg. Snarere tvert imot. De ser jo at jeg gjør en kjempeinnsats selv om jeg gjør ting som de kanskje ville ha klart med letthet. Så jeg hadde jo noen fordommer selv også.

LilleRosin sa for 15år siden:

Jeg kjenner jeg er litt stolt over Norges mattenerder.

Hverken utdannelsen min eller arbeidsstedet mitt er preget av mange kvinner. Da jeg studerte var jeg i tillegg også rimelig alternativt kledd. Jeg tror jeg kan telle på en hånd det jeg synes er fordomsfullt og diskriminerende. Det gikk da på type "ja du setter vel på kaffe". Aldri på intellekt. Det virket heller som om de syntes det var stas å ha med unge jenter.

Nå jobber jeg en del opp mot Forsvaret, og jeg har aldri noensinne opplevd negative holdninger derfra.

Kan selvsagt hende jeg er så nerdete selv, at alt jeg ikke forstår det jeg ikke liker.

Skilpadda sa for 15år siden:

Min erfaring er også at nerder er relativt fordomsfri på ting som det er vanlig å ha fordommer mot. At de er opptatt av kompetanse (og absolutt kan ha sin andel av fordommer mot folk som ikke har eller har respekt for deres type kompetanse), og i stor grad synes ting som alder, kjønn, utseende og denslags er ganske irrelevant. (Og så pleier mannlige nerder å synes det er hyggelig med jenter som faktisk er interessert i å jobbe/snakke med dem, og pleier hverken å hersketeknikke dem eller å nedvurdere dem på grunn av hvordan de ser ut.)

Divine sa for 15år siden:

Jeg har noen i slekta som er sånn. Jeg er som luft når jeg er tjukk, men plutselig veldig interessant når jeg er inne i slankere perioder.

Camomilla sa for 15år siden:

:dåne:

Bluen sa for 15år siden:

Er det virkelig så ille, altså? Har folk så store fordommer overfor overvektige? :dåne:

Nora H sa for 15år siden:

Er det mulig? :dåne: Det sier jo litt om hva slags mennesker de er. :himle:

Divine sa for 15år siden:

Jeg må si at jeg føler at folk for det meste oppfører seg ok, og at jeg sjelden har opplevd å måtte forholde meg til de fordommene folk ev. måtte ha mot overvektige. Men de gangene det har skjedd, har det vært veldig tydelig.

Camomilla sa for 15år siden:

Det er mulig.
Dro jeg på shopping og drakk vin med de?

NOT :D

Maki sa for 15år siden:

Jeg er blond, overvektig og hjemmeværende uten verken utdannelse eller karriere.

Når man er blond på utsiden er man blånn på innsiden.

Når man er overvektig er man domm.

Jeg er hjemme med lite barn igjen, så nå har jeg "unnskyldning" for å være "bare hjemme".

Min mann jobber i Nordsjøen, tjener grovt og forlanger at jeg skal være hjemme og stelle barn og hus. Ja, for jeg har jo ikke valgt dette selv.

Ja, og siden vi faktisk er forelsket og lykkelige etter over 22 års samliv og tre unger, har et fantaskisk familieliv som kjernefamilie og med både svigers og søsken, vi har hus og bil og hytte og båt, vi reiser og ferierer her og der og generelt lever livets glade dager, ja jeg skal love dere at janteloven eksisterer i aller høyeste grad. Man skal ikke være for glade, vellykkede og fornøyde, altså.

Hva vi gjør for å møte fordommene? Vi har lært oss å heve oss over dem, drite i det og velge bort slike "venner".

Minty sa for 15år siden:

Enig i dette.

Jeg var forresten veldig tynn frem til tjueårene; da var det mange som var heeelt sikre på at jeg hadde anoreksi. Enkelte gikk til og med så langt som å kjøpe mat og kreve at jeg skulle spise det så de fikk se med egne øyne at joda, jeg spiser faktisk mat. :rolleyes:

Kate sa for 15år siden:

Jeg får ofte høre at "Jamen, SÅ syk er han vel ikke?, det er jo ikke vanlig at tiåringer er oppe om natten, så jeg skjønner ikke at du kan være sliten". "Skal han ha medisin igjen? Trenger han det da? Han ser jo så frisk ut?". "Seriøst, skal han ikke få være på på ski?". Eh nei, han kan ikke det når det er 20 - ute, for det tåler ikke lungene hans.
Og for ikke å snakke om dem som ikke skjønner at et lite stykke bløtkake er livsfarlig, og at han faktisk kan dø av det dersom han ikke får adrenalin. "Alle" har jo noen bekjente som har barn med matallergi, der de får litt vondt i magen og diare og bla bla bla. Mange skjønner faktisk ikke at det går an å ha en alvorlig form for matallergi som man faktisk KAN dø av, dersom man ikke har adrenalin tilgjengelig. De fleste forbinder liksom matallergi med magevondt og diare.

Ikke det at jeg egentlig bryr meg, men jeg blir litt forundret over hvor lite innsikt og forståelse det finnes blant enkelte.

Perhonen sa for 15år siden:

Fordommer, som jeg blir møtt av/ble møtt av. Tja... for det første jeg er alenemor, og jeg er blond. Det gjør meg uegnet som forelder, og slik dårlig til å følge opp barna, og alt jeg gjør gjør far bedre (akkurat som om barna har hatt noe nytte av ham de siste ti årene). Dette er holdninger jeg har møtt på barneskolen der barna har gått. Tildels også ungdomskolen. Holdningene om at hvis bare far har kommet på banen er særledes vonde å takle. Også uttalelser som at "tenk at sønnen din gjør det så godt på skolen, han som har det så fælt hjemme". (Fælt= alenemor) Så hvordan jeg takler det, nei jeg tror ikke jeg takler det i det hele tatt. Jeg blir rasende.
Andre fordommer. Tjo.. jeg har vært svært overvektig, dels på grunn av lite aktivitet, feil kosthold, pluss sykdom. Og blir da (føler jeg) møtt med mistenkelige blikk hver gang jeg nærmer meg en klesbutikk. "Hva gjør du her egentlig må jeg tro.... " I alle fall er det ingen som kommer og spør om jeg ønsker hjelp, om de kan finne frem noen klær til meg osv. Nå har jeg med hjelp av omlegging av kosthold, mer aktivitet, samt medisinering gått ned i vekt igjen, og blir møtt på en helt annen måte. Bukket inn døren, bukket ut døren. Hvorfor er det slik? Takler det...nei jeg gjør egentlig ikke det. Men velger de forretningene som gir meg servise uansett hvordan jeg ser ut.
Jeg er ikke særlig god på å takle fordommer jeg...

Mira sa for 15år siden:

Jeg har også møtt en god del folk som ikke tar allergiene til storesøster på alvor.
Hun er ikke så allergisk at hun kan dø, men hun blir alikevell veldig dårlig!

På SFO før jul hadde gitt henne risengrynsgrøt. (Hun har melkeallergi!)
Når jeg spurte hvorfor fikk jeg bare et kort svar om at hun måtte jo få smake på ordentlig grøt, å det hadde jo gått helt fint med henne!

Den kvalden ble hun dårlig og måtte være hjemme fra skolen i en uke!
Spydde som bare det, elveblest og masse kløe. :(
Når hun kom tilbake på skolen slet jeg med å få de til å ta det alvorlig, for om hun ikke ble så dårlig at hun trengte adrenalin så ble hun vell ikke så dårlig!

Imma sa for 15år siden:

Jeg møter en del fordommer i fht det yrket jeg er på vei inn i. I fht gudstro. Ifht til å studere, jobbe og ha småbarn samtidig. Men jeg synes de fleste er fornøyelige og forteller meg en del om personen som besitter disse fordommene, som igjen trigger mine egne fordommer.

Candy Darling sa for 15år siden:

Den eneste fordommen jeg møter, er at alle tror at jeg har tatovering. :gruble:

Ami sa for 15år siden:

Jeg tror ikke jeg møter så mye fordommer. Kanskje det at mange tror jeg er så stødig og ordentlig, siden jeg snakker vestlandsdialekt.
Og at jeg liker fisk, av samme grunn.

gajamor sa for 15år siden:

Den motbøren jeg har møtt i nerdemiljøene har vært fra de unge og fremadstormende. De var ikke så begeistra for konkurranse, ihvertfall ikke siden mange stipender blir forfordelt unge kvinner. Gammelkara var overlykkelige for å få prate fag til ei ungjente. :knegg:

zeppelin sa for 15år siden:

Dette var jo en interessant tråd.

Kommer ikke på en eneste fordom jeg har blitt møtt med. Tror jeg er ganske blind og døv for slikt i grunnen. Men jeg blir fort irritert når jeg opplever at folk har fordommer mot andre, type fordommer mot religion, hudfarge osv.

Kate sa for 15år siden:

Huff, stakkars jente. Min sønn "måtte jo også få smake" på en kake, selv om han er hyperallergisk mot nøtter. Takk gud for at jeg fikk avverget den spisingen. Ellers har jeg fått hørt ala "Ååå så heldige dere er som får GRATIS Oslo tur" (Les: kontroll på Rikshospitalet). "Har du virkelig FÅTT bil? Gratis? Han kan jo gå!!" "Hva, får du lønn for å være fem uker på "ferie"? (Les: rehab). Og slageren "Min datter var sååå plaget med bronkitt da hun var liten,så jeg skjønner akkurat hvordan du har det". :knegg:

Ikke akkurat fordommer da, men mange rare forestillinger.

Maki sa for 15år siden:

Rart med det, hvordan alle andre vet, kjenner og har hørt om noen som har allergier og de har det ikke sånn, og du er så hysterisk...

Mellomste her har Diabetes, og vi er jo overhysteriske mener noen, siden vi alltid må vite hva hun spiste og hvor mye (jo, vi må vite, for hun MÅ ha insulin til nærmest hver smitt og smule hun får i seg). "Det kan da ikke være så farlig, hun fikk jo bare en kjekse" eller "disse hvetebollene er uten sukker", eller "eple er jo såå sunt. At folk ikke vet noe om sykdommen eller de forskjellige virkningene av ulike mat/drikke er helt greit, men det er ikke greit når noen kaller oss hysteriske når vi har/prøver å forklare dem hvorfor og hvordan ting henger sammen.

Lenam sa for 15år siden:

Jeg er en "svensk" nordlenning. You do the math!

Enhjørning sa for 15år siden:

Ja visst. Så har vi jo fordommene mot meg som langtidssykemeldt.
Jeg bare går hjemme og koser meg på statens regning, jeg.
Surrer som en anna pensjonist, i følge min svigerinne.
For syk er jeg jo ikke, man ser meg jo både på pub, på festival, på scenen og på hesteryggen.
Høvelig, ikke sant? :snill:

De fordommene har jeg gitt opp å kjempe mot, der er det bare reine ord for pengene som gjelder, er jeg redd.

Hilda sa for 15år siden:

Ja hva er det med folk som bagatelliserer allergier? Hallo da.
Jeg er allergist mot paprika å chilli. Jeg døøør jo ikke, ikke kreves det medesiner eller noe sånt. Men jeg blir dårlig, hovner opp i munnen, får utslett å hodepine, ille nåkk for meg.
Om jeg piller paprika fra noe, eller bestiller uten chilli, så ser folk litt sånn rart på meg. Standar sammtale er da
jeg sier jeg ikke tåler.
" Tåler eller liker du bare ikke, det er jo mange som sier de ikke tåler for å slippe?"
Nei, jeg er allergisk ikke 5 år. "Hva? mot paprika? Det har jeg aldri hørt om, for no tull. Men kan du ikke bare spise litt da?"
Nei, ikke tåler jeg chilli heller.
"Ikke chilli heller? Aldri hørt om at noen er allergisk mot det da, hva gjør du da med sterk mat?"
Ehhm, ikke spiser:rolleyes:

Da jeg var liten tålet jeg ikke ketchup heller, kan enda ikke spise en del tomapurremat uten å få reaksjon, dette er også vanskelig for de fleste å godta, og de fleste tror jeg finner på dette.

lillemy01 sa for 15år siden:

hadde en fin en her: Hei neimen har du barn?
Ja han 6 uker .

Å hvordan er det å være alene mor?

Tja jeg vet ikke det går sikkert bra det. Men altså egentlig vet jeg ikke har aldri vert alene mor jeg.

Å men du er jo alene med sønnen din!

Nei jeg er gift og har vert det de siste fem årene :)