Maverick sa for siden:
I'm curious. Hva er best måte å møte forutinntatthet og denslags på?
Hilsen alenemor i utradisjonelt yrke med utradisjonelt forhold.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Maverick sa for siden:
I'm curious. Hva er best måte å møte forutinntatthet og denslags på?
Hilsen alenemor i utradisjonelt yrke med utradisjonelt forhold.
007 sa for siden:
Veldig, veldig få fordommer. Så få at det kanskje er ingen? :gruble:
Hilsen fru ekstremt A4.
(Forventninger til person og rolle, derimot. Don`t get me started.:rolleyes:)
Maverick sa for siden:
Jammen, du bor jo på bøgda. :knegg: :full av fordommer:
007 sa for siden:
Ja, men jeg møter fint lite fordommer pga av bosted. Bortsett fra fra de som bodde på bøgda tidligere, og som tror de vet alt om bygder, bygdemennesker, bygdedyr og andre viktige ting i livet. :knegg:Maverick sa for siden:
Vi vet alt. Du har bare ikke oppdaget det ennå. :dakars:
Men hey, så fint at folket ikke opplever fordommer til vanlig, kanskje jeg bare er misantropisk anlagt i dag? :gruble: Could happen.
Kate sa for siden:
Tja. Folk ser ikke ut til å akseptere det med pappaen til barnet mitt, og synes jeg er både det ene og det andre. Men, dem om det. Bryr meg overhodet ikke.
007 sa for siden:
:knegg:Jeg har nettopp innsett at jeg takler fordommer med humring og knegging.
Chablis sa for siden:
Ingenting nå men når jeg var alene var det ikke måte på til fordommer pga det. Dessuten sa jeg nei til noe pga økonomien så fikk jeg høre at alemødre får så mye støtte at det kunne da ikke være noe problem. Man blir da rik av å være alene med barn.:rolleyes:
Maverick sa for siden:
Vennlig fjas også, ser jeg. ( :snurt: )
Inagh sa for siden:
Det er sikkert et tonn fordommer mot meg ute og går, men hittil har folk vært hensynsfulle nok til å la meg leve med paranoiaen. :paranoid:
Trulte sa for siden:
Vel, livet vårt er vel ganske så A4.
Men har måtte jeg "forsvare" at jeg så veldig ung ut (og når man i tillegg er lita og blond..). Særs i jobbsammenheng. Jeg har undervist i universitetsmiljø, og jeg ble stadig tatt for student så til slutt gjorde jeg det til vane og ha "gjesteforeleser" skiltet hengende konstant rundt halsen.
Jeg har også fått spm på jobbintervju: "For meg så ser du ut som ei ung søt jente, hva har du å tilby bedriften"?
I RL så har jeg mye i "kjæften", og det har reddet meg mang en gang.
Nå tror jeg at det skal litt mer til, føler at tredje ungen (eller var det barnet :knegg: ) har lagt på meg sånn ca 10 år..
Claire sa for siden:
En ikke helt A4-familiesituasjon har vel av og til avstedkommet noen fordommer. Uten at det har brydd meg nevneverdig.
lucifine sa for siden:
Jeg er overvektig= jeg må være steindum.
hvordan jeg takler det? Noen ganger lar jeg bare dem tro det, andre ganger åpner jeg kjeften og setter dem på plass.
Maverick sa for siden:
:lalala:, altså?
Jeg går ikke rundt og er personlig fornærmet pga forutinntatte holdninger, men det er svært lite effektivt. :gruble:
"Ja, du kan faktisk snakke med meg om [teknisk greie] selv om du kun kjenner til navnet mitt som "hu unge berta""...
Bluen sa for siden:
Jeg kan signere dette, ser jeg, bortsett fra at det var barn nummer 2 som gjorde jobben.
Som ufrivillig barnløs tror jeg at noen betraktet meg som en egoistisk "karrierekvinne" som frivillig hadde valgt bort barn, men det kan være at dette kun foregikk i mitt eget hode.
Niobe sa for siden:
Jeg er 29 år, kronisk, alvorlig hjertesyk, uten at det overhodet er mulig å se det på meg. Det medfører litt av hvert. Hvordan jeg takler det kommer veldig an på overskudd og dagsform, men det er mange situasjoner som oppleves såre.
Å være asiat er heller ikke knirkefritt, men det var verre da jeg var yngre.
Slettet bruker sa for siden:
:grineler:
La meg se.
Jeg er 180 cm.
Jeg er litt tykk på en ganske brautende måte
Jeg er schwær i kjeften
Jeg ler høyt og mye
Jeg prater veldig mye
Jeg er dødsharry
Jeg har langt hår som jeg farger sort
Jeg kan observeres på vei ut på byen i sortsorte klær og skjørt som er for korte for damer på min alder og med min kroppsvekt, men jeg tar det igjen med dyp utringning.
Jeg har mannsdominert yrke hvor jeg er en domina på sett og vis
Jeg har alkoholisert og psykisk syk mor
Jeg har en far som har rømt
Jeg har en skilsmisse som er samtaleemne og interessant selv for de som ikke kjenner meg
Sønnen min har lang svart pannelugg og sorte klær med hodeskaller
Det er alltid jeg som kjører når vi skal noe sted
Jo - jeg vekker vel bittelitt oppmerksomhet her på bygden.
Hvordan jeg møter dette? Med et fett flir og en påpekning om at alle spørsmål kan besvares med at jeg tross alt tjener mye mer enn [insert de andre kvinnene i bygden].
(Det virkelig festlige er at jeg tror ikke jeg tjener så innmari, men jeg er tøff nok i trynet og har stor kåk så alle tror det. Heldigvis vet ikke bygden hvordan man beregner bruttoinntekt ut fra den skattbare. :moahaha:)
rine sa for siden:
Du har iallfall ganske store fordommer mot bygda di, SF. Det virker nesten som om alle andre damer der er blonde nek som ikke engang kan gangetabellen.... :knegg:
Slettet bruker sa for siden:
Fordom?
Det er ikke fordom. Det er fakta. :tøff:
Joika sa for siden:
Jeg blir tatt for å være en hel del yngre enn jeg er = dum, i enkeltes øyne. Som mor er dette tidvis morsomt, tidvis irriterende. Ble tatt for å være søstern til poden av moren til en i klassen (huh?). :gruble: Poden stod ved siden av mormor da hun hentet han på SFO og sa til denne mamman da hun lurte på om han ville være med hennes sønn hjem en dag: "Nei det der er ikke mamma.. det er MORMOR assa!!".
Jeg studerer noe som er utradisjonelt for mitt kjønn. Det går stortsett bra, og jeg syntes det er mer fordeler enn bakdeler.
kokosbolle sa for siden:
Hmm, jeg troor ikke det, men man kan aldri være sikker. :skeptisk:
Det er mange som fikk sjokk da de hørte at jeg som nyutdannet 24-åring hadde en 2,5 år gammel sønn. :jupp: Men jeg tror ikke det var så mye fordommer som overraskelse egentlig.
Blå sa for siden:
Jeg opplever ikke så veldig sterkt at jeg blir møtt av fordommer nå. Men jeg har opplevd å være "innvandrer", altså å bo over tid i et land der jeg ikke kunne språket når jeg kom. Og da merket jeg godt hvordan det er å bli behandlet som om man er mindre intelligent fordi man ikke er flink i landets språk. En interessant erfaring som jeg prøver å ha med meg i det daglige nå. For det er veldig lett å tro at folk er dummere enn de er, når de snakker dårlig et språk du selv snakker godt. :rolleyes:
iben sa for siden:
Tja, en del mennesker er veldig forundret over at vi har ulike etternavn på ungene selv om de har samme far og mor. Men jeg er overhodet ikke opptatt av at folk skal forstå det heller. Gidder ikke forklare, sånn er det bare.
Blånn sa for siden:
Nja, jeg har en mannlig kollega som rister på hodet og ser på meg hver gang jeg skal på hockeytrening. Hockey og fotball er ikke sport for jenter, vet du. Samme kollega mener også at det er greit for meg å få lærerlønn siden jeg ikke er hovedforsørger i familien.
Ellers møter jeg ikke så store fordommer, tror jeg. Jeg har vel mest fordommer mot meg selv (det er egentlig mest dårlig selvtillit, jeg tror ikke på det andre sier. Men det er en helt annen debatt ;)).
Maverick sa for siden:
Jeg blir derimot sett på som superintelligent som er så flink i norsk. :knegg:
Slettet bruker sa for siden:
:grineler:
De hinter ofte til "din opprinnelse" eller noe?
:rofl:
Karamell sa for siden:
Jeg har opplved å få negative kommentarer på videreutdannelsen min. Jeg utdanner meg viss nedover i rang ...
Maverick sa for siden:
Yes. :knegg:
TheVoice sa for siden:
Den verste fordommen jeg møter nå for tiden, den er ikke personlig rettet direkte..
det irriterer meg når sykepleiere (el studenter) mener at det er mer spennende/status å jobbe på sykehus fremfor sykehjem.
Selv jobber jeg i hjemmesykepleien, og det er visst midt på treet.
Men ja, sykehjem er i mine øyne både utfordrende og spennnde og ikke minst et digert ansvar, så jeg skjønner bare ikke hvorfor man skal se ned på dem som jobber der.
Benzo sa for siden:
Jeg møter ingen fordommer, i hvert fall ikke som jeg vet om, men jeg er også svær i kjeften og skulle nok få stoppet dem kjapt. Det var forresten en småblubbete pappagutt som prøvde å drite meg ut i hine hårde dager, han slang til meg "du burde prøve Nutrilett". Sekundet etter smalt det fra meg "Nutrilett? Nei, jeg ser jo på deg at det ikke funker, så jeg får prøve noe annet". :knegg:
shute sa for siden:
-Er barnehageassistent. I manges verden synonymt med knapt å kunne lese.
->Gir lei tendens til å bruke fremmedord og allusjoner i dagsrapporten.
-Flyttet fra Bygda til Oslo. For mange i min oppvekstbygd synonymt med arroganse og verdensfjernhet.
->Ender stadig opp i diskusjoner hvor jeg engasjert argumenterer for å "legge ned Nord-Norge, frede ulven og brenne alle grendeskoler". (De har forresten helt rett, det beste jeg kan si om mitt oppvekststed er at det er skikkelig fine fjell der, men det gås altså ut fra at jeg forakter deres standpunkt allerede før jeg åpner kjeften).
-Er homo med unge. Det er det ingen som tør å si noe på, så de skriver det i Morgenbladet i stedet.
->Blir sur. Maser enda litt mer om homoer og unger og slikt.
Maverick sa for siden:
Morsomt, shute. :knegg: Det er det eneste positive jeg sier om min heimbygd også. "Fine fjell, da."
kokosbolle sa for siden:
Å å! Nå kom jeg på noe. Jeg kommer jo fra en av Norges mest harry byer og har fått høre veldig mye om det opp gjennom årene. Først brydde jeg meg litt om det, men nå blåser jeg av det og jeg er stolt av byen min. Det hjelper dog betraktelig at byen har gjennomgått en enorm utvikling det siste tiåret og har blitt kåret til Norges beste by å bo i. :stolt:
Meta sa for siden:
Den eneste fordommen jeg møter er fra min kollega, fordi jeg er nyutdannet. Han synes jeg er så herlig som har et så brennende engasjement på jobben. Herlig faktisk. :rolleyes:
Jeg er litt pysete og nyutdannet, så jeg har ikke brydd meg så mye med det.
Gremli Skremli sa for siden:
Tja. Jeg er katolikk, jeg er 31 og nyforelska (dum og naiv?), og jeg har et antall fraværsdager fra jobb både med egenmelding og sykemelding som tar seg svært dårlig ut i disse tider, uten at det alltid er åpenbart for andre hva som feiler meg. Dessuten får jeg små stikk på jobb som har sammenheng med dette å være ung og idealistisk og engasjert i et miljø der det ellers er høy gjennomsnittsalder.
Floksa sa for siden:
Jeg er tjukk, men de fordommene sitter mest i mitt hode.
Derimot er min tidvise mangel på dialekt et problem.
Og jeg sier ikke så ofte hvor jeg er født og hvor mine barne sko ble gått :sparke:
Å være fra Asker kan være et handickap... som man ikke forteller annet enn i fortrolig lag.
Maverick sa for siden:
Ah! Det glemte jeg. Jeg har studentkort fra BI. Det fronter jeg ikke så himla ofte på jobb. :knegg:
Hobbes sa for siden:
Religion. Jeg er lei av å bli møtt med fordomsveggen med en gang jeg møter folk, så de siste årene har jeg ventet en stund før jeg har fortalt folk.
Pepper Lemon sa for siden:
Jeg møter en del fordommer mot min utdannelse. Mange får liksom piggene ut og får veldig stort behov for å poengtere at de selv kunne valgt samme studium fordi de hadde så gode karakterer på vgs, men valgte det bort fordi de heller fulgte edlere drømmer, eller at de kjenner en som var kjempedårlig på skolen som klarte seg med glans gjennom studiet. Jah. Jeg gjør vel ikke så mye for å møte fordommene, jeg vet liksom ikke helt hva det skulle vært.
Magica sa for siden:
Tror jeg har blitt immun mot fordommer? Jeg har virkelig evnen til å ikke bry meg/la meg fordommes tror jeg. Har ikke alltid vært sånn da, men jeg har alltid følt meg litt annerledes.
007 sa for siden:
Jepp. :knegg:LiKa sa for siden:
Vi har opplevd at veien fra " skal dere ikke ha barn? Skal dere ikke ha en til? Skal dere ikke ha en ettrerpåklatt?" til "Nå har dere vel nok?" er 1 barn som skiller.. .:knegg:
Vet ikke om det er fordommer, eller bare overaskelse - men å ha 4 barn og fullført 7 års universitetsutdannelse, er visstnok til å sperre opp øynene for.
Toffskij sa for siden:
Fordommene mot min yrkesgruppe dreier seg mest om å være distré, enøyd og livsfjern og slikt. Fatter ikke hvor de tar det fra. :knegg:
Blånn sa for siden:
Jeg kom på en fordom til... Jeg jobber ikke i det hele tatt i mitt yrke. ;)
Maverick sa for siden:
Åh, er du sjef?
rine sa for siden:
Pussig, det gjør visst ikke jeg heller. :gruble:
Du møter vel også en del fordommer fordi du er blånn? (:knegg: )
Éowyn sa for siden:
Det er visst veldig vanskelig å se for seg at jeg snakker norsk. Og hvis jeg snakker norsk er det en stor overraskelse at det ikke er gebrokkent.
:snill:
Turban Smukk sa for siden:
Liten, søt og dum-fordommen.
Liker sminke og klær er lik dum-fordommen.
Ung alenemor-fordommen.
Alle fra både kvinner og menn.
Det går faktisk an å ha syvårig universitetsutdannelse og samtidig like å sminke seg. Lissom. Det går an å være 157 høy, ha smilehull og bli bedt om leg når man er 39 - og samtidig være sånn passe smart og tøff. Lissom. Dt går an å ta lang utdannelse selv om man er alenemor og gjøre det bra og ha ambisjoner utover å komme seg gjennom. Lzm.
Barbarella sa for siden:
Jeg er feit, av asiatisk opprinnelse, bifil, giftet meg på 18-års dagen min, var trebarnsmor da jeg fylte 24 år, sliter psykisk og skal nå, i en alder av 27 år gjøre ferdig videregående. Det aner meg at folk tenker sitt om meg, ja.
Hva jeg gjør? Næsj, driter vel bare i det da.
007 sa for siden:
Er du fremdeles gift? :sporer fullstendig av:Barbarella sa for siden:
Ja.
007 sa for siden:
I følge menge fordommer burde du selvsagt vært skilt 3 ganger. Minst.knøttet sa for siden:
Med tanke på at du faktisk kommer fra Kroatia, så er du utrolig god i norsk, altså.. :dulte:
Barbarella sa for siden:
Jeg vet. Alltid like moro å se ansiktene på folk når vi forteller hvor lenge vi har vært gift.
Maverick sa for siden:
Mhm. Eller middelhavslandene, seff. Ja, eller noe slavisk? Kanskje sør-amerikansk? Eller den siste mottatte: "Du har sånne vakre, afrikanske trekk!"
:knegg:
rine sa for siden:
Du har iallfall en imponerendr afro. Kikker på avatar. :nemlig:
Heiko sa for siden:
peker på avataren
Maverick sa for siden:
Fnis. I'm morphing to become my avatar! :hyper:
Garbella sa for siden:
Rullestolen gjør at man blir dum i hodet og enkelte tror man må snakke via partneren. Jeg takler det ved å kjøre på de for å klargjøre at jeg kan tenke selv og at jeg akkurat tenkte at det ville være morsomt å kjøre på de.
Pasta sa for siden:
Jeg blir ofte tatt for å være hyggelig, rolig og uskyldig. Jeg takler det med å late som om de fordomsfulle har rett.
Rug sa for siden:
Umhum. Vi går på bedehuset, i en setting som vanligvis omtales som fundamentalistisk/konservativt/mørkest av det mørkeste. Jada, det er vanskelig å snakke så høyt at det høres over den veggen der.
Estrella sa for siden:
Tror ikke jeg har noen. Bortsett fra at mange lurer på om vi ikke skal ha flere barn. Den er slitsom å høre. Sier bare at det tørr vi ikke.
Hilda sa for siden:
I det siste har jeg blitt møtt med en del fordommer når jeg sier jeg skal ta ferdig vidregående, at jeg ikke viste hva jeg ville gjøre, å heller ville jobbe.
Ellers ble det stilt en del spørsmål da jeg ble gravid rett etter at jeg og mannen var blitt sammen igjen etter et stykt brudd.
Ellers er det vell ikke fordommer, men jeg valgte å ta min bestemors etternavn, som et samisk, da det en del, "ka du trur du e? same? e du det da? også må jeg forklare hvorfor vi ikke snakker smaisk selv om vi er oppvåkst i finnamark"
Muad'Dib sa for siden:
Da jeg var nygift i Danmark spurte folk om jeg var postordrebrud (som i: "hvorfor bor du her ?" "jeg er gift med en dansk" "åh, er du polak/rumener/russer" ?)
Spesielt her på bygda er folk innmari opptatt av Dibmann sitt høystatusyrke. På fest forleden ble det joket om at jeg var som Anna Anka, bare med hjerne. :rolleyes: Alle er sikre på at jeg vasser i penger og kun jobber litt for ikke å kjede meg alt for mye. For jeg trenger jo ikke noen egen inntekt, vel ?
Folk spøker også med, at Dibmann og jeg er innvandrere, men da er det tydelig at vi ikke regnes for "ekte" sådanne.
Jeg tar det hele med godt humør. Er folk særlig dumme ler jeg ad dem, rett opp i fleisen. :p
Maverick sa for siden:
Ahja, jobb og barn, den var det vel en del av folka mine som slet litt med å fatte, men jeg har hatt med kidsa på en del steder etterhvert, så de har begynt å skjønne at det faktisk stemmer. Ja, aC har barn. :knegg:
Den var en quick-fix.
Hilda sa for siden:
Utrolig bra:skratte:
Intrigue sa for siden:
Møter masse fordommer
Hobbes sa for siden:
Ja, den glemte jeg. Den har jeg og. :rolleyes:
Skilpadda sa for siden:
Den mener jeg å huske at en, eh, felles, svarthåret legevenninne av oss også fikk høre noen ganger da hun var i turnus. :humre: Et veldig godt svar da er f.eks. "Ja, vi snakket faktisk bare norsk hjemme hos oss da jeg vokste opp - begge foreldrene mine syntes nemlig det var så viktig at vi barna lærte å snakke norsk godt! :jupp: "
Skilpadda sa for siden:
:grineler:
Skilpadda sa for siden:
Jeg blir ikke møtt av så mange fordommer i hverdagen. Jeg tilhører kanskje ingen grupper som er interessante nok? :gruble:
Eller, man har jo alltids ulike varianter av "sånne folk som henger på nettet i stedet for å (...)", da. :knegg:
Luftslottet sa for siden:
Jeg trodde at jeg var såpass til A4-frue (nå også med bil :knegg:) at jeg ikke ble møtt med noen fordommer, helt til jeg kom på hva jeg svarer når folk her på bøgda spør hvor jeg jobber. (Svar: På kontor. :flau:)
Som livsfjern idealist er det ikke alltid at man a) gidder å dra hele leksa, og b) gidder å dra hele leksa for å bli møtt med "åja, en sånn kontorrotte som ikke gjør noe", eller c) dra hele leksa for å oppdage at samtalepartneren har glassaktig blikk og stirrer på noe i det fjerne. Og når det kommer for en dag at jeg ikke har førerkort, blir ikke saken bedre. :humre:
Mannen blir møtt med flere fordommer enn meg, stakkar. Utlending ("men han ser jo så norsk ut"), likestilt i heimen ("kan det være nødvendig med så lang permisjon, da?") og med karrierekone som lar ham være hjemme med sykt barn selv om hun ikke skal på noe Viktig Møte.
Ja, også er jeg like purung som aC og dermed inkompetent. Slike fordommer møter jeg bare med å være rasende flink til det jeg driver med. :nemlig:
Claire sa for siden:
Det er store mørketall når det gjelder fordommer mot flisespikkere. :nemlig:
Divine sa for siden:
Jeg blir sikkert møtt med mange fordommer fordi jeg er veldig overvektig, men det er sjelden folk sier ting om vekta mi direkte til meg, men at de "tenker sitt" tar jeg nesten som en selvfølge.
Jeg stammer, og der møter jeg en del fordommer. Ikke så ofte, faktisk, folk er stort sett enten 1) opplyste eller 2) intuitivt smarte nok til å ta det pent, men noen ganger møter jeg folk som spør om jeg er nervøs, eller som begynner å snakke litt saaakte og tyyydelig og med veldig enkle ord. Og noen synes det er helt greit å fullføre setningene for meg. :snill: Da tilter jeg altså, og sier klart i fra at det er uakseptabelt.
Ellers så møter jeg en del fordommer fordi jeg er trønder. Folk tror blant annet at siden jeg er trønder, så er jeg så innmari jovial. Meg? Ja, særlig.
Crimina sa for siden:
Jeg får ofte høre at jeg har for mange unger til å takle alene. Det tynger ganske mye.
Det som gjør at jeg kommer meg gjennom dette, er at jeg trøster meg selv med at jeg tross alt har søkt hjelp, og at jeg har fått høre fra fagpersoner og hjelpeinstanser at jeg gjør en god jobb, at de ser at jeg bryr meg. Og at jeg har en gjeng flinke og flotte unger.
Tidligere var jeg ikke så flink til å tenke på det positive, jeg la meg ned og grein over alle som tråkket på meg.
Veldig mange tror det er en umulig oppgave å takle mange barn, og der noen har spesielle behov. Noen mener det er for mye for 2 voksne også, og dermed er det jo helt håpløst og umulig siden jeg er alene med barna. Men dem som kjenner meg, vet at jeg har en gjeng flotte unger. Som er flinke på skolen og velstelte. De har det greit. Selv om de må dele oppmerksomheten med mange. :)
Jeg prøver også å trøste meg med at det er mye uvitenhet, og jeg har lært meg å overse rare blikk og risting på hodet når jeg passerer kafeen med byens sladrekjerringer. De gangene jeg går ute offentlig med et barn i rullestol og 4 andre barn på slep, så måper mange mennesker åpenlyst. Noen eier ikke skam, og peker og ler. Både voksne og barn.
Dette er litt vanskelig for meg, i og med at jeg har ganske sterk sosialangst fra før.
Jeg møter også en de fordommer med tanke på det at jeg har ei mor som ikke er helt "god". Noen tror nok at jeg er av samme ulla. Familien min har et noe dårlig rykte på seg, og det får også vi som er uskyldige oppi dette, merke på kroppen.
trøtt sa for siden:
Jeg har tatoveringer og derfor må jeg selvsagt røyke. Alle som har tatoveringer røyker og gjerne mer enn vanlig tobakk. :nemlig: Jeg har hatt en del diskusjoner med folk som er helt overbevist om at de har sett meg røyke, de tror meg rett og slett ikke når jeg forteller at det har jeg aldri gjort.
Jeg har barn med mer enn en mann. Jeg får barn med alle jeg er sammen med. :nemlig:
Nora H sa for siden:
Vel, jeg er liten, blond, sørlending, sykepleier og blir tatt for å være mye yngre enn jeg er. Det virker som folk av og til blir overrasket over at jeg har egne meninger, er belest og ikke hører på listepop.
Kanina sa for siden:
Jeg møter en og annen fordom på bakgrunn av yrket mitt. Og spesielt det at jeg ikke jobber med det som er typisk innenfor yrket mitt. Og at jeg er forholdsvis ung. Jeg tror jeg takler det med en god porsjon stolthet, og "hva vet vel de"-holdning. Men det er altså ikke et stort problem for meg. :hehehe:
Camomilla sa for siden:
Tja, den derre " Hva! Skal dere ikke ha flere barn!?"
"Alle" mener vi bør ha flere enn ett barn og at barn trenger søsken, det de ikke tenker på et at ikke alle kan få det og ikke alle har energi og ønsker flere barn.
Skvetten sa for siden:
Jeg blir møtt av: "Det er jo bare å"........."det kan ikke være så ille" og "du ser jo ikke syk ut". Jada, for sånn er det jo og alle vet jo best fordi de har hatt et barn eller vet om en kusine av en venn av en venn som har gjort sånn og sånn. Oh, lykke!
Harriet Vane sa for siden:
Blond, barmfager og søt, fra bygda med bondeforeldre. :værsågod:
Der jeg kommer fra er det vanlig å bo på gård, men da jeg flyttet til mer urbane strøk ble det faktisk kommentert at jeg "var veldig smart til å være bonde". :snill:
Jeg takler evt. fordommer med å være TYDELIG, høyrøstet, rappkjeftet og sjarmerende.
Malus sa for siden:
Noen har fordommer mot yrke mitt.
Og så er jeg nordfra.
Skvetten sa for siden:
Har vi fordommer mot nordlenninger også nå? :dramaqueen:
tiddelibom sa for siden:
Jeg måtte tenke litt over dette.
Har vel opplevd det i forhold til yrket mitt. Jeg er bibliotekar, og blir ofte møtt med enten:
Ja, også lurer alle på om jeg er glad i å lese.
Noen lurer på om det finnes skole for det, og "hva lærer man der, da? Alfabetet?" Hæh? Er det høyskole? 3 år?
Skilpadda sa for siden:
Det er på et vis sant, men det må jo også sies at ganske mange av disse "fordommene" strengt tatt mer er for alminnelige dommer å regne. :nemlig:
Nora H sa for siden:
Huff, ja, jeg har til og med møtt folk som nesten blir sinte på meg fordi jeg kanskje ikke vil gi datteren min et søsken. Enebarn blir jo så ufordragelige, har jeg hørt. :himle:
Camomilla sa for siden:
Hørtes kjent ut den det Skvetten.
Det er nytt for meg, men jeg ser ikke syk ut og går ikke ut de dagene det er ille.
Mani sa for siden:
Veldig få fordommer i grunnen, og de jeg eventuelt har måttet bli presentert for har jeg sannelig ikke bitt meg merke i engang kjenner jeg. Bryr meg fint lite i egentlig.
Crimina sa for siden:
Her kjente jeg meg igjen. Jeg må være ganske harry og dum fordi jeg har mer enn en tatovering. :fnise: Og jeg har også blitt beskyldt for å røyke, selv om jeg slutter for 17 år siden.
Og, jeg har også fått høre mange ganger at jeg er for tynn og pen til at jeg kan ha så mange barn. Det er svært sjelden at jeg opplever at folk godtar det første svaret mitt. En typisk samtale kan være sånn.
Hvor mange barn har du da?
8, svarer jeg.
Hæ? Nå tuller du, det tror jeg ikke noe på.
Det er sant, og alle har samme pappa.
Herregud. Du har virkelig stått på. Og så ser du så bra ut? Og du er jo så ung.
Og så kommer de vanlige spørsmålene om jeg er med i sekt osv. :knegg:
Jeg lurer jo skrekkelig på hvordan andre mennesker seg for seg ei 8 barnsmor. Ei som er lubben, og sliten kanskje, og i 40 årsalderen?
Camomilla sa for siden:
De blir ikke ufordragelige, de blir fantastiske gode mennesker, har jeg hørt av en fugl :plystre:
Divine sa for siden:
Men synes du det er en fordom? Jeg synes ikke det er rart om de fleste som har rukket å få åtte barn har rukket å bli over førti, og kanskje ikke er blant verdens ti slankeste.
ingling sa for siden:
Tja, til tider har jeg vel blitt tatt for å være litt for blond og ung til å kunne noe særlig om sånn derre IT-greier , men det begynner å komme seg. Men jeg er bergenser da, så der er det jo en haug av fordommer å ta av. :D Ikke at de plager meg.
Da jeg bodde i Latin-Amerika var fordommene selvsagt mer plagsomme, det er liksom ikke bare bare å ha møte med generaler, ministre eller i og for seg fagforeningspamper når en er 27, blond og KVINNE.
Che sa for siden:
Brenda: Akkurat at folk anser det som mye å ha 8 barn tar de nok ut fra egen erfaring - Jeg har to og synes det er nok. Det betyr ikke at dine unger får dårligere oppfølging enn mine - det går nok heller på at jeg kanskje har mer fritid enn deg :sparke: - Forøvrig må du heller ta det som et kompliment at de synes du er for lekker til å ha 8 unger.
Jeg er trønder - så jeg er jo jovial, harry og sånn.
I familien min opplever jeg fordommer fordi jeg har høyere utdannelse. Jeg jobber og "stakkars Mr. Che" som må være hjemme med ungene like mye som meg, og stakkars che som må lage middag...og stakkars unger som må være i barnehagen hele dagen...
Men altså: I og med at jeg er mer "normen" enn familien min, så fnyser jeg selvfølgelig bare av dem.
Polyanna sa for siden:
Jeg kan faktisk ikke komme på en eneste? :gruble:
Men jeg er jo litt lite mottagelig for blikk og hint og denslags, så det kan også hende det preller av. :knegg:
amo sa for siden:
De aller fleste går ut fra at jeg har mer enn en far til mine tre barn pga. aldersforskjellen.
At eldste på 22 er gift, har bygd hus, har høyere utdanning og har god fast jobb er rart, siden vi var så unge når vi fikk henne. :rolleyes:
Crimina sa for siden:
Nei, det er kanskje ikke noe fordom. Du har nok helt rett.
Fordommen går jo mest på at mange tror det ikke er mulig å klare 8 barn.
Bauche, det er rart det der, for jeg har faktisk mer fritid enn mange andre tror. :blunke:
Jeg har faktisk en del fritid men pga. mine sosiale vansker, så holder jeg meg mest inne. Arbeidsledig er jeg jo ikke, enkelte dager er det mye å følge opp, og dagene går med til møter og kontroller.
Men jeg har ikke like mye fritid som dem som bare har 1-3 barn. Det sier seg jo selv.
Men igjen er det jo slik at man må være i en slik situasjon for å forstå hvordan det er, og det aller meste ordner seg, uansett. :)
Myrull sa for siden:
Min mann opplever av og til at folk sperrer øynene sjokkert opp når de innser at han har fire barn med ei kone, og ikke fordelt på minst to.
Det kvalifiserer vel ikke som fordommer kanskje, men jeg synes det er sært at såpass mange synes det er uvanlig.
Neados sa for siden:
Vi har grunnet vårt barn som sondemates fått en del "jo, men der er jo bare" "hvis hun bare blir sulten nok" og mye mer. Jeg ser det som uvitende, men når samme person ikke tar hintet etter hvert som åren går, da kan jeg bli litt :rolleyes:.
Maverick sa for siden:
Jeg møter hovedsakelig fordommer fordi tatoveringene mine ikke er synlige hele tiden. :sukk:
"Joda, jeg HAR tatoveringer! Lover!"
:knegg:
Skvetten sa for siden:
aC du er nå skjønn. :hjerter:
Er jo ikke rart at gutta vil at du skal strippe da. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.