Ja, det lurer jeg på. Det var en diskusjon i ei avis ang. ei bilulykke der mange hadde kjørt forbi uten å gjøre noe. Noen hadde kjørt videre, men ringt politiet. Det sto en bil på et jorde og det satt en person i bilen.
Hva ville du gjort om du kom kjørende alene og en person sto og vinket for å stoppe deg? Ville det bety noe om han var mørkhudet?
Må innrømme at etter ranene som ble gjort langs veiene i sommer så er jeg skeptisk til å stoppe når noen står og vinker langs veien. Særlig om de er mørkhudete. Det er trist for det egentlig kun med at noen rumenere har ranet folk langs veiene.
Om det var en ulykke så hadde jeg selvfølgelig stoppet. Er straffbart å ikke stoppe.
Men om det sto en mann i veikanten og vinket, og ikke noe tydet på at noe alvorlig galt var fatt, så hadde jeg ikke stoppet sånn uten videre nei. Uansett hudfarge.
Det er advart endel om ran som skjer på denne måten. Folk prøver å stoppe biler, for så å rane de som stopper. Skummelt.
Jeg blir skeptisk, så lenge det ikke er snakk om skader. Blir man stående med motortrøbbel eller noe, så antar jeg at folk flest bruker telefonen og tilkaller hjelp der.
Og her kommer nok dette med utlenninger inn hos meg, og da typisk øst-europeere. Det har jo vært et problem i noen år nå, med øst-europeere som opptrer langs landeveiene her til lands og skandinavia forøvrig.
En kamerat av meg stoppet for en kar på en mørk veistrekning en gang. Da han rullet ned vinduet, kom det et geværløp inn.
Han tråkket inn gassen og kjørte det han var god for.
Han har vært skeptisk etter det, kan man si.
Men om det er tydelige tegn på ulykke, er man jo forpliktet til å stoppe ...
Kinkig, denne.
Vi passerte noe som mest trolig var landeveisranere i Danmark for tre år siden. Vi kom kjørende langs en motorvei, og det var toppen en km til nærmeste bebyggelse.
På en avkjøring så sto det to biler, begge registrert i øst-europa. ved den ene bilens to en person bøyd over panseret, mens en mann sto og viftet villt med armene ute mot veien. Vi så flere mennesker inne i bilene.
Mannen min bremset ned, men ga gass da han så at det satt folk inne i bilene. Da vi passerer uten å stoppe, så ser vi i bakspeilet at personen som hang over panseret løper opp og knytter neven sinna etter oss.
Mannen min tok denne kjappe besluttingen om ikke så stoppe, ut fra de advarsler han hadde lest om temaet. Dessuten så var vi veldig nær bebyggelse, folk flest har mobil i dag, og så var det dette med at de var flere personer der, og to biler, så de kunne kjøre innt il bebyggelse og tilkalle hjelp om nødvendig.
Jeg føler meg temmelig sikker på at dette var rett avgjørelse fra mannen min sin side.
Opplevd å se en helt ny audi stå i veikanten, med en dame i bilen og en mann som stod ved siden av. Panseret var oppe, og når vi kom kjørende gikk han nesten helt uti veibanen for å få oss til å stoppe. Vi valgte å ikke gjøre det, og godt var det.. Ble rapportert om flere ran og mange gullselgere (juksegull ). Vi så flere av bilene bak og de foran heller ikke valgte å stoppe, så jeg har ikke dårlig samvittighet.
Før kunne vi plukke opp ulike haikere, men ikke nå lenger. Synes det er trist.
Jeg hadde ikke stoppet hvis det ikke var tydelig at det var en ulykke, jeg hadde kjørt videre til jeg var på trygg avstand fra vedkommende, men likevel nær nok til å kommunisere via roping. Rullet ned vinduet og bedt ham/henne bli hvor han/hun var og så spurt hva som hadde skjedd og hvilken assistanse som trengtes og prøvd å skaffe den via nødtelefon.
Det er likevel nok av tenkte scenarioer hvor jeg ville vært seriøst i tvil om jeg skulle bevege meg ut av bilen og nærme meg den hjepletrengende, men i utgangspunktet hadde jeg trolig handlet som beskrevet over.
Ved en tydelig ulykke hadde jeg selvsagt stoppet. Jeg stopper ikke for folk som står langs veien med panseret oppe. Jeg stoler dessverre ikke såpass på folk lenger - uansett hudfarge de måtte ha.
Jeg passerte en bil med panseret oppe og en mann i mobiltelefon forsøkte å stoppe oss. Jeg stoppet ikke. Jeg var alene i bilen med mine 3 barn og selv om jeg hadde dårlig samvittighet for å ikke stoppe så turde jeg rett og slett ikke.
Om det er en åpenbar ulykke så må jeg stoppe. (men så er det mange grense tilfeller der også....) Synd det er blitt slik.
Det kommer veldig an på situasjonen.
Når det står en bil i veikanten med åpent panser og fyren snakker i mobil, tenker jeg at situasjonen er under kontroll.
Jeg innrømmer at jeg nok lettere hadde stoppet om ei ung norsk dame hadde stått i veikanten med havarert bil enn om det hadde stått to unge rumensk utseende menn i veikanten med en havarert bil.
Tydelige ulykker stopper jeg selvsagt ved uansett hvordan bilen og folkene ser ut.
Det med landeveisran er ganske skremmende og det irriterer meg veldig at noe så positivt som det å hjelpe andre langs veien kan forsvinne bort pga. dette.
Jeg har forresten stoppet en gang og hjulpet en gjeng unge menn i kul bil. Jeg var på vei til jobb (med jobbklær). Den kule bilen med de unge mennene stod i veikanten og de klødde seg i hodet. Jeg fant fram hjelpestarteren til bilen og de unge mennene fikk kommet seg videre.
Jeg hadde ikke gjort det midt på natta på en øde strekning.
Dersom det var åpenbart at det var en ulykke hadde jeg stoppet. Ellers hadde jeg ikke turt. Jeg har opplevd å bli sprayet med tåregass/pepperspray i en tilsvarende situasjon. Jeg kan love deg at det var skremmende.
Nei, det var en åpenbart psykotisk person som stoppet foran oss på en bro, gikk ut og bort til bilen vår. Helten rullet ned vinduet, og han sprayet inn og skrek og var fullstendig gal. Heldigvis hadde helten linser, og tråkket på gasspedalen rimelig kjapt. Tenk om han hadde hatt en kniv?! Jeg får vondt i magen bare jeg tenker på det.
Eller stoppet litt før (avhengig av når jeg oppdaget ulykken). Hadde også passet på å gi 112 en grundig beskrivelse av personer og bil før jeg gikk ut av min bil. :jupp:
Jeg hadde stoppet om det var klare tegn på et ulykkessted, da hadde jeg ringt politiet for å oppgi posisjon før jeg hadde forlatt egen bil (bodd i USA og farget av det).
Dersom det er en person med panseret åpent, passasjerer i bilen, mobil og alt sånt ville jeg aldri stoppet. Da ville jeg anta at situasjonen var under kontroll. Etnisitet har ingen relevans for meg da jeg kun stopper ved ulykker.
ved en tydelig ulykke med skadede personer ville jeg stoppet. Men dersom personen stod på veien og veivet med armene - tydeligvis i god form, så ville jeg nok ringt politi og informert. Hadde aldri våget å stoppe dersom jeg var alene og det var mørkt. Det kan jo være folk som har gjemt seg i skogen og kommer ut dersom jeg stopper :paranoid:
Jeg er visst ganske naiv i en slik situasjon, og hadde sikkert stoppet. Når jeg ser noen som ser ut til å trenge hjelp, så vil jeg gjerne hjelpe, og tenker meg selv i samme situasjon, om jeg ble stående og ingen ville stoppe og hjelpe. Er sikker på den jenta (det trenger vel ikke være bare menn som raner?) vi stoppet for, på motorveien, ble utrolig glad når vi stoppet og hun fikk låne mobilen. Hennes var tom for penger, og hun fikk ikke ringt ut. Ingen ulykke, men hun hadde fått motorstopp.
Jeg kommer sikkert til å tenke mer nøye over det nå, etter denne tråden.
Jeg ville ikke stoppet fordi om noen har fått motorstopp. Jeg kan da ikke hjelpe til, jeg har ikke peiling på bil. Ved en ulykke, hvor bilen var tydelig skadd og personer kunne være skadd ville jeg nok ha stoppet.
Jeg hadde ikke stoppet om jeg hadde hatt barna med meg. Men jeg har en tendens til å glemme at ting kan være farlig og kunne godt ha stoppet uten å tenke gjennom det på forhånd.
Jeg stopper ikke hvis folk står og vinker i veikanten. De som er i stand til å stå oppreist og vinke er ikke så skadet at jeg mener jeg er forpliktet til å stoppe.
Jeg stopper heller ikke for de som står med panseret åpent. De kan ringe veihjelp. Jeg kan ikke hjelpe dem med noe teknisk uansett.
Jeg stopper heller ikke for utforkjøringer o.l. hvis det er åpenbart at ingen er skadet eller det er uskadede personer til stede allerede.
Så når stopper jeg egentlig? Strengt tatt aldri, for jeg har så langt aldri kommet først til et ulykkessted. Men hadde jeg gjort det, så ville jeg stoppet. Jeg har et par ganger kommet til etter en utforkjøring, bremset ned og evt snakket med de i den andre bilen, eller de bare vinker en forbi. De fleste har mobiltelefon og ordner opp selv.
Hadde jeg vært svært i tvil ville jeg ringt politiet, kjørt litt forbi stedet og stoppet der og ventet.
Det kommer an på. Jeg hadde sett an om det var flere mennesker til stede, om de f.eks. allerede snakket i mobiltelefon og slikt.
Hadde det vært en helt åpenbar ulykke hadde jeg selvfølgelig stoppet. Hvis jeg hadde vært i veldig tvil, både den ene eller andre veien, hadde jeg ringt politiet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
