I kveld er det foreldrefest for fotballen til eldste.
Mannen er borte, eksen (pappa'n) reiser bort i kveld og jeg får ikke barnevakt før et par timer etter festen starter så om jeg skal gå må jeg gå alene og komme for sent.
Dette hadde vært helt greit om det var en gruppe jeg følte meg hjemme i, men sannheten er at jeg er på hils med en del og skravler litt med noen (som jeg ikke aner om skal dit) men har ingen kontakt med noen av de utenom på tribunen. Mange av de kjenner jeg rett og slett ikke. (Flere lag har blitt slått sammen nylig.)
Så jeg er rett og slett dritnervøs for å bli stående som en dott i døra uten å vite hvor jeg skal sette meg eller hvem jeg skal snakke med om jeg kommer dit opp.
Men så er det kanskje nettopp derfor jeg syns det er litt viktig å gå også, å kanskje bli litt bedre kjent med de andre? :vetikke:
Jeg kan selvsagt vorse her hjemme og dukke opp snydens, da er nok all sjenanse glemt. Men da spørs det hvor sjarmerende de øvrige festdeltakerne syns jeg er. :knegg:
Jeg er ca 10 år yngre (+/-) enn de fleste, vet ikke om det er noe av det som gjør at jeg føler meg litt utenfor. Men det burde vel strengt tatt ikke ha noe å si? :gruble:
Av og til skulle jeg ønske jeg var av den super-sosiale sorten som skravler med alt og alle og sklir rett inn hvor-som-helst. :gaah:
Det føles definitivt tryggest å bli hjemme, ja. :knegg:
Jeg har egentlig lyst og tror jo at det kan bli gøy. Det er bare så dumt at jeg ikke får vært der før alle de andre er godt i gang med festen.
Heller mot å ta en drink eller to her hjemme og ta en liten tur, det er vel ingen som lar meg sitte i en krok alene og sture heller? :skremt:
Jeg synes du skal dra. Hadde du spurt meg for ett år siden hadde jeg sagt bli hjemme.
Kort fortalt, vi lever en gang, så derfor drar du. Tenk om du går glipp av å bli kjent med kanskje bare ett nydelig menneske, og kanskje du til og med blir kjent med flere nydelige mennesker.
Har sendt sms til hun ene i festkomiteen om at jeg kommer etter maten, så nå er det forsåvidt ingen vei tilbake. (Syns det var litt greit at noen i allefall vet at jeg dukker opp i løpet av kvelden, føles litt mindre skummelt da. Men bare litt.)
Jeg hopper i det, og blir det mageplask så får det gå som det går. Jeg overlever vel uansett. :knegg:
Da bremser du. Det er ikke pinlig å være mer edru enn de andre når du kommer, for det kan du lett fikse på. Å snuble drita inn døra om de andre fortsatt er noenlunde edru, vel, DET er ganske pinlig. :knegg:
Lykke til! Jeg er heller ikke noe god på å gå på fester der jeg ikke kjenner mange, men de gangene jeg har gjort det har det blitt veldig hyggelig. Lykke til!