Nei, jeg mente at hvis moddene og eierne skal ha varslingsansvar ved trolling så blir det sånn. Ikke at det skal mye til før vi i den gemene hop sier fra at vi er snurtete for noe. Man kan'ke stille så store krav til oss som til dere. :blafre:
Jeg ser at type 1 kan oppfattes som mosrsom, men siden jeg ikke eier humoristisk sans synes jeg bare at de skaper støy. Type 2 liker jeg heller ikke, men jeg er selvfølgelig enig ned flertallet i at type 3 er verst.
(Jeg følte litt på det i fjor, da lillebror var så mye dårlig. Jeg var redd for å bli tatt for å være et troll, så mye som skjedde da.)
Ja, enig i det, altså. Men forumledelsen kan ikke ha noe slags ansvar for hva brukerne gjør i RL heller - eller mener du at vi burde ha en slagplan for hva som eventuelt skal gjøres i slike tilfeller? :undrer: Da er jeg nok mer tilbøyelig til å si meg enig med Smilefjes i at dette ikke er noe vi skal ha ansvar for.
Og til noe du spurte om tidligere, om hva vi gjør for å "forhindre at det trolles mer". I utgangspunktet samler vi bare inn observasjoner, og gjerne innspill fra andre brukere, for å gjøre oss opp en mening om hva som foregår. (Denne meningen endres naturligvis med nye ting som dukker opp.) Det er ikke sånn at vi, for å ta et veldig enkelt scenario, straks tar kontakt med den mistenkte og sier "du, noen tror du lyver, så nå får du enten slutte å si noe, eller begrunne det du sier på en måte vi stoler på, slik at vi kan gå god for deg". Det ansvaret kan vi, ganske riktig, ikke ta.
Her setter du nok fingeren på hovedproblematikken. :humre:
Neida. Men trolling på nett er egentlig ikke noe forskjellig fra trolling i RL. Det er akkurat samme problemstillingene som dukker opp. Noen tror fullt og fast på trollingen. Andre avslører den, men vil ikke si noe for å fremstå som en tosk (i tilfelle feil). Noen får en mistanke og snakker med andre om det privat. Noen innrapporterer. Noen avslører den og holder et helvetes baluba og henter frem den største trollgunneren de finner (kjipt når de tar feil, da ...) Noen lager hintetråder.
Det er ofte umulig å bevise noe i slike saker. Pluss at man har det som Skilpadda nevner: Troll er også mennsker. Det blir mye skjønn. Og halvparten er misfornøyd fordi man farer over trollet med harelabb, mens den andre halvparten er misfornøyd fordi man er for "slem, streng og bitchete" med "den stakkars lille brukeren".
Jeg tenker at det er vel greit å være på nett som ellers i verden. Ser du noen som kjører i 120 mot et stup med unger i bilen så slenger du jo ut et skilt eller løper etter og prøver å gjøre noe.
Ser du noen som bare kjører i 120 så sier du "for en dust" og tenker ikke mer over det.
Du har ikke noe formelt ansvar i noen av tilfellene, men man vil jo gjerne forsøke å være noenlunde sånn at man fikser å se seg i speilet på kvelden uten å skamme seg også.
Og hvordan kom nå jeg av alle opp med en sånn sammenligning da? :sjokk:
Det må være en Freudiansk glipp. Den får stå.
Nei, jeg syns ikke du gikk i forsvar. Men jeg kan prøve å utdype litt hva det er jeg mener:
Det er policy på dette forumet at man kan si hva man vil, men at man skal være forsiktig med å beskylde folk for trollerier nettopp fordi det ikke nødvendigvis er sant, og fordi man kanskje vil kunne såre personen slik at denne ikke vil være på forumet mer. Samtidig så kan dette bikke over i at folk blir skeptiske og ytrer denne skepsisen i kulissene og at man derfor kan ende opp med å fryse ut en bruker uten at dette faktisk er en rettmessig utfrysning.
Jeg skulle nok derfor ønske at det i større grad var rom for å kunne si til en bruker at man syns at en historie virket litt for utrolig til å være sann. Og at personer som forteller utrolig historier på nett faktisk må være beredt på å dokumentere sannhetsgehalten i sine påstander for å fortjene sympati.
[color=#000000][/color]
Sånn som situasjonen er per i dag er det ikke egentlig rom for å ytre mistanker om trollerier til andre enn moderatorene her inne. Noe som i den ytterste konsekvens vil kunne føre til at et troll får herje mer enn hva sunt er.
I et par tidligere tilfeller av trollemistanker har ting løst seg ved at vi har gått i dialog med aktuelle brukere. Det har dermed ikke vært nødvendig å vurdere utestengelse.
Og så er det jo sånn at det ikke er brudd på forumreglene å lyve. (Blant annet fordi vi overhodet ikke ønsker oss noe ansvar for å skulle vurdere beviser for om noen lyver eller ikke. :skremt: ) Men vi har jo "hjemmel" for å utestenge brukere som, tja, lager bråk, plager andre brukere og generelt er ødeleggende for forumet. Så i prinsippet kan jeg ikke utelukke at utestenging av troll kan komme til å bli vurdert.
I forhold til den siste kommentaren din, Gaia, så bør kanskje selvjustisen her på forumet slå til litt? Jeg merker at for min egen del så unngår jeg i stor grad de(n) jeg oppfatter som troll, jeg holder meg rett og slett unna. I stedetfor burde jeg/man kanskje vært tøff nok til å konfrontere direkte, til å stille konkrete spørsmål?
Jeg er helt enig med deg. :nikker: Og så vidt jeg vet er det helt åpent for det - selvfølgelig helst i en normal, høflig tone. (Eksempel: Hvis jeg som har en kronisk sykdom får en mistanke til en annen bruker som angivelig har samme sykdom, så synes jeg det er helt fair å si: "Vet du, jeg har samme sykdom og til meg har legen sagt noe helt annet. Legen min sier ... bla-bla-bla" Fair og fint. Det er mindre heldig å si noe ala "din forbanna løgnhals! Du lyver så du tror det selv, slike som deg kommer til å brenne i helvete") Men det er ikke imot forumreglene å si til folk at man synes historiene deres virker utrolige (det er nok dog litt imot sedvane generelt sett, men det plager absolutt ikke meg.)
Fra min erfaring med forum vil jeg si at det ikke er flere troll her enn på plasser hvor de har lettere for å stenge ut brukere eller tillate "trolljakt" over en lav sko.
Forstå meg rett – jeg mener ikke at man skal stenge folk ute. Det er noe av det jeg liker med FP, at folk ikke stenges ute. Og jeg er også en type som er tilbakeholden med å involvere meg med mennesker jeg syns forteller historier som skurrer i mine ører. Problemet er at jeg ikke er helt sikker på om det faktisk anses som greit å ”varsle” andre brukere internt hvis man ser at de involverer seg i personer man ikke føler seg helt komfortable med.
Dette er egentlig mitt spørsmål også. Hvis jeg mistenker at noen er et troll så er det piece of cake for meg å si fra til Gaia, som jeg har en så nær relasjon til. Men er det god kutyme å sladre til noen som er mer perifere? Altså, hvis jeg oppdager at X er et troll, og jeg merker at Y, som jeg ikke kjenner så godt, er veldig engasjert i X' problemer - er jeg bitch om jeg sender en pm med trollvarsel, eller er jeg et medmenneske?
Min personlige mening er at det beste (beste som i det mest ideelle) er å "varsle" på forumet. Det er jo en grunn til at man føler seg ukomfortabel, og denne grunnen kan man jo påpeke åpent.
Det kommer vel helt an på om mottager er åpen for at den kan være invadert av et troll eller ikke. Førstnevnte vil du oppfattes som et medmenneske, sistnevnte som en bitch.
Har vært utsatt for nr.3 IRL for noen år tilbake. Hun hadde mange fantastiske historier som hun gjerne forandret litt på hver gang hun fortalte dem. Hun klarte ikke holde styr på sine egne løgner, og da hun ble avslørt var det vi som var slemme med henne som kunne påstå at hun løy. Egentlig var det nok synd på henne, men der og da var det vanskelig å tenke slik. Hun hadde lurt så mange med trollingen sin og skyldte masse penger vi aldri så igjen.
Jeg har i alle fall bestemt meg for at jeg skal være en medmenneskelig bitch hvis jeg mistenker at troll er i ferd med å flytte seg fra nett ut i det virkelige liv. Så får jeg heller rødprikkes herfra til evigheten hvis mottakeren ikke setter pris på det. :beslutsom:
Jeg tror vi legger litt forskjellig i ordet "varsling". Jeg mener ikke en tråd med tittel "X har lurt meg!" Det jeg mente - men som nok var veldig dårlig presisert var at det går an å si hva man mener er faktafeil etc i tråder. Eller hvis man mener at folk har en generell tendens. Brutus_ er det jo tydeligvis ingen som har et problem med å karakterisere som en rasist i tråder på bakgrunn av det som blir skrevet. Da bør det kanskje være mulig å si til folk at man mener de overdriver, dramatiserer etc også?
Jeg er dårlig på å sniffe opp troll. :nemlig:
Men type 1 og 2 er jeg nok mest sånn likegyldig til, og jeg synes ikke alltid de er så veldig underholdende heller. :sparke:
Men type 3 er verre, for de får man ofte medfølelse for og vondt av. Og da føler jeg meg mer lurt, enn om noen bare er litt dustete-troll.
Noe av det verste jeg vet med troll er alt dramaet det blir rundt "avsløringen" av dem. Prikker og hvisking og hinting og PM'er, og fire fjær som ble til ti høns, og plutselig kan en som ikke er noe troll være utpekt som det, eller en som har lagt på noe om én ting på nett opplever at absolutt alt de sier blir trukket i tvil, eller en som har funnet på ting fordi vedkommende har problemer får en gjeng rabiate forumdamer på nakken og neppe noe enklere liv av den grunn. Og det gjør noe med hele stemningen på et nettsted; en fin blanding av hobbydetektiver og paranoia på egne og andres vegne.
Jeg syns det er veldig vanskelig å gå inn i en tråd som f.eks. omhandler syke barn eller kjære som har dødd på grusomme måter og stille spørsmål ved dette. Og i mange tilfeller er det ikke de mest voldsomme historiene som er de "farlige", men heller de som fremstår som noen med mer kunnskap, tyngde og innsikt enn de kanskje har, og som på den måten greier å lure noen inn i nettet sitt ved å være forståelsesfull og utnytte folk i sårbare situasjoner.
Jeg tenker at IRL så ville jeg jo sagt i fra til en venninne jeg mistenkte at ble utnyttet, og jeg skal ta meg selv i nakkeskinnet og gjøre dette på nett også.
:nikker: Og det er en viktig grunn til at vi ikke ønsker noen heksejakt eller offentlige anklager. Hvis noen forteller voldsomt dramatiske historier om seg selv, er det ganske sannsynlig at det er en person som på den ene eller andre måten trenger hjelp og omsorg. Og selv synes jeg det greieste å gjøre er å være "klarhodet" nok til å ikke la meg rive med, men gjerne komme med råd eller "verbal omsorg" om det faller seg slik - det er jo ikke som om jeg "risikerer" stort ved det. (Det er i grunnen veldig få tilfeller der jeg faktisk vet helt sikkert at folk på forum snakker sant, men jeg orker ikke å gå rundt og ta hensyn til det hele tiden heller.)
Det er en vesentlig forskjell.
Om man sier at man får en oppfatning på grunnlag av noe som kan diskuteres som er relativt upersonlig så er det enklere enn å si til noen at man fåren oppfatning av dem ut fra hva de beretter fra sitt eget liv. Det er lettere å kalle en som tillegger utlendinger skylden for global oppvarming for rasist enn å si noe direkte til en som snakker om seg selv.
Også er det en del problemstillinger som er vanskelige. Jeg har ofte sagt til feks Esme eller aC at jeg er glad i dem. Jeg ser på dem som venner. Hvis jeg sier det her så kan jeg sette dem i en kjip situasjon. Enten blir det stående som sant at de er mine venner, dermed er de oppfattet som property of Smilefjes - eller så må de skrive at jeg skal kutte ut for de vil ikke være hverken venner eller annet av meg. Og det er jo ikke god kosemosing.
(Jeg vet - knallbra eksempel. :stolt:)
Men det er mye vanskeligere når det går på det mellommenneskelige synes jeg altså. Jeg kan jo lett si at fransk bil er håpløst. Men det blir noe annet - det er jo lett når man slår fast fakta.
Dette er akkurat det samme som å skille mellom en diskusjon og en krangel. Det er lov å diskutere og være uenig, men krangling er sjeldent greit.
På samme måte bør man kunne si i fra - på en ok måte - om at det folk forteller oppleves som feil. Jeg vil jo si at hele hemmeligheten - og det som er vanskelig - er å få sagt ifra på en ok måte på et tidlig tidspunkt. Jeg vil jo si at det er en mer allright måte å si ifra på enn den måten som Acsa beskriver under.
Helt enig. :nikker: Dette er jo ofte det som skjer. Man reagerer på noe på nettet (fordi det virker uekte, overdrevet etc), men så vil man ikke si ifra, fordi man ikke greier å finne en ok vinkling. Men så synes man at man må sende en prikk til noen man kjenner litt i en diskusjon slik at vedkommende ikke blir "lurt" etc. Og så blir det mer og mer hvisking og plutselig eksploderer det, og det tipper alt for langt andre veien.
Ja, klart at dette er vanskelige problemstillinger. Jeg har aldri sagt at det er lett. :humre: (Og jeg ser også at jeg burde ha presisert bedre at dette er en ideell fremgangsmåte. Ikke et krav til hvordan folk skal oppføre seg.)
Jeg er forøvrig enig i det at det er svært uheldig at det tipper altfor langt andre veien. Det er nok lettere å unngå om man ser det på et tidlig tidspunkt. Men det var det da. Det er jo ikke så lett alltid - man er jo sånn at man i utgangspunktet har tillit til folk. Og det er først når det går så langt at man virkelig våkner at man innser at tilliten er feil plassert - og da har det jo gjerne gått et stykke.
Jeg lurer på om noe av grunnen til at jeg aldri får med meg type 3 troll er at jeg alltid styrer unna tråder med advarsler som "personlig" og "langt." :gruble:
Nå måtte jeg humre litt for meg selv her. Så for meg Skilpadda kle på seg hatt&frakk etter middagen og sette seg på toget - ut på oppdrag til nærmiljøet til Mistenkt Troll for å sjekke litt, liksom!
Når jeg tenker meg om, er jo dette en brilliant idé - Skilpadda er jo en genial forkledningsmester!
I tillegg så er jo dette et foreldreforum og da kan det jo hende at en forelder velger å ikke utlevere legejournaler etc. på barnet sitt, uansett hvor tungt det er å bli mistrodd selv. Jeg vet ikke heller om det er særlig ønskelig at barns privatliv blir dokumentert så heftig her på FP. Det er en ting å fortelle om foreldrerollen og egne tanker/følelser knyttet til det som skjer. Å fremskaffe "bevis" for å selv bli trodd om det man deler blir en helt annen form for utlevering og der tror jeg de fleste har en sperre.
Nei, nei, for all del. Jeg mente bare at type 3 troll (det var de som spilte på andres følelser, ja?) mest sannsynlig gjør det i slike tråder og at det er derfor jeg sjelden får det med meg. Mente ikke at alle som skriver personlige tråder er troll. :niks:
Jeg har kommet på en fjerde type som er et utrolig kjedelig troll som lyver på seg et skikkelig dølt liv og lyver om hverdagslige ting. Skriver at de har hatt risgrøt til middag når de egentlig spiste tomatsuppe eller later som at de jobber i NAV når de egentlig er førstekonsulent i et departement. Fryktelig vanskelige å oppdage og derfor veldig, veldig skumle. :tullerdunisse:
Hva om du omdefinerer dette til at de er utrolig kjedelige troll som later som de har et skikkelig dølt liv, mens de egentlig er kronprinsesse og har tjenere etc? Litt sånn: Jeg vil bare være som de andre!!-troll :hylgrine:
Jeg er skikkelig blind og får som oftest ikke med meg "morroa" før den er over. Troll 1 og 2 er som oftest mest irriterende, og kanskje litt gøyale. Troll av typen 3 er bare trist, og selvfølgelig verst for dem som blir ordentlig involvert i "livene" deres.
Jeg håper egentlig noen sier ifra dersom jeg er iferd med å bli veldig involvert i et troll, og så håper jeg at jeg sier ifra også dersom jeg mistenker noen for å trolle.
Klart det er en vanskelig balansegang, og om noen bare fantaserer på nett så er det i og for seg ikke så farlig. Når det beveger seg ut av nettet er det mye verre synes jeg. Det som er virkelig synd er at når noen finner på dramatiske historier som viser seg å ikke være reelle, så kan det gjøre at mange blir ekstra skeptisk til de historiene som er reelle, og som virkelig har fortjent oppmerksomhet og omsorg.
Jeg har gått fem på noen ganger, og strødd om meg med gode råd i forhold til magevirus og gud vet hva. Mon om rådene kom til nytte. Men syns heller ikke "trolleri" eller annen "ugrei" oppførsel nødvendigvis skal føre til utestengelse. For det første vil vel "trollet" før eller siden bli lei?
For det andre kan man stenge ute folk som faktisk har et "fargerikt" liv, og som kan ha mye å tilby til et forum.
Klart blir det værre når man møtes IRL, men jeg skjønner egentlig ikke at folk tør, for selv i en stor by er ens liv temmelig gjennomsiktig, og man vil alltids treffe noen som kjenner noen, som kjenner noen, som kjenner noen. Det er i allefall en opplevelse jeg ofte har på facebook, når folk jeg ikke forventet hadde den fjerneste forbindelse med hverandre "plutselig" er venner.
Nei, jeg bare later som om jeg er morsom. Egentlig er jeg et humorløs-person-som-later-som-om-h*n-er-morsom-troll. Dere er så altfor lette å lure. :himle:
Og jeg er egentlig superaktiv, og troller dere trill rundt. :nemlig:
Jeg må innrømme at jeg synes de trollene som drar den for langt skremmer meg litt siden de minner meg så himla mye om et RLtroll jeg kom alt for nært. Blir rett og slett redd av å se at det finnes flere av "typen", og blander det med de vonde arrene jeg og min mest dyrbare sitter igjen med etter hennes tull.
De som troller enklere kan jeg dog se underholdningsverdien av, dårlige troll er bare irriterende.
Jeg er egentlig en toppidrettsutøver som faker overvektig så jeg kan innkassere ros og heiarop for å trene. :nemlig:
Fra spøk til alvor: Det hender at jeg ønsker meg et mer A4-liv og det hender at jeg ikke tør å dele ting fordi det har skjedd så mye i mitt liv de siste par årene og jeg er redd for at den ene tingen, hvor mye jeg enn føler for å skrive av meg om det, blir det som gjør at A4-begeret renner over.
Ok, dette er andre trolletråden (som jeg har sett) på Kun Kort Tid, betyr det at det er et troll her inne :skremt:.
Jeg tror muligens jeg bare hadde tenkt at troll var underholdning, for jeg tror ikke jeg klarer å engasjere meg nok i enkeltpersoner på nett til at jeg hadde latt meg rive så følelsesmessig med at det ble problematisk. Tror jeg da, jeg har jo ikke vært i en situasjon hvor jeg har blitt trollet med, meg bekjent. Ikke for det, jeg hadde nok vært alt for sløv til å oppdage sånn, iom at jeg har fullstendig gullfiskhukommelse mht til nick og deres liv. Det hender at jeg tenker "det var da voldsomt" noen ganger, men hvis noen hadde spurt meg om hvorfor, så hadde jeg vært blank mht hvem, hva og når.
Troll i RL må jo være hakket verre, men er det virkelig mennesker som klarer å lyve på seg et falskt liv i RL?? Jeg kan se at det kan skje på nettet - jeg kunne jo feks vært ei som ikke bodde i USA, men i stedet satt som nattevakt et eller annet sted og faket at jeg var i en annen tidssone. Men det hadde jo vært litt vanskelig å fake et liv som desperat housewife i RL :knegg:.
Men altså - er dette grov hinting om at Noen her inne troller :skeptisk:. Prikkediprikk meg om det er noen jeg koser med her inne.
Enten du er troll eller ikke: Aldri, aldri utlever dokumentasjon til noen på internettet.
Hvis noen ikke tror på historien din: Slutt å fortelle den hele tiden, enten den er ekte eller ei.
Men du har hatt litt kontakt med Pelen, som bor i USA? Litt sånn felles utveksling av gode råd og hjelp og sånn?
Hva om du fikk enda bedre kontakt med Pelen, du lettet ditt hjerte vedr. barnas problemer på amerikans skole og hjemlengsel, du blir gradvis mer og mer personlig fordi du føler at du faktisk har fått en ny venn - og så finner du ut at alt er bare løgn. Pelen kjenner USA etter 2 feriereiser og 4 leste bøker, hun lever et annet sted og et annet liv enn det hun har gitt uttrykk for og alle de gode rådene med felles skjebne og felles trøst er bare bullshit.
Hadde du ikke følt deg både lurt og bedratt da?
(Og sånn for the record: Min gode venn Pelen er ingen troll. ;))
Etter en helg uten FP føler man seg plutselig så utenfor. :what: Hva skjer?
Uansett: jeg - i min naive godtroende lille verden - får meg ikke til å tro at troll troller for å være onde, men for å få oppmerkosomhet, medfølelse, kjærlighet. Jeg syntes hele trollgreia bare er trist, og hvis det er slik at jeg har blitt lurt av et troll så tenker jeg at det er vondere for trollet enn for meg.
Jeg liker ikke troll i det store og hele, men kategori 1 og 2 kan det jo være litt morro med,, nr 3 er verst. De som kun tar det på nettet og roter det til for seg, uten at det går utover noen irl (annet enn på følelsesplanet) fnyser jeg av og rister det av meg for det meste, som regel skjønner jeg det ikke før det er for sent. Derimot de som lar det gå over i RL og lar trolleriene gi ringvirkninger for andre (f.eks å låne bort penger, som man aldri ser igjen), de burde skamme seg.
De aller verste trollene er de som ikke er troll i det hele tatt.
De som sier så grusomme ting at du tror det er et troll, men så viser det seg at de faktisk mener det de sier.
Nettopp. Jeg synes det er dumt dersom det blir slik at man bør dokumentere og gjør man ikke det, så er det bevis for at man er et troll. Som nevnt tidligere, selv hvor utleverende man kan være på et foreldreforum noen ganger så går det for de fleste en grense. Spesielt når det omhandler barn og dokumentasjon knyttet til dem. Men jeg kan skjønne at man blir desperat nok til å tenke tanken.
Denne synes jeg er verre. Livet vårt er historien vår. I praksis vil da trollanklager fungere som munnkurv og være en effektiv måte å redusere deltakelsen til å bli kun kommentarer til andres tema for en bruker. På den annen side så kan det jo være at brukeren selv ikke føler den helt samme tilliten lenger og dermed uansett ville ha delt mindre av de såreste tingene etter å ha blitt anklaget for løgn.
Men hvis man da bestemmer seg for å ikke gi opp nettstedet, ikke gi opp det som er bra og de menneskene man trives sammen med så må man jo gå videre og det innebærer noen ganger å ta sjansen på å dele igjen. Dersom man er sannferdig så vil det jo nødvendigvis bli den samme historien man forteller.
På bakgrunn av de to punktene over så er det ganske tydelig at troll-anklager vanskelig kan motbevises og at de også kan være veldig ødeleggende. Det er en guffen kombinasjon som skaper en voldsom skjevhet i maktbalansen mellom anklager og den som blir anklaget. Offentlig trolljakt i et forum blir litt "vannprøve"-aktig, synes jeg. Når anklagen er der ute så taper man uansett. Prisen er høy enten du "flyter" eller "synker".
Jeg ville vel moderert(!) til "Hvis det plager deg at noen ikke tror på historien din: (...)". Enig med kie i at man ikke skal føle seg forpliktet til å slutte å fortelle ting fordi noen stiller seg tvilende - men jeg tipper jo at det ikke var det HP mente å kreve, heller.
Urk, ja. Det hender jeg leser hva folk kan få seg til å skrive noen steder og nesten håper at det bare er noen som troller. Dessverre er det antageligvis ikke det og det gir meg frysninger.
Ja, da er jeg straks litt mer enig, ja. Spesielt dersom man er i en veldig sårbar situasjon om kanskje bør skjerme seg selv litt. Så får man heller revurdere det når man er mindre hudløs og kanskje også har avstand nok til å uttrykke seg litt mer nøkternt om faktiske forhold.
Nå spør du mer en jeg kan svare, som sagt har jeg gullfiskhukommelse, jeg husker bare at jeg leste en sånn "generell trolletråd" her inne for ikke så veldig lenge siden. Dvs, det kan være lengre enn som så siden, iom at jeg hadde en 3-4 ukers pause i januar, og det kan være at jeg leste meg tilbake i tid. Men jeg husker ikke hvem som startet tråden, hva den het og hvor den lå. Det var bare en sånn tråd om troll på generell basis.
Altså, jeg skjønner hva du mener, og jeg har forståelse for at man kan føle seg lurt og bedratt om man opplever noe sånn, jeg har virkelig det. Jeg hadde nok helt sikkert også følt meg lurt om det var meg som fikk en venn på falskt grunnlag. Samtidig så tenker jeg at de som må dikte opp et annet liv enn det de lever, de må være syke, og det er synd på dem :nemlig:.
Jeg mente det slik jeg skrev det: «slutt å fortelle den hele tiden».
Typisk for mange troll er at de tar veldig mye plass med sin historie; om noen andre poster sin historie, så kan du banne på at trollet har det verre, mye verre (eller bedre). Troll henter inspirasjon fra andres motgang. Mange troll av "type 3" vil ha masse sympati og oppmerksomhet, mest av alle.
Troll jobber ofte litt assosiativt, de lar seg inspirere ganske direkte av andres fortellinger, evt lever seg så inn i andres historier at plutselig har det skjedd med dem også. Evt har de lyst på den samme oppmerksomheten eller sympatien. Men jeg tror det er temmelig ubevisst, altså, eller litt som en rus. :vetikke:
Assosiere gjør vel de fleste av oss. Og erfaringsutveksling er heller ikke ukjent, men jeg skjønner jo at det er graden av det man sikter til. Så hvor trekker man grensen? Noen er kanskje mer selvsentrert enn andre, noen baler kanskje med noe som gjør det vanskelig å ikke komme inn på egne greier i tråder om temaet og andre mener kanskje bare å dele egne erfaringer og løsninger. Troll har i alle fall ikke vært det jeg har tenkt når jeg har startet en tråd og noen har "kuppet" den med egne erfaringer. Jeg vet ikke om jeg har lyst til å begynne å tenke sånn heller.
Det er forsskjell å komme med egne erfaringer og å plutselig ha opplevd nøyaktig de samme dramatiske tingene som en annen bruker ganske nøyaktig samtidig.
Spennende og spennende. Det er vel en grunn til at alle som stiller kritiske spørsmål lempes ut av slike blogger, så det er vel ikke verdt å være der heller.