Det er jo mange typer troll der ute og de har alle sin funksjon. Noen kommer inn på et sted kun for å spre illeluktende propaganda, som disse Hitlerelskende tullingene som dukker opp her og der ved jevne mellomrom.
Andre igjen er kun et sted for å slenge drit til den jevne bruker. Og ja, jeg har fått det stempelet mer enn en gang. Tenke seg til, jeg som er så snill og grei og søt og sånn. :glorie:
Den tredje typen er jo den som spiller på følelsesmessige strenger. Har gjerne en story basert på et sant liv, men med fantastiske vrier, elsker høyt, synker dypt, sykdom hos barn, sykdom hos voksne, død og fordervelse og i det hele tatt ting som er bygget opp rundt en karakter for å få sympati fra andre.
Finnes det flere, så kom med dem. Jeg lurer litt på hvilken type du syns er best og verst. Er noen troll underholdende så lenge det varer? Er det noen man kan leke med? Er det noen som er mer moralsk forkastelig enn andre?
Jeg klarer aldri å finne ut hvem som er troll før noen har fortalt meg at de er det. :blånn: Derimot er jeg ganske god på å finne ut hvem som er hekser og ikke. :bidrar:
Heks i betydningen bitch. Når man ikke sier ting rett ut, men tyr til skjulte spydigheter og stikk, da er man rimelig bitchy. Det er vel noe mange av oss har i oss, eller?
En heks er en som er ute etter å være slem og gleder seg over det.
Ligner kanskje litt på Sitrons type 2.
Jeg synes nok 1 og 2 er mest underholdende type 3 er nok ikke selv klar over sin "trolling" og det er ofte mer trist, men det er ganger jeg har vært fasinert mens andre ganger har jeg gått "fem på".
Vet ikke om jeg er enig. Sitron er frekk på en direkte måte. (Hun sa jo at hun var en type to.) Jeg setter mer pris på den varianten, men det er sikkert fordi det er lettere å svare med samme mynt. :vetikke:
Jeg tror type 3 er veldig klar over sin trolling og skyr ingen midler for å få folk til å engasjere seg emosjonelt i dem. Jeg tror det er snakk om psyke mennesker. Det er slemt å unytte andre emosjonelt. Noen ganger går det også så langt at det går over fra en ren nett-relasjon til å involveres RL. Det kan bli stygt. Ingen liker å føle seg lurt og utnyttet.
De to første kategoriene er plagsomme, kategori 3 er også plagsom og kan i tillegg være skadelig for de som blir involvert. Tror jeg.
Type 1 og 2 kan være underholdende å leke litt med.
Type 3 er bare dumt, forferdelig, jævlig osv. Jeg har opplevd et par slike, og de gjør noe med en. Man knytter seg til dem, og de bedriver til tider følelsesmessig utpressing mot en. Man blir ganske maktesløs når man står i mot slike, i alle fall hvis man står alene.
Jeg synes type 3 er verst. Jeg har blitt lurt trill rundt et par ganger, og blir like sjokkert hver gang over at noen kan lyve bevisst for å lure andre. Sånt blir jeg sint og skuffet av, for enkelt ganger blir man jo engasjert i andres liv og opplevelser. Om det viser seg å være løgn og oppspinn, ja, da blir jeg nesten "imponert" over hva enkelte får seg til å gjøre.
Eller om man tror man står alene. Enkelte troll er ganske flink til å spille aktører opp mot hverandre, så det ser ut som om man er den eneste som reagerer, den eneste som er teit og har feil og suger. Selv om sannheten er en annen, så blir man blind for den i trollets vold.
Jeg er både enig og uenig med deg. Noen lyver så de tror det selv, og føler seg fryktelig sveket og urettferdig behandlet om andre beskylder dem for løgn.
Har selv blitt utsatt for troll nr 3. Jeg burde vært forbanna på mennesket, men dumme neket kan ikke annet enn å egentlig bare synes forferdelig synd på henne. Så trist å ha det slik som hun må ha hatt det.
Men jeg er ikke bedre enn at jeg er forbannet på andre sine vegne, som ble utsatt for henne på en langt sårere måte enn hva jeg tross alt gjorde. For min del var det bare hyggelig så lenge det varte, og veldig bisart i oppklaringsprosessen - da trollet kom fram i sola og sprakk så det sang.
1 og 2 er morsomme. Kanskje litt slitsomme. Men det er det jo bare å stenge av.
3 er i teorien ekle og ondskapsfulle, men jeg lar meg ikke engasjere i noen større grad når jeg ikke har møtt folk på ordentlig. Eller har andre som går god for dem.
Jeg kjenner en som er som et type-tre-troll IRL, bare at han skjønner nok ikke selv at han troller. Han utbroderer nemlig bare, og forteller gode historier, og glemmer at de ikke er helt sanne i prosessen.
Men når man har møtt dem da? Og til og med gått god for dem i mange settinger. Man føler seg veldig brukt altså! Og teit, dum, usikker, og ikke minst så får man dårlig samvittighet fordi man har introdusert trollet for andre mennesker, og gått god for det.
Slike troll er så onde at jeg mangler ord.
Det er veldig fascinerende Allium. Og skremmende. Jeg tror at det er noe av grunnen til at man så ofte blir i tvil om det er meg eller hn det er noe "galt" med. Det at hn innimellom virker riv ruskende gal, for så i neste øyeblikk eller setting fremstår som tilsynelatende normal.
Det er ikke så veldig uvanlig. Mesteparten av livene våre foregår tross alt mellom ørene våre. Hvordan forholdet mitt til foreldrene mine, søstrene mine, barna mine og mannen er, er jo i hovedsak en mental konstruksjon. (Det er jo også helt vanlig at når en ber om skilsmisse, er den andre helt himmelfallen fordi "man har det jo så bra".)
Klart det er grenseoppganger og noen er jo klin, hakke sprø. Men de fleste av oss har ikke et 100% realistisk selvbilde. (En jeg kjenner RL og som jeg har kontakt med nå forteller de villeste historier som kan motbevises rasjonelt, men hn nekter å høre på det øre. Det er hn som har rett! På mange måter en skremmende opplevelse, men jeg tviler på at det kan settes noen diagnose på det. H*n hører ikke stemmer, og det er ingen aliens som har avtalt å komme å hente vedkommende med romskipet sitt snart. Det er helt "dagligdagse" historer, som er helt ok - bortsett fra at de ikke er sanne, da.)
Håkkei, for å være seriøs. (Siden Heiko er streng og det er skummelt! :skremt: )
Troll som er opplagte troll fra første stund er morsomme.
Troll som utnytter andres følelser, tid og ressurser er vanskelige å forholde seg til, siden man både synes synd på de og synes synd på de som blir lurt.
En viss grad av sunn skepsis er jo greit. Men jeg vil mye heller være en person som går ut fra at mennesker er greie og ærlige, enn en som går ut fra at alle er ute etter å lure meg.
Man føler seg også maktesløs overfor sånne troll når man har oppdaget dem + kjenner dem rl og skal forklare andre at all den følelsesmessige balubaen er oppspinn, at ungene er friske og økonomien flott, og at trollet slett ikke er noen snill, føyelig og mild person. Da hender det ganske ofte at de som er lurt (men nekter å innse det) blir veldig sint på deg, og trakasserer deg både direkte på nett og rl og indirekte ved å spre shiiiit om deg.
#3 tror jeg er mest ødeleggende, fordi det går utover andre som virkelig har det vanskelig og kunne hatt bruk for støtte fremfor mistenksomhet.
Ellers kan det å sette i gang trolljakt også i noen tilfeller være en form for trolling. Man leker seg med å spre tvil, splittelse og uro, og rammer i verste fall den som utsettes for det ganske hardt. Det er en hensynsløs måte å underholde seg på. Nå er jeg imot offentlig trolljakt uansett, men å gjøre det bare for moro skyld blir en del verre enn når det tross alt er reell tvil som ligger bak.
Jeg vet ikke om det er en "beste"-kategori, men jeg ville nok ikke ha synes det var like ille om en som ellers har det bra skaper seg et glamorøst nettliv som ikke medfører noe annet enn underholdning for andre. :vetikke:
Jeg synes de trollene som isolerer offeret sitt er kjipe. Påberoper seg vennskap - og den som er utpekt må ta valget mellom å offentlig avvise vedkommende og si at hey - ikke påberop deg mitt vennskap - jeg kjenner det ikke godt nok på langt nær, eller ende med at alle andre oppfatter et tett vennskap der som igjen drar med seg at man senere ender med å gå god for det vedkommende sier og gjør.
Ellers så er folk som drar med seg sine løgnhistorier inn i rl og påvirker mennesker der temmelig psyke.
At man har et puslete liv selv og hiver sammen en story på nett for å føle seg sett kan jeg igrunnen ha litt sympati med, det er sikkert leit å være en som ingen ser eller bryr seg med. Men at man drar det med seg over i rl, kanskje skaffer seg påvirkning i andres liv, bedriver emosjonell utpressing osv - det kan jeg ikke like noe større.
Jeg kan for ordens skyld ikke akkurat like de som hiver sammen en story på nett heller altså. Det er helt idiotisk. Jeg ville bare få frem at det hender troll tar den helt ut og over i rl. De som invaderer andre mennesker der er de verste.
Og folk som har en type løgnhistorier med ett snev av rl mennesker virkelighet på nett, og når ikke det samler nok oppmerksomhet/sympati på forum så drar med seg andre forumvenners problemer og sykdommer ut i rl og dikter opp symptomer og sykdommer som kan sanke oppmerksomhet/sympati hos venner og familie der. Man ønsker jo ikke å tro at noen er så psyke og juger på seg slike ting ansikt til ansikt.
Og begynner man å se konturene av trollet og pirker borti løgnene så blir man sett på som den store stygge ulven av dem rundt, for stakkars ...
(Gud bedre så glad jeg er for at den personen er flyttet langt bort)
Jeg synes troll har vært noe litt stakkarslig som skapte gode historier på nett, og som gav en deilig :what:-følelse når det ble kjent at all tåredryppingen var falsk. Det har skapt action på forumet på en måte. Men etterhvert ser jeg jo at troll gjerne også skaper relasjoner i det virkelige liv, og da er det forferdelig skummelt. Litt sånn "Hånden som rører vuggen". Tenk å få et slikt menneske innpå seg. :skremt:
Trolltype 1 og 2 er i beste fall underholdende, og i verste fall slitsomme med all støyforurensningen sin. Men det er ikke et problem. I hvert fall ikke på FP, hvor det er så mange erfarne brukere at det ikke er vanskelig å tie slike ihjel. På andre forum kan slike troll imidlertid lage kaos, fordi folk svarer og argumenterer og kjefter og holder på. Don't feed the troll er en viktig huskeregel.
Troll som kommer inn og lager et par tråder om at de vil ligge med svigermor eller lignende er bare festlig. Troll som drar den lenger og som tar løgnene med i RL synes jeg er skumle og ubehagelige.
Jeg syns ikke egentlig at rene nettroll er så veldig ille, de kan være litt irriterende til tider, men som oftest så oppfatter jeg dem som mer underholdende enn irriterende.
Det jeg derimot ikke liker er personer som utnytter andre. Som drar med seg fantasiene sine over i virkeligheten, som får sympati på feil grunnlag og som ødelegger for andre.
Jeg merker at en av fordelene med å bli voksen er at jeg ikke like lett lar meg ”blende” av andres fantastiske eller tåredryppende historier. Jeg er generelt veldig skeptisk hvis jeg får servert historier som er ”larger than life” uten at jeg har opplevd hvordan historien har utviklet seg.
Denne tråden dukket nok ikke opp på grunn av spesifikke trollmistanker, men jeg mner å huske at troll ble diskutert på generell basis i en tråd for noen dager siden, som handlet om noe helt annet.
Hva og hvor husker jeg ikke.
(Se tittel ... :o )
Jeg har sett troll på flere forum og synes absolutt nr. 3 er verst. Har sett den typen troll både her og på flere andre forum.
Sånn generelt synes jeg egentlig synd på nr.3 og så lenge et slikt troll "bare" forteller historier og får "litt" omtanke, og det ikke drar med seg RL-konsekvenser er jeg troendes til å si at om de innrømmer det - forteller at her er det nok dratt litt langt og man har fortalt usannheter og tøv - ja da kan jeg både tilgi og støtte. Prøve å forstå og hjelpe. For slike troll er åpenbart i en svært vanskelig situasjon med seg selv.
Der det har konsekvenser i RL, utover "å dæggern, der ble jeg lurt for jeg trodde jo på trollet og syntes synd på det" er det forferdelig vanskelig å tilgi, og gi støtte. For da fremstår det bare som ondsinnet, selv om det nok ikke er tenkt sånn. Det er nok mer for å mele sin egen syke mor de holder på med dette framfor for å skade andre, selv om det risikerer å bli langtidseffekten.
De trollene jeg har dumpet borti har virket som de nærmest tror på egne historier selv, og enhver som tviler blir slem. Da er det hvertfall vanskelig å være tilgivende og støttende - det er jo ikke sjans om å nå frem :vetikke:
Jeg syns trollene i de to første kategoriene kan være både underholdende og irriterende. Underholdene når de ikke skjønner at de er avslørt, og fryktelig irriterende når de ikke innser at nok er nok.
Kategori 3 hadde jeg nok mer sansen for før, fordi det kunne være "spennende" å avsløre dem. I det siste så har jeg desverre sett flere eksempler hvor den type troll infiltrerer seg mer med mennesker IRL også, og kan både såre og ødelegge. Da er det ikke like spennende lenger. Kategori 3 kan også være vanskelig å avsløre ordentlig, til tross for at det er relativt lett å kjenne "lusa på gangen". Man får ofte en litt dårlig følelse hvis noens historier er litt over the top, eller alltid skal toppe andres.
Jeg tror jeg må være litt sær og rar. Jeg klarer ikke å tenke at troll av ulike sorter er underholdende. Jeg gidder ikke bruke tid på fjas. Fordi jeg har bedre ting å ta meg til, rett og slett.
Jeg kjenner at jeg gir litt blanke i om andre bruker forumet til å fortelle løgner og få sympati. Sannheten kommer ofte for en dag uansett. Og jeg kjenner at jeg glatt klarer å hoppe over å lese innlegg fra brukere som virker mistenksomme. Jeg har sluttet å bruke tid og energi på slike tråder og slike brukere. Jeg velger å tro på vedkommende, frem til det motsatte er bevist, men hopper glatt over tråder som virker FOR voldsomme til å være sanne. Da kan jeg godt trekke meg tilbake. Jeg er mulig en godtroende person.
Jeg kjenner også at jeg føler meg mistenkeliggjort, pga. jeg vet at en del brukere, ikke kun her på FP, har trodd jeg har vært eller er et troll. Derfor blir ofte slike tråder litt ubehagelige, men jeg får meg også noen tankevekkere. Og vet jo godt at det er mine tanker og følelser det er noe galt med. Men kjenner at jeg gir litt mer "bæng" nå, enn jeg gjorde før. Folk for ta meg sånn som jeg er. Men etter slike tråder, så får jeg meg en tankevekker, med tanke på hva jeg i fremtiden vil dele med andre, skrive om i det åpne forum. Jeg får jo et inntrykk om hva som er ok, og hva som ikke er ok på en måte.
Jeg har ikke inntrykk av at det er, eller har vært mange troll her inne. På andre forum har jeg sett og opplevd troll.
Jeg tenker, at uansett om man er troll 1, 2 eller 3, så sliter man med sine ting, det ligger årsaker bak når man har slike behov for å fremstille seg selv sånn på nett. Tenker at type 3 troll ikke alltid har det så greit med seg selv. At man har behov for oppmerksomhet. Ofte trenger jo slike brukere hjelp.
Jeg ser jo minuset med troll av type 3, der mange brukere bruker tid og energi på å svare, for så å finne ut at alt bare var løgn og tull. Og som Kie skriver, så går dette utover brukere som virkelig har store utfordringer og problemer i livet, og som har få å prate med IRL, og som bruker nettet som terapi, eller for å få råd og hjelp. Slik jeg har gjort litt for mye av. Men det er det jeg mener med å få lærepenger. Ofte, i alle fall for meg, så må man få noen lærepenger før man lærer.
Ser jo at mange her inne bruker forumet på forskjellige måter, og jeg har ofte en følelse av at jeg tar det meste litt for seriøst. Jeg har hatt stor glede av FP på mange måter, fordi forumet virker seriøst, og med lite troll og tull.
Men jeg klarer ikke lengre å irritere meg over trollene. Det blir litt for fjernt i min verden nå. Jeg hopper heller over tråder og brukere som virker trollete.
:sorry: Jeg er litt sur i dag. Men jeg tror jeg fikk frem det jeg mente allikevel.
Ikke sant. Og enkelte troll har de samme trekkene som man ser hos psykopatlignende mennesker. De evner å overbevise de mest oppegående og smarte mennesker om ting som ikke eksisterer. Dessverre er enkelte meget lette ofre, da de alltid skal se det beste hos folk og tenker som så at fortid er fortid. Men av og til er fortiden meget viktig for å kjenne et menneske også i nåtiden.
Det er bekymringsverdig at man kan la sånne mennesker komme så tett innpå seg at de har tilgang til sitt nettverk, og ikke minst sine barn.
Jeg trodde jeg var nokså immun, men jeg får stadig en på tygga. Troll som bevisst lurer andre inn i et omfattende spill som også invovlerer IRL er rett og slett forferdelig.
De verste trollene er de som dukker opp i RL og invaderer, lurer og utnytter forsvarsløse mennesker. :trist: :har eldre familiemedlem som er i den situasjonen:
Noen ganger oppdager man at trollet er samboer/kjæreste med familiemedlemmer, når de i tillegg har psykopatlignende trekk har man en tøff periode foran (nå bak) seg.
Hva skal man gjøre med slike troll da? Forumledelsen har sagt at de ønsker innrapporteringer om troll i stedet for outing, slik at man ikke driver med heksebrenning. Men hva når trollet er involvert i forumbrukernes liv også utenfor forumet? Skal man gi beskjed? Skal man overse det? Det er jo kanskje noe vi bør ta stilling til, ettersom FP etterhvert har blitt et forum hvor deltagerne omgås mye utenfor nettet også, på treff og diverse.
:nemlig:
Jeg har vært borte i en tilsvarende situasjon på et annet forum, hvor jeg har valgt å trekke meg tilbake framfor å konfrontere noen med situasjonen eller si ifra på forumet. Der har ikke jeg personlig noe med brukeren å gjøre IRL og kjenner heller ikke brukeren spesielt godt, men kjenner flere som tar en mer aktiv interesse og nok burde vært fortalt hvordan ståa egentlig er. Brukeren er svært aktiv men det virker gudskjelov som om oppspinnet ikke går utover noen andre annet enn at de synes synd på vedkommende for ting som ikke er sanne. Derfor har jeg heller ikke sagt ifra... :vetikke:
I det tilfellet tror vedkommende selv at historiene hvertfall er dels sanne, så det er ikke bare å gå inn å si at "hah - du er avslørt!" - det blir en mye større greie.
Det syns jeg er et godt poeng. :nemlig: Og hva med de tilfellene man har en hunch man er ganske sikker på at stemmer, men man ikke kan bevise?
For å dra det litt videre, så ser man jo flere og flere tilfeller av mennesker som legger ut sob stories på nett for å få penger og gaver. Det kan jo fint skje her også.
Det er en grunn til at jeg aldri er med på sånne pengeinnsamlinger i gave til andre forumbrukere - med mindre jeg kjenner dem svært godt :sorry: (en annen grunn er hvis jeg ikke får det med meg før det er for sent :sparke: )
Klart at den tredje typen er verst. Jeg har opplevd noen troll i min tid, men har aldri involvert meg mer enn at jeg bare blir lett forurettet og forundret over at folk kan ljuge (bevisst eller ei) så skruppelløst for å knytte seg til fremmede mennesker.
Men det blir selvsagt urovekkende dersom "trollene" involverer seg personlig i rl og holder profilen over lang tid. Går imidlertid ikke rundt og tar høyde for slikt, og er heller ikke så involvert. Og hvis det er noe på gang her og nå(?), så har jeg ikke fått det med meg. :knegg:
Ja, vi vil gjerne ha innrapporteringer. Og vi vil veldig mye heller ha det enn outing/hinting eller PM-/prikkehvisking! Det er fordi vi vil vite hva som skjer så vi kan bremse/brannslokke dersom en situasjon eskalerer eller står i fare for å eksplodere. Vi vil langt heller kunne snakke med den som eventuelt blir mistenkt for noe - det kan ofte være like mye grunn til å "skjerme" i den enden som i den andre.
Det er derimot ikke vår jobb å sørge for (eller å garantere) at folk snakker sant på forumet. Det er jo også greit å huske på. :) Vi kommer ikke til å kreve "beviser" fra noen, eller noe sånt. Og det å forlange beviser fra noen kan like gjerne gjøre situasjonen verre som å virke oppklarende.
Det er ikke vår sak hva medlemmer snakker med hverandre om utenfor FP. Men dersom det er en konflikt under oppseiling - en konflikt som er relevant for FP, altså, ikke en søskenkrangel eller jobbkonflikt - setter vi pris på å få vite om det, av samme grunn som i punkt 1.
SP, her syns jeg bare du svarer på deler av det Monsoon spør om. For i hvilken grad gjør faktisk moddene noe for å forhindre at det trolles ytterligere i det man har fått varsel om et mistenkt troll. Problemene oppstår jo stort sett der man kun har følelsen av at noe skurrer, uten å kunne sette fingren på hva det er.
Personlig hadde jeg foretrukket å bli outet dersom noen hadde mistenkt meg for trollerier, nettopp for å ha muligheten til å svare tilbake. Men det er mulig jeg hadde følt det som sårere hvis jeg faktisk hadde hatt en trist historie og ble mistenkt for å være troll.
Ja, sånt er vanskelig. Og jeg synes også det er vanskelig å svare på spørsmålet, fordi saker er så forskjellige, og fordi vi dessuten ikke nødvendigvis ønsker å si hva vi gjør. Vi har ikke noe flytskjema vi følger, og det vil heller ikke være naturlig å fortelle hva vi gjør i konkrete saker - jeg mener at dersom f.eks. du kom til oss med en slik mistanke, er det ikke sikkert du vil få vite hva vi eventuelt gjør i saken. (Det gjelder jo også f.eks. innrapportering av regelbrudd.)
Nettopp. :nikker: Det er en av grunnene til at f.eks. det å be om beviser, som det ble snakket om i en tidligere diskusjon om troll, er så vanskelig. Noen vil bli så såret av å bli mistrodd at de bare stikker av, selv om de fint kunne ha bevist påstandene sine, og andre vil bli sure og nekte å bevise noe som helst, uten at man dermed kan påstå at det de sier ikke er sant, og der vil konfliktnivået kanskje bare bli enda høyere av dette.
Men Gaia reiser en viktig problemstilling.
Hvor går grensen om det er noen grense - for når man skal si fra om man ser noe som åpenbart påvirker folk på en dårlig måte? Og er det rimelig at eiere eller modder på et forum som tross alt bare er en diskusjonsside på nettet (med mer :hjerter:) skal føle et ansvar for hva folk eventuelt roter seg opp i?
Jeg tenker at det vel ikke er noen automatikk i at man varsler heller - det er å påføre eierne av forumet et voldsomt ansvar og mye arbeid i faktasjekk osv. Skal man varsle må man jo ha faktasjekket først.
Neida, man trenger ikke det. Vi er ganske robuste og vet omtrent hva vi bør og ikke bør føle ansvar for. :nikker: Det er helt greit å sende en PM og si at man har en dårlig følelse for en sak eller bruker - man blir ikke dermed gjort ansvarlig for en straffeforfølgelse, og vi føler oss heller ikke forpliktet til å sette i gang et større apparat av den grunn. Det er bare fint å vite litt hva som foregår rundt på forumet, vi får jo ikke med oss alt heller.
Jeg har i tidligere tider av min forumkarriere vært borti en del troll, av både den søte og den onde arten.
Hvor går vår egen forumledelse sin grense i forhold til å stenge ute brukere på grunn av trolling? Er dette et middel som har blitt vurdert eller kommer til å bli vurdert?
Jeg tror kanskje det som frustrerer til tider er at i det trollmistanken dukker opp så vil dette komme til å spre seg til de aller fleste aktive brukere gjennom forskjellige kanaler. Det er sånn mennesket virker. Så det vil alltid hviskes og tiskes i buskene. Sånn sett så bør man derfor ha en strategi for hvordan man skal håndtere dette utad, nettopp for å unngå lynsjemobber og heksejakter.
Jeg syns for øvrig det er en forskjell på Milla-troll, som til tross for at de fikk folk følelsesmessig engasjerte, opererte på nett, og troll som flyter over fra nett til virkeligheten.
.jpg)
