Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Må dele denne perlen med dere!

#1

Vianne Rocher sa for siden:

En venninne ba meg søke opp "The Crawl" på You Tube, og dette fant jeg :rofl:

[yt]MTn1v5TGK_w[/yt]


#2

Skilpadda sa for siden:

Var det et poeng? :undrer: Altså, er dette morsomt hvis man vet hvem de er, eller noe sånt?


#3

Superior sa for siden:

Jeg må innrømme at jeg ikke tok den helt :gruble:


#4

Vianne Rocher sa for siden:

Nei, jeg kjenner dem ikke jeg, og det var ikke noe poeng utover det vi så.

Men jeg synes det var underholdende at de tok seg sånn ut i en konkurranse da!


#5

Skilpadda sa for siden:

Ah. Jeg syntes mest det så fælt ut å være så sliten. :knegg:


#6

Vianne Rocher sa for siden:

:knegg:
Ja, og det er jo det som er så morsomt! At de er så slitne og har så vondt at de ikke klarer å stå på beina men alikevel fullfører!

Kanskje jeg og venninna mi bare har veldig dårlig humor :humre:


#7

Divine sa for siden:

Jeg synes denne bare er fæl.


#8

Fruktflua sa for siden:

Nei, det der var bare tragisk. Får vondt av å se på.


#9

Che sa for siden:

Jeg ler så jeg nesten ikke greier å se for bare tårer...
Det er jo tragisk, men på en veldig komisk måte.


#10

Divine sa for siden:

Hvorfor er det morsomt? Jeg skjønner det rett og slett ikke.


#11

Vianne Rocher sa for siden:

:dulte:
Ah! Bauche min gode venn!


#12

Manga sa for siden:

Jeg skjønner heller ikke hva som var morsomt.


#13

Che sa for siden:

Jeg vet ikke helt. Da jeg så første damen synes jeg det bare var trist, men når dame nummer to kom med samme ganglag, så ble det veldig komisk for meg. Med ett var de to - og da var det ikke synd på dem lenger - eller noe sånn...

Forøvrig er vel dette litt "bløtkake i ansiktet"-humor, som jeg innbiller meg at er en mandig humorform...synser


#14

Che sa for siden:

Jeg ler faktisk ennå jeg. enkel og sikkert litt slem


#15

Skilpadda sa for siden:

Jeg trodde først det var en slags parodi, siden det stod at den var morsom, men tenkte at "denne er for realistisk til å være morsom, det ser jo vondt ut på ordentlig". Og når den da faktisk er ekte, så klarer jeg ikke å se noe komisk i den i det hele tatt. Er det vaklingen som er morsom? :forsøker å forstå:


#16

Che sa for siden:

Tsk-tsk..dere er så empatiske altså :knegg:


#17

Divine sa for siden:

Er det det at de vakler og krabber som er morsomt? Og i så fall, HVORFOR er det morsomt? Fordi de ser teite ut? Fordi de ER teite som tillater at det går så langt at de blir så slitne? :vetikke:


#18

Skilpadda sa for siden:

Njæh. Det er mye som gjør vondt som kan være morsomt å se på, men noen ganger ser det så realistisk ut at det bare blir vondt, liksom. Og bløtkake i ansiktet var ikke noen god sammenligning - det er jo ikke vondt! Folk som snubler og falle ned en trapp, derimot, på film, det kan være morsomt å se - men ikke hvis det er nærbilder av knær som skrubbes og skuldre som slås ut av ledd og sånt.


#19

Che sa for siden:

Jeg vurderer ikke så mye. De går rart og jeg ler....fortsatt....


#20

Ami sa for siden:

Jeg trakk litt på smilebåndet av "for fourth place" og "I threw up".
Men utover dette syntes jeg det mest av alt såg vondt og dumt ut.


#21

Manga sa for siden:

Det eneste som er morsomt er at Bauche fortsatt ler. Snakk om merkelig humor. :knegg:


#22

Liljekonvall sa for siden:

Jeg begynte også å le...og humrer faktisk litt ennå :dulte:.....(..og føler meg samtidig litt slem :nono:).

Og om armer og ben ikke var av stål lenger, så var iallefall viljen det!! Det skal de ha :)


#23

Vianne Rocher sa for siden:

Jeg synes det er veldig vanskelig å forklare hvorfor jeg ler. Det er ikke noen bevisst analytisk handling. Jeg ser filmsnutten og jeg ler spontant.

Det med humor og hvorfor man ler er jo en veldig individuell greie.
Jeg ler f.eks. så og si alltid når Harald Eia og Bård Tufte Johansen står for stuntene. Jeg kjenner mennesker (veldig få) som synes at deres programmer er usmakelige, umorsomme og rett og slett på grensa til å være mobbende. Og jeg klarer ikke å forklare dem hva som er så gøy med at en voksen mann slikker dip fra det amputerte beinet til en annen voksen mann, men jeg ler meg fillete alikevel.


#24

Che sa for siden:

Godt poeng...


#25

Fruktflua sa for siden:

Jeg skal innrømme at jeg ble litt himmelfallen da jeg hørte at de slåss om fjerdeplassen, altså.

Jeg pleier vanligvis å le av sånne greier, men denne skapte bare en patetisk sympati for de to damene hos meg.


#26

Ami sa for siden:

:knegg:


#27

Maiden sa for siden:

Jeg har også en litt merkelig humor, og syns "funny walks" er knall morsomt. Sånn som denne ler jeg høyt av.

(Kilde: youtube.com)

Men videoen i hovedinnlegget syns jeg var ganske vond å se på, jeg hadde stor medfølelse for de stakkars damene.


#28

Ulvhedina sa for siden:

Jeg synes verken eller var morsom. :sær:


#29

Sitron sa for siden:

Sjekk leggmuskelen hennes da, en av de første gangene hun faller. Fy faen, musklene er jo sikkert helt sammenkrampete. Ja, jeg syns folk er tullinger for å utsette seg for sånt, men fader altså, for et pågangsmot når man er så full i smerter som de må ha vært.

Så nei, jeg skjønner ikke hvor det morsomme er her.


#30

Polyanna sa for siden:

Jeg er jo enda sprøere, for jeg syns det er gripende og litt flott. :gal:

Jeg syns faktisk det er fantastisk å se hvilke reserver man faktisk har der, når man graver helt, helt nederst i kjelleren. At folk er villig til å gi alt, og at de da faktisk klarer noe man ikke hadde trodd de skulle klarer.

:Offisielt sprø:


#31

Siw sa for siden:

uffe meg da de var jammen slitene gitt.


#32

Benzo sa for siden:

:lol:
Har sendt linken til en venninne som skal delta i en Ironman, og hun kommer til å le like godt som meg. :knegg:


#33

kie sa for siden:

Jeg er nok også litt sprø. :sparke:


#34

Azi sa for siden:

Signerer Polyanna. Ble rett og slett rørt! Å se målet og springe mot den og ikke gi selvom krampen tar deg. Jeg blir rett og slett mektig imponert.
Jeg tror at jeg hadde gitt opp etter 3-4 krampen.


#35

Veronal sa for siden:

Jeg lo. Det bare skjedde da den andre damen kom.

Ellers ble jeg veldig imponert over pågangsmotet, til tross for at jeg ikke skjønner meg på konkurranseidrett! Men, jeg skjønner godt at de kryper i mål når de er så nær mål til tross for kramper her og der. Men på tross av at jeg er imponert så var det altså komisk nok til at jeg ikke klarte å holde tilbake latteren.


#36

kie sa for siden:

Det er flaut å innrømme det, men jeg følte meg vel omtrent sånn da jeg hadde vasset opp i lårhøy snø i et par hundre meters oppoverbakke til hytta. Jeg krabbet fra brønnen til hyttedøra også. Med sekk på ryggen, sekk på magen og en søppelsekk full av dyner/puter i hver hånd. Men det sier nok mest om min fysiske form da. :flau:


#37

Divine sa for siden:

Det er her det skurrer for meg. Man snakker ikke om å gi alt for å berge livet eller redde sin syke mor eller noe, men man ofrer all sin verdighet på grunn av et løp? Jeg skjønner det bare ikke. Jeg synes det er sykt dersom det har blitt sånn at må ta seg ut i den grad at man nesten er døden nær før at en innsats skal være verdt noe.


#38

Azi sa for siden:

Det er nok noe med personlig mål. Målene man vil oppnå og hvor langt man vil gå for å nå det. Om det er sport eller studere eller redde verden.


#39

Veronal sa for siden:

Synes du man ofrer verdigheten, altså? I min bok kommer dette ikke en gang i nærheten av syklister som bæsjer i capsen eller bare rett i buksa for å slippe tap av tid eller målpassering av en siklende Bjørn Dæhli og andre. Selv de siste eksemplene kommer vel ikke innenfor tap av verdighet - i hvert fall ikke hvis man er aktiv i miljøene. For meg som står utenfor så blir det på æsj-nivå, men ikke så ille at jeg tenker at de taper sin verdighet.


#40

Divine sa for siden:

Jeg ser det selvsagt ut fra mitt eget perspektiv, men for MEG ville det vært tap av verdighet. Og det er derfor jeg overhodet ikke synes at dette er morsomt, bare ubehagelig. Men jeg SKJØNNER jo, hvis jeg skal være rasjonell, at for andre er dette bare en naturlig konsekvens av det å satse stort.


#41

Divine sa for siden:

Sant nok. Men fjernt for meg personlig.


#42

Tallulah sa for siden:

Ja, du har jo lagt inn denne tidligere. Da skrev jeg følgende:

Jeg er litt der fremdeles, selv om jeg ikke syns det er fullt så sykt lenger og kan nok klemme fram et gram forståelse for at man ønsker å komme i mål når det er snakk om en grei topplassering.


#43

Esme sa for siden:

Jeg synes ikke de taper noe verdighet jeg. Dette er åpenbart topptrente folk, vanlige mennesker klarer ikke å ta seg ut så mye.

Jeg synes det er en flott og rørende ting at man tar seg helt ut for å nå målene sine jeg. Tut og kjør og drit i hvordan det ser ut, å tørre å satse, tørre å gå på trynet. Jeg liker den måten å være på og skulle ønske jeg var flinkere selv.


#44

Divine sa for siden:

Mens jeg tenker at de bare må være veldig flaue i ettertid og skulle ønske at det var ugjort. For det ville JEG ha tenkt.


#45

Fruktflua sa for siden:

Det er det som gjør det så patetisk, ja.


#46

Che sa for siden:

Veronal sa det.


#47

Divine sa for siden:

Patetisk er ikke akkurat ordet jeg ville ha valgt, men unødvendig og uforståelig, kanskje?


#48

Benzo sa for siden:

Jeg synes på ingen måte det er nedverdigende, heller tvert i mot! At man klarer å mobilisere de siste kreftene for å gjennomføre en så stor bragd som Ironman, eller andre utfordrende konkurranser, er rett og slett imponerende. Grunnen til at jeg synes videoen var festlig er fordi jeg kjenner igjen følelsen. Ikke fordi jeg noensinne har vært i nærheten av en Ironman, men min første trening etter 2 tette svangerskap, 30 kg overvektig, astma og særdeles dårlig form, besto av bakketrening lang som et vondt år. Jeg trodde ærlig talt min siste time var kommet, jeg så stjerner, blodsmak i munn og spydde på toppen. Når jeg ser tilbake, må jeg ærlig innrømme at det var utrolig komisk, at jeg gadd liksom. Kunne jeg ikke nøyd meg med en middels rask gange i flatt terreng første gangen? Neida, jeg skulle ikke være dårligere enn de andre, som for øvrig kom til toppen 15 min før meg. :knegg:
Poenget mitt er at uansett hvor gæli det ser ut for alle andre, så har de nådd målet sitt, og jeg tipper at de to damene også gliser av videopptaket.


#49

Imma sa for siden:

Hahaha :rofl:
Syntes dette er noe av det morsomste jeg har sett.

Tragisk er det jo absolutt ikke. Tenk for en følelse å vite at man har fullført, tross all den smerten. Og det er jo høyst frivillig.

Utrolig morsom, både fordi det er komisk å se på og fordi hun ikke gir opp selv om det er helt, helt på grensa for hva hun takler, men hun greier det. Frydefullt!


#50

Esme sa for siden:

:hehehe: Jammen er folk forskjellige. Jeg hadde ikke vært en pøkk flau i ettertid.


#51

Che sa for siden:

Nei, det er jo en bragd. De har ikke bæsjet seg ut eller noe sånn (det er ikke så gøy nemlig, selv om jeg nok kan le av det også) Det er ikke noe med at de er patetiske. De går rart. Så enkelt er det for meg.


#52

ItsOnlyMe sa for siden:

Eh... neeei... Ikke noe spes morsomt dette.


#53

Robyn sa for siden:

Det er ikke første gang jeg ser denne, og jeg ler like mye hver gang.
Men så er jeg litt mann i hodet og da, ler av det jeg syns er morsomt uten å overanalysere alt.

Og at de driter seg ut eller mister sin verdighet??? Hallo, er man med i en sånn konkurranse er det en bragd å komme over målstreken, selv om man kryper på knærne til slutt. At de klarer å hente ut sine aller siste reserver på denne måten er en bragd, det er absolutt ingenting å skamme seg over!


#54

DM sa for siden:

Jeg flirte litt når nummer to kom, og ble rørt til tårer når de kom i mål. Jeg synes det er fantastisk med mennesker som faktisk får til å nå målene sine. Man blir da vel ikke døden nær av å bruke musklene sine for mye en dag vel?


#55

Imma sa for siden:

:what: Kan man ikke dø av melkesyre???


#56

Dixie Diner sa for siden:

Jeg lo da dame nr. 2 kom og de banet vei i samme ganglag bortover. Jeg klarte ikke dy meg, jeg er like fjern som Bauche.
Det blir vel som å le når noen faller (uten å skade seg skikkelig, selvsagt). Jeg er ikke alltid like politisk korrekt med tanke på hva jeg ler av og ikke.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.