Tøtto sa for 15år siden:

www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.7002315

Hva synes du om dette? Hadde det vært meg ville jeg tatt det ganske tungt tror jeg. Jeg synes det er ganske hårreisende at det i det hele tatt kunne skje.

Myrull sa for 15år siden:

"Nokså nøyaktige rutiner". Ja, det høres jo riktig betryggende ut!

kokosbolle sa for 15år siden:

Huff, det er ille.

Da knerten kom til verden var pappaen hos han helt fra han kom ut til han var stellet og i løpet av den tiden fikk han på sånn plastarmbånd. Etter det hadde vi han hos oss hele tiden, så der ville det vært bortimot umulig å få forbyttet han.

Bruker de ikke sånne armbånd på det sykehuset, eller?

Tøtto sa for 15år siden:

Ja, ikke sant? Dette med at det var en erfaren person som gjorde det hjelper heller ikke.. Jeg grøsser ved tanken.

goldnugget sa for 15år siden:

Babyene hadde vel rett armbånd hele tiden, men feil seng?

Jeg synes barsel-pleieren slulle fått sparken:mad: erfaren haha!

Ole Brumm sa for 15år siden:

Jeg skjønner ikke at mødrene ikke reagerte, hun kjente ikke igjen sin egen unge også sa hun ikke noe? Utsende til barna mine har vært brent fast på netthinnen rett etter fødselen og ingen hadde klart å få meg til å tro noen annens barn var mitt. (tror jeg )

Men sånn skal ikke skje altså!

Myrull sa for 15år siden:

Men hvis babyene hadde armbånd så skulle vel foreldrene ha sett at det var feil? Moren sier jo i intervjuet at hun syntes babyen hun fikk så annerledes ut enn kvelden før?

kokosbolle sa for 15år siden:

Dere, det er menneskelig å gjøre feil. Men, når noen gjør feil i jobben sin får det større konsekvenser enn når andre gjør feil. Jeg synes ikke det er grunn til å gi noen sparken. En debriefing eller samtale og oppstramming av rutiner ja, men ikke sparken.

Siw sa for 15år siden:

grøss for en forferdelig opplevelse.

noen sa for 15år siden:

Virkelig? Pga én rutinefeil?

Ole Brumm sa for 15år siden:

Jeg var på jakt etter størsten etter at han hadde tilbragt natten inne med personalet der hun jeg spurte dro en stygg spøk som jeg ikke husker helt (når vi ikke fant han). Jeg kikket da ikke på lappene på kurvene, men så på de bittesmå nyfødte (der var ganske mange) når jeg lette.

tink sa for 15år siden:

Skummelt og ubehagelig, men det ble oppdaget, og det ser ut til at sykehuset opptrer ryddig i etterkant. Synes også det er rart dersom ikke mødrene selv oppdaget feil armbånd.

Aner ikke hvordan jeg ville reagert dersom jeg hadde opplevd dette. Tror nok også jeg kunne ønsket meg å få hjem begge babyene, men selvsagt skjønner alle at det ikke går.

Tøtto sa for 15år siden:

Babyene hadde riktig armbånd ja, så feilen ville jo blitt oppklart på ett eller annet tidspunkt.
Det er selvfølgelig menneskelig å gjøre feil, men jeg synes ikke det virket som om sykehuset tok dette alvorlig nok. Men det er ikke godt å vite ut fra en artikkel da.

noen sa for 15år siden:

Da jeg var på barsel med eldstefrøkna, var det 3-4 barn som jeg synes var helt like henne. Det er ikke sikkert jeg hadde oppdaget en forveksling.

jolie sa for 15år siden:

Enig med kokosbolle. Det er litt drøyt å skulle gi noen sparken for en sånn liten tabbe. Ja, for den var liten. Ingen liv gikk tapt. Ingen langvarig skade på sjelen. En gjennomgang og oppstramming av rutiner er derimot helt på sin plass.

Matilda sa for 15år siden:

Den mer rasjonelle delen av hodet mitt tenker "Sånt skal ikke skje, men heldigvis oppdaget de det". Siden jeg er ganske fødeklar selv og proppfull av hormoner blir dette veldig nært for meg, og jeg hadde nok blitt knust om det hendte oss. Jeg sliter litt med følelsen av å ha gått glipp av mitt eget svangerskap siden jeg har vært nokså dårlig, så fokuset mitt nå er på tilknytning til barnet etter fødsel. En sånn forbytting hadde ikke gjort så mye bra for psyken min, for å si det pent. Jeg kommer nok til å være ganske påpasselig med at de navnelappene kommer på ja. Og sjekke jevnlig hva som står på dem. :sparke:

goldnugget sa for 15år siden:

Ja! Rutine nr. 1 er at man sjekker alltid armbåndet til babyen før den gis til moren. Det går jo ikke ann å slurve med sånne ting.

kokosbolle sa for 15år siden:

La mannen din følge babyen helt til lappen kommer på. :nemlig:

MegaMie sa for 15år siden:

Uff, så leit for de to mødrene.

Sitron sa for 15år siden:

Hvor nek er ikke moren som ikke sjekket armbåndet på ungen. Ærlig talt.

Ru sa for 15år siden:

:skeptisk:
Poden fikk plastarmbånd med en eneste gang, jeg tror jammen at han har det på seg allerede på bildet på vekten.

Om jeg hadde vært i tvil om det var min egen unge, hadde jeg jo sjekket armbåndet ... I hvert fall ikke holdt det for meg selv?!

noen sa for 15år siden:

Da yngste ble født, tok de med henne bort til meg da de satte på navnelapper, slik at jeg så at de gjorde det. Det var tydelig det var en rutine på det sykehuset og at de gjorde det for at jeg skulle være trygg. De var også nøye med å sette på nye bånd hvis det på hånd eller fot ramlet av. Jeg vet ikke hvordan jeg ville reagert hvis noe sånt hadde skjedd meg, men jeg tror det kunne vært tøft ja. For meg er det ikke sånn at jeg har følt kjempetilknytning fra første sekund med barna mine. Jeg har syntes at de er fine og flotte og alt sånt (vel, minste så litt sinna ut de første døgnene), men det har tatt litt tid å føle skikkelig tilknytning. En sånn hendelse kunne nok forvirret et fra før noe omtåket hode.

Matilda sa for 15år siden:

Ja, mannen må nok drilles i det og. :knegg:

Jeg synes ikke dette er alvorlig nok til å gi noen sparken da. Hadde navnebåndene vært feil, hadde det vært verre. En beklagelse og litt debriefing av foreldrene er på sin plass, men det virker jo som om sykehuset har prøvd å rydde opp så godt de kan. Og så reagerer jeg også på at ingen av foreldrene sjekket hva som sto på merkebåndene.

noen sa for 15år siden:

I systemer der det er mennesker invovert vil det alltid være brudd på rutiner. Innen helsevesenet kan det få større konsekvenser enn andre steder. At de som jobber der skal kastes på hodet ut pga av én feil, er jeg ikke tilhenger av.

Malama sa for 15år siden:

Å gi noen sparken er for kraftig reaksjon.

Men at ingen sjekket merkelappene på ungen sin, særlig når hun reagerte på at ahn så annerledes ut... DET synes jeg er bra sløvt da. Da jeg fødte var de nøye på å vise meg navnelappene for å se at det sto rett og satte de på inne på fødestua så det aldri skulle være noen tvil om at rett barn fikk rett lapp. vel og merke erstattet de den ikke da den ene falt av (jeg lå på sykehotellet da, om det har noe å si kanskje), men han hadde jo den andre, til vi selv klippet den av ved hjemreise. Et minutts tid var han borte fra oss, da vi ved overførsel til hotellet måtte ta heis der det ikek var plass til både oss og babysenga, så jordmor og baby tok en heis, og pappa'n med meg i rullestol tok en annen (jeg fikk jo ikke lov å gå, må vite, og pappa'n måtte sku meg og bære baggen samtidig) og det syntes jeg var "ekkelt", men han var jo behørlig merket, og var siden ikke borte fra oss et sekund i løpet av den tiden vi var der.

Agent Scully sa for 15år siden:

Mannens hovedoppgave under fødselen har vært å tagge og holde oppsyn med unge ... :nemlig:

Jeg fikk feil unge til nattstellet på riksen, men den ungen var 1.5 kg leggere enn min egen og helt skallet, så da var det ikke så vanskelig å se forskjell ...

daffy sa for 15år siden:

Huff for en utrivelig historie. Klart man som mor burde sjekke armbånd, reagere på at nesen til babyen er bredere enn i går osv. Men mange barselkvinner er helt i tåken etter en fødsel. Mye kan ha skjedd (narkose etc) som gjør at moren ikke er så "på" som hun pleier. Og i tillegg til at mødrene her har gått glipp av det første døgnet og tilknytningen det gir til babyen, viser mange av kommentarene i denne tråden at skamfølelsen over ikke å ha oppdaget forbyttingen kanskje ikke er så lang unna heller.

Jeg så bare avisforsiden i dag, og der var det bilde av én mor. Hvorfor var det ikke bilde av den andre tror dere? Jeg tipper det er tungt å bære i etterkant at man ikke oppdaget byttet. Det går rett på morsfølelsen eller mangel på den.

dutte sa for 15år siden:

Ved min første fødsel måtte jeg rett på operasjonsstua, og var borte fra baby fra ca kl 12- 18 første døgnet. Jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg ikke hadde øyeblikkelig kjent igjen min egen baby etter å ha vært i fødsel i over ett døgn, med påfølgende operasjon / postoperativ fase, og pappaen hadde reist hjem. Nå hadde han blåmerker i hele ansiktet, så det gikk greit, men tanken var der.

Ved fødsel nr. var jeg også redd for forbytting, da jeg skulle snittes og ikke hadde mulighet til å følge babyen. Jeg luftet bekymringen for jordmor, og hun var snar på å trygge meg på at pappaen skulle være med babyen når jeg lå til oppvåkning, samt at den ble merket med armbånd med en gang.

Det er tragisk at det skjer forbytting, og det er ikke alltid mor er i stand til å følge med på det selv den aller første tiden.

Malama sa for 15år siden:

Begynner å kjenne at å ha ungen hos meg hele tiden under barselsoppholdet kanskje ikke var så dumt...

Susse sa for 15år siden:

Huff, for et mareritt !
Jeg husker godt en eller annen luring hadde byttet om sønnen min på barsel og kom inn til meg med en tykk langhåret mørk gutt som tydeligvis var blitt lagt i feil seng. Da ble jeg rimelig desperat noen sekunder.

Inagh sa for 15år siden:

For å være ærlig - den sitter jeg litt og kjenner på også.

Nei - det skulle ikke ha skjedd at to babyer blir forbytta. Men når babyen har navnbånd, og hun sier hun ikke kjente babyen sin igjen - hvorfor da ikke ta en titt på navnbåndet til ungen og dobbeltsjekke at det faktisk er hennes barn hun har fått?

Sykehuset bør klart gå gjennom rutinene sine, slik at dette ikke skjer igjen - stresse og dobbeltstresse at navnbånd skal sjekkes før barnet blir levert ut til mor/far. Men her burde det vært oppklart tidligere, all den tid barnet faktisk var merket med navnbånd på seg.

kokosbolle sa for 15år siden:

Men hvor vanlig er det forresten at barna er adskilt fra moren på barsel? Vi var på hotell sist, så jeg har ingen erfaring fra barsel.

Jeg må på barsel denne gangen og hadde sett for meg at jeg skulle ha babyen hos meg hele tiden?

Inagh sa for 15år siden:

Hvis du ønsker ha barnet ditt hos deg hele tiden, er det nok ingen ting i veien for dette. Nå har jeg bare erfaring med en barselavdeling, men jeg vil tro det er almenn praksis at mor styrer selv hvor mye hun ønsker å ha barnet hos seg, og hvor mye hun ønsker barnet skal passes av de ansatte.

kokosbolle sa for 15år siden:

Ok, takk for svar. Ser for meg at så lenge formen er grei skal jeg ha babyen hos meg hele tiden, og at pappaen passer på når jeg dusjer (ja, han har å komme på visitt når jeg skal dusje :knegg:).

Divine sa for 15år siden:

Min eldste hadde gulsott, så vi var ti dager på barsel. Han lå i lyskasse, og vi fikk ikke ha lyskassen inne på rommene om natta. Dessuten tok de han fra meg første natta, slik at jeg skulle få sove. Jeg var bare glad til.

Andremann hadde jeg for det meste hos meg hele tiden. Men de tok han inn på vaktrommet når jeg dusjet og sånt.

Pelle sa for 15år siden:

...fordi ikke alle liker å løpe til avisen hver gang ting går litt skeis?

www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.7002315

Klart dette er et rutinebrudd som ikke burde skjedd. Men det er nå en gang derfor disse babyene HAR navnebånd, da, så man kan lese og sjekke på dem.

Pelle sa for 15år siden:

Noen mødre er ganske syke etter fødsel, og får litt hvile mens andre passer barnet.

Noen sjeldne tilfeller kan det hende at barsel passer barnet mens man får gjort noen raske ærend før man drar hjem. (Vet feks om et tilfelle med en begravelse hos nær slektning midt under barseloppholdet)

Noen barn må ha lysbehandling

Osv.

kokosbolle sa for 15år siden:

Ja, jeg er klar over det. Når det gjelder lysbehandling måtte også knerten ha det, men siden han greide seg med lys kun undenfra fikk vi ha han hos oss hele tiden.

Lykken sa for 15år siden:

Det er jo forskjellige årsaker som kan gjøre at du ikke har babyen limt til deg i flere døgn. Keisersnitt og dårlig form f.eks. At personalet lar deg få noen sårt tiltrenge sovetimer på natta.

Teflona sa for 15år siden:

Hele saken virker merkelig. Jeg fikk feil unge til amming da jeg fikk første, men jeg oppdaget det jo med en gang, og hadde jeg ikke gjort det, hadde han avslørt seg før eller siden, siden jeg hadde fått jente.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Big deal. Det er jo helt utrolig at moren ikke sjekket navnebåndet, jeg trodde jo lenge at saken var at det var navnelappen som var forbyttet, men så var problemet at hun ikke kunne lese? :knegg:

Med enern så hadde jeg henne veldig lite de første ti dagene, så de kunne kanskje ha byttet henne ut, men hun var altså spitting image av min mann, så jeg hadde nok reagert allikevel.

Verre med noen jeg kjenner til der de byttet om, og sykehuspersonalet ikke sa fra før en sykepleier brøt sammen og tilsto da guttene var 10 år! Familiene bestemte seg for å beholde det barnet de hadde hatt de ti årene, men det verste er at det tok litt tid før de ble enige om den løsningen. Det var før navnelapper ble rutine.

Crimina sa for 15år siden:

Å miste jobben for dette er i vel overkant synes nå jeg. Det er menneskelig å feile, noen feil er mer alvorlig enn andre, men dette var ingen livsfarlig situasjon.

Jeg synes også det er merkelig at moren ikke har oppdaget dette ved å kikke på navnebånd. Alle mine barn har fått navnebånd med en gang de har kommet ut, mens de har ligget på magen min. Så jeg faller nok litt mot Sitron sitt svar jeg også.

Men jeg forstår jo at dette må være en vond og rar opplevelse. :nikker: Men jeg synes det må gå an å tilgi en slik feil. Det er bare mennesker.

Fruktflua sa for 15år siden:

Jeg synes det er helt merkelig at moren kunne ta feil av barnet. Jeg hadde kjent igjen mitt eget barn om så det var 20 barn som lignet på avdelingen.

Urinstinktet i mennesket blir vel aldri sterkere enn når det gjelder fødsel, og jeg merket at jeg var overstyrt av instinkter i hele barselperioden.

Divine sa for 15år siden:

Eh, hallo. Jeg var livredd for å få feil baby, så jeg stirret og stirret og prøvde å feste meg ved trekk ved barnet som skulle gjøre det lett å kjenne igjen. Med eldstemann var det greit, for han var mye mørkere enn de andre, men med andremann var det verre. Nyfødte babyer kan være temmelig like, altså. Urinstinkt, du liksom. :fnis:

noen sa for 15år siden:

Jeg må fnise litt av dette, jeg. Jeg har født to barn men har aldri opplevd urinstinkt, "nærhet med Moder Jord" eller noe i den duren. Som nevnt over så hadde jeg også problemer med å kjenne igjen eldstejenta blant fem andre babyer på barsel.

Det fine med meg er at jeg tror ikke jeg er noen dårligere mor av den grunn. :stolt:

Inagh sa for 15år siden:

He he - urinstinkt eller ei. Da jeg fikk Storebror var jeg både i forkant, og i etterkant, helt ødelagt av lyskestrekk, kunne knapt krøke meg over gulvet uten krykker. Jeg fikk fysioterapibehandling under barseloppholdet, og Storebror ble passet av pleierne så lenge.

Da jeg etter en slik behandlingsøkt kom ned på barselavdelingen, så jeg en pleier sto med en baby over skulderen. Jeg så bare ene øret på babyen, han lå med hodet vendt bort fra meg, og sykepleieren sto slik at ryggen vendte mot meg. Likevel - "åh, det er min unge!"

Men så har han verdens søteste "blomkålører" også da - kliss like faren sin. :knegg:

Lykken sa for 15år siden:

Mulig jeg er i overkant ikke-katastrofetenker, men det falt meg aldri inn å være bekymret eller livredd for å miste/forbytte babyen min på sykehuset.

Teofelia sa for 15år siden:

Jeg husker godt at jeg lurte veldig på om jeg kom til å kjenne henne igjen uten å lese på lappen. Før jeg ble mor trodde jeg alle babyer så omtrent kliss like ut. Jeg var i alle fall ikke i stand til å se forskjell på en baby og en annen baby. (Jeg hadde svært begrenset erfaring med spebarn før jeg fikk et selv, for å si det mildt.) Jeg ble både overrasket og veldig lettet over at jeg kjente igjen Frøkna i det øyeblikket jeg så henne; det var ingen tvil om hvem som var min baby, nei, men hadde jeg fått henne opp i fanget og ikke kjent henne igjen, kan det godt hende at jeg hadde holdt munn og tenkt at det var normalt eller at det var jeg som var en håpløs mamma. (Jeg er temmelig sikker på at jeg ville ha snikkikket på merkelappen, dog.)

Joika sa for 15år siden:

Om jeg ikke hadde syntes babyen lignet, så ville det første jeg tenkte vært å sjekke navnelappen.... syntes historien er helt utrolig.

Gri sa for 15år siden:

Synes det mest er ei trist sak. Ingen var ungane har lidd noko under dette, men for foreldra må det vere vanskeleg, og ein får sikkert veldig mange tankar.

Etter at ungane mine har fått på navnelappen, som eg har godkjent før påsetting, må eg innrømme at eg ikkje har sett på den så mange gongar, men så har eg stort sett hatt barna hos meg også da. Dei har kanskje vore ute eit par timar på natta og slikt, men har da alltid sett ut akkurat som seg sjølv når dei kom tilbake, så eg har ikkje hatt nokon grunn til å sjekke lappen så veldig. Hadde eg vore i tvil hadde eg sjølvsagt sett på den. Når det er sagt kan ein vere ganske omtåka etter ein fødsel. Det er ikkje alltid ein tenker like logisk i ein slik situasjon. Det at ungar skal bli ombytta føles vel gjerne så usannsynleg at ein ikkje tenker tanken ein gong vil eg tru. Iallefall godt det vart oppdaga når det vart, og at sjukehuset ser på rutinene sine.

Anuk sa for 15år siden:

Med en 8-åring og litt avstand til hele problemstillingen, tenker jeg at feil kan skje og at det ikke hadde hatt all verdens å gjøre for min "mor-barn-relasjon" resten av livet.

Men når jeg tenker på hvor sårbar og hormonell jeg var de dagene.... jeg tror jeg hadde følt at verden hadde rast sammen hvis jeg hadde oppdaget noe slikt...

Esme sa for 15år siden:

Jeg er enig med de fleste her: Om babyene hadde på grunn av slurv fra helsepersonellet sin side, ikke hatt riktig navnelapp: Streng gjennomgang av rutiner og prat med personellet.

Om babyen hadde navnelapp: Ærlig talt. Det må en mor klare å lese selv også altså, hun skal jo faktisk ha et ansvar for den ungen. Barseltåke? Nei ærlig talt. Om jeg hadde fått feil baby og sett det men ikke sjekket navnelappen så hadde jeg vært så flau at jeg overhodet ikke hadde gått til avisene altså. Det er jo for dumt. Det er jo snakk om voksne mennesker her.

Pebbles sa for 15år siden:

Eh, ja.
Det er jo høyst besynderlig at hun ikke kikket på navnelappen.

Jeg trodde greia var at navnelappene var forbyttet.
DET hadde vært skandale. Grøss.

Fruktflua sa for 15år siden:

Jeg skrev jo at jeg hadde et urinstinkt jeg tidligere (pre-barn) ikke kunne tro at eksisterte, men jeg virkelig var et primitivt dyr ifht. fødsel og barsel. Jeg hørte til og med forskjell på min og 14 andre babyers gråt.

Joika sa for 15år siden:

Ja man kan jo diskutere hvem som er sløvest egentlig. Greit å være full av hormoner og være en som nettopp har født osv, men man føder tross alt ikke hver dag. De ansatte på sykehuset derimot... dette er deres hverdag.

Jeg har mer forståelse for rutinene som sviktet og menneskelige feil når man gjentar prosedyrer om og om igjen, enn som nybakt mamma å faktisk ikke undersøke om babyen har rett navnelapp når man stusser på utseende...

Esme sa for 15år siden:

Det er jeg helt uenig i, å ikke sjekke navnelappe, spesielt når du stusser på utseende, hvor dum er det lov å være altså? Jeg blir trøtt av dette at vanlige mennesker skal ha null ansvar for seg selv og sitt, mens den som er i jobb ikke skal ha tabbekvote i det hele tatt. Mennesker er mennnesker og ingen er perfekte, men ingen kan totalt frigjøres for kravet om at man skal prøve å bruke hodet altså. Det er da lov å kunne forvente noe tankegang hos nybakte mødre også.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Feil skjer. Dette var ikke en av de verste. Mora har jo grunn til å rødme her hun også.

Jeg kan ikke ansikter - jeg har virkelig elendig ansiktsgjenkjenning, spesielt når jeg er sliten. Dermed kan jeg meget vel ha hatt feil barn hos meg uten å merke det. Det er bare det at jeg vet at jeg er sånn så jeg har jo sjekket lappen i ett kjør da jeg var på barsel.

Ikke fikk vi barnepasseservice der jeg var heller så det var uansett lite aktuelt. Det var en eneste gang de kunne ta minste fire timer en natt så jeg fikk sove. Ellers fikk jeg pent ta ham selv ja.

Pebbles sa for 15år siden:

Les innlegget til Joika én gang til - dere er jo helt enige! :humre:

Chablis sa for 15år siden:

Du vet at dere er enige?les engang til.;)

Slettet bruker sa for 15år siden:

Esme da - nå så jeg det også. :rofl:

Zip sa for 15år siden:

:jupp:

amelia sa for 15år siden:

Jeg må si saken sjokkerte meg også da jeg hørte om den idag. Babyene hadde jo riktig navnelapp og allting!? Men sett fra den annen side; det er lett å sitte på sidelinjen og si at mor burde sjekket navnelappen. Hun hadde sikkert også sett navnet på lappen rimelig raskt etterhvert iom hun stusset litt på utseende til babyen. Men hvor mange er det som i hele tatt tenker på noe slikt i underkant av et døgn etter fødsel? Jeg leser jo at flere av dere er redde for forbytting. Og det var jeg også, men må ærlig innrømme at tanken ikke streifet meg engang mens jeg var på barsel. Tipper mor var temmelig sliten og ør samt overveldet over gleden ved å ha fått en velskapt baby først og fremst! :sparke:

Esme sa for 15år siden:

:rofl:

Sorry, Joika. Jeg må spise litt mat jeg nå tror jeg. :knegg:

SpetakkelRandi sa for 15år siden:

Off dette er jo ganske utilgivelig syns jeg. husker da snuppa ble født i kr.sand hadde hun både fot og armbånd med navn. hun mistet begge etter 2 døgn(vi var der i 4) pga vektnedgang og pleierne var veldig ivrig med å få på henne nye bånd kjapt pga det var svært viktig for dem.

Tror ikke jeg hadde klart å tilgi om jeg hadde ligget der og ammet feil barn og trodd det var mitt, og ikke minst at noen andre hadde ammet mitt barn.. tenk om de hadde reist hjem med ungene og det hadde gått mange ÅR. :sjokk: Kunne vært en slik onsdagsfilm på tv norge..

Men hadde virkelig ungene navnelapp på seg??? Også så ikke mødrene dette??? :knegg:

Lorien sa for 15år siden:

Historier som dette er grunnen til at jeg foretrekker å ha ungen min hos meg HELE TIDEN når jeg er på barsel.

Joika sa for 15år siden:

:humre: Jeg satt og leste og lurte litt på hva vi diskuterte plutselig...

Harriet Vane sa for 15år siden:

Gretten by default, Esme? :knegg:

Men ja, jeg er helt enig med deg OG Joika, jeg er så fed up av alle dimlingene som mener Staten, De Ansatte, NAV, Skolen, UD eller hva_har_du skal ta ansvar. Voksne folk!? Folk skal sparkes om de gjør én tabbbe, UD skal hente hjem leiesoldater og kokainsmuglere, Skolen skal sørge for at Dumme og Slemme Mobbere slutter å mobbe, mens foreldrene hevder at det som skjer på skolen er skolens ansvar, og en tåpelig dame som ikke gidder å sjekke NAVNELAPPEN, mener det er sykehusets feil at hun er så teit at hun ikke kan/kom på å lese. Og RINGER VG?! :dåne:

Neste gang dere gjør noe skikkelig teit, så ring for all del VG, folkens. Tabben blir mindre jo flere dere forteller om det, i hvertfall tenker jeg sånn, for jeg prøver å fortelle om teite ting jeg gjør til alle, så det blir smurt tynt utover og fordamper. :knegg:

Filifjonka sa for 15år siden:

Jeg fikk levert inn feil baby da jeg hadde fått førstemann og skulle amme om natten (hadde hatt keisersnitt og kunne ikke løfte ham opp selv osv med en gang). Oppdaget det da jeg fikk den andre babyen lagt inntil meg, og jeg så jo med en gang at det var feil unge. Jeg kan egentlig ikke skjønne hvordan begge mødrene her ikke har kjent igjen sin egen baby, hvis de har sett dem før liksom.
Og det er klart det er en alvorlig feil, men feil gjøres, og det måtte jo bli temmelig fort oppdaget så lenge merkingen var riktig? Syns ikke det er noe å gi folk sparken for.

Esme sa for 15år siden:

Høygravide damer som er en god time over vanlig middagstid bør skjønne at man ikke skal inn og diskutere på forum. :nemlig:

Trulte sa for 15år siden:

Hadde jeg vært henne hadde jeg IKKE turt å dra til avisen med saken. Hun skyter seg selv i leggen og fremstår som lite oppegående, når hun reagerer men selv da ikke leser lappen rundt håndleddet.

Slikt skal jo selvfølgelig ikke skje. Men herligfred da menneske, du burde da ha oppdaget dette før det hadde gått et døgn.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Man går litt sånn Ka-Zam! ut, med flygespark og høye hyl, også var det bare en litt lang setning. :gal:

Min nummer to hadde jeg fått ha på magen og snust på før jeg skulle sys, så hun kunne jeg lukte blant alle andre babyer, jeg kjente igjen gråten hennes umiddelbart og hun var også så komisk lik sin far, at det ville vært umulig å blande med noen andre. jeg skjønner ur-instinktene til Fruktflua på akkurat den.

rine sa for 15år siden:

:dulte:

Amen.

(Tenker på linken som lå ute i en annen tråd her om dagen; Kan du skylde på andre? Problemet løst...

:knegg: )

Skremmern sa for 15år siden:

Fordi det skjer så ofte?

Jeg er bortevekk på barsel. Jeg svever mellom druggisland og rosa skyer et sted, så jeg hadde sikkert ikke registrert at barnet ikke var mitt engang. Når det er sagt er jeg ikke så potte dum at jeg kontakter avisen heller.

Lykken sa for 15år siden:

Jeg må være utrolig lite "hønemor", men jeg går aldri inn i situasjoner med en slik tankegang. Kunne ikke vært fjernere å ha som en av hovedtankene før og etter fødsel/keisersnitt at jeg MÅ ha babyen min hos bare meg hele tiden fordi det kan skje ombytting eller at noen stjeler ungen. Det blir for i tilfelle-i tilfelle-i tifelle og jeg klarer nesten ikke å sette meg inn i en sånn tankerekke. I forhold til hvor mange babyer som blir født er det forsvinnende få slike historier man hører om (og jeg går utifra at det ikke er altfor mange vi ikke hører om).

Muad'Dib sa for 15år siden:

Mental Note: folk i Ålesund kan/vil ikke lese. :smartass:

Elisabet sa for 15år siden:

Det er nok de på skolen var læreren deres som burde hatt sparken som ikke lærte dem og lese ordentlig. :nemlig:

Hadde ikke hun her reist hjem også? Det siste som skjer når en skal hjem er jo legesjekk av ungen, og da sjekker de jo at det er riktig unge. I alle fall på sykehuset vårt. På mine unger har de fått armbånd så fort de har kommet ut og før de blir tatt vekk fra meg. Til og med fått armbånd på både hånd og bein.

Agent Scully sa for 15år siden:

Jeg stusser ikke på at det går an å innbillle seg at en annen unge er din. Jeg er f.eks. ekstremt dårlig på ansikter...

Men hvis man sitter med en følelse av at noe er galt, hvorfor da denne bunnløse tilliten til sykehusrutiner? Hvis barnet har vært utenfor eget oppsyn og ute på gangen med personalet, da syns jeg det er rart å ikke tenke muligheten for Noen kan ha fått med seg feil barn tilbake ... Nettopp fordi at på et sykehus er i bunn og grunn alle pasientene et navn og et nummer, og ikke nødvendigvis et unikt individ.

skyfri sa for 15år siden:

Jeg stusser bare så fælt på om det virkelig kan være mulig at to mødre verken kjente igjen sine egne barn (den ene undret seg litt over forandring hos babyen, men ikke nok til å kontakte personalet), og at ingen av de eller fedrene leste navnelappene i løpet av det døgnet. Jeg leste på lappene til begge mine barn, bare for å sjekke at det var "sant at jeg hadde fått barn" eller for å kjenne lykken over at det sto Mitt Navns pike / gutt. Og barna var aldri fra meg ett eneste sekund, så jeg trengte ikke sjekke for sikkerhets skyld.

Jeg er tilbøyelig til å tro at barna ikke var merket. Jeg synes ikke det kommer klart frem av artikkelen at de var merket:

Vi har nokså nøyaktige rutiner for hvordan vi skal merke nyfødte barn hos oss for å identifisere dem opp mot riktig mor. Vi har også rutiner som sier at vi skal kontrollere barnets navnebånd før vi leverer dem til mora, sier Skogeng. I dette tilfellet skjedde dette ikke i henhold til rutinene, sier hun.

Hvilken rutine er det som har blitt brutt, den første eller den andre som er nevnt? Kan det være at begge rutinene sviktet? Barna hadde ikke navnebånd og personalet gjorde ingen forsøk på å lese av navnebåndene før barna ble levert til mødrene. (Ergo: Hadde de fulgt rutinen med å lese, hadde de oppdaget av navnebåndene manglet.)

Og det er jo ikke sikkert at hun moren som har latt seg intervjue har kontaktet media selv, de kan ha blitt tipset av andre, og så kontaktet mor som tenkte det var greit å få saken frem i lyset.
(Men jeg er enig i at hun fremstår som litt dum og ansvarsfraskrivende dersom barnet hadde navnebånd som hun ikke leste.)

nam sa for 15år siden:

Ei dame på barsel trodde babyen min var hennes.

Jeg sto å stelte jentebabyen min på fellesstellerommet, og det var ei som stod å stirret på meg så lenge. Sto der og smilte og så på gjennom hele stellet. Og da jeg begyndte å bli ferdig sier hun til meg: "Dette er jenta mi, ja?".

Hun pilte fort flau bort når jeg fortalte henne, at nei dette var min baby.

Anne C sa for 15år siden:

Jeg født kjempebabyer så de var ikke lett å "miste". Jeg kan ikke banne på at jeg hadde kjent igjen ungen min på utseendet, men jeg hadde tatt det på vekta. Det er ikke så mange unger som er 4.5 kilo pluss. Jeg har sett mye på merkelappene på begge gutta og hadde i allefall gjort det hvis jeg hadde stusset over en 3 kilos baby.

Tuttan sa for 15år siden:

Eg trur faktisk ganske bestemt at eg skulle ha kjent igjen borna mine... Og hadde eg tvilt berre bitte pitte litt hadde eg jo sjekka det opp. På alle moglege måtar.
Etter egne erfaringar med Åse sjukehus (ikkje eit slik tilfelle altså, men alvorleg nok) er eg ikkje forundra over denne situasjonen..

Mjau sa for 15år siden:

Jeg må si at tanken på at noe slikt skulle skje når jeg lå på barsel, var absolutt ikke til stede.

Jeg var i så elendig forfatning det første døgnet, at hadde jeg ikke oppdaget at barnet mitt ikke liknet seg selv hadde jeg ikke tenkt så langt som å sjekke lappen uansett. Jeg hadde kanskje til nød nevnt det til ektemannen at barnet ikke liknet seg selv. Og dermed vært avhengig av at han skulle reagert.
Å skylde på at mor er uansvarlig som ikke sjekker lappen syns jeg blir veldig feil siden vi ikke vet noe om hvilken form hun var i dette døgnet. Om hun var i så dårlig form som meg skjønner jeg godt at hun ikke tenkte så langt.

Nå var jeg heldig og fikk en jente som var kliss lik sine foreldre da, så hun var ikke vanskelig å å kjenne igjen.
Vi var også de eneste fødende på det tidspunktet hun ble født, så noen forveksling ville vært vanskelig å få gjennomført. Og umulig å få gjennomført siden hun ikke var ute av fødestuen uten meg eller lapp om armen.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Form eller ikke form, MÅ folk ringe VG hver gang en tabbe skjer, da?

Crimina sa for 15år siden:

Samme tenkte jeg. Og så blir det til og med sak som kommer på førstesiden.

Inagh sa for 15år siden:

But of course! :nemlig:

For min egen del, jeg hadde vært så flau om jeg hadde gått et døgn med feil unge, til tross for riktig merking, at jeg hadde gravd meg ned i dyna og holdt munn. :sparke:

Mjau sa for 15år siden:

Så sant så sant.
Det er ikke alle saker som trenger å komme ut.
Det er jo ikke akkurat noe som skjer hver dag, og kanskje det skremmer en del mer enn det er verdt.