Dette tenker jeg også. I veldig veldig gjennomførte shabby chik hjem, der alle sofaer er hvite ektorp, og alle putene har bilder av oldemor i blondekjole og alle teppene er heklet med blondekant og koppene er små porselenskopper med fin stett osv osv osv, hvordan er det da å være MANN? Å komme hjem å ha lyst å smekke sammen et par ostesmørbrød men så står det en masse stilben på kjøkkenbenken? og på bordet står det flere skåler og vaser og kansje noen kopper til PYNT?
huff, nå var jeg slem - men det føltes som en stor lettelse og endelig si dette høyt.
Nettopp. Og derfor kjører vi gjennomført tidlig 80-tall her i huset. Til og med bilen er av riktig årsmodell. Loftet ble innredet på 90-tallet, så der slipper kun furumøbler inn. At det er noe av det billigste man kan finne på loppemarkeder er bare en fordel. :knegg:
Scarlett: Jeg tror det er på tide du viser frem kurven igjen. :nemlig:
For det er jo et VELDIG stort spenn fra "trendy" til "ut". Og det er et eller annet sted der det befinner seg, shabby chic. Omtrent akkurat på toppen av kurven. Der det virkelig har nådd mange.
Og da er da alle stiler blir teite. Fordi de mister alt det som kan ha hatt noe genuint over seg. Et solid og veltilpasset og godt formsatt og skikkelig laget spisebord i glass var fint i 1990, i 2000 og er det fortsatt i 2010. Men "glasspisebord" per se ble latterlig en gang rundt 2000 eller når det var, når Skeidar solgte "sett" med et glassbord og 6 stoler med høy rygg i svart skinn til 5999,-, og folk kjøpte det helt uavhengig av hva de likte, fordi det endelig hadde blitt hamret inn i dem at dette var kule greier.
Og jeg kan godt synes at et hjem som er innredet med varme og litt humor og mye personlighet i en stil som går i shabby chic, er fin og hyggelig, når det passer til huset og dem som bor i det.
Jeg har venner som har en ganske industriell stil, med veldig strenge elementer og relativt kalde farger (mye turkis og blått i detaljene) og jeg ville aldri valgt det selv, men det passer dem og huset perfekt og oser hygge.
Men hjem som er satt sammen på en måte som ser ut som en kopi fra blader, eller med lite omtanke for helhet og detaljer, der stil inne og for huset kræsjer helt, eller som oser gravalvor og utstilling og der du blir VELDIG redd for å søle (om det så er i den hvite sofaen eller på betongbenken eller på det oljede, rustikke gulvet), de er IKKE koselige. Eller når stilen ikke matcher menneskene.
Hadde Mim bodd i en shabby chic rekkehusleilighet så ville det jo bare vært veldig spooky. :skremt:
Men om hun hadde flyttet på landet og åpnet økologisk bakeri og flyttet inn i et rart og skeivt gammelt hus, så hadde et rufsete furukjøkken, luftige blondegardiner og bilder av oldemor sett helt ok ut, ved siden av Mim i spraglete forkle og med mel til albuene.
Folk burde mer tenke på hva de liker, hva slags mennesker de er og finne sin egen stil enn på hva andre har. Det gjelder forøvrig også mye mer enn møbler og innredning. Mange folk er bare usikre sauer. De burde begynne å stole litt mer på seg selv. Enten det gjelder puter, malerier eller matlaging.
Min stakkars interiørinteresserte mor var så skuffa da hun kom bort her og alle de kjekke interiørbladene var alt annet enn kjekke sett med norske øyne :knegg:. Amerikansk marked og europeisk marked er to forskjellige ting sånn interiørmessig :nemlig:.
Det er helt sikkert andre trender i andre deler av USA, men i den delen jeg bor i (og som du bodde i?) er trenden diiiiigre møbler. Det er ikke så fryktelig mye jeg har lyst til å kjøpe hjem, for å si det sånn. Noe fint, men det er som regel dyrt og importert. Vi kjøpte nytt spisebord her. Dansk design, enkelt og stilrent.
Ellers leter jeg enda etter sidebord til sofaen - lampene står på soverommet i påvente av at jeg skal finne noe som jeg liker, og som ikke koster skjorta og litt til. Bokhyller skal jeg også ha tak i, men finne det? Ikke lett :sur:.
Finere og billigere møbler i Norge. Drit i om det er trendy, så lenge jeg liker det :nemlig:.
Jeg bodde i den byen du bor i, Milfrid. :nikker: De amerikanske hjemmene jeg så var virkelig et kapittel for seg, og man kunne tenke seg hvorfor når man bladde litt i de største og "beste" interiørmagasinene eller kikket litt rundt i møbelforretningene. Utrolig vanskelig å finne noe fint, med mindre man går i de dyreste butikkene der de selger dansk design o.l. Mitt inntrykk er at denne overlessede stilen som er et sammensurium av dårlige kopier av diverse stilarter (noen forsøk på noe minimalistisk også, bare så ufattelig mislykket) er ganske utbredt over hele landet, hvis du ser bort fra Manhattan, L.A. og noen hederlige unntak innimellom.
Men - man kan finne mye bra småtteri til å skape sin egen stil, så hvis du ikke allerede har gjort det, ta en tur langs Westheimer. Når du kjører mot downtown og passerer Shepherd Dr og Greenbriar er det en del bra butikker, mye bruktsjapper o.l. Der kan du gjøre noen kupp. Et coffe table f.eks. Ellers er det jo Highland Village, også på Westheimer, men der har du sikkert vært.
Sorry at jeg kupper tråden litt, skal gi meg nå.
Jeg vil tro at arkitekter er opptatt av linjene i selve huset, og det er ikke tvil om at en minimalistisk stil viser frem selve huset på en helt annen måte enn shabby chick. Det er som klær. En bikini er kanskje ikke spesielt fin "i seg selv", men man ser i alle fall godt personen inne i den.
Så vidt jeg vet er dette med at "folk flest liker det lunt" noe som er særskilt for Norge i forhold til resten av verden. En av teoriene jeg har sett på det er at nordmenn tilbringer mer tid i hjemmet sitt enn folk i andre land.
Ellers er det en kjennsgjerning at folk med høyere utdannelse oftere fanger opp trender tidligere - dette skyldes flere ting, blant annet at de oftere bor i større byer (statistisk sett selvfølgelig), de er mer i utlandet (igjen, statistisk sett), de har mer penger etc Nå er det jo alikevel ikke slik at det er denne gruppen som skaper trenden.
Jeg må bare hoppe inn og kommentere knottegulv. Vi hadde mørk grått knottegulv i forrige kåken, fordi vi ville ha det barnevennlig og praktisk. Oi, så ripete det ble! Det tok ikke mer enn et par år før det så litt kjipt ut. Og så var det vanskelig å vaske. Siden fargen er så jevn vises alt på gulvet. Nå har vi tregulv, og det er myyye enklere å holde altså. Epoxy er jo kjempekult, men der ser jeg for meg at man kan bli sliten i ryggen av å stå på over tid, siden det er så hardt. Og på kjøkkenet holder man jo gjerne på en stund. Men det kan være det oppveies av å ha på sko da. Det er ikke jeg noe flink til å bruke.
Jeg går alltid med sko på inne. (Igjen, jeg er en ukoselig og kald person. :knegg:) Jeg er bare for effektiv og folka mine for grisete til at jeg kan gå uten sko. Ikke vil jeg slite unødig på de gode ullsokkene mine heller.
Ah, riper i knottegulvet, ja. Det var et poeng. Vi hadde de lekreste fliser på gamle-kjøkkenet (lys lys dueblå vegger, blanke hvite skap, grå-svarte mosaikkfliser over benken, superpraktisk, lett å finne gode oppbevaringsplasser til alt stæsj, så det ble ryddig og pent, vakkert, vakkert :rørt:) men det var hardt å gå på. Riktignok var jeg gravid med bekkenløsning mye av perioden vi hadde nytt kjøkken i den leiligheten, så det påvirket kanskje inntrykket?
Hadde jeg fått velge fritt tror jeg ville hatt kork på kjøkkengulvet, nettopp på grunn av mye gåing. (og knusing ... Jeg er nok ikke den mest netthendte ... :flau: )
Vi så også på knottegulv, eller rettere sagt fergevarianten, men det egner seg visstnok dårlig til både kjøkken og bad, i følge produsenten. Det blir fort slitt, er temmelig glatt og er ikke våtsterkt eller hva det heter. Pussig nok.
Inspirert av denne tråden begynte jeg i går å planlegge å få støpt hagemøbler til sommeren. Jeg har et par brødre som er utmerket på armering og forskaling, så jeg tenkte et betongbord med metallgjerdestolper som ben og dekorert med grafitti. :hjerter: Jeg må lage det i moduler, så det ikke blir for tungt, men steike meg så kult det kan bli! Jeg kunne tenkt meg å få tak i parkbenker, sånne grønne offentlige, til.
Mhtjanei, betong er vel strengt tatt et etterhvert rimelig klassisk materiale, det er bruken av det som bestemmer om det er trendy/klassisk/håpløst utdatert.
Jeg har alltid likt betong, jeg. Jeg har en far som støper mye og jeg støpte et lite hus da jeg var sånn 11-12. Bygde forskaling og alt. Jeg synes det er så uimotståelig deilig å ta på når det er pusset, og er så fascinert av at man få slik forskjell etter hva slags sand man har i blandingen og sånn. Betong er godt brukt i huset der jeg jobber, i kombinasjon med eik og glass. Huset ble tegnet i 1953 (googler vilt) og ble bygget tidlig på 70-tallet.
Jepp, man kan f.eks få flinke Glittermenn til å sjablongere heltene sine, har jeg hørt. :love: Vi har slammet hovedveggen inne, og blir sikkert lei av det en gang. Den tid, den sorg.
Det blir glitterkunst her også, i trappeoppgangen, jeg drømmer om en energisk hoppende mann i sjablong-grafitti. Inntil vi faktisk klarer å lure glittermannen over, skal jeg kanskje ha klistremerkekunst. Banksy, tror jeg.
En ting jeg ikke liker i Shabby chic/ fransk landstil er madannafigurene det pyntes med. Og det fordi madonnafiguren er et religiøste ikon, knyttet til kristendommen da spesielt den katolske kirke. Da synest jeg ikke man skal sette den frem til pynt, bare fordi den er fin eller det er "inn".
Gudebilder fra alle slags religioner har jo blitt brukt som pynt i en evighet. Folk har trukket inn buddhaer og bodhisattvaer i en mannsalder snart, og hinduistiske guder har vært pynt like lenge.
Korsk og krusifikser henger rundt halsen på mang en tenåring som ikke kunne brydd seg mindre. Og selv en del som faktisk tror på disse tingene bruker det som pynt.
Det er bare ting.
Selv om noen mennesker legger mye makt i disse tingene, så er det bare ting. Og hvis man blir dødelig fornærmet over at noen har tatt frem en Madonna fordi den er fin (noe mange av de er), så trenger man virkelig en hobby.
Da skjønner jeg bedre at folk blir sure over Buddy Jesus, eller at man støtt og stadig sammeligner nåværende paven med Keiser Palpatine.
Og når jeg står her på såpeboksen min så er jeg drittlei av å måtte forsvare svastiaken min. Den er vennlig, for pokker, og har ikke noe med lubne, sure, østerrikske menn å gjøre.
(Betyr dette forøvrig at jeg har Hitlet tråden? :gruble:)
Jeg forklarte ideen for mannen i går og han syntes det hørtes kult ut, men bare hvis vi kombinerte det med tiki-stil og mangefargede lys. Har noen høye kunstige palmer?
Det har jo kommet en egen retning innen Chabby Chic, som er "industriell". Dvs. de blander inn industrielementer fra tidlig nittenhundretall, litt ala Steampunk.
"Folk flest" er ikke innovative og kreative. De vil ha trygt og sikkert, velkjent og utprøvd. Hvis man er blant dem som lager nye ting og trender, så må man nødvendigvis ligge foran, ikke bare lage noe som er laget før. I tillegg er mange arkitekter opptatt av at det skal være funksjonelt, og det er mange av de koschli'e stilene så langt i fra.
Nei, hjemme hos min svigermor, feks, der er det skomakerlamper i porselen over kjøkkenbenken som ma skaller i når man baker. :snill: Koschli' som bare det.
For litt popularisert teori rundt dette kan artikklene Easy = True av Drake Bennett i Boston Globe fra januar anbefales.
Om man må være mer intelligent for å skjønne at modernisme er vakkert kan sikkert diskuteres, men ting tyder på at man iallefall må være mer interessert. Jeg antar det er stor overlapp mellom å være interssert og å være intelligent.
Joda, men jeg tror at velutdannede/intelligente/folk med høy kulturell kapital oftere velger noe som andre syns er vanskelig å forstå enn den "gemene hop", nettopp fordi man har mer kunnskap.
Stua til sjefen min har ikke blitt pusset opp siden tidlig på åtti-tallet. Han er professor, og kona har doktorgrad. Dog ikke i interiør. ;)
Er det vel kanskje heller sånn at de med mye kulturell kapital bruker interiørtrender som en distinksjon, slik at når noe har blitt adoptert av massene så gir det ikke lenger status, altså er det ikke fint lenger og man må bevege seg videre. Hvis man gidder.
Selvfølgelig, det var ikke det jeg mente heller. Det jeg mente er at blant de som liker moderne arkitektur, kunst, musikk og what not så har flesteparten høy utdannelse og/eller høy kulturell kapital, ikke at alle med dette likte modernisme.
I tilleg så tror jeg de med høy kulturell kapital skjeldnere følger trender enn det massene gjør, de definerer dem i større grad. Men igjen, det er ikke en spesiell gruppe dom definerer og skaper trender, det er mange ulike grupper innen sine spesialfelt.
Jeg kan gjerne melde meg som en som har høy utdannelse, krevende jobb og definerer meg som noenlunde intelligent, og absolutt ingen interesse for interiør eller design eller stil. I denne diskusjonen her er jeg mest fascinert over hvor mange mennesker som faktisk har synspunkter på dette. ;)
Det stemmer nok. Men enda mer tror jeg de menneskene som definerer og skaper trender, eller har en original stil, er over gjennomsnittet kreative, og ofte kunstnerisk anlagte. Jf. de forskjellige intelligenstypene.
Jeg har fremdeles vanskelig for å skjønne hvorfor dere mener at innovasjon og kreativitet bare kan være modernistisk/minimalistisk.
Selv bor jeg i den av landets kommuner som antageligvis har høyest tetthet av kunstnere og andre kreative yrkesgrupper, og her er det mye shabby chic, vintage, etnic chic og andre stiler som er langt fra minimalistiske og modernistiske.
Jeg er jo egentlig enig med Hattifnatten, men hva passer da en sliten blokkleilighet fra 60-tallet? Eller et rekkehus fra 80-tallet? Disse må jo også få lov til å modernisere seg og gå vekk fra rosa skai-sofa. :D
Bare sånn for å kverulere på at alt må være autentisk osv.
Mannen og kjerringa delte ei flaske vin sammen. De diskutert ting og tang, og mannen sier: Æ vædde på du ikkje kan sei ein ting som kan gjør mæ både glad og trist samtidig.
Kjerringa tenker seg godt om og sier: Vel, du har større kuk enn bror din!
(Litt usikker på hvorfor grove vitser ofte står på nordnorsk, men det var nå slik jeg fikk den servert.)
Jeg syns det er veldig trist med flotte hus fra en eller annen stilperiode, også har beboerne gjort alt de kan for å fjerne husets opprinnelige personlighet. Kunne de ikke heller kjøpt et hus som passet bedre til hva de ønsket da? Jeg har sett så mange herpa funkishus opp gjennom. Det betyr ikke at man må holde alt originalt, men jeg syns man bør ta hensyn til husets egen originalitet og personlighet. Uansett om det er en jugendvilla fra til tidlig 1900-tall, eller en blokkleilighet fra 1984.
Enig med du... Men det er vel strengt tatt ikke så ukorrekt med skarpe farger i gamle hus, pm en skal holde seg til hva som kunne vært brukt tidligere.
Eller bueganger og hvit juksemur i funkishus. Gjerne med brystpanel og tapetborder også. Sleng på litt tørka rosebuketter hengede fra taket, og gardinbrett i furu så blir det komplett.
Men slik som jeg bor da... ganske nøytralt rekkehus fra 90-tallet. Det er mulig jeg burde beholdt furu-looken, men jeg skal innrømme at jeg har brukt noen liter hvitmaling. Og at jeg har hvite møbler (ikke sofaen da, der går grensa). Og jeg tenker at det ser ganske greit ut her egentlig, jeg kan ikke dra sånn landstil-opplegg helt ut, det hadde blitt for voldsomt her, man må ha litt strammere linjer her enn som så. Naboen har mer minimalistisk innredning i bjørk, det fungerer også. Furuen tror jeg de fleste har skjult med hvitmaling gitt. Poenget.... jo at jeg tenker at enkelte typer hus kan fungere med flere stiler. Skal man lage en ekstremvariant av stilen bør man vel ha et hus som matcher.
Det er btw en grunn til at jeg ikke bor i funkishus. :knegg:
Nettopp. Huset ditt hadde garantert sett ganske teit ut om du kjørte komplett rokokko eller fransk landstil.
Vi bor i en leilighet fra 1860, og flesteparten av møblene våre er fra sekstitallet, ispedd mye plasticfantastic fra Japan og USA. Det bryter i og for seg fullstendig. Men vi har dører, vinduer og til dels innvendige vegger som er i en stil som passer huset. Jeg syns det er viktigere å beholde de arkitektoniske elementene, enn å møblere fullstendig epokeriktig.
Jeg husker en kompis av meg monterte en takrosett i plast(!) i sin nybygde leilighet på Løkka, fordi husene rundt var fra slutten av 1800-tallet. Sånn skulle det jo være på Løkka. :snill:
Vi bor i en ganske så nøytral og "firkanten" tomansbolig, uten noen som helt spesiell still på eksteriør. Hva er lov da? En står kanskje litt mer fritt, for her passer det måde med en moderne still og en mer klassiskmodere stil.
Hvor vi havner er ikke godt og si. Vi har hverfall lyse møbler (sofa,stoler) mot mørker møbler (bord, hyller ol). Jeg/vi liker kontrasten dette gir. Ellers så er det hvite vegger med minst mulig på de uten at det blir nakent noe jeg like. Og har forsåvit. Synest faktisk en bar vegg er pent :rolleyes:
Det er bra, var redd jeg var utredy nå med min hvite sofa. Det er foresten en hvit ektor, ja slik som alle shabby chic menneske (eller bør jeg si kvinner :knegg:) har. Har faktisk hatt den i åtte år, så det er ikke shabby chic som har påvirket meg.
Har prøvd meg med andre frager på trekken, men det likte ingen av oss. Så den skal forbil hvit, til jeg engen kjøper en ny.
Jeg oppfordrer alle som er interessert i interiør og stilepoker til å besøke OBOS-gården på Norsk Folkemuseum. Det er en typisk Oslobygård fra sent 1800-tall, og hver leilighet er innredet i en stilepoke, samt en pakistansk leilighet.
Edit: Bilder var ikke Norsk Folkemuseums sterkeste side, nei. Sjekk linken i stedet.
Det jeg syns er artig med det pakistanske hjemmet er at det egentlig er kliss makent et pensjonisthjem på vestlandet. :knegg: Sunnmøringer er også glade i messing og bling!
Men er det er vel ikke den oppfattning "alle" har av stile, ikke det at jeg sier din oppfattning er feil. Men jeg synest stiler ofre varierer etter "øyet som ser"
Dette er feks litt unna det du vil si er nordiskstil. Men alikevel så skriver scandic hotel at de innredet hotelet i nordisk stil.
Kanskje det, meg synest ikke det er kjedlig. Jeg føler meg faktisk kvalt av for mye bilder og ting på veggen. Når er ikke våre vegger så lange, så det gjør ikke noe om de er tom. Det virker faktisk ikke så tom vi jeg tro.
Bilde av stuen for og vise:
Veggen er jo ikke helt tomme, med det er heller ikke flyt opp av mange blider ol.
:humre:
Det har du helt rett i, det er som å komme hjem til farmor og farfar (og slik har de hatt det de siste 20 årene).
Jeg kommer aldri til å kjøre 60-talls ordentlig her i 60-tallshuset, selv om gudene skal vite at jeg har tilgang til en akkurat likedan tv-hylle som det vises til i Glitters innlegg. :hehehe: Jeg tar heller de store hvitmalte møblene, må jeg innrømme. Ikke minst fordi de lettere lar seg kombinere med det vi har.
siljemoren: Det der harmonerer forsåvidt med de (svært få) stikkordene jeg ga. (Eller nei, det nederste bildet er nok for kontrastmønstret til at jeg umiddelbart hadde tenkt nordic, det er sant.)
Det er fint med åpne vegger. Da kan man sette opp projec'en og ha kino. :hjerter:
Jeg bor i et femtitallshus som er bygget om og nå fremstår som moderne. Inne har vi Ikea, loppis, hvitt, hvitt, hvitt, fargeklatter, Living, retro, shabbychic, barnekunst, litografier på veggene og mye mer. Altså ingen stil, men likevel så er bakgrunnen for alt nøytral og derfor fremstår innredningen som stilfull og ryddig likevel (det er i alle fall det andre sier, jeg har vel sett meg blind).
Om shabby chic er in eller ut aner jeg ikke. Men jeg blir sjelden lenge i en shabby choc blogg fordi den tiltaler meg lite når den rendyrkes. Den blir rett og slett for lite spennende og det er sjelden ting i slike interiører som overrasker meg.
Akkurat det tenkte jeg også nettopp. Og så tenkte jeg at jeg gjerne leser din. nettopp fordi alt ikke er kjedelig og likt (og fordi det ikke virker som hele livet ditt går ut på å strigle et perfekt hjem i shabby-chic stil).
