Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg prøver så godt jeg kan å holde meg unna OL-stoff, både fordi sport er uinteressant for meg, og fordi norske reportere ser ut til å ha fokuset enten knapt frem til nesetippen eller helt ut til siden. I disse dager er det imidlertid vanskelig å styre helt unna, og noe får man med seg. Denne artikkelen fra The Wall Street Journal belyser Norges innsats i vinter-OL fra et helt annet perspektiv.
Jeg visste vi hadde fått 100 - men ikke at ingen har fått det før oss;
Ikke bare fikk den meg til å lete frem bittelitt stolthet for hva de norske utøverne faktisk får til, den lærte meg også ett og annet. Her er det både informasjon og poenger jeg ikke har sett i norske mediers dekning av OL. Når det er sagt, så kan det jo godt hende jeg likevel har klart å unngå noe.
Jeg leste også den der med interesse. Nå skal det sies at Sovjetunionen og Russland (naturlig nok) er oppdelt i medaljeoversiktene, da, i likhet med Tyskland og Vest-Tyskland/Øst-Tyskland, men antallet norske gull er likevel imponerende. Det er påfallende at Norge har så mange flere gull enn svenskene, synes jeg - faktisk over dobbelt så mange, historisk sett, selv med halvparten så mange innbyggere.
Jeg snakket faktisk med en pappa på hockeytrening i går om nettopp litt av dette, etter at jeg hadde sett kampen mellom Norge og USA, og kommenterte hvor ekstremt sakte den gikk. Jeg fikk da vite at det amerikanske landslaget har fire eller seks NHL-lagkapteiner, og det har endel flere millioner mennesker å ta av. Da sier det seg selv at nivået er noe helt annet.
Interessant det med at talenter blir plukket ut i tidlig alder og dyrket frem, det er noe jeg har tenkt at Norge ikke gjør i like stor grad som f.eks. Russland og Kina.
Jeg tør også påstå at det store etterslepet og mangel på haller og innendørsfasiliteter, som svenskene gjør så utrolig mye bedre enn oss, gjør at rekrutteringen til mange "hall-idretter" er ganske dårlig. Ishockey har svært dårlige kår i Norge, sammenlignet med Sverige. Og listen er lang. Her vi bor så er det langrenn eller korpset, for å sette det på spissen. :knegg: Men det er jo flott at vi får til det altså!
Sovjetunionen er jo i dag 15 land, da blir det ikke så mye på hver av dem. Noen av de landene har jo en medaljehistorie fra før Sovjet begynte å delta i samlet tropp.
En annen ting er at de fleste land, utenom Sojvet, faktisk hadde amatører før 1980, folk som seriøst hadde idretten som en hobby ved siden av en jobb. De var også avhengige av en arbeidsgiver som godtok fravær i forbindelse med stevner osv.
Det er nok noen, men ikke på samme måte. Det ville betydd døden for idretten om f.eks. Bjørndalen eller Northug ble tatt med dop innabords. Dermed har vi en slags selvjustis som det totalt mangler i f.eks. Finland og Russland.
Mhm, men jeg husker hvor sjokkert folk var over at noen kunne finne på å mistenke han norske klysesprangrytteren som jeg ikke husker hva heter for å bruke salve på hovene til hesten sin. Han var jo norsk! :sjokk:
Men sprangridning er ingen stor nok idrett. :niks:
Et annet aspekt er nok at vinteridrett ikke er veldig lønnsomt og de er fullstendig avhengig av sponsormidler, midler som forsvinner tvert om noen blir doptatt.
Mye kan jo også gjøres med lovverket, se bare på Italia. Der er det på hodet og rævven ut og du blir straffet. I Finland kan man bli tatt to ganger for doping og likevel bli tatt ut til å representere laget i OL, og det virker ikke som om det er så nøye ...
