Hvordan gjorde dere det med vielse og festen etterpå?
Stresser med planlegging og har veldig lyst på litt utradisjonelle ideer. Vil gjerne ha et bryllup hvor gjestene går hjem og tenker at dette har de ikke sett x antall ganger før.
Har mest lyst å reise vekk, men har også veldig lyst til å feire dagen sammen med venner og familie. Sistnevnte veier tyngst og derfor vil vi gjerne finne en spesiell måte å gjøre dette på.
Skulle gjerne kommet med noen tips, men vårt bryllup var ikke noen voldsomme greier. Jeg ville egentlig bare på Tinghuset og få det overstått, men mannen insisterte veldig på kirkebryllup så jeg ga meg på det. Men vi ville ikke ha noe stort bryllup, så vi planla hele greia i ca. 2 måneder, hadde rundt 35 gjester (mest venner), hadde et leid lokale og hadde koldtbord og hjemmelagde (bakt av meg og noen venner) kaker.
Koselig, men hadde jeg giftet meg i dag hadde jeg nok også gått for noe "kult", om jeg hadde giddet. Jeg misliker jo alt som har med bryllup og planlegging av det, så jeg kunne liksom ikke få det unnagjort fort nok, men det er jo kjekt å ha noe stilig akkurat den dagen, noe ikke alle andre har. Disse bryllupsdansene er jo litt stilige, men nå er de ikke så spesielle lenger siden "alle" har sett dem:
Vi giftet oss i et knøttlite stabburskapell, hvor vi måtte inn på den lokale kafeen for å få nøkkel til hengelåsen, så vi kunne åpne kapellet. Vi hadde kun fire gjester (to forlovere, den ene forloverens kjæreste pluss min eldste sønn). Etter vielsen dro vi på lokal pub og drakk vin til restauranten vi skulle spise på, åpnet. Der hadde vi et rom for oss selv, og alle fikk alle velge akkurat det de ville spise og drikke. Etter det overleverte vi sønnen min til barnevakt, og vi voksne dro inn til skybaren på SAS-hotellet hvor vi koste oss med drinker resten av kvelden. Gjestene tok taxi hjem til oss etterpå, mens mannen og jeg ble værende igjen på hotellet. Veldig koselig. Og litt annerledes.
Vi hadde minibryllup, men allikvel full pakke. Planlagt og gjennomført i løpet av 3 uker. Vielsen skulle vi egentlig ha i et lite kapell, men mannen min syntes ikke det var noe fint der og vi valgte kirken i steden. Kjolen kjøpte jeg to uker før, den var sponset av min mormor, brudekjole, men enkel og uten dilldall. Kostet meg 1400,- Ingen visste noe på forhånd før de fikk invitasjonen i postkassa, med unntak av forloverne våre som ble spurt med en gang vi fant ut at vi skulle gifte oss.
Familie og venner plukket hvitveis og eføy, kolleger bakte kaker og svigermor tok jobben med bryllupskake på strak arm !
Det kom mange i kirken, tidlig vielse på en lørdag, personlig og høytilig !
Etterpå var det fotograftering, og fatter hadde i hemmelighet ordnet vetaranbil som hentet oss, det var litt artig. Selskapet var veldig enkelt og passet oss perfekt: uformell lunsj på en bondegård i nabolaget som har selskapslokale. Der hadde venner og familien pyntet kvelden før. Vi var kun nærmeste familie samt forlovere med ektefeller. Min favorittkusine og tante serverte oss. Vi var 18 gjester totalt. Etter mat og kaker gikk folk hjem. Om kvelden dro vi på en bedre restaurant med forloverne og deretter ut på bar, fortsatt i fullt bryllusputstyr. Brudevalsen ble tatt på Draaben kl 2 om natta med kassegitar og allsang. Et minne for livet !
Vi konkluderte med at alt ble perfekt, til og med været. Enkelt, høytidelig først og så rimelig texas og helt oss.
jeg og Mr. Che på Ambassaden i Stockholm. God mat og uhorvelige mengder god drikke, hotell og kos. (Storebror var nesten året, så vi hadde vår første frihelg)
Helt perfekt for oss! Planen var vennefest i etterkant - nå er det 4 år siden, men ennå ikke gjennomført :sparke:
Jeg giftet meg i kirken på mors hjemsted. Alle forberedelser måtte gå via telefon til min fetter, som bor der ute, da det er langt, langt ute i havgapet på Trøndelagskysten.
Vielsen var nok ganske vanlig, selv om den selvsagt var helt fantastisk. :humre:
Hva som var litt moro var at det regnet katter og bikkjer hele formiddagen, strømmen gikk da vi skulle dusje, så vi hadde ikke vann - den kom tilbake i siste lita. Det høljet ned, helt til jeg sto pynta og klar, og far skulle følge meg til kirken - en ca 100 meters tusletur fra gården til fetteren min, hvor vi bodde. I det vi går ut, bryter sola gjennom, og så skinte sola gjennom hele vielsen, gjennom fotograferingen på kirketrappa etterpå, og gjennom prosisjonen ned til brygga hvor festen sto. Spellemenna gikk først - min kjære og jeg gikk bak - og så toget alle gjestene etter oss. Fantastisk moro.
Nede på brygga var det pyntet med markblomster, og dekket på inne på et gammelt fiskemottak som var blitt blankskrubbet og nymalt for anledningen. Bordene var plank på bukker, vi hadde pappduker, plastglass og papirtallerkner, bare bestikket var i tinn.
Til middag var vi bare aller næreste familie - tror vi var ca 30 personer. Venner av mine foreldre stilte opp og serverte middag - roastbeef med fløtegratinerte poteter til hovedrett, og jordbær med fløte til dessert. Kokken stilte opp gratis, mot at vi betalte båtbiletten for ham, og maten selvsagt.
Etter middag, var det åpent hus for hele øya. Jeg har ikke den fjerneste ide om hvor mange vi var utover natta. Folk kom med trekkspill og gitar, hadde med kaker og drikkevarer og så ble det fest til lyse morgen på bryggekanten.
Vi sendte overraskelsesinvitasjon tre uker før til familien (foreldre + søsken med partnere), hvor de ble bedt om å sette av helga og pakke ute- og inneklær. En søster på hver side fikk i oppdrag å sanke inn pass (i det skjulte, seff) for hele gjengen, med vage hentydninger til Kiel-ferga.
Alle møtte opp til vielse fredag, og spiste koldtbord i leiligheten vår etterpå mens vi dro på fotografering. Da vi kom tilbake igjen informerte vi om at vi skulle til London, alle sammen. Det synes de jo var en strålende ide, helt til lynet slo ned i far min: "Jammen! Vi har jo ikke pass!" Å nei! Krise! ... helt til jeg dro frem en bunke pass og delte ut til alle som ville ha.
Så da dro vi til Gardermoen i full bryllupsstas. Forloveren min jobbet i British Airways og skaffet oss billige billetter, som ble oppgradert til førsteklasse. Dermed kunne vi sitte i loungen og begynne festen der. På flyet fikk vi vi hele førsteklasseseksjonen nesten helt for oss selv (det var vel bare to andre der). Flyvertinnene synes det var enorm stas med en vaskeekte brud å pusle rundt, og foret på med champis og alt vi kunne ønske oss. En fabelaktig treretter var det også, og verdens minste bryllupskake (grønn genser, 15 cm i diameter): knegg:
Under innflygingen til Heathrow ble vi invitert inn i cockpit og satt der under hele landingen, med headsett så vi fikk med oss all kommunikasjonen. Det var utrolig interessant.
Hotell var booket fra fredag til søndag. Fredagskvelden ble kort, lørdag ble det shopping på dagen, fulgt av bryllupsmiddag på en indisk restaurant i Soho. Der sa vi enkelt og greit at vi ville smake på alt, 'and keep it coming till we roll away from the table'. Nydelig. Som avslutning dro vi på musical (Phantom of the Opera), med en aldri så liten pubrunde etterpå.
Søndagen var det lang brunch, litt rolig sightseeing og fly hjem igjen. Vi var 18 totalt med forlovere, og familiene ble bedre kjent i løpet av helga. Det snakkes fortsatt om turen, ti år senere. Totalkostnad ble omtrent som en vanlig festmiddag for 50-60 gjester.
OI! Det må jeg si! Hadde jo vært kult, men sikkert aaalt for dyrt uten kontakter som kan ordne billig. Vi har jo barn osv i tillegg så det blir vel vanskelig å gjennomføre.
Vi giftet oss i sjømannskirken i New York. Vi hadde med oss en forlover hver, så vi ble 4 stykker som etterpå spiste en alldeles fantastisk middag på restaurant.
Vi hadde vennefest 3 uker etterpå (på dagen ett år etter at mannen hadde fridd).
Jeg blir stresset av for mye planlegging, så det ble veldig riktig for oss selv om jeg definitivt ser sjarmen ved stort familiebryllup.
Vi giftet oss i fjor høst.
En fredag, i en liten gammel steinkirke.
Vielsen var nydelig, solisten fikk jeg tak i via FP :) og middagen hadde vi på ett gjestgiveri i skjærgården.
Dagen vår var perfekt.
Vi giftet oss i min hjembygd i fjor høst og jeg tror definitivt en stor del av gjestene dro hjem og tenkte at dette var veldig kjekt.
Vi hadde bli-kjent-grill & øl ute ved elva fredagskvelden. Fargede lys i trærne, presenninger fordi det regnet, allsang, høy stemning og en mulighet for å få hilst på folk i uformell setting.
Lørdag hadde vi vielse i den lille kirken i bygda. Vi hadde fått sette vårt preg på alt under seremonien. Musikken var nøye planlagt og folkemusikkbasert siden vi giftet oss i bunader, det var våre venner/familie som spilte og sang, leste tekst, vi hadde egen prest og det var spesielt, nært og rørende. Vi hadde trykt opp vårt eget kirkeprogram med salmer, bilder og videreført "designprogrammet" fra invitasjonen.
På "lokkalet" (vi leide samfunnshuset) hadde vi velkomst-sprudle, en liten time til å snakke, ordne seg, hilse, finne plassene sine osv. Vi hadde koldtbord og hadde dekket i småbord med 6-12 gjester på hver. Noen hadde med barn i vogner, barnestoler eller ved bordet. Vi hadde brukt mye tid på å finne den optimale bordplasseringen, slik at de som satt sammen hadde noen fellesnevnere, og toastmasteren var veldig godt forberedt. Vi valgte en ikke-hysterisk-morsom toastmaster, men satset på lun humor og stram guiding gjennom programmet, slik at vi ikke skulle sitte for lenge med tomme fat. Etter maten brakk vi om bordene og hadde enkle bord langs kanten av lokalet og dansegulv i midten. Vi-brudeparet- kledde oss i de lekre invitasjonskostymene og sang for gjestene og så var det kake og kaffe, brudevals og fest. Det som gjorde festen var en skikkelig god spilleliste, jeg hadde brukt MYE tid på å sette sammen en god spilleliste med gammeldans, swing, patymusikk, klinedanser osv. og alle skrøt masse av den etterpå. I tillegg er det mange i familien som er gode til å danse og det var fullt på dansegulvet nesten hele kvelden.
Vi hadde alkohol til selvkost, dvs at folk puttet en tier i en boks og tok en øl, mens vi spanderte selvsagt drikke til maten. Svigers spanderte konjakk og likør.
Vi dro fra festen 3-3.30 og de siste festdeltagerne låste seg ut i sekstiden. :knegg: Det var alkohol igjen, enda alle fikk det de skulle ha, og vi hadde beregnet godt og raust av alt. Vi bestilte catering fra et lokalt hotell som lager kortreist lokal tradisjonsmat og det var kjempegodt og deilig å slippe styr med å lage mat.
Dagen etter hadde vi lunsj på gården til mine foreldre før alle gjestene dro hjem.
Vi hadde ordnet billig overnatting til alle på den lokale leirskolen og hos folk som eier sommerhus på hjemstedet mitt.
Vi tenkte hele tiden på å lage et bryllup der vi kunne være oss selv, ikke iscenesette noe som vi ikke kunne håndtere fullt ut. Vi ville finne en god setting for møtet mellom alle de ulike arenaene i livet vårt. Det er krevende når foreldre, onkler, tanter, kusiner, fettere, brødre, søstre, venner fra barneskole, ungdomsskole, vgs, studiedagene, jobben og nettet møtes. Da er det viktig at selve settingen er løs nok til at man har hvilepuls og stiv nok til at man kan la de formelle reglene for et vanlig bordsete være guide. Vi fokuserte også på å være vertskap, ikke hovedpersoner. Vi hadde fokus på fjestene hele tiden, og la feks fotograferingen til noen dager før bryllupet for å ikke kaste bort verdifull tid med gjestene på bryllupsdagen.
Vi fikk veldig mye skryt for bryllupet vårt, og jeg tror folk hadde det veldig gøy.
Vi hadde egentlig lyst til å gifte oss på eller i nærheten av mine foreldres hytte, men fant ut at det ble for vanskelig logistisk pga diverse lite mobile gjester osv. I stedet hadde vi vielse og bryllupsfest i byen på fredagen. Først formell vielse med nærmeste familie og forlovere i tinghuset, deretter hadde vi en "privat" sermoni med en taler fra HEF i festlokalet, Tromsø kunstmuseum. Der hadde vi leid inn en fiolinist som spilte litt også, og vi fikk gå ned ei gammel trapp hånd i hånd mens alle gjestene sto i inngangspartiet nedenfor trappa og så på at vi satte på ringer og kysset. Vi hadde villet gjøre festen så rimelig som mulig men med mange gjester, så vi satset på bestilt koldtbord og hjemmelagede kaker. Serverte alkoholfri drikke med mulighet for at man selv kunne kjøpe øl og vin i baren. Etter middag, taler, polynese og bryllupsvals gikk gjestene hjem og vi kjørte bil ut til familiehytta. Rodde over til hytta rundt klokka fire i strålende solskinn, og danset en liten brudevals for oss selv på brygga. Det tror jeg var den aller fineste stunden. Neste dag kom de av gjestene som hadde anledning utover til hytta og feiret St.Hans sammen med oss. Det ble bading i elva, grilling, bål og Trivial Pursuit-spilling til de små timer. Veldig kjekt å få en "fridag" sammen med gjestene etter selve bryllupsdagen som var litt preget av alt som skulle skje og organiseres. Det var en veldig fin opplevelse alt sammen.
Men: Hvis vi skulle ha giftet oss i dag tror jeg vi hadde gjort det helt annerledes. Kanskje bare reist et sted alene eller med forlovere og hatt en spesiell markering for oss selv. Vanskelig å si.
Vi giftet oss i sjømannskirken i NY året før Tjorven. :) Fantastisk dag, uke. Fantastisk mat og opplevelser. Hadde gjort det samme igjen, med samme mann! :hjerter:
Har vært gift, men er ikke gift nå.
Giftet meg i kirken, men siden jeg ikke egentlig hadde så veldig lyst til å gifte meg i kirken, ble det i en arbeidskirke, som ikke var SÅ "kirkeaktig" :knegg: Det var beskrivelsen sin.
Vi hadde ca. 25 gjester i et privat lokale etterpå, med hjemmelaget koldtbord og kaker etc.
Vi giftet oss på tinghuset, uten forlovere, og spiste middag på restaurant etterpå, bare meg og mannen. Det ble litt spontant bestemt det med middagen da, det hadde vi ikke planlagt på forhånd.
Hadde planer om en vennefest, men jeg har stort sett gått gravid eller ammet siden, så det har ikke blitt mer prat om.
Flere av bryllupene her kunne jeg tenkt meg å hatt tilsvarende av selv, hadde det blitt bryllup den gangen vi egentlig skulle giftet oss. Men når jeg hadde planlagt og bestilt alt til ett brylup, og måtte avbestille alt igjen, så fristet det ikke en gang til, da ville jeg bare ha det overstått.
Vi giftet oss på gården der jeg har vokst opp. Vielsen var på tunet, der vi hadde stilt opp sitteplasser i V-form, med en midtgang der Snuppa og broren min gikk først, og så jeg og faren min. Vigsleren var fra HEF, og holdt en utrolig flott vielse. Siden mannen har spansk som morsmål valgte vi å ha deler av vielsen på spansk. Feks ble han spurt om han ville gifte seg med meg på spansk, mens jeg ble spurt på norsk. Musikken og tekstlesingen stod familie og venner for. Snuppa bar ringene våre, og gikk fram og ga oss hver vår ring.
Etterpå hadde vi middag i et "byllupshus" (en platting med tak) som faren min og mannen hadde bygd. Siden vi selv hadde barn var vi opptatt av at det skulle være uformelt, og muligheter for lek. Vi valgte å ikke ha brudevals, men danset merengue, som er den dominikanske nasjonaldansen. Vi hadde masse musikk og dans utover hele natta.
Dagen etter hadde vi lang frokost for alle gjestene, og boksen går for alle som ville være med.
For meg var det utrolig viktig å ivareta bryllupstradisjonene fra familien min. Vi var femte generasjon som giftet oss på gården. Samtidig var det viktig at det ble vår fest, og at mannens bakgrunn (han er dominikansk) og ønsker også ble ivaretatt. Og det klarte vi. Vi er storfornøyde, og mange av gjestene skryter fortsatt av bryllupet vårt.
Vi hadde vielsen ved et tjern langt til skogs i Ringsaker kommune. Bunader, blomsterkrans i håret (mitt), fele og gitar. Ca. 100 gjester. Vi ble viet av en dommer i familien, men nå er det jo mulige å få vigslere fra mange andre livssynssamfunn. Det var veldig, veldig fint. :hjerter:
Middag og fest hadde vi på et samfunnshus i nærheten, det var ca. 80 til middagen og 20 ekstra til kaffen. Vi hadde buffet (koldtbord) og småbord, fordi vi synes det er hyggeligere enn langbord og sitte-ned-middag.
Vi giftet oss på den stranden her på Mauritius.
Vi hadde med min forlover fra Norge , mannen brukte hotellsjefen, siden forloveren hans ikke fikk vært med. Vi fikk en del publikum da, mange som bodde der kom for å se.
Det var fantastisk, skulle gjerne gjort det igjen, men da skulle jeg ikke vært gravid.
Vi hadde fest med familien når vi kom igjen , skulle egentlig ha vennefest på sommeren men jeg var høygravid så vi utsatte det. Nå er det 4 år siden vi giftet oss og vennefesten har vi fortsatt ikke hatt. :flau:
SALTE, Mauser. :dåne: Hørtes fantastisk ut. Men hvordan ordnet folk seg med barn og sånt, når de fikk varsel samme dagen? Eller, kanskje ingen av dem hadde barn enda? Hadde jeg og mannen blitt invitert i et slikt bryllup måtte en av oss avstått.
Vi giftet oss på ambassaden i Berlin. Storesøster var ett år og eneste gjest. :) Etterpå ringte vi hjem for å fortelle nyheten.
Middagen inntok vi på Hard Rock Café.
Det ble en kjempe fin dag, jeg angrer ikke et sekund på måten vi gjorde det på.
Det fine med å reise bort sånn er at man får mye mer tid med gjestene. Vi var 13 stykker (sendte ikke ut invitasjoner) og hele reisefølget hadde en felles uke. Vi var der i tre uker, noen var sammen med oss første uken og så var svigers igjen sammen med oss den siste.
I utgangspunktet kunne vi nok tenkt oss noe mer eksotisk, men siden vi veldig gjerne ville ha med oss våre nærmeste var det litt viktig å velge et sted innenfor et normalt feriebudsjett.
Alle har i etterkant sagt at det var så fantastisk hyggelig. Det eneste jeg kanskje ville gjort annerledes ville vært å sende ut uhøytidelige inbydelser.
Vi ville ikke gjøre det for vi ville ikke at noen skulle føle seg forpliktet til å reise så langt. Men samtidig skjønner vi i ettertid at det nok er noen som kanskje kunne hatt lyst til å komme som ikke gjorde det når de aldri ble invitert. Og jeg skjønner jo den, man vil jo ikke trenge seg på heller.
Vi hadde ikke fest hjemme etterpå, det var liksom litt av greia med å reise bort. Skulle vi ha lag hjemme allikevel kunne vi likesågodt hatt hele bryllupet her.
Men jeg lurer på å ta en skikkelig fest når vi har 10 års bryllupsdag om 3 år. :gruble:
Vi også. Siden vi plutselig var sultne og ambassaden lå i et strøk med lite mat.
Var på ambassaden i Madrid, sammen med tre søstre og en svoger - to av disse var også forlovere. Ingen andre visste om det. Middag på Hard Rock og bryllupsbilder i fotoautomaten på et kjøpesenter. Bildene ble festlige, særlig de med både oss og forloverne (det er ikke noe bedre plass i madrilenske fotoautomater enn man er vant med).
Det var forsåvidt partnerskaping, da. Vi ble gift per brev fra skatteetaten en stund senere, så vi feirer en bryllupsdag i halvåret. ;)
Både mannen og jeg ville ha tradisjonelt bryllupp med preg av at det var vårt.
Det vi gjorde for å gjøre det spesielt var at all mat ( så lang det lot seg gjøre) var produsert på gården vår. Vi hadde også graverte glass med navn som bordkort.
Også hadde vi leid lokale som ikke stenger, hvilket betydde at de festet til kl 6 om morgenen ( vi gav oss kl 01.00 :knegg:)
Vi gikk sammen opp midtgangen, og mannen hadde vår da 19 mnd gamle sønn på armen :rørt:
Det snakkes fortsatt om bryllupet vårt så jeg tror det gjorde inntrykk.
Er snart 6 år siden.
Fine dagen :hjerter:
Vi var nygravide og enige om at vi ville gifte oss, men ønsket inget stort bryllup. Mye drama i min famile og svigerforeldre som ikke hadde vært i samme rom siden de skiltes.
Så fant vi løsningen.
Mine foeldre skulle flytte fra mitt storslagne barndomshjem. Jeg sa jeg ønsket en siste middag der. Men at jeg ville at en venninne laget maten. Så svigerfamilen og de i min som var i byen ble invitert. Svoger som forlover for mannen viste om det, og en venninne av meg.
Så dro jeg til London og shoppet en kjole, ikke noen brudegreier, og avtalte med Credo-Heidi. (Jobber nå på Slottet). Presten sviktet, venninnen fikk overtalt en, som så trakk seg, men hennes sjef stilte MEGET motvillig opp. Noen dager før når jeg viste mor var ute kjørte jeg og hentet henne og hun fikk inspirert kjøkkenet og sett hva hun trengte.
En time før gjestene kom hun og mor ble forvirret når de sa de kom fra Credo. Legen min hadde beordre meg til å gi min far litt varsel. Så han ble tipset, var redd hjertet ikke tålte det.
Når gjestene var samlet på ene stuen, ringte det på døren og inn kom presten, alle dånet. Vil du, og vil du? Så var vi gift. Svigerforeldrene mine var så sjokkert at de glemte at de ikke var på talefot.
Jeg lurer inn et spørsmål i tråden din jeg, M&S. Håper det er ok. :sparke:
Vi planlegger å gifte oss til høsten, og den største utfordringen vår er HVEM vi skal invitere. Begge har stor slekt, men mange i den slekten vi ikke har lyst til å invitere. Har derimot masse venner vi har lyst til å invitere. Hva har dere kjekke venner her på FP gjort? (Her ble det litt mye av ordet invitere, men det er jo det sp.målet handler om.. )
Me gifta oss hos sorenskrivaren, med forlovera + ei venninde som tok bilder. Heilt hemmeleg alt saman.
Me var på kafe og åt eplekake og drakk kaffi etterpå :knegg:
So var vi på middag og fest saman med forloverane dagen etterpå. Perfekt!! For oss
Vi inviterte ikke min onkel og tante på farssiden, men mine to fettere, som ikke kom..... Og hoppet også over en nabo.
Ellers inviterte vi rudd og røte og var 90 til middag og 120 til kaffe :)
Vi svosjet inn hos sorenskriveren i Horten med hvert vårt vitne, satt og ventet i et kvarter, så kom det en hyggelig mann i sort kappe (som resten av kvelden ble kalt "dommerpresten" av tåpelige D&Dgrunner), han holdt en liten tale og spurte oss om vi ville gifte oss med hverandre, og det ville vi jo, og så svosjet vi ut igjen.
Det var en flott dag.
Men hvis vi velger å ha det i et partytelt, hvordan gjør vi det da med toalett og elektrisitet?
Flyttbare toalettvogner (litt skikkeligere enn de små båsene som er totalt uegnet for et bryllup) koster 20 000 kroner :dåne:
Vi valgte å prioritere venner framfor slektninger da vi giftet oss. Fordelingen var omtrent 1/3 nær familie (foreldre, søsken, besteforeldre) og 2/3 venner. Vi tenkte som så at dette var vår feiring, betalt med våre penger, så da fikk det jaggu være vårt valg hvem vi ønsket å dele dagen med også.
Vi hadde en flott dag, har fått mye gode tilbakemeldinger i ettertid, og ville valgt det samme om det skulle gjøres igjen. (Hvilket forhåpentlig aldri blir aktuelt all den tid jeg virkelig ikke kan fordra bryllupsplanlegging, og heldigvis allerede har giftet meg med den fineste mannen jeg vet om. :hjerter: / :knegg:)
Jeg skulle ønske jeg kunne si vi hadde et så kuult brullup som Mause, men til tradisjonelt brullup å være, så var det nå veldig fint likevel.
Vi hadde vanlig kirkevielse, med en helt fantastisk familie- og vennefest etterpå. Begge har prikkliten familie, så når alle var invitert, så kunne vi fremdeles invitere en haug med venner. Totalt hadde vi vl en drøye 50 gjester om jeg ikke husker feil. Det var god mat og drikke, masse fine og morsomme taler, en skikkelig ok toastmaster, og en perfekt fest etterpå, som varte og rakk ut i det små timer. Det er fremdeles den kjekkeste festen jeg har vært på, og også det kjekkeste bryllupet jeg har vært i (vi var første paret ut i venneflokken som giftet oss).
Nå skal vi snart til Vegas, og da må vi vel bare gifte oss igjen, tenker jeg :knegg:.
:humre:, nå så jeg for meg Ulvefar med blomsterkrans! Bildene fra bryllupet ser i hvert fall helidylliske ut, finingene. :hjerter:
Vi skal gifte oss utendørs vi også, i august, så vi krysser fingrene og håper på sol! Liten vielse ved sjøen, fulgt av middag med nærmeste familie etterpå. Vennefesten tar vi noen uker seinere, uformelle saker uten mat men med hyggelige folk og god stemning. :) Det er kanskje ikke superoriginalt, men du verden som jeg gleder meg! :elsker:
Jeg ville funnet noen kriterier. F.eks invitere bare foreldre, besteforeldre og søsken. Eller inkludert onkler og tanter. Alternativt begrenset det til X stykker fra hver slekt.
Uansett finn noen kriterier, dersom du går etter liker/ ikke liker åpner du for kritikk. Man kan ikke bli såret dersom det er samme linje som gjelder. Er ingen søskenbarn invitert så er det liksom greit.