Åååå, som jeg irriterer meg over at svigermor ennå ikke har lært seg at barnebarnet ikke heter Erik, men Eirik! :mumle: Jeg blir skikkelig irritert og fonærmet over at hun konsekvent kaller han Erik når hun vet at han heter Eirik. Hun var til og med fadderen hans i navnefesten! :snill:
Har hun noen hun omgås med endel som heter Erik?
I kamerat av eldste heter Eirik og en i klasse til mellomste heter Erik.
sistnevnte blir ofte kalt Eirik gitt.
(nå er ingen av disse mine barnebarn da, men noen ganger er det ikke lett å endre en vane)
Det finnes mange måter å feilskrive navnet mitt. De gjentar hver (feil) skrivemåte sånn ca. hvert fjerde år, har jeg funnet ut. Men de er nå skjønne lell.
Høres ut som min. Hun spurte hvor langt jeg var på vei hver gang hun traff meg mens jeg gikk gravid med Lyn (2 ganger i uken). Da jeg var åtte måneder på vei, sa jeg bare for å teste henne; "Ca. 20 uker, nå". Ingen reaksjon.
Noen mennesker hører bare det de vil høre, tror jeg.
Her irriterer jeg meg over at Martine blir uttalt MArtine, med trykk på A-en.
Av tidligere svigerfamilie.
Hun heter MartIne, med trykk på I, på bergensk om dere "hører" hva jeg mener.
Hehehe, sånn har faren min alltid gjort. Jeg er nummer tre i rekken av jenter, og han begynte alltid på den eldste, så den neste, og så mitt navn. Jeg hadde altså tre navn. Da han fikk et barnebarn da jeg var ti, kom han før meg i rekka. Sammen med bikkja. Jeg endte altså opp med fem navn i tillegg til mitt eget. :himle:
Hun hadde en svoger som heter det, men hun ble skilt for 15 år siden så det burde ikke være så vanskelig å venne seg til navnet på barnebarnet. Jeg kjenner det koker inni meg hver gang hun sier det. Jeg svarer med: Du mener Eirik!!?! Ingen reaksjon. :himle:
Min mor sliter med å si Tuva.:eek:
Hun sier TUva med litt finnmarksdialekt. Selv heter hun Tove (ikke Tåve), og det klarer hun jo å uttale så det burde ikke være sååååå vanskelig.
Kanskje svigermoren din egentlig synes Erik er penere enn Eirik? Som Eria sier; svigermødre hører det de VIL høre!
Sikkert like gøy som vi har det hver gang vi forsøker å forklare folk for ørtiende gang at guttungen vår heter ERIK og ikke Eirik. :nemlig:
(Og min svigermor er tilgitt, da hun har et barnebarn som heter Erik og et barnebarn som heter Eirik, bare sånn for å gjøre det enkelt for henne. :knegg: )
Spiller det noen rolle?:rolleyes:
Jeg har vært på 60 kvm med min svigermor i 6 dager, så jeg er litt sliten av å gjenta til det kjedsommelige hva jeg tidligere har sagt om vår barneoppdragelse. "Får de ikke spise marsipan og drikke saft klokken 08.00?:eek: "
Her klarer stort sett familien og si det riktig. Men andre sier ofte Lene til Lena, og Erik til Eirik. Eller unnskylder seg med at "var det Erik eller Eirik han het nå igjen" for 100 og fjørtende gang.
Her kaller svigermor minstemann for Thomassen (det er sånn hun uttaler det). Han heter faktisk Thomas. Hvorfor i alle dager skal hun kalle han det. :gaah:
Bare vent til dere blir litt eldre selv... jeg kaller gjerne en av guttene med navnet til jenta.
Aha! Tonem-diskusjon igjen! Trykket i Emma er alltid på E. Forskjellen er om det er tonem 1 (som i bønder) eller tonem 2 (som i bønner). Jeg pleier å si Emma med tonem 2.
Jeg liker uansett ikke sånne kosenavn. I alle fall ikke det. :mumle:
Når vi fikk første tulla så påsto moren min at hun skulle bare bruke mellomnavnet til ungen fordi hun ikke likte fornavnet vi hadde valgt. Hun har gått tilbake på det. :knegg: Holdt maks et par ganger. Fikk nemlig forbud av meg, og enten fikk hun si begge navnene eller første navnet.
Jeg mener det er en menneskerett å få navnet sitt riktig skrevet - og uttalt!
Har gjennom hele oppveksten fått navnet mitt uttalt "bondsk" av diverse mennesker, og det er ikke hyggelig. Når Marie blir til Marrje... :dåne:
Jentungen fikk en H på slutten av navnet sitt, og denne er det mange som sliter med skriftlig. De som gjør dette konsekvent, og hvor jeg har gjort det bemerket og ingen endring har skjedd.... Da feilskriver jeg i retur med vilje. Ja, deres navn altså.... :fnis:
Hadde en greie med barnehagen om dette. At de klarer å skrive navnet feil på ting hun lager osv. Synes det er utrolig sløvt. Hvordan skal barnet etterhvert klare å skrive navnet sitt riktig, når ikke de barnehageansatte klarer det. Og her er det ikke snakk om et vanskelig navn altså, bare et navn som vanligvis skrives uten h tilslutt, f.eks. Sarah.
Det er veldig vanlig i vår familien også. Nå er jeg blitt så gammel at jeg gjør det jeg også. :o
Neste gang dere besøker svigermor så gi ungen et navneskilt på brystet og si til henne at dere gjør dette kun for hennes skyld. :snill: Oppriktig talt, hun skulle skamme seg.
Mellomste her i huset heter Matias. ENkelt og greit, rett ut uten ekstra bokstaver av noen slag. Skulle med andre ord være enkelt...
Nei.
Matias blir skrevet enten Mathias, Mattias eller Matthias.
Siste kaller jeg skikkelig helgardering.
Han ble tidlig vant til å påpeke at navnet hans ble stavet feil, og gjorde det høyt og tydelig på bli-kjent-dagen på skolen, hvor alle andre foreldre hørte det også.
Gubbens tante, onkel og søskenbarn klarer ikke å fatte at jenta vår heter Malin og ikke Marlin. :snill: Og dette er noen vi har endel med å gjøre også. :knegg:
Du ville nok klart å få det riktig om det var barnet til en søster eler bror og de faktisk hadde påpekt for deg hvordan det ble stavet....
(har hatt den runden med 2 av mine søstre, men de bommer enda)
Min mamma er mormor til barna, men titt og ofte klarer hun å si "du får spørre mormor", men det er altså ikke seg selv hun mener, men meg! :sjokk:
Hehe, det går litt i surr, for storesøster kaller sin mormor både mamma og mormor, alt ettersom. :knegg:
Søsteren min har tre barn, som alle har navn som kan skrives med c eller k. Den eldste var vel ca 10 år før jeg klarte å få det rett. :himle: Eldste er oppkalt etter farfaren vår, som skrev navnet Nikolai, mens nevøen min skriver Nicolai. Jentene som jeg automatisk vil skrive med c, skriver navnene med k.
Er en del som skriver navnene til jentene våre feil, men jeg bemerker det ikke. De får det nok til etterhvert. :) Men det hadde kanskje blitt noe annet om de blandet sånn som Erik og Eirik, som er to forskjellige navn. (Og to navn som jeg selv er fæl til å blande. :flau: )
Samme her. Helt utrolig. Jeg har et helt normalt norsk navn, allikevel klarer ikke tanten min å skrive det korrekt, hun har skrevet det feil i 27 år nå.
Jeg synes man skal etterstrebe å uttale og skrive navn riktig. Det er ikke det samme å blande navnene sammen med andre barn/barnebarn.
Sier man konsekvent feil navn bør man virkelig skjerpe seg. Eirik og Erik er to forskjellige navn, og i HIs tilfelle handler det ikke om at man blander sammen med andre barn, men rett og slett at personen ikke gidder å lære seg riktig navn (eller bare velger å si hva hun selv vil).
Selv har jeg irritert meg i årevis over alle i min familie som sier "misjell" til mitt søskenbarns barn.
Det sier min mor til mitt søskenbarns navn også. Hun sier konsekvent den sj-lyden til alt, både når det gjelder sjø, sjokolade og til og med gele. Men det er visst dialekt-betinget. Hun kjefter på meg fordi JEG ikke sier det slik.
Vi har forresten tanter (og oldeforeldre) i familien vår som rett og slett ikke bruker navnet til minsten. Ikke fordi de ikke husker den, men fordi de ikke liker den. :snill: Jeg antar at de slutter med det når han blir større og begynner å lure på hvorfor han ikke blir kalt ved navnet sitt, men det er litt irriterende nå også.
Min mor har trykket på U'en mens vi ikke har trykket på noen bestemt lyd. (Vanskelig å forklare, men vi uttaler det slik som "alle" utaler det ...) Eneste gangen vi har trykket på A'en må være når vi skjenner på henne.:nikker:
Min mor blir flau når vi påpeker hvordan hun uttaler Tuva, men neste gang sier hun det likt. Vi pleier å uttale hennes navn på samme måte så hun får høre hvor feil det høres ut.:fnise:
Sannemor: Jeg støtter forøvrig ideen om navnelapp på EIRIK neste gang farmor er på besøk. Nå er han jo gammel nok til å reagere på det selv snart, så nå er det på tide at hun skjerper seg!
Min bestemor som ellers er meget opptatt av takt og tone kom til min mellomste nieses dåpsfest og gratulerte min søster med dåpen og det stygge navnet ...:dåne:
Pussig. Jeg har aldri hørt det uttalt med noe annet enn trykket på U. TuvA er et merkelig navn i mine ører, så jeg skjønner godt at man kan komme til å uttale det feil.
Ikke dermed sagt at jeg ikke er enig at man bør bestrebe seg på å uttale folks navn slik de selv ønsker at det skal uttales.)
(Er du forresten sikker på at det er trykk og ikke tonem du snakker om.)
Moren min er et kapittel for seg selv når deg gjelder å si navnet på den hun egentlig mener. Søsteren min og jeg er konsekvent motsatt, og ettersom det kommer svigersønner og barnebarn inn i bildet, blander hun til og med guttenavn og jentenavn helt villt. :knegg: Jeg må dessverre ha arvet noe av den egenskapen, for det hender jeg sier motsatt på jenten mine også, før jeg tar meg i det. :sparke:
Jeg synes jo at det er litt ironisk at læreren til Hannah ikke greier å skrive navnet hennes rett. Riktignok er det bare snakk om h en til slutt, men dog. Og nå går hun faktisk i 2 klasse.
Forøvrig uttaler svigerinnen min (og tror hun er hysterisk morsom når hun gjør det) Mathilde sitt navn Mat-hilde, med god trykk på a. Vi andre uttaler det med stum h. Hvordan uttaler dere det?
Vi har to navn på alle ungene, og de skrives uten bindestrek. Det syns ikke min mor er noe særlig, så når hun sendte inn bilde til avisen på bursdagen, skrev hun navnet til minsten med bindestrek. Da jeg gjorde henne oppmerksom på at navnet ble skrevet skrives uten, sa hun at det visste hun, men var det så nøye da?:rolleyes:
Jeg hadde blitt kjempesur hvis svigermor konsekvent kalte Eiriken for Erik.
Hun nektet å bruke storesøsters navn en stund da, men det har visst gått over. Hun har vel tilogmed dristet seg til å si at navnet kanskje ikke er så aller verst likevel. :rolleyes:
Mine svigerforeldre som er bergensere sier ofte f.eks. Sirien, men jeg innbiller meg at det er et slags kallenavn opplegg som sies av venner, eller folk en er glad i. :naiv:
Er det noen bergensere som kan komme med mer fullstendig forklaring på det?
Nå er jeg ganske sikker på at vi snakker om to forskjellige ting, ja! Vi uttaler Tuva slik alle andre gjør det. Det er kun min mor som uttaler det ulikt med lang u.:sparke:
60 m2 med svigermor i mer enn 2 timer? Medalje og singel i posten! For en helt du er! :tilber:
Min svigermor ignorere også konsekvent alt jeg sier, og nekter å tro at sambo er enig med meg i disse tingene og at det er en filosofi bak oppdragelsen vår av ungen. Hun avskriver alt som "Mims rare/kjipe/gledesdrepende påfunn". Hvis hun følger noe av det vi har sagt, er hun veldig demonstrativ: "jaja, lille venn, da blir det ikke godteri til frokost, farmor får ikke lov av mammaen din, skjønner du..." :dåne:
Svigermor brukte mye krefter på å okke og oie over navnet vi hadde valgt, og fortelle alle at det var kjemperart og hvorfor kunne vi ikke valgt et pent et, som datteren til venninnen hennes som hadde kalt ungen for Charlotte? Og hun bruker også feil tonem. (Navnet er ikke SÅ rart, det er av typen Tora/Saga-norrønt.)
Kjenner samme frustrasjonen. Svigers kaller mitt og lillemors navn konsekvent feil.:nemlig: Også kaller de seg selv mormor og morfar (de er farmor og farfar) , selv om de har bestemt seg for å være bestemor og bestefar (som forresten mine foreldre også vil hete). STØNN!
Det er ingen over 60 som greier å uttale Tordens egentlige navn. De står bare og stirrer på oss når vi sier det. Min bestefar klinte like gjerne til med "Neimen, stakkars unge!". :knegg:
Jeg vet hva Mims datter heter, så den delen av diskusjonen melder jeg meg ikke inn i.
Min mor synes at Gerda er litt for sært. Hun ble veldig lettet da mannen i siste liten slang på Sofie som mellomnavn. Hun forsøkte en stund å bare kalle henne Sofie, men da satt jeg foten ned. Nå kalles hun ved begge navn bare av bestemødrene sine. De andre familiemedlemmene har hatt respekt for det navnet vi valgte. Det er faktisk vårt barn.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.