Heisann, nå driver jeg å tolker diktet "Likfunn" av Jacob Sande , et av hans mest groteske og kjente dikt. Dette er selfølgelig tradisjonalisme, og motivet her er døden. Sentrallyrikk. Men jeg trenger litt mer info, håper dere klunne være til hjelp. Mange sier han var en representant for det moderne prosjekt( troen på fornuften, fremskrittet osv). hvorfor?
to første strofene:
So fann dei han Ole Johan,
langt burte i Håsteins-hagen.
Der låg han og rotna og brann,
med solsteiken rett i magen.
Og magen var grøn og blå,
av steinklaka gorr og slim,
og flugor og kvitmakk små,
aula i yrjande stim.
Spyfluga grøn og feit,
la sine egg i skinne,
og ålkvite småmakkar beit
seg gangar og hol der inne.
Ei rotte stakk tranten ut,
kva svarten som no var og sjå?
Ho var som ein blodgorra klut,
med blankslimut hale på.
Det virkelig interessante med dette diktet er at det nesten samtidig ble skrevet et likt dikt på Færøyene, uten at de to dikterne kjente til hverandre. Det handler om at noen skal bære et lik over fjellet, fra ei bygd til ei anna, og drikker seg fulle på vegen.
Líkfylgið sæst nú um sýnina koma,
sjongurin dunar sum brimið við strond;
gina teir skjótt gjøgnum brekkuna oman;
presturin mundi tá mist sína ond :
Hann sær teir dansa við frálíkum lag,
líkkistan sleingist sum bátur á bylgju !
Ein hoyrist skipa - brátt skilti hann tað,
um Hábar og Signu kvað fylgið.
