Jeg tenkte å la en gjeng småttiser bake pizza, og få bestemme fyll selv. Jeg har et barn som kun liker skinke, men det aner meg at andre barn kan være mer matglade enn ham. Hva ville dere satt frem? Det kan godt være en del forskjellig å velge i, det er ganske mange barn.
Og hva slags pizzasaus liker barn? (De liker ikke min, det har jeg testet flere ganger. :mumle: )
Barn liker min pizzasaus! Men den er ikke fæncypæncyavansert altså. Det er back to the basics :knegg:
Men pepperoni, løk, champignong, kald mozarella er en høydare hos Sønnemannen. Og Oregano "Det e det som gjør at pizza smake pizza vet du mamma!" . Artisjokk er visst en voksengrønnsak :humre:
Også gjør det tydeligvis underverker for smaksløkene at man får legge på ingrediensene selv:nemlig:
Her er pølser, ananas, mais, karbonadedeig, pepperoni og MASSE ost helt toppers som pizzafyll. Ja og marinert biff med chili (forstå det den som kan). Ja og så må det hele toppes med tortillachips. :nemlig: og løk, det er fali det.
Ja! Parmaskinke og flak med revet parmesan er en annen favoritt!! Alle barn liker vel spekeskinke?
Pølser på pizza har jeg aldri tenkt på, men det er helt sikkert noe mange barn liker. Then again: Man trenger jo ikke å by små gjester på bare vante ting heller da? Jeg er tilhenger av å utfordre smaksløkene og i verste fall kan de plukke bort de de ikke liker og spise det de liker!
Vi hadde en gjeng seksåringer på pizzabaking i går, og de fikk velge blant skåler med bacon, skinke, pølsebiter, bbq-marinert kylling, mais, paprika og løk. Og ost, så klart. Mannens deilige pizzasaus ble valgt av de fleste, men én ville ha ketchup i stedet. De spiste som hester. :nemlig:
Dette har vi gjort mye (har pizzaovn ute på fellesområdet der vi bor). Det barna liker best er en enkel tomatsaus (gjerne Peppes), pepperoni, stekt kjøttdeig, skinke, små kjøttboller, mais og selvsagt mozarella ost (både revet og fersk).
Min barndoms pizza, som jeg ofte laget selv sammen med venninner, hadde følgende fyll: ketchup, pølser og hvitost. Men dagens barn er nok langt mer raffinerte. :nemlig: Mine liker forresten godt små biter av spekeskinke på pizzaen.
hvitløksfedd
Basilikum(helst fersk, men i nøden går da tørket også).
Olivenolje
1.boks flådde hele tomater. Jeg liker best plommetomatene fra Mutti.
Salt og pepper.
Skjær hvitløksfeddet i tynne skiver
Hakk basilikum
Ha dette i en kaserolle, og surr i passe mengde olje til hvitløken akkurat får farge. Tilsett tomatene. La det hele småkoke i 30 min. Tilsett så salt og pepper og hakk i stykker tomatene slik at du får en jevn, glatt saus.
Skal man lage mer øker man bare antall tomatbokser og hvitløksfedd osv. Dette er en mild, enkel med veldig god og "rik" tomatsaus. Og enkeltpenkelt.
Skal du gjøre sausen "barnevennlig"(liker egentlig ikke det ordet, har ei snuppa som elsker surkål, sylteagurker, peppersaus, bønner i chilisaus osv - og en gutt i andre enden), eventuelt bare ekstra god: Husk for all del den klypa med sukker på slutten, tar bort bitterheten fra tomatene, runder av smaken. :jupp:
Ingredienser som slår an her:
Tacokrydra kjøttdeig/karbonadedeig
Paprika i ulike farger
Fersk sjampinjong
Annanas
Løk
Pepperoni
Bacon
Marinert biff(om den er skåret i små nok biter, "store" kjøttstykker er nemlig ganske så farlige saker :nemlig:)
Kjøttboller med hviløk, f.eks peppes sine om man ikke har tid/lyst til å lage egne
:knegg: Trodde ikke at mine holdninger til ketchup var så kontroversielle at man ble snillet for å mene at det ikke akkurat har noe med pizza å gjøre. Selv ikke for barn, uansett alder.
Jeg tror vi undervuderer de fleste barns smaksløker ved å kun servere dem "barnevennlig mat", derfor driver jeg faktisk ikke med det. Det er ikke verdens undergang om de smaker noe de ikke liker, og jeg nekter å spise kjip mat, eller lage to middager fordi avkommet helst bare vil spise Spagetti Bolognese, pølser og pannekaker(nå vil ikke mitt barn bare ha dette, men det er jo favoritten til veldig mange barn). Vi praktiserer at han må smake, men ikke spise opp også lager vi selvsagt mat han vil ha innimellom. Det har vist seg at med utfordring kommer også utviklet smak gitt. Ting han før nektet å smake, står nå på hans ønskeliste over middagsretter.
Pizzasausen jeg lager har forøvrig ingenting med voksen gane å gjøre, det er derimot ett veldig godt alternativ til ferdigløsninger full av tilsetningsstoffer som ingen har godt av. Ikke er det avansert heller.
Ja, det finnes noen få som er ordentlig kresne og har problemer med det meste av smaker og konsistens, også finnes det mange andre som har preferanser, men som absolutt trenger å utfordre smaksløkene sine.
Jeg sniller ofte, og uten å mene at den andres meninger er så veldig kontroversielle, og jeg får ofte høre at jeg bør ta meg sammen når det gjelder snillingen min. Jeg mente vel bare å være litt overbærende med deg for at du virket litt snobbete når det gjaldt den ketchupen som jeg var så glad i når jeg var barn. Og så ble jeg sikkert litt sånn :snurt:.
Det ble utrolig vellykket! Tusen takk for input. Jeg gikk for Toro pizzasaus med hvitløk.
Den var nok litt vel mild for min smak, men barna likte den kjempegodt. Og de syntes det var veldig gøy å mekke sin egen pizza, og la ned mye stolthet i designet.
Vianne Rocher: Poenget er vel at det er en ting hva man gjør i det daglige med sine egne barn og en annen hva som skjer i selskaper der hovedpoenget er at det barnet som inviterer skal føle at alle som har vært på besøk har hatt det bra. Mine barn får ketchup til pølser, punktum. Men har jeg besøk og det viser seg at ketchup til lammegryten er det som får det til å bli en god stemning i det selskapet så tar jeg frem ketchupflasken.
Jeg synes faktisk det hadde vært litt slemt mot mine egne barn om deres gjester skulle gå fra selskapet deres med en følelse av at det de hadde lyst til å spise var mindre verdt enn det moren til barnet hadde lyst til å servere.
Så ja. Jeg synes at du fortjener litt snilling for å stå på matsnobbkravet om at barn skal lære seg å like alt, når det er snakk om et selskap og mange inviterte barn. :snill:
Når jeg lager min mors svært populære 70-tallspizza, består sausen kun av en blanding av tomatpuré, ketchup og litt vann. Jeg har også litt ketchup i kjøttdeigen mens jeg steker den. Det blir faktisk veldig godt og smaker ikke utpreget ketchup, bare mildt og snilt.
Den kamelen kommer du nok til å måtte svelge mothårs på ett eller annet tidspunkt. Jeg praktiserer det samme som deg på mine barn, men det fungerer virkelig ikke når Snupp skal ha med seg venner hjem fra skolen. Jeg har innsett at jeg kan mene det jeg vil om mine barn og deres mattilbud. Men når det kommer til vennene deres så innebærer det å "stå på krava" at mitt barn får kjipe tilbakemeldinger av venner som syns at vi bare serverer "teit" mat.
Noen barn er kresne, andre er det ikke, og jeg serverer ikke sushi, fancy pastasaus eller litt mer smakssterke matretter uten å ha forsikret meg med barnets foreldre om at barnet faktisk spiser den maten.
:b.m. har hatt besøkende som har spist knekkebrød med smør eller bare pastaen til middag fordi de ikke likte maten:
Ja, man kan mene det er en uting. Men du får altså ikke oppdratt andres barn på en ettermiddag.
:nemlig: Mor og far har sin egen halvdel av pizzaen. Egen saus, deilig skinke, traktkantareller og blåmuggost. :nam:
Jeg tenkte opprinnelig akkurat som deg ang. ketchup og det å smake på mat. Fremdeles har jeg de samme prinsippene for mine egne barn. Problemet oppsto for meg når kjæresten min flyttet inn med sine tre barn. Ett av barna er svært kresent, og han spiser ikke pizza dersom det er andre ting på den enn ketchup, pølsebiter og ost. Konsekvensen av dette er hos oss at de andre barna blir smittet av ketchupsyken: De vil ha ketchup på pizza. Jeg sier til meg selv at jeg tror det vil gå over en vakker dag, i alle fall for 4 av 5 barn. Inntil videre lar jeg dem velge ketchup på pizza. Det er tross alt bare en svært liten kamp i det store og hele.
Virkelig? Du har ikke fått med deg at ketchup og pizza er en temmelig vanlig kombinasjon? Det må jeg si er litt spesielt.
Ellers skal jeg ikke gjenta hva Gaia, Pepper Lemon og Blå allerede har sagt og som jeg er helt enig i. I selskap er det virkelig et poeng at gjestene skal føle seg velkomne, og dra derfra mette og fornøyd, syns jeg.
Jeg minnes med undring og glede et middagsselskap for noen år siden. Der noen presterte å si at "denne maten er nok litt for sterk for deres barn, men våre er jo så vant til det". Gleden kommer av at selv om mine barn spiste lite, så spiste deres barn ingenting. :skadefro:
Og undringen kommer av det ekstremt uhøflige i å servere mat som man i utgangspunktet regner med at noen i selskapet ikke liker, og å lage et poeng av det. :eek: I mitt hjem regnes barn som gjester på lik linje med de voksne. Det betyr ikke at det kun serveres pølser og spaghetti. Men jeg sørger for at det som står på bordet i selskaper er variert nok til at jeg tror at alle kommer til å like noe. Og, selv om mine barn bare får ketchup til pølser, så kan jeg glatt finne frem flasken dersom en liten gjest er uvant med å spise mat uten ketchup på.
Vianne Rocher: Jeg er enig med deg i at barn har godt av å smake ulike ting og praktiserer det samme med mine barn. Men deres egne selskaper er ikke det stedet der jeg prioriterer mine egne ønsker. Der serverer jeg pølser eller ferdigpizza dersom det er det barnene ønsker å gi til sine gjester.
Vi skal ha middagsselskap i helgen, og da står det både kalkun og hjemmelagede kyllingnuggets, villris med sopp og grønnkål ved siden av mac n' cheese på bordet, og det er helt opp til både voksne og barn hva de vil forsyne seg av. Og vil noen av ketchup, så skal de sannelig få det også.
Det er helt sant, ketchup er ikke gæli. Men det kan bli ensformig, og jeg forsøker derfor å oppfordre til å smake på andre tomatprodukter. Tomatsuppe fra Toro går greit, og neste skritt er stavmikset hjemmelagd tomatsaus. Men krise er det ikke, nei.
:nemlig: Jeg serverer nudler, pasta eller makaroni met ketchup og ost uten å si et ord hvis det er det gjesten vil ha. Men mine barn må spise sausen jeg har laget i tillegg. Og de liker sausen jeg lager, så det er ikke noe problem. Men jeg skjønner at barn er forskjellige og at noen barn rett og slett er litt mer kresne enn andre. Jeg har hentet Snupp på et vennebesøk der moren fortalte at han ikke spiste noe middag. Noe som ganske enkelt kunne forklares med at fiskeboller og poteter rett og slett er noe jeg aldri serverer, så det var en helt ukjent smak for ham. Hun pushet ham ikke, og det syns jeg var en fin og hyggelig ting å gjøre. For hun kunne jo ikke vite at han stort sett er villig til å teste ting hvis han bare pushes litt. Og han liker faktisk ikke ketchup, så han spiser ikke mat som servers med ketchup. (Han foretrekker mors hjemmelagde tomatsaus. :rørt: )
Jeg synes også det blir for enkelt å påstå at "alle barn skal spise alt". Jeg har to barn, og de er helt motsatte i matveien. Ene smaker på alt, og er positiv til det meste, og den andre er helt umulig å få til å smake på nye ting. Han går faktisk heller sulten. Jeg har samme regler for begge barna, og har presentert den samme maten for begge to også. Så hva har jeg da gjort galt?
Jeg setter også pris på at andre foreldre gjør sitt for at mine barn skal trives hos dem, og gjør det samme for andres barn. Tar altså gjerne frem ketchupen hvis det er det som skal til.
Det er jeg selvsagt enig i. Mitt poeng var mer at jeg ikke ville gått ut ifra at fordi man inviterte barn så var det bare ketchup som var barnevennlig nok til å ha på pizzaen. Da synes jeg man undervurderer barns smaksløker og å bli utfordret i matveien borte på besøk tror jeg ikke skader noen. Det igjen betyr ikke at jeg skulle servert gjester noe jeg vet at de ikke liker. Hadde noen etterspurt ketchup, hadde jeg selvsagt fisket den frem fra kjøleskapet (ja, vi pleier faktisk å det stående i kjøleskapet :jupp:).
Jeg har ikke skrevet at jeg ville ha gjort et poeng ut av det, og det hadde jeg selvsagt ikke gjort heller. Hvorfor skulle jeg det? Det jeg skrev om å ikke lage alternativer og flere middager, handlet om hva jeg gjør med mitt barn hjemme, mulig det kom frem dårlig i innlegget mitt.
Jeg driver ikke med prinsipprytteri ovenfor gjester, hverken små eller store. Og jeg pleier selvsagt å tilrettelegge mat for gjester også, om jeg vet om det. Noe annet skulle tatt seg ut :knegg:.
Men ketchup på pizza vanlig altså? Jeg har kun sett det i bruk på Grandis, som jo i for seg kan gå under kategorien pizza :humre:
Og. Jeg jobber i barnehage og kjenner til virkelig kresne barn. De er sjelden vare altså. Som regel er foreldrene overrasket over hvor mye fisk og annet barna deres spiser i barnehagen som de sier "liker ikke" til hjemme. Og det uten andre formaninger om at de må smake litt før de bestemmer seg. Det er derfor jeg mener det ikke skader å bli utfordret litt.
Men det betyr ikke at jeg tvinger i avdelingens ene virkelig kresne barn (det blir nesten feil å kalle det kresen altså, for det handler ikke bare om smak) på avdelingen ting det ikke liker eller tør smake på.
Men det er en helt annen story enn gjennomsnittskresne barn som helst vil reservere seg på forhånd i tilfelle de ikke liker. Jeg husker jo selv at jeg ikke likte lasagnen som ble servert hjemme, men spiste med stor lyst på middagsbesøk hos venninner da jeg var barn :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.