Jeg trakker vel skikkelig i salaten nå, men jeg har sett at det er mange her inne som handler veldig dyre klær til barna sine. Jeg er merkebevisst og ønsker vanntett og vindtett kvalitet på vinterklær og sko, men en body i str 86 kan godt være kjøpt på Sparkjøp. Jeg har aldri kjøpt en vårjakke til min 1-åring(det er noen år siden de var så små da) til 800 kr. For hvorfor skal jeg det, hva er bedre med denne jakken enn en jakke kjøpt på H&M for 300 kr?
I barnehagen har ungene gått med klær som har tålt å bli tusjet på, bli tilgriset etc, skotøy, regntøy og dresser har selvsagt vært av god kvalitet, men ellers har jeg ikke brydd meg i det hele tatt.
På utetøy er jeg veldig bevisst på kvalitet og at det skal være funksjonabelt. Om merket er Friends eller Ticket to Heaven er ikke viktig om klærne dekker det behovet vi har (vindtett, vanntett og lett å bevege seg i er gjengangere). Klær ellers er jeg veldig "slurvete" med. Jeg ønsker ikke at verken jeg eller Poden skal flashe de dyre merkene, så jeg er kanskje litt merkebevisst motsatt vei. :gruble:
Både og. Jeg vektlegger kvalitet, så jeg har brukt litt penger på uteklær til barnehagebruk. Nå har lillesøster skiklær fra Navigare til 499,- og de duger i massevis.
Til meg selv kjøper jeg klær på HM eller merkebutikker, alt etter hva jeg liker. Sko kan like godt kjøpes på Økonomisko som på Bianco, jeg kjøper sjelden sko over 1000 kr.
Storebror på 16 er et kapittel for seg, han har mye merkeklær som koster en del. Mellomsøster passer endelig klær fra BikBok, til en helt grei pris. Lillesøster er ferdig med råsahelvete og har klær fra HM, Kappahl, Cubus og andre billigkjeder.
Av yttertøy vil jeg ha "vanntett, slitersterkt og god kvalitet", så da blir det vel lett litt merkebevisst, ikke "den de har på HM", men sånn ellers så er det meste av tøyet hans kjøpt på cubus egentlig, det vi har kjøpt selv. Ja, og janusfabrikken da, siden vi bor i gangavstadn til fabrikkutsalget, og elsker ull. altså, jeg kjøper ikke "merkebody" eller "merkebukse" til ham, men jeg kjøper "kvalutetsdress", og da ble det litt "merkejag" der. Dog, vanlig "ikke-vanntett" ytterjakke kjøpte jeg på halv pris av halv pris på cubus, betalte 30 kroner for ei jakke i størrelse 80 på vårparten, antok den sikkert var passe når det ble kjøligere (og var den ikke det,s å kostas den 30 kroner...), og det stemte, deilig var den også.
Ja jeg regner med tenåringene er i sin egen liga når det gjelder hva de ønsker seg og må ha. Og yttertøy forstår jeg veldig godt at folk betaler ekstra for når det gjelder kvalitet, vannsøyle m.m. Men en softshelljakke trenger ikke koste 1500 kr, hvorfor kjøper noen den istedenfor en til 400 kr til en 6-åring? Nå er dette bare et eksempel.
Innen tenårene kommer sikkert ting til å forandre seg, og ikke vet jeg hva vi vektlegger om 5 år heller, jeg har en gutt på halvannet år, og da er verden helt annerledes enn 15 år senere...
Akkurat til barna i "akkurat begynt på skole og sånt"-alder synes jeg det er et godt poeng å kjøpe ordentlige ting, siden de plutselig har fått mye mer ansvar selv for å sørge for at de er godt kledd når de er ute og så videre.
Jeg er mer opptatt av kvalitet enn av merke egentlig. Lillebrors beste dress nå er fra ICA, og at den er billig er stor bonus. Den er like vann og vindtett som storebrorens Reimatec. Yttertøyet må ha en viss standard for å bli godkjent, og da må man ofte betale litt for det.
Ellers kjøper jeg det jeg liker. Bukser fra Nova Star til 350 kr stk kan jeg godt kjøpe, men like gjerne bukse på H&M til 99,- hvis jeg finner en jeg liker.
Lett blanding med andre ord. Sko betaler vi gjerne litt for, for lillebrors føtter trenger sko med god støtte, og da må man gjerne litt opp i pris.
Nei jeg er ikke opptatt av merke, kjøper det jeg syns er fint og som av erfaring holder. Jeg har kjøpt noe merketøy til ungene på salg, men da pga at jeg syns det er fint. Jeg kjøper generelt klær jeg syns er fine/morsomme/har spreke farger/møster til minsten, men ikke til full pris. Jeg har ingen interesse av å bruke 400 kr på en vanlig tynn genser selv om jeg syns den er fin. Av erfaring er ikke kvaliteten bedre på innetøy av dyrere merker.
Jeg har en annonse ute på ønskes nå hvor jeg vil kjøpe klær av ulike merker pga at jeg syns mye av klærne fra de merkene er fine. Jeg har tidligere alltid handlet på kjedebutikkene (og gjør for det meste det enda), men nå finner jeg ikke så mye jeg liker til minsten.
HM allværsjakker har forresten fungert like bra som bergans.
Mer opptatt av kvalitet enn av merke. Vi kjøper Reima, som oftest, i utedress, men det er fordi vi har best erfaring med det. Kjøpte Reflex til eldstemann, som vinterdress, men det ble faktisk våt gjennom på knærne i dag.
Så noe opptatt av merker til ungene, men ikke pga merket men pga kvaliteten.
Høy kvalitet på ull og yttertøy, ellers kjøper jeg ikke dyre barneklær. Med mindre jeg får kjøpt dem billig her inne eller på salg og jeg synes de ser både fine og funksjonelle ut. :) Og så handler vi mye barneklær på loppemarked.
Nei, ikke i det hele tatt. Og jeg synes man kan få mye kvalitet for pengene under 1000 kr. Til ungene går det jo også litt på at de vokser fort ut av klærne. Vi er flinke til å la klær og utstyr gå i arv i familien, jeg har handlet brukt her og liker at de har litt å velge mellom.
Kjøpte dunboblejakke til eldste i kuldeperioden før jul på Cubus, og den har vi vært storfornøyd med. Jeg kunne kjøpt en annen til 1500 ca, men det spanderer jeg faktisk ikke. Kjøper selvfølgelig ordentlige sko, utedresser, mye ull-og fleecetøy, men det må ikke være et spesielt merke (hvis jeg ikke er spesielt fornøyd med et fra før) eller en spesiell prisklasse.
Til eldstemann er jeg opptatt av at klærne skal ha god kvalitet og holde. Det er fordi vi har to brødre som arver klær etter ham og det er veldig ålreit med klær som kan gå i arv og ikke er utslitt med en gang.
Merker i seg selv er jeg ikke opptatt av.
Nå hender det at vi kjøper klær på Felleskjøpet eller lignende butikker for kvalitetens skyld (gode arbeidsbukser og dresser til barn). Når vi handler på Felleskjøpet er det ikke fordi merkebevisstheten vår er så høy, men fordi vi vet at de klærne holder.
De gangene vi kjøper yttertøy kjøper vi gjerne kvalitetsklær, men da er det snakk om fjorårsmodeller på salg. Vi har 7 Reimatecdresser, 2 Trolldresser og 2 Didrikssonsdresser i hus, men har aldri betalt full pris.
Ikke opptatt av merke men av kvalitet.
Ull , yttertøy og sko prioriteres her, kjøper det jeg mener har best kvalitet. Har dog aldri betalt full pris for noen av ytterklærne han har.
Inneklær er jeg ikke så nøye på, men jeg finner omtrent aldri noe jeg liker på kjedebutikkene og dermed kjøper jeg dyrere klær. Jeg er kresen på det poden skal gå i.
Handler også en del på ebay og får merkeklær til samme pris som det koster på hm.
Selv om han har dyre klær, tåler de da fint å bli tilgriset, tegnet på osv.
Bruker penger på uteklær og sko av god kvalitet. Men vanlige klær handler jeg på H&M, Lindex etc. Det hender av og til at jeg handler på P&P, for jeg synes at bomullsklærene der har så god kvalitet, og jeg har gutter som arver hverandre så tøyet blir godt brukt. Men veldig dyre merkeklær - aldri. Jeg synes ikke det er noe stas en gang. Guttene har arvet en del Timberland klær fra et eldre søskenbarn, men det synes jeg er på grensen til flaut å kle på dem, i frykt for at andre skal tro at det er jeg som har handlet bukser til 900 kroner til en 4-åring.
Yngstemann arver stort sett alt han har av klær, og de gangene vi kjøper noe selv, er vi så fantasiløse at de ofte havner de de billige kjedebutikkene.
Eldstemann er nøye på hva han har på seg, men det går på komfort, ikke merke. Han går derfor stort sett i billige t-skjorter, men svindyre bukser. Han krever heldigvis ikke mange bukser, og bruker de til de knapt henger sammen, så det er verdt det.
Jeg handler helst på billigbutikker til meg selv, men siden jeg er overvektig, er jeg noen ganger nødt til å kjøpe det som passer, og da blir det ofte dyrt. Jeg har bl.a. en bukse til over tusen kroner og støvletter til 1500. Jeg hadde ALDRI kjøpt dette dersom jeg hadde funnet noe som hadde passet, til en billigere penge.
Mannen min arver stort sett t-skjorter og hettegensre fra eldstemann, når eldstemann har gått lei av dem eller sier de ikke passer lenger.
Jeg går etter merke for mye av det jeg kjøper: sko, yttertøy, sportsutstyr og bil, for å nevne noe.
Siden det ikke alltid er lett å bedømme kvaliteten kun etter å se på ting, bruker jeg merke som utgangspunkt for å gjøre enkelte valg. Frøkna har for eksempel Stormberg-jakke i vinter, fordi det er et merke jeg har god erfaring med fra før. Jeg ser ikke bort fra at jeg funnet en jakke i samme kvalitet til lavere pris ved å velge et mindre kjent merke, men da måtte jeg enten hatt høyere kunnskap om å vurdere yttertøy ellers måtte jeg basert meg på flaks. Merke er en ganske stabil indikator på kvalitet, og derfor er jeg villig til å betale ekstra for et solid merke.
Jeg skjønner ikke denne forakten for valg av andre typer merker enn man selv går etter: i noen miljøer er det et poeng å ha de rette merkene i klær, i andre er det merket på sportsutstyret som signaliserer de rette tingene. Blant småbarnsforeldre er det viktig å ha de rette merkene på yttertøy (men PK å drite i innertøyet). Skjønner ikke folk at det er akkurat de samme snobbemekanismene som gjelder? Bare i ulik innpakning.)
Ja jeg kjøper merkeklær. Mye merkeklær og jeg innrømmer det.
Når det gjelder yttertøy og sko er jeg nok mer enn normalt opptatt av kvalitet og komfort og handler deretter.
Bruksklær, bukser, gensere synes jeg ofte, ikke alltid, man kan få i like god kvalitet om det er hos Lindex, H&M osv som de dyre designerklærne. Og motsatt også faktisk. En genser fra H&M kan være mye bedre på kvalitet enn en genser fra en dyr designer. Men jeg digger merkeklærne og jeg handler merkeklærne. Ja de er dyre, men jeg elsker barneklær og jeg har råd til å handle og jeg får lov av mannen :D. Jeg kjøper gjerne Levis og Dieselbukser til ungene, og også masse andre kule merkeklær som ikke så mange har. Jeg liker å handle klær som ikke alle andre har.
Men jeg handler og i kjedebutikkene. Både basic klær, undertøy, pysjer, bomullssokker, ja og annet jeg finner som jeg liker.
En god blanding i skapene her. Masse merkeklær og masse billigere type klær. Og alt brukes, jeg sorterer ikke ut til pent.
Selve navnet på tøyet henger jeg meg aldri opp i, men jeg syns ofte at kjøper jeg klær som er litt dyrere, er det bedre kvalitet på disse. Her tenker jeg type dress/ulltøy. Vanlige bukser og gensere til innebruk kjøper jeg på HM, og syns de holder i massevis.
Det kunne ikke ramle meg inn i måneskinn å kjøpe votter til Storebror i flere-hundre-kronersklassen, da jeg ikke hadde orket stresset med å hyle meg opp og få vondt i magen hver gang en vott hadde blitt vrengt/havnet i tørkeskap og blitt somlet bort da guttengen gikk i barnehagen - og somlet bort generelt nå som han er på Sfo og i skole.
Når det gjelder klær til meg sjøl, ser jeg aldri to ganger på hva plagget heter.
Jeg er opptatt av merker på den måten at jeg er opptatt av kvalitet på yttertøyet. Og jeg har erfaring med at enkelte merker funker. Og erfaring med at det blir dyrere å forsøke å finne erstatninger som er noe billigere ofte, fordi jeg da ender med å måtte bytte midt i sesongen. Kjøper på salg når jeg kan. På vanlige barneklær er jeg ikke så opptatt av merker, men jeg har enkelte dyre plagg. Fordi jeg har falt for dem i gjerningsøyeblikket. Og så er jeg opptatt av rettferdig handel, og bruker litt ekstra penger for å handle i butikker jeg handler i med god samvittighet.
Til meg selv er jeg ikke merkebevisst på den måten at jeg må ha enkelte merker, men enkelte merker har oftere klær jeg liker enn andre.
Jeg kjøper alt av ytterklær av gode merker, på grunn av at jeg liker at klær holder det produsenten lover.
Kjøper også kun dyre merker sko pga fotproblemer, men ser ofte etter sko på salg.
Det går også veldig mye i ull, både til liten og stor her i huset. Da blir det mye Janus, men følger med i kundeavisene til OBS og handler på tilbud.
Av inneklær kune jeg ikke brydd meg mindre, kjøper det som er rimelig, ser greit ut i kvalitet, og ser fint ut:).
Jeg er opptatt av merke når det gjelder yttertøy, ull, sko og treningsklær (og jeans til meg selv). Om jeg finner riktig størrelse til neste sesong på salg kjøper jeg gjerne det, og da trenger ikke merkeklær bli spesielt dyrt. Ellers handler jeg merkeklær og H&M om hverandre både til meg selv og barn.
Jeg er opptatt av merker på uteklær og sko til ungene fordi jeg tror kvaliteten på en del merkeklær/sko holder bedre standard enn andre. Ellers bryr jeg meg over hodet ikke om merker.
Ja, er litt opptatt av merker. Spesielt på yttertøy er jeg veldig kvalitetsbesvisst. MEN, handler også på Lindex og HM om jeg finner klær jeg /jentene liker. Har også handlet en del brukt av ei jeg ble "kjent" med på NM. Også kjøper jeg endel merkeklær fordi jeg synes de er fine/stilige og synes det er veldig gøy å kle ungene i noe som ikke "alle" går med. Klær blir kjøpt for å brukes og har veldig få plagg som ikke kan brukes i barnehagen (gjelder vel kun et par-tre kjoler/skjørt som blir brukt til pent.
Blir på ingen måte stressa/sur om det kommer malingsflekker e.l på en Dieselbukse/genser......(dessuten er jeg blitt ett råskinn på å få vekk vanskelige flekker :D).
Eldstejenta hadde en periode i fjor at det kun var Wesc, Billabong og lignende merker som dugde....og greit, passet på å kjøpe når det var salg og regnet med at den greia nok ville gå over etterhvert....Og det har det gjort. Nå kan hun like godt finne klær på Bik Bok, Gina Tricot og HM m.m og så har hun noen dyrere plagg.
Altså; en mix av dyre og billige plagg :)
Liker IKKE alt det dill dallet som er på klærne i kjedebutikkene....glitter, prinsesser osv....men innser at minstejenta er i rette alder og har dermed noen få Hello Kitty og Disney plagg. Klærne på f.eks Lindex og HM er jeg ikke spesielt glad i, hverken av kvalitet eller passform. En gang i ny og ne finner jeg et OK plagg (eller jentene finner) og da blir det med hjem.
I forrige barnehagen vesla gikk, ble det faktisk kommentert (negativt) til alle merkeklærne hennes. Ikke direkte til meg, men til noen andre.....
Jeg er mest opptatt av at ting skal være fine. Jeg vil "glede meg" til å finne frem klær for dagen - så det må være stilig, med fine farger, myke materialer og totalt resket for mikke mus/spin-off og flammer etc. (Jeg har et barn, ikke en biker eller hip-hop'er, liksom). Det er ikke merket i seg selv som betyr noe, men likevel er det en kjennsgjerning at jeg liker merkeklærne bedre enn mye annet.
Truser og sokker og basic-gensere er stort sett bare HM.
Til ytterklær krever jeg at klærne er myke, vind- og vanntette i barnehagen - de overnevnte kravene til mer "byklær".
Gutta har stort sett bare merkeklær, men er superheldig med verdens flinkeste barneklærskjøper - som selger brukt til meg;)
Jeg gjør som Teo og tar utgangspunkt i noen merker som jeg vet er god kvalitet fordi vi har behov for det. Spesielt når det gjelder sko og yttertøy(når det kommer til bil er det far som har siste ordet:knegg:).
Jeg er avhenging av andres erfaringer når det gjelder dette, men kan like gjerne hive meg på anbefalingen om den blillige dressen fra ICA som en Reimadress.
I tillegg er snitt og fasong viktig for meg og da er det nok blitt sånn at noen merker passer meg, mens andre ikke gjør. Det er en erfaring som er kommet etter at jeg i snart 30 år har kjøpt klær til meg selv og familien for egne penger.
Tja. Både og vil jeg si. Det er ikke pga. av merket jeg kjøper ting, men som regel liker jeg plaggene som enkelte merker produserer og kjøper stort sett bare det som anses som merkeklær. Jeg handler bare pysjer og undertøy hos de store kjedene, rett og slett fordi at de stort sett aldri har noe som faller i smak.
Jeg er opptatt av passform, kvalitet og design på barneklær og synes jeg får det når jeg betaler litt ekstra. Men så er jeg kanskje over gjennomsnittet opptatt av klær noe som jeg har latt smitt over på poden.
Men, for å se og vite at poden bare har merkeklær tror jeg man må tilhøre den litt smale gruppen av mødre som henger på forum og handler dansk design :knegg: Jeg kjenner veldig få utenom forummammaer som kjenner godt til Mini A Ture, Molo, Katvig, Norlie etc.
Poden bruker alt han har av klær i alle sammenhenger. Han er så liten at alle de fine klærne må brukes mens de kan, før han vokser ut av det, og det gjør vi. Jeg bryr meg ikke om det blir ødelagt og flekkete, hadde jeg brydd meg om det hadde jeg ikke handlet dyrt.
Hvorfor man skal handle dyrere, slik som du ga eksempel på med vårjakke, henger vel sammen med smak, og ønsket om å ha noe som ikke alle har, samt at jeg alltid synes dyrere klær har finere kvalitet og snitt.
Jeg er opptatt av kvalitet på dresser og vintersko,- ønsker ikke våte barn. Men går mer etter gode erfaringer og utfall av tester, og ikke nødvendigvis merket.
Det er jo ikke det, så lenge det ikke er merket som er poenget, men kvaliteten.
Jeg velger Trolldress fordi den har kvaliteter jeg ikke har oppdaget i andre dresser (bl.a uttakbar innedress av ull - tynn og lett å bevege seg i). Om jeg hadde fått tak i en helt maken dress på H&M til halve prisen, hadde jeg kjøpt den - fordi merket "Troll" er helt uten betydning.
Man kan på ingen måte si at "alle" er snobbete på sitt vis. Jeg er ikke mye snobbete og jeg kjenner mange som ikke er det. De fleste jeg kjenner, faktisk. Og heldigvis.
Jeg synes det er snobbete å fremheve at man ikke er snobbete.
Det er jo det som er ansett som Det Riktige i enkelte krester, for å symbolisere at "jeg er frigjort fra den grunne materialismen og er opptatt av de "virkelige og nære ting"- det som egentlig betyr noe".
Nå sier jeg ikke at du står for dette Zöe, men at en del av de som liker å fremheve at de driter i merkeklær, gjør det for å sende sine signaler til andre er det jo ikke noen tvil om. "Mitt barn går kun i hjemmestrikket" er også en type snobberi.
Vanskelig spørsmål. Jeg er opptatt av merke i den forstand at jeg kjenner til mange merker og er bevisst på kvaliteten hos de forskjellige. Jeg handler aldri klær fra billigkjedene, men det blir feil å si at det er pga selve merket - det jeg liker er plagget, at det er god kvalitet, pent å se på og at ikke alle barna i barnehagen har det samme, er litt stas det også. Jeg liker pene ting, så shoot me.
Jeg kan vel egentlig underskrive det Vianne R sier. De klærne jeg liker er som oftest ikke fra kjedebutikkene, men kjøper av og til noe der, hvis jeg finner noe fint. Den tiden når minste skal ha rosa Hello Kitty-klær kommer sikkert, men enn så lenge bestemmer jeg! :knegg:
Det kunne nok ikke falt meg inn å kjøpe sko og vinterdress på f.eks HM, men der kommer også vindtett, vanntett, skitestyrke og slike vurderinger inni bildet.
Jeg liker å kjøpe kvalitet til dem. Dvs jeg trenger ikke ha bare bomullsklær fra katvig etc, men på utetøy liker jeg å kjøpe f eks skogstad. Det er ikke det dyreste merket, men det er et bra merke som vi er godt fornøgd med og litt midt på treet prismessig. Jentene har bergans jakker, de er vi fornøgde med. Syns det er stor forskjell på en bergans jakke og en annen regnjakke. Ofte stivere m.m. Liker også å kjøpe skikkelige sko, slik som f eks ecco, viking etc. Men dette gjelder jogge-fjell-sko/vintersko. Kan godt ha endel billige småsko fra sparkjøp etc, men det blir mer sånn dra på butikken, stranda, osv type sko.
Nei, mer av stil. Og noen merker har mye klær i den stilen jeg liker, og noen merker har fint lite. Shopper jeg på nett kan jeg shoppe rundt etter et bestemt merke, fordi jeg vet at de har mye jeg liker, eller jeg titter i butikker jeg vet har mye av sorten.
Jeg innrømmer at jeg er litt snobbete på det med ull. Ingenting er hjemmestrikka om det hjelper...
Nesten så jeg ikke tør si det, men jeg undrer meg litt over foreldre som selv er kledd i merkeklær fra topp til tå, kjører fancy bil og sender poden i barnehagen med lørvete og for små klær, for store arvesko osv...
Jeg kjøper ikke merkeklær fordi det er merkeklær, jeg kjøper det fordi det er bedre kvalitet (som regel) en klær fra kjedebutikken, og fordi det ikke er tolv på dusinet. Jeg liker og ha noe som er litt ekstra til finere anledninger.
Når det er sagt så handler jeg store deler av klærer jeg kjøper fra kjedebutikken. Og der spiller økonomi også en rolle.
Jeg er opptatt av kvalitet og utseende på klærne. Spesielt på yttertøy og sko er kvaliteten viktig. For meg blir det ofte sånn at jeg finner noen merker jeg liker designet og kvaliteten på og så holder jeg meg mye til dem. Innimellom handler jeg også på billigbutikkene, sjelden til meg selv, men innimellom til LilleVenn. Jeg er heller ikke så begeistret for å kjøpe klær som alle andre i klassen har. Jeg kan godt kjøpe billige klær, men da ofte i utlandet og da merker som ikke selges her....H&M har jeg vel stort sett kuttet helt ut. Passformen der er helt feil til LilleVenn og kvalitetn på bomullsklærne er rett og slett ikke god nok.
Nei egentlig ikke.
Men jeg er opptatt av at ungene skal ha solide gode ytterklær, dermed går det i Reima.
Inneklærne er en salig blanding. Mest billig, og noe litt dyrere.
Jeg er ikke opptatt av merket men at de er velkledd, rene og hele.
Nja og tja. I yttertøy og tekninsk tøy kjøper jeg ofte velkjente merker, fordi jeg ikke tør å gamble på kvalitet. Ellers er jeg nok ganske opptatt av at jeg vil ha noe annerledes, både til meg selv og Glitterbarnet. I tilleg har jeg en litt særegen stil. Derfor kjøper jeg minst mulig fra kjedebutikker, eller merker som alle har, som Ida T og Småfolk f.eks. til Glitterbarnet, eller de kjente motemerkene for dame.
Det er allikevel merker jeg vet at jeg både får kvalitet og liker mesteparten av klærne til, både meg selv og Glitterbarnet, og kjøper følgelig mye derifra.
Ja og nei, vil jeg si. Til meg selv er jeg kresen, og der blir det endel merkeklær, men jeg handler ikke klær altfor ofte, så da jevner det seg nok ut. Samtidig elsker jeg basistoppene fra Cubus, som koster 179 kroner for to, og undertøy kjøper jeg også gjerne der. :) Til snuppa har vi alt mulig rart, men hun er jo baby, og vokser i forrykende tempo. Jeg ser allerede tendenser til at jeg ikke velger Lindex og Kappahl når det gjelder bodyer, for de har ikke det jeg synes er fin fasong og holder ikke særlig bra. Men vi bruker mest ull nå på denne årstiden, og der har vi alt, fra H&M til Nøstebarn, men en hel del Joha, Cubus, Reflex, Janus....
Jeg tror nok at vi kommer til å prioritere yttertøy og sko etterhvert, men hvis det er snakk om klær som brukes ofte, er det lettere å legge i mer penger enn hvis det er snakk om forbruksvare.
Svarer som de fleste andre her. Kjøper ordentlig ull, skikkelige sko, votter og Reima vinterdress (var veldig fornøyd med første dressen og har derfor fortsatt å kjøpe det). Kjøper sjelden dyrt annet tøy. Rekker sjelden å slites ut før det er for lite uansett. Handler en del merkeklær på salg da. Gøy å ha noe som ikke er H&M liksom.
Jah. Jeg, som tidligere i denne tråden, skrøt av at mellomsøster var fornøyd med klær fra BikBok, har nå fått bønn (og et bedende blikk) om nye skiklær fra Kari Traa. :mumle:
En grunn til at jeg kjøper litt dyrere klær innimellom er å få klær som har passform Mange merker (inkl HM, cubus, mexx og omtrent alt av dyrt fransk) har klær med en stil som til enhver tid passer barn som er hakket eldre enn de de er laget for. Når barnet vokser inn i stilen, vokser det ut av størrelsen på klærne. Danske merker og norske merker har babysnitt på klærne i større størrelser, og barneklærne ser ut som barneklær.
Jeg prioriterer uteklær i merker jeg har god erfaring med til ungene, men kjøper stort sett inneklær i kjedebutikkene. Jeg liker veldig godt Molo og Katvig og kjøpte en del derfra til ungene tidligere, men nå er økonomien dårligere og da tyr vi til kjedebutikkene selv om jeg vanligvis ikke liker klærne der like godt.
Neisj, så lenge det virker så bryr jeg ikke om hvilket navn som er brodert på yttersiden.
Det er selvsagt noen merker som går igjen, men sånn er det jo generelt med ting man er fornøyd med - da kjøper man det neste gang også.
Forresten er det et punkt jeg er skikkelig sær på: Jeg nekter plent å stå på andre alpin-ski enn Rossignol eller Dynastar. Får jeg ikke det, skal jeg ikke ha. :trasser:
Både ja og nei. Jeg er opptatt av kvalitet, og jeg kjenner og ser at kvaliteteten på merkeklærene er bedre. Flekker går bedre av og klærne holder seg finere lenger.
:rofl: Skitestyrke, faktisk!!! Er det ett av de nye kriteriene når de tester utedresser :confused:........................:grineler: (ja..har nok dårlig humor, for jeg ler faktisk så tårene spretter her .....)
Ikke annet enn at det har jeg aldri stått på, og at jeg ikke har noen planer om å prøve heller. Hvorfor bytte ut noe som virker, lizzom? :filer:
Forresten er vi også til dels opptatt av skomerker til voksne her i huset. Som at Ecco for evig og alltid er bannlyst som vintersko, etter at de ble ødelagt etter kun kort tid sist mannen brukte mye penger på det.
Det er ikke alltid man får det man betaler for, gitt. :niks:
Jeg forstår ikke helt den der at dyre ting nødvendigvis har så mye bedre kvalitet. Jeg opplever i alle fall både titt og ofte at dyre ting ikke har noe særlig kvalitet. Det er forresten lettere å klage på kvaliteten på en bukse på H&M enn i "fine" butikker. På H&M er de vant til at ting slites fort, så de tar imot retur uten å mukke. På fine butikker må jeg ofte krangle og argumentere, for det må gjennom sjefen og sjefens sjef og helst enda flere ledd. F.eks. som da jeg kjøpte bukse til over 1000 kroner og glidelåsen røyk etter femte gangs bruk. Det var mye uffing og akking og "ja, jeg vet nå ikke helt" fra de ansattes side :gaah:
Jeg tror ikke alle merkeklær nødvendigvis har bedre kvalitet, men de jeg har prøvd og er kjent med, har det. H&M har mange forskjellige leverandører, så det er vanskelig å vite noe om kvaliteten på forhånd. Mini A Ture vet jeg er bra. Hver gang!
Merkeklær har vært både veldig gode og helt elendige kjøp for min del. Endel merkeklær, kanskje de dyreste jeg har kjøpt, har egentlig ikke vært egnet til å brukes av barn. Fungerer best på utstillingsdukker. Mens Miniature for eksempel alltid er bra.
H&M synes jeg faktisk har overraskende god kvalitet ofte, men jeg er litt betenkt i forhold til produksjonslinjene deres i forhold til barnearbeid etc.
Jeg er ikke så veldig opptatt av merke men kvalitet. Bruker alltid mye penger på yttertøy, ull og sko til ungene, for det syns jeg er viktig. Jeg har kjøpt polarn o pyret vår/høst jakker til ungene på salg, da kostet de bare 400kr og det syns jeg er kjempe fint.
Jeg kjøper også ting jeg syns er fint, og kjenner deilig ut å gå med, da ser jeg sjeldent på merket.
Husker godt det var noen i bhg til snuppa som syns det var helt vilt at jeg hadde sendt henne i en merke kjole som tydelig vis kostet over 800kr for å leke i bhg.. Vell jeg kjøpte kjolen på salg til 150 kr og det er en knall stilig kjole som snuppa elsker og jeg ante absolutt ikke at det var et spesielt merke.. Følte meg litt stemplet da.
Altså jeg kjøper gjerne ensfarget bodyer til lillegutt for 49 kr på hm uten å syns det er ille, men jeg hadde aldri kjøpt en ensfarget body til 219kr bare fordi det er et spesielt merke..
Litt rotete svar,men håper du skjønte poenget mitt
Merker? Overhodet ikke.
Jge kjøper ting som ser ut til å tåle en trøkk, og magefølelsen min pleir å holde.
Dog kjøper jg ikke Navigaredressen igjen, gummien bakpå var elendig.
Cubus derimot, har mye bra.
Nå har poden hatt en voldsom vekstpriode en stund, så jeg har heller ikke sett poengt med å kjøpe svindyre merkeklær til ham, så leng han fint holder seg varm og tørr i alternativene.
(Dessuten skryteskryte med hjemmestrikkede ullklær under, er det meste varmt nok. :D )
Nei, jeg er ikke opptatt av merke i den forstand at jeg kun kjøper såkalte merkeklær. Men jeg kjøper ofte merkeklær pga erfarigner jeg har gjort meg, spesielt på ytterklær, både til oss voksne og barna.
Nei, stort sett ikke. Jeg var nok litt mer opptatt av det til førstemann da hun var mindre. Tvillingene går stort sett med arvet tøy, av alle merker. Både storesøster og lillebror har forøvrig OBS-vinterdressen som var best i test, og den funker fint.
Nei jeg bryr meg ikke om merke på klær og sko. Alt jeg ser etter er at klærene tåler mye siden min sønn er veldig aktiv. Ellers er det også viktig at det passer han og at han trives i de.
Jeg har vært det. Vokste opp som en av dem som hadde "merkene" og argumenterte for den gode kvaliteten. Ofte var den jo ikke der, annet enn i oppfattelsen, men enkelte plagg og merker utpeker seg jo.
Pris og kvalitet henger ikke alltid sammen. Dyrt betyr ikke alltid bra. Det er ikke få eksempler der varer har blitt priset opp og har begynt å selge.
Jeg er ikke typen som synes noe er fint fordi det er dyrt, og jeg er langt mere "stolt" av noe som er langt finere enn prisen skulle tilsi.
HM overasker meg også med kvalitet og jeg synes ikke det er så uforutsigbart, om en leser innholdsfortegnelsen.
Jeg er mer opptatt av hva plagget består av og vil helst ha rene materialer, HM har ofte en del ok innimellom, men en må følge med litt.
Nei jeg er egentlig ikke opptatt av merker.. men jeg skal være rask med å innrømme at jeg for min egen del merker STOR forskjell på om jakken jeg går med er en Bergans Softshell, eller om det er ett annet billigere merke.. ingen tvil.
Samme med dunjakke.. og da vil jeg anta at det er slik med barnas tøy også.
Yttertøy og sko kan jeg nok fin finne på å være kresen og bruke mer penger både til store og små.. Jeg har selv Bergans dun jakke, og Bergans Softshell jakke.. Barna har HH dresser, eldstemann har Reimatech utebukse og skibum ytterjakke i tillegg mens mellomstemann har Name it dress som ekstra.
Eldstemann spiser opp jakkene sine (les. tygger i stykker glidelåser og øvre del av jakken som ligger mot munn) så han får bare ikke dyre klær.
Jakken hans kostet 499,-
Dressene kjøpte vi på halv pris for 2 år siden..
De begge ødelegger ulltøyet sitt fortere enn jeg rekker kjøpe inn, så det er det billigere merker som gjelder (Tom og Trine, og Janus)
Med andre ord, ikke merkebevisst.. men ute etter kvalitet på det vi KAN ha kvalitet på..
:vetikke: Selv har jeg vært fornøyd med ull fra Janus, Joha, Krokofanten, Nøstebarn, Disana, Steffens, Cubus, Mokopuna og antagelig fler som jeg ikke kommer på.
De eneste merkene jeg kan huske at jeg har vært misfornøyd med er Tom&Trine og Exit.
Jeg er vel over the top interessert i klær, og er stadig på jakt etter godsaker og nye funn. Klær er kjempegøy! Kvalitet og passform er viktig, og utseende er viktig. Eller viktig og viktig - verdensfred og sånn er VIKTIG.
Så ja - det blir mye merketøy, og mye hjemmesydd og vintage.
Litt opptatt av merke på yttertøy, ja. Synes faktisk det er et poeng at barna skal være tørre på beina og resten av kroppen mens de er på skolen. De andre klærne blir som regel kjøpt på H&M, ser ikke helt poenget med å bruke nærmere tusenlappen på en genser som uansett er for liten om ikke så lenge. Babyer i Dior sparkedress og sånt fniser jeg bare av, selv om jeg har forstått ut fra denne tråden at det muligens gjør meg til en snobb.
Jeg er veldig lite opptatt av det. Yttertøy kan godt være i kjente merker, for der teller kvalitet, men da handler jeg helst brukt. Generelt er det Lindex som har de barneklærne jeg liker best.
Enig med deg. bryr meg ikke noe om hvilket merker det er så lenge det er fint, funksjonelt og bra kvalitet!
Men legger endel penger i yttertøy og sko, bør vere slitesterkt og vanntett... Men jeg kjøper alltid yttertøyet på salg. Betaler ikke over 1000 kr for sko eller dress til barna. Prøver å tenke fram i tid, og kjøper feks vinterdress til neste sesong på januarsalget..
Uten å generalisere for alle mener jeg at det å være veldig opptatt av merkerklær og utstyr for barna passer inn i min forestilling om at for noen mer enn for andre er barna familiens utstillingsvindu. Dette ønsker ikke jeg og, passer meg vel for ikke å være for merkebevisst blandt annet.
Uten å generalisere for alle mener jeg at (mange av) de som mener dette lider av misunnelse og gjemmer seg bak "barna er utstillingsvinduer og statussymbol og det ønsker ikke jeg for mine barn, for jeg en mer opptatt av det indre og det nære"-fraser. :dukker:
.jpg)
