Jeg har jobbet nattevakter og dermed sovet litt på dagen i dag.
Så skulle jeg hente barna i bhg og hadde ingen planer for kvelden annet enn å sløve foran tv.
Da jeg skulle gå til bhg tar jeg meg selv i å ta på mascara!!! :eek:
Jeg som trodde jeg ikke var opptatt av utseende i det hele tatt. Jeg eier minimalt med sminke og speilet er ikke min venn ...
Hvor opptatte er dere av hvordan dere ser ut/tar dere ut?
Det varierer. Jeg er ikke så veldig opptatt av det, men jeg ser at når jeg tar meg tid og legger litt sminke på så ser jeg så utrolig mye freshere ut med en gang. Jeg burde definitivt ta meg litt mer tid til meg selv.
For noen år siden gikk jeg glatt uten mascara på jobb. De dagene jeg ikke rekker det nå, føler jeg meg ufiks og gusten. Jeg begynner visst å trekke på åra.
I teorien er jeg veldig opptatt av hvordan jeg ser ut. Men i praksis så svikter det totalt. Jeg bruker sminke hvis jeg skal utenfor døra, med mindre jeg skal på trening, men jeg er verdensmester til å se dratt og usminket ut etter ca. ti minutter, og jeg orker ikke fly på do og friske opp sminken hele tiden. Og i klesveien er jeg er vandrende katastrofe noen ganger, så alt i alt kan jeg vel si at jeg evnen og viljen svikter.
Jeg kan godt levere og hente i barnehage/skole usminket og i treningstøy. Egentlig så gjør jeg vel det nesten hver morgen, :sparke: men det er på grunn av at jeg skal trene og da gidder jeg ikke å sminke meg først, jeg skal jo dusje direkte etterpå.
Ja, og nei. Det varierer. Noen ganger ja, noen ganger så ja gidder jeg ikke. Verst på vinteren. Gidder ikke å stå opp en halv time før for å sminke meg og se ordentlig ut. Nå når vår og sommer kommer spretter jeg gladelig opp klokken halv seks for å få mest mulig ut av dagen så da blir problemet mye mindre. Ser friskere og yngre ut med litt sminke på.
Går ikke en meter uten sminke, men det handler om blondine-gener og kvisehud.
Tror folk jeg kjenner ville se rart på meg om de så meg uten mascara eller pudder. Kanskje vurdert å få meg tvangsinnlagt.
Jeg tror også selv jeg ser en smule freshere ut med sminke men jeg er ei skikkelig kløne foran speilet!!
Er liksom ikke så interessert i foundation og concealer osv ...
For ikke å snakke om håret!! Det er et kapittel for seg ... :eek:
Signerer. Jeg verken dusjer eller sminker meg når jeg skal på trening, og det skal jeg tre ganger i uka. Ellers sminker meg meg stort sett (lett) før jeg skal ut blant folk.
Og ja, jeg vil påstå at jeg er opptatt av hvordan jeg ser ut, men ikke i den grad at jeg trenger å se fresh ut når jeg trener. Ingenting klarer å dekke over rødsprengt ansikt og svette uansett :knegg:.
Jeg bruker mascara, men har sluttet å bruke concealer osv. Jeg er ikke spesielt pen og synes ikke at jeg blir spesielt mye penere med sminke heller, så jeg gidder ikke å bruke masse energi på det.
Ganske opptatt av utseende dessverre....
Går aldri ut uten sminke, forsover jeg meg(noe jeg sjelden gjør)
så tar jeg meg alltid tid til å fikse håret og sminke meg.
Klær må passe sammen, trener ikke bare fordi det er bra for kroppen,
men også pga utseendet....
Middels, vil jeg tro. Hadde jeg vært veldig opptatt av mitt eget utseende, ville jeg sikkert droppet det rødvinsglasset og snacksen jeg akkurat har fortært.
Spøk til side: jeg har som regel på meg mascara og litt farge på brynene. Jeg farger håret, er slett ikke tilfreds med at det kommer grått hår. Jo, middels, vil jeg si.
Ja, jeg er nok litt jålete, og går ingen steder uten maskara. :flau: Det har jeg ikke gjort siden jeg var 14-15, tror jeg. Jeg er blond, og føler at jeg ser trøtt og syk ut uten maskara. (Flere ganger har jeg opplevd at andre har trodd jeg var syk også. :humre: ) Jeg bruker også foundation, eyeliner og lipgloss til daglig, og tenker alltid igjennom hva jeg har på meg. Det er kanskje til dels en strategi for å kamuflere et tidvis ustabilt indre - "utta blank, men inna krank", som Blåmanns bestemor ville ha sagt. :humre:
Tydeligvis ikke så veldig opptatt av utseende, nei... Børster hår og har i hestehale. Mascara sånn en gang i fjortendagene, sminke om jeg skal ut på livet. Og julaften/nyttårsaften. Så cirka seks ganger i året?
Men jeg går helst ikke ut av døra uten skjørt eller kjole.
Nei. Jeg bruker svært sjelden sminke. Jeg leverer ikke i bhg med bustete hår (jeg ser ut som Kramer om morningen :fnise:), men joggis og "tøfler" er intet problem.
Jeg kan godt både hente/levere i barnehagen, og dra på butikken i slaskete joggebukse, lue over sovehår, og uten sminke. Jeg sminker meg alltid før jeg drar på jobb, men den ene gangen jeg kom på jobb med maskara på det ene øyet og ikke det andre, da ble det uten på begge gitt.
Ja, jeg er opptatt av utseende. Jeg sminker meg hver morgen, prøver å se OK ut på håret og er ganske velkledd,tror jeg. Jeg trener om kvelden og ser fresh ut på vei til trening og ser ut som et vrak på vei hjem.
Irriterende opptatt av utseende mitt,-desverre.Går ingen steder uten sminke,kun om sommeren på stranden:rolleyes:Har uren ekkel hud, derfor. Vasker håret hver dag, og er litt nøye på hva jeg har på meg også.Er vant til at folk tar meg for en jåle, greit nok egentlig. Kunne ønske jeg kunne gå uten sminke, men føler meg så uvel da at jeg lar det være..
Jeg er ikke opptatt av utseende, og skal jeg være hjemme eller jobbe hjemmefra, så ser jeg ut som jeg akkurat har stått opp når jeg leverer i barnehagen. Jeg er ren da, men helt uten sminke og annet dill. På jobb stiller jeg ok i klærne, med sminke og smykker. Jeg kan pynte meg også, om jeg er i humør til det. Men opptatt av utseende? Niks. :hehehe:
Jeg anbefaler de som aldri har gått ut uten sminke før å prøve det. Det er befriende! :D
Egentlig er jeg det, men er jeg trøtt skipper jeg glatt sminke. Men jeg kjenner meg bedre og føler meg mer vel når jeg er pen i tøyet, på håret og har sminke. Men det er overhode ikke hver dag. I tillegg fryser jeg sånn vinterhalvåret.
Hvis det å være opptatt av utseende er ensbetydende med å bruke mascare / sminke - så bryr jeg meg nok ikke overhode. Sluttet med øyesminke etter at jeg begynte å reagere på det når jeg satt foran data-skjermen. Så sminke er kun til fest.
Men det er sjelden jeg går noen steder ustelt, og jeg går ALDRI utenom huset i joggebukse - der går grensa!
Jeg er bedre nå. :stolt:
Da jeg var litt yngre, kunne jeg knapt gå ut med søpla uten sminke.
Nå er det ikke så farlig, jeg har tatt meg i flere ganger å gå på handletur usminket.
Men nogenlunde pene klær vil jeg ha på, og skal jeg på pub er det full pakke! :glis:
Samme her. Jeg går ikke ut og henter posten engang, uten sminke. Håret må gres og sminken må på, og klærne må se ok ut. Jeg liker å se fresh ut.
Nå skal det sies at jeg kun bruker litt eyeliner og øyenbrynsblyant, sjelden noe som helst annet. Kanskje litt øyeskygge i ny og ne. Jeg har mørke vipper og trenger stort sett ikke mascara selv om det blir penere med, og leppestift kler jeg ikke. Jeg bruker aldri noensinne pudder eller brunkremer og sånt. Har ikke kviser og sånt som må dekkes til med kremer.
Altså, jeg er ikke det minste redd for å troppe opp på butikken direkte fra joggetur - og å ankomme kontoret høyrød og nyjogget har jeg gjort stadig vekk, med alt annet ann fancy treningsantrekk. Likevel er jeg jo virkelig forfengelig. Betyr det at jeg er litt splittet? :skeptisk:
Jeg kan fint være slaraffen om jeg ikke skal noe. Jeg sminker meg bittelitt når jeg skal på jobb. Vi snakker øyenskygge, maskara og eyeliner. Ikke pudder og stæsj. Har jeg ikke kviser, så får jeg det da.
Jeg liker også å se fresh ut, men gidder ikke se fresh ut for å hente posten. Naboene mine har sett både det beste og verste av meg uansett.
Jeg går aldri ut av huset i trenigsen med mindre det er for å trene. Jeg tar alltid på meg litt sminke, men det er så lite at mange nesten ikke tror at jeg sminker meg. Etter at jeg oppdaget ID pudder for ett år siden foretrekker jeg litt av det og før jeg går ut. Men det er ikke et must. Noen ganger har jeg glemt å sminke meg når jeg drar på jobb, ingen har sagt noe så det tyder vel på at jeg ikke bruker så mye uansett. Jeg er lærer på ungdomsskolen og jentene "mine" kommenterer med en gang det er noe. Så de hadde garantert sagt noen om de reagerte på at jeg var usminket.
Jeg går gjerne i barnehagen uten sminke, men ikke på jobb. Bruker max 5 min på det, det gjør at jeg føler meg mer vel. Burde brukt mer tid på håret, kanskje... Er vel normalt opptatt av utseende, liker å kle meg ok.
Jeg må bare signere denne. Jeg har evnen, men viljen svikter.
Jeg bruker ikke sminke, annet enn når jeg virkelig skal fleske til på fest hvert jubelår. Ellers varierer det veldig på dagsformen. Noen ganger kan jeg anstrenge meg litt, mens andre ganger er det joggis og crocs :o
I barnehagen har de sett meg stylet i kjole, i joggebukse og crocs og i thermodress og svær lue. Det varierer veldig med andre ord.
Enkelte dager er jeg altså veldig opptatt av hvordan jeg ser ut, mens andre dager gir jeg så fullstendig beng at jeg sikkert fremstår like fresh som en uteligger.
Jeg er opptatt av utseendet mitt, men jeg kan også levere i barnehagen usminket med kosebukse. Og med lue. Skal jeg på jobb er jeg alltid mer påkledd, grer håret og har som regel på mascara. Men jeg må ikke.
Det jeg derimot absolutt hater, det er å handle mat etter trening. Da har jeg svetta og blitt lilla i ansiktet, og jeg misliker å skulle unngå kjente fordi jeg ikke ser ut OG lukter snodig.
Jeg LIKER heller ikke å handle mat etter trening, men som regel er det den enkleste løsningen, så da blir det sånn. Men da sørger jeg for å ha sekken på ryggen og drikkeflaska i hånda, så at folk skjønner at jeg ikke går rundt og ser sånn ut til vanlig.
Jeg er nok litt forfengelig. Jeg kan fint gå å levere/hente i barnehage med ugredd hår under lua, uten sminke og i joggebukser, men jeg liker best å ha på meg penere klær, være fin på håret og litt sminket. Har heller ingen problemer med å gå i butikken etter en treningøkt - tar det for gitt at alle tenker at jeg har trent. :p
Liker for tiden å sminke meg litt før jeg går på trening - jeg bruker bare litt øyeskygge og mascara, så voldsomt blir det uansett ikke. Jeg vet jo aldri om Mannen i mitt liv skulle finne på å dukke opp der, så da må jeg jo se litt fresh ut. Men parfyme tar jeg ikke på altså! ;)
Men joggebukse er et ikke-plagg ute sånn egentlig - føler meg ganske uflidd i joggebukse.
I klesveien er jeg ikke veldig forfengelig - jeg har veldig lyst til å se flott og moderne ut, men det blir vel ikke helt sånn ... Trives best i jeans og topp - kjedelig, men enkelt.
Så konklusjonen min er at jeg er opptatt av utseende, men det kommer veldig an på tid og sted. Jeg liker best å føle meg vel og det gjør jeg når jeg har sminket meg, har på rene og pene klær og er ok på håret.
Feks ifjor, under permisjonen så ga jeg blanke i hvordan jeg så ut når jeg leverte i bhg etc. Vasking og fiksing av hår var ikke prioritert og sminke ble det kun når jeg skulle noe. Og ikke alltid da heller....
Nå som jeg jobber har jeg bedre rutiner og enklere barn (hurra for barne-tv på morgen, hilsen Dårlig Mor TM) og klarer å få på sminke (for det meste) og vaske og føne håret (et par dager i uka). Hårjåleri begrenser seg selv da jeg har tørr og sensitiv hodebunn og må begrense vasking til et par ganger i uka.
Ift klær så prøver jeg å gjøre et forsøk på å se ok ut, dessverre har jeg så dårlig fantasi og skulle gjerne visst bedre hva jeg skal ha på meg for å gjøre det beste ut av det jeg har/ikke har.
Du er vel ganske normal. Jeg liker f.eks. å være fin på håret, gjerne krølle det og sette det opp. Men hele vinteren må jeg gå med lue til og fra jobb for ikke å få bihulebetennelse, så ja... Da blir det som det blir.
Jeg synes derimot det er ganske spesielt med de som ikke kan gå i butikken f.eks. i joggebukse og uten sminke. Da har man nesten litt problemer med seg selv. At man er så opphengt i å framstå som noe, og redd for å vise andre sider ved seg selv.
Er opptatt av det til en viss grad, men ikke slik at jeg må sminke meg hver dag, og at jeg ikke kan gå ut døra uten sminke på.
Det jeg er mest opptatt av er håret faktisk. Det står til alle kanter om morgenen, og slik viser jeg meg ikke blant folk. Det må skylles gjennom og fønes til før jeg i det hele tatt vurderer å gå ut.
Om vi sovner av her, så jeg må kjøre ungene på skolen, så gjør jeg det uten å ordne hår. Er da bare i bilen, og kamuflerer det meste med en lue på hodet nå på vinteren i hvertfall. (vil jo ikke forårsake at møtende biler havner i grøfta når de ser det bustehue komme i mot :knegg: )
Jeg har problemer med det, jeg føler meg rett og slett ikke vel når jeg går slik ute blant folk, føler alle stirrer og jeg skjemmes. Det er jo MEG det er noe galt med, absolutt. Jeg er veldig utadvendt, lite sjenert og har ikke dårlig selvbilde (med unntak av på noen områder), men akkurat her har jeg litt problemer. Eller, det er for meg ikke noe stort problem i og med at det tar 2 sekunder å sminke seg, og jeg aldri går i joggebukser bortsett fra av og til hjemme på kveldene, men jeg skjønner jo at det ikke er noen sunn tankegang. Kanskje det henger igjen fra da jeg var overvektig og hele tiden følte meg beglodd.
Det er ikke sånn at jeg må dusje og style meg opp før jeg skal hente posten, liksom, jeg sminker meg alltid hver morgen og tar på meg vanlige klær, så jobben er liksom gjort fra morgenen av.
Jeg er midt ¨på treet her føler jeg. Om sommeren når jeg har fått litt farge gidder jeg ikke tenke på sminke. Nå på vinerstid har jeg tørr, nuppete og irritert hud, da bruker jeg foundation om jeg skal ut av døra, om så bare i butikken.
Mascara et par ganger i uka, annen sminke skjeldnere. Jeg kan godt dra innom på ICA i treningstøy på vei hjem, men å gå i slappe kosebukser annen enn til postkassa utgår.
Hva klær anngår er jeg nok under middels interessert. Olabukse og en topp holder bra. Hår bruker jeg heller ikke tid på. Hestehale duger til hverdags.
Ikke for meg, iallfall. Jeg bare tar på litt eyenliner og markerer øyenbrynene og så er jeg good to go. Tar kanskje et halvt minutt. Skal jeg sminke meg til fest eller litt ekstra, bruker jeg jo lengre tid, kanskje 5 minutter. Jeg bruker jo aldri kremer og sånt, bare øyenbrynsblyant/eyeliner til vanlig og i tillegg mascara og øyeskygge til fest.
Sminke tar lengre tid her. Jeg har mange arr etter vannkopper og kviser, og må ha foundation/dekkstift. Så er det bryn, mascara (må jobbe litt med den), solpudder og evt. hvit eyeliner under vippene nede. Øyenskygge bruker jeg når jeg orker. Leppestift har jeg liggende på jobb.
Jeg sminker meg ikke for andre, kun for meg selv. Jeg føler meg trøtt, grå og uopplagt uten mascara (jeg har helt hvite øyenvipper) og jeg tror aldri jeg har levert i barnehagen uten å være stelt. Jeg steller meg hver morgen, jeg går på do, vasker meg , tar på linser, grer hår, tar på mascara og pusser tenner. Og nei, jeg har ingen problemer ang sminke/utseende, det er en del av min daglige hygiene.
Foundation, rouge, pudder, øyenskygge, kajal, vippetang, maskara, lipgloss. Tar sin tid. Bare så synd at jeg ser usminket ut igjen etter bare få timer.
Den kan jeg egentlig signere. Jeg sminker meg jo selv om jeg bare skal daffe rundt hjemme hele dagen, så for meg er det en del av min daglige hygiene. Jeg sminker meg og steller håret hver morgen, like naturlig som å pusse tennene.
Jeg må nok det. Jeg er naturlig gusten i hodet og har bleke øyenvipper og -bryn, så hvis jeg ikke sminker meg, tror alle jeg er syk. Eller at jeg er minst ti år eldre enn det jeg er.
Bare det blir varmt nok til jeg kan ta litt solarium igjen så blir verden mye bedre. Jeg blir en helt annen person da. I tillegg har jeg spart min egentlige hårfarge i snart 2 år nå, og svigermor kuttet av siste rest av farget hår nå i vinterferien. Jeg har derfor en bobsveis som forsåvidt er grei nok, men jeg vil egentlig ha langt hår. Så nå er det å spare det ut igjen. Alt i alt så står det dårlig til utseendemessig, men det kommer seg nok utover våren/sommeren.
Jeg tror jeg skal ta litt sol i år, jeg også. Jeg er ikke sånn porselensblek, men mer rødmusset blek, og det er ikke så veldig pent. Jeg tror jeg vil føle meg mer vel med litt mindre klær på dersom jeg har litt farge.
Jeg sminker meg ganske sjelden - ikke hver uke, og ikke alltid hver måned heller. Jeg synes jo jeg blir finere med litt sminke, men er for lat (og ikke "nok" opptatt av hvordan jeg ser ut) til å gidde å drive med det til hverdags. Jeg går riktignok aldri i joggebukse, men jeg er absolutt ikke spesielt velkledt; har stort sett til enhver tid et par bukser jeg kan bruke, går i åtte år gamle vinterstøvler (har bare det ene paret) og en ganske slitt jakke. Jeg kan fint gå på butikken eller dra og levere Poden på skolen med "nyoppstått" hår (altså uvasket, men forsøksvis børstet).
Skilp, du har jo så gode farger at du ikke trenger sminke. :jupp: Hadde jeg hatt mørke vipper og bryn, ville jeg nok vært mye mindre avhengig av å male på meg ansikt.
Jeg MÅ ha voks i håret etter at jeg har dusjet. Jeg føler meg nesten "kroppsklein" som man sier ved tanken på å ha håret helt stritt uten noe i. Men når først voksen er i, så glemmer jeg hele håret, så de dagene jeg ikke vasker håret, har jeg sett meg i speilet etter noen timer på jobb og tenkt shit!
Apropos voks: På toget i morges fjernet jeg noe jeg trodde var leverposteirester fra Blåmanns nyshinede hår. Det viste seg å være voks eller noe. :skremt: Takke meg til mitt eget ubørstede ragg, som vel har hatt hårprodukter i seg én gang de siste ti åra. :humre:
Jeg spurte mannen min i går om han synes jeg var forfengelig, og han svarte nei.
Tror jeg er mye mindre opptatt av utseende enn mange andre. Jeg gjør absolutt ingen ting av å handle i svett treningstøy, men jeg går ikke i joggebukser, dog kan jeg hente avisen i crocs.
Jeg har ikke vært hos frisøren på TRE år. Mitt hår er langt, og ganske slitt, men jeg synes det ser ok ut når jeg bruker rettetang eller går med det i høy hestehale, da grer jeg alt bakover. Sånn som dette (ja, jeg er aldeles trøtt på det bildet :knegg:). Jeg MÅ til frisøren og få en frisyre snart, så jeg kan gå med håret løst, men det koster jo skjorta!
Jeg kan nok lever i barnehagen og en kjapp tur innom butikken uten sminke og i joggeklær vist jeg bare skal rett hjem igjen. Men som regel sminker jeg meg lett og tar på meg noen "normale" klær. Skal jeg på skolen eller en lengre tur ut så pynter jeg meg litt.
Jeg vil ikke si jeg gjøre det fordi jeg er så opptatt av utseende, det går heller på det at jeg føler meg mer vel med litt sminke, fine klær, smykker ol.
Jeg er litt blandet. jeg bruker konstant mascara, gjerne eyliner også. Og mineralpudder - om jeg ikke er solbrun. Har eksem og er ganske rød/lillasprengt i ansiktet vinterstid så mineralpudderet demper dette da...
Jeg liker å se ordentlig ut, men liker også litt "slaskete" stil... baggyjeans og slikt feks. Nå for tiden tasser jeg mest rundt i boblebukse, dunjakke, skjerf og lue dratt nedover ørene. Får bihulebetennelse uten lue og går til og fra jobb og bhg hver dag.
Tja, ja er vel egentlig det.
Jeg kan levere i barnehage, stikke innom butikken usminket og i treningstøy. Jeg er litt opptatt av treningstøyet, og bruker da håret i strikk og bruker "slippers" kun hjemme.
Skifter jeg til vanlige klær så sminker jeg meg. Jeg drar ikke på handel (storsenter ol.) i treningstøy, men kan stikke innom en venninne.
Litt avsporing fra tråden, hvilket mineralpudder merke er det du bruker? Jeg har selv eksem i ansiktet men har ikke våget å prøve mineralpudder da huden min reagerte noe voldsomt sist gang jeg prøvde foundation :(
Jeg er til dels opptatt av utseendet men det går mest på klesstil da jeg sliter med eksem i ansiktet og kan derav nesten ikke bruke noe sminke bortsett fra øyesminke. Jeg føler meg aldri komfortabel med ansiktet mitt da det stort sett er rødflambert, jeg bruker ikke mye tid på å se meg i speilet da jeg blir rimelig deprimert av å se hvor fæl huden min er. For å bedre på selvtilliten så prøver jeg å være fjong på håret og klærne, men hopper rett i joggebuksa når jeg kommer hjem. :)
Når jeg tenker på opptatt av utsende så tenker jeg mer på at man også pynter seg for de rundt seg og vil være så flott som mulig. Vaskelig og forklarer. Men jeg ser poenget ditt med at det går på mye det samme. Så jeg er vet kanskje opptatt av utseende. Men ikke slik at jeg ikke kan gå noen plass uten sminke og slikt.
Du har nok kanskje rett i at det er mye det samme. Jeg tenkete bare i samme slengen at det også går på dette og pynte seg for resten av verden at man vil at andre skal synest en ser bra ut. For det tenker jeg lite på. Før var jeg mye mer usikker på slikt, nå gjør jeg ting for min egen del.
:juhu:
Her er jeg og. Jeg har helt lyse vipper, og ser virkelig syk ut når jeg ikke har på maskara. :nemlig: Men det er ikke særlig mer enn det jeg bruker av sminke til vanlig heller. Men når jeg skal noe "ekstra" så har jeg som regel på litt ID pudder og øyenskygge. Lebestift har jeg aldri brukt, jeg får det ikke helt til. :flau:
Men ja. Jeg er jo opptatt av utseendet. Jeg har en formening om at hvis man føler man ser ok ut så gjør det noe med humøret også. Det å føle at man har stæsja seg opp litt og pynta seg, det gjør godt. :jupp:
Men jeg kan også se ganske "rufesete" ut når jeg bringer/henter barna i barnehagen altså ;)
Du høres jo ut som meg jo i denne tråden. Tror jeg kunne signert på det meste.
Jeg kan gå i crocks på jobb, svære vintersko også om jeg ikke har annet, pumps, lekre støvletter og i sokker har jeg også gått rundt. Men krøllete hår satt opp, vanlig hestehale, nyvaska og bustet luesveis, et.c. Sminket, usminket, med plaster på nesen, eller totalt styla. Brun, blek, forkjøla med rudolfnese, frisk, trøtt, pigg. Kjole, bukse, joggebukse har jeg en sjelden gang hatt også der, boblebukse ankommer jeg ofte jobb i, pen dress, et.c. Slank, tykkere, gravid, kjempegravid, slankere igjen, sånn passe tykk igjen. Alt mulig egentlig. Noen ganger finere enn andre. Noen gang forfrossen i kofte OG fleece OG superundertøy. Det er ingen fasitt på meg. Tror de på jobb har sett ganske mange sider av meg og egentlig ikke bryr seg. Studentene derimot, de kommer jo og går, og hva bryr vel de seg.
Mange av dere nevner klær, jeg hadde ikke tenkt på klærne engang!!
Jeg er nok ordentlig sjuskete sånn sett.
Bruker uniform på jobb og joggebukser hjemme. I mellom der er det et meeeget begrenset utvalg. Dårlig på å kle meg, dårlig på å bry meg om siste skrik etc.
Men jeg har rangert joggebuksene mine fra penest til styggest og fra best til dårligst ... :rødme:
Dvs, jeg kan fint gå offentlig uten sminke, men da skal det være gjennomført. Er jeg ute på jobb i ullgenser og vernesko har jeg ikke sminke, men luncher jeg med høye hæler har jeg definitivt sminke.
Jeg tror jeg er normalt opptatt av utseende. Jeg liker å ta meg godt ut, men trenger ikke stivpynte meg for å føle meg vel. Men å gre gjennom håret og føle at jeg ser sånn noenlunde ut er nok et minimum før jeg går i butikken e.l.
Jeg er heldig og har fin hud, sånn at jeg trenger ikke sminke for å skjule noe.
Men øynene mine blir veldig blasse uten mascara (har permanent eyeliner), så jeg tar stort sett på meg det uansett hva jeg skal. Også på trening.
Jeg er litt opptatt av utseendet mitt. Nå for tiden plager det meg litt at huden har blitt helt forferdelig etter siste svangerskap. Ser ut som en kvisete fjortis, og det hjelper heller ikke at jeg er så blek at jeg nærmer meg blå-hvit i ansiktet. Kanskje jeg skal bite i det sure eplet og ta litt sol.
Nei, jeg er ikke opptatt av utseendet. Jeg er feit og gjør ingenting med det. Jeg har masse grå hår og gjør ingenting med det. Jeg sminker meg muligens en eller to ganger i året. Jeg slasker med rundt i feitebukser fordi de er behagelige og gir en god faen i om valker, grevinneheng og alt annet som følger med vises for omverdenen.
i.d eller "vanlig" minderalpudder fra feks cubus. Jeg tåler heller ikke foundation, brunkrem eller andre tette pudder - men mineralpudder gjør underverker altså. Løp og kjøp!
Tja. Jeg prøver se ok ut når jeg er ute og "representerer" poden i alle fall. Kunne nok fint gått alene i butikken uten sminke, men ordner meg litt når jeg skal på skolen til poden eller feks på foreldremøte. Ser litt mer voksen ut da...
Jeg er akkurat omvendt: Jeg går aldri ut uten sminke. Ikke engang når jeg er på stranden eller på joggetur. Ikke noe tung foundation og rouge, men øyenskygge, mascara, concealer og gjerne leppestift er (nesten) alltid på.
Likevel er jeg egentlig fryktelig lite forfengelig på alle andre områder enn sminke.
Det har sklidd helt ut etter jeg fikk barn. Minimalt med sminke, aldri maskara (med mindre jeg skal på fest). Klær får jeg sjelden kjøpt meg. Blir bare oppgitt hver gang jeg skal prøve, syns ingen ting sitter noe fint på meg. De få gangene jeg drar ut for å prøve å finne noe tøy, ender jeg alltid opp med noe til barna isteden.
Men det skal sies, jeg føler meg utrolig mye bedre med sminke og nye klær (hvis jeg en gang har funnet noe som passer).
Nå har jeg lest meg gjennom tråden og konstanterer at jeg er opptatt av utseende.
Joggeklær brukes til trening og for meg er det utenkelig å gå på jobb eller i butikken uten at jeg har på meg litt sminke og ser sånn ca grei nok ut på håret og er sånn ca greit nok kledd.
Utenkelig å gå på jobb, foreldremøte eller ut på ett eller annet uten sminke og "ordentlige/fine" klær og sko. Kan gjerne gå på butikken og på besøk til nær familie i joggebukse og uten mascara. Jeg har lyse vipper og bryn, og ser helt klart bedre ut med sminke enn uten. Det er ren latskap som gjør at jeg ikke alltid gidder å sminke meg.
Tja....jeg bruker ikke så ofte sminke, men går så og si aldri ut lenger enn til postkassen med joggeklær (eller jo, til trening så...). Har jeg på joggebukse hjemme og hente i barnehagen, skifter jeg bukse før jeg går. Sjekker alltid hvordan jeg ser ut før jeg går ut av dørene, og har aldri den samme toppen på meg to dager på rad.
Er veldig opptatt av å se bra ut på håret. Går forholdsvis ofte til frisøren for å stripe og klippe håret, føler jeg meg ustelt ut på håret, føler jeg meg skikkelig ukomfortabel med hele meg.
Jada. Bruker litt sminke hver dag, liker å kle meg fint, og bruker som oftest hæler. Men kan fint gå på butikken etter trening eller skitur. Satser på at jeg ser naturlig fresh ut da. :blånn:
Hvis jeg hadde vært i situasjonen du beskriver i HI så hadde jeg:
Tredd ei lue på hodet og gått. :enkel:
Nå har jeg alltid farge på bryn og vipper så jeg ser jo ikke total snodig ut da som jeg ville gjort med hvite vipper og bryn.
Ja, jeg er nok det. Spesielt i fht sminke. Foretrekker å være fin på hår og i klærne også, men der kan jeg være litt slaskete innimellom.
Dusj, tannpuss og sminke hørere liksom med til den daglige hygienen (som noen andre skrev her). Jeg tror nesten jeg hadde gjort det om jeg var alene på en hytte i skogen. Ikke med leppestift og øyenskygge, men ihvertfall litt kajal og mascara. Føler ikke jeg har stått opp før det er på plass.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.