Frantzen sa for 14år siden:

...når du er helt alene i huset, og pusefrøkna som ligger ved bena dine i soafen brått setter seg opp og stirrer fryktsomt og lenge ut i rommet og viser tydelig tegn på uro? :skremt:

:vanligvis ikke husredd:

Sitron sa for 14år siden:

Ikke spesielt.

Carrera sa for 14år siden:

Usj, slikt er ekkelt ja. Har hatt endel episoder med hun i oppveksten, og det er skikkelig guffent. Dyr reagerer jo ikke uten grunn liksom. (men grunnen er som oftest en bagatell altså)

Frantzen sa for 14år siden:

Jeg antar at dette er en finfin tråd for den enorme gjengen av alternative og spøkelsestroende her inne. :knegg:

Carrera sa for 14år siden:

:knegg: Jeg er tildels troende, men når det kommer til slike reaksjoner på dyr, så heller jeg nok mest til at de har fanget opp en lyd som er unormal for dem.

Frantzen sa for 14år siden:

Vanligvis når hun stirrer ut på tilsynelatende ingenting er det som regel katt nummer to som er på lur, klar til angrep. Men nå sover han og er ikke til fare for noen. :humre:

Men jeg kjøper teorien din og sovner nok raskt i kveld også. :enkel:

Enhjørning sa for 14år siden:

For meg - uttalt "alternativ" ? Veldig.
Eksens hund gorde det stadig, og kombinert med den gufne stemninga i huset hans var det veldig creepy.
Da jeg og nåværende mann fikk katt nr. 2, tilbrakte denne den første uka med å stire inn under et hjørne av sofaen og knurre.
Ekkelt.
(eg gjør ting mye enklere for dg nå, right? :knegg: )

Frantzen sa for 14år siden:

Jeg holder meg til Carreras teori, ja. Men takk likevel. :knegg:

Manga sa for 14år siden:

Det var sikkert ei mus et eller annet sted.

Joika sa for 14år siden:

Det har skjedd her og, med poden. Han våkner hysterisk og det virker som om han ser spøkelser. Jeg tipper han drømmer, så finner det lite creepy egentlig. :blunke:

Inagh sa for 14år siden:

Ikke mer creepy enn at katter har en usedvanlig god hørsel, og at katta garantert har hørt et eller annet ute som har friket henne ut, men som du ikke har hørt pga menneskeørene dine. :humre:

goldnugget sa for 14år siden:

Det er sikkert bare snø-smelting.....?

Esme sa for 14år siden:

Men om man tror på spøkelser, hvorfor blir man redd? Jeg synes det er überkult om det hadde eksistert spøkelser jeg da, det er bare synd at det ikke gjør det.

Katter som stivner til tror jeg ofte er smålyder ja, som kan minne dem om mus og slikt, de er jo jaktdyr og blir mer interessert i smålyder enn i høyere lyder.

m^2 sa for 14år siden:

Hunden jeg hadde før kunne få helt hetta av en edderkopp som bevegde seg over teppet. Da sto den på 4 stive med pelsen rett opp og bjeffet som besatt. Hadde den edderkoppen da bevegd seg under sofaen hadde vi hatt en sånn situasjon som ble beskrevet over her - hvor jeg hadde skjønt null og det hele hadde virket skummelt.
Eller den kunne sitte og småknurre ut av vinduet ut i mørket - der vet jeg jo at det var grevlinger, katter, rever, elg, etc.
Andre ting kan være smålyder som mus o.l, slik Esme skriver.

Men angående spøkelser og slikt da: hvorfor ER folk redde for dem egentlig? Hvor mange har blitt skadet eller drept av et spøkelse liksom? :vetikke: Burde man ikke heller oppsøke det i huset sitt hvis man mener det er der? Prøve å finne ut mer om hva det dreier seg om? :gruble:

(men så har jeg bodd mange år midt ute på landet, i mørket og nesten uten naboer, i et hus hvor både dører og vinduer gikk av seg selv og masse lyder i huset, og uten å være hverken mørkeredd eller tro på spøkelser. Jeg møtte aldri et heller, for å si det sånn, selv om "alt lå til rette for det" slik huset oppførte seg. Jeg har klatret opp på loftet i pysjen jeg, for å finne ut hva underlige dunkelyder var - uten å få noe svar. Eller løpt etter knirkelyder for å finne ut hvorfor i all verden de oppsto)

Esme sa for 14år siden:

Ja, ikke sant? Om man hadde sett en skikkelse komme svevende mot seg, er det ikke naturlig å gå bort og se hva det er laget av, om man kan ta hånden gjennom, blåse på det, kommunisere?
Spøkelser som i høyden dunker litt i en dør klarer jeg rett og slett ikke å ha spesielt respekt for.

Apple sa for 14år siden:

Ja, det er jo rart at man blir så redd. Likevel ville det nok for meg handlet om at hele mitt verdensbilde ble endret. Jeg er fonøyd med sånn det er og det vill skapt uro om det plutselig ble så totalt endret som jeg ville følt at det ble om jeg så et spøkelse.

Mennesker er jo generelt engstelige for det ukjente og spørsmål som liv etter døden, hvor havner man, har de som går igjen det vondt osv kan jo for mange være skremmende.

Og så blir det jo litt sånn at om det hadde vært et spøkelse i huset mitt, så får man jo ikke helt oversikt over omgivelsene. Da kan liksom "hva som hlest skje". Sånn hadde ihvertfall jeg følt det. Det er ikke det at jeg hadde vært redd for å bli skadet.

Esme sa for 14år siden:

Godt poeng. Men samtidig så har jeg jo inntrykk av at det er de som i utgangspunktet tror på spøkelser som er redde for det, for dem så blir det jo ingen endring av verdensbildet.

Jeg tror ikke på spøkelser, m^2 gjør heller ikke det, men vi begge hadde syntes det var kult å møte et, og for oss så hadde det jo endret verdensbildet totalt.

Ole Brumm sa for 14år siden:

Katten vår gjør det titt og ofte, ingen ting skremmende med det.

mocci sa for 14år siden:

Hunden min ser støtt og stadig spøkelser både ved høylys dag og nattestid.:knegg: Da knurrer/småbjeffer hun og setter "ståpels".
Normalt sett er det ingenting men natt til lille julaften ifjor oppdaget jeg to hester som stod ute i hagen min kl 02.00! :what:

Carrera sa for 14år siden:

Jeg tror på "spøkelser", til en viss grad (liker ikke begrepet spøkelser, men pytt sann), og jeg finnes ikke redd for det.

Er vokst opp med hund, og har opplevd mange episoder hvor hundene har reagert på ett eller annet, og dermed vist både aggressiv og/eller nervøs adferd. Og ja; det har skremt meg mange ganger, men det er ikke fordi at jeg tror hundene har oppfattet noe alternativt. Hadde jeg trodd det, så hadde jeg heller blitt nysgjerrig og spent. Nei, jeg har blitt skremt fordi at jeg er skremt for inntrengere, brann og slike mer jordnære ting. Ting som jeg vet at hunder, og dyr forøvrig, oppfatter lenge før vi mennesker blir klar over.

Jeg tar meg jo selv i å bli urolig om kaninen vår viser tegn på fare også. Kaniner varsler hverandre ved å smelle bakparten hardt i gulvet, og da vet man at den har oppfattet noe som det anser som fare. Dette gjør vår kanin noen ganger, og det er ekkelt når jeg er alene.

Frantzen sa for 14år siden:

Ikke sant, dette har jeg også tenkt mange ganger. :humre: Jeg har hatt et par merkelige opplevelser som får andre til å synes det er rart at jeg ikke ble redd av, og jeg er litt skuffet over at det ikke har blitt flere av dem. Men for meg er det forferdelig skummelt å se kattene mine redde og urolige når jeg ikke skjønner hvorfor.
Forøvrig syns jeg jo det er mye, mye skumlere å tenke på at det kanskje dukket opp uvedkommende, virkelige mennesker inn hit. :skremt:

:latter: Word!

Tøtto sa for 14år siden:

Jeg hadde nok synes at det var litt skummelt, men det er bare fordi jeg har sett for mange dårlige "skrekkfilmer" da jeg var yngre. Egentlig tror jeg ikke på verken det ene eller det andre. Det har selvfølgelig en naturlig forklaring, det er bare så vanskelig å huske det når man står midt oppe i det. :mørkeredd:

United sa for 14år siden:

Forrige hunden stirret ofte mot et spesielt punkt på veggen på hytta. Det var greit, for der tenkte jeg det var noen jeg kjente som evt. gikk igjen. Og jeg tror ikke på sånt, men hvor smart er jeg? Enten drev bikkja med noe tull, eller....

Der jeg bodde før, opplevde jeg nye hunden ofte stirret over hodet mitt i sofaen og knurret. Alltid samme sted. Og denne hunden elsker meg, stoler 100% på meg uansett situasjon. Medium koselig, selv om jeg som sagt ikke ser meg som overtroisk.

En litt mer spesiell opplevelse jeg hadde i det huset med nye hunden, var da han lå i gangen mellom soverommet og kjøkkenet. Han lå på gulvet, så mot soverommet med stive ører og øyne. Øynene og hodet fulgte så "noe" som kom mot han og gikk over han, så inn i kjøkkenet. Men siden han ikke flyttet seg, tolket jeg det som han ikke var redd.

Jeg bodde der ett år til, så skremt var jeg ikke. Vet også mannen og kona som eide huset før, døde med ett døgns mellomrom, uten at det var noe kriminelt inne i bildet.

Litt samme innstilling som Esme; jeg vil jo gjerne ha muligheten til å treffe igjen "mine". Eller at de kan se meg, for den slags skyld. Men tror nok ikke det mulig.

Inagh sa for 14år siden:

Jeg syns det var mer creepy da Storebror var baby - bare noen få uker gammel - og hver gang vi var på stellebenken festet han blikket på et bestemt punkt bak min høyre skulder, smilte som ei sol og bablet i vei. :skremt:

:humre:

m^2 sa for 14år siden:

Som sagt - hunden min, store tøffe hunden, fikk helt dånedimpen av litt større edderkopper, og fluer og biller og sånt... Hun klarte å skremme fullstendig vettet av meg etpar ganger for jeg skvatt så grådig før jeg begynte å skjønne tegninga :humre:
De var det ikke så lett for meg å se, og ikke hørte jeg hverken fotefar eller vingeflapp ;)

Bokormen sa for 14år siden:

Kanskje like greit at vi ikke har hundehørsel - jeg hadde ikke fått blund på øynene om jeg visste hvor mye insekter vi sikkert har rundt oss. :humre:

Didjeridust sa for 14år siden:

Hehe - det er berre slik kattar gjer for å freaka ut menneska sine...mest som for ein hobby å rekna. "No skal me ha det litt gøy her og gje mennesket noko å tenka på..."...

Strutsen sa for 14år siden:

Hvorfor leste jeg denne her, jeg som skal være alene i morgen kveld/natt! :hus-pingle-redd: :hylgrine:

Arona sa for 14år siden:

Ikke i det hele tatt. Det er normalt at dyr reagerer på energier de fleste mennesker ikke sanser. Uten at det er noe skummelt i det hele tatt. Kanskje er det bare en av dine gode hjelpere som var i nærheten for å se at det stod bra til med deg?

Ulvhedina sa for 14år siden:

Ikke litt creepy engang.

Apple sa for 14år siden:

Jeg har inntrykk av at det er de som egentlig ikke tror/tviler/ikke ønsker å tro (som meg selv :knegg:) som kanskje blir mest redde. Jeg ønsker ikke at det skal være sånn, tror heller ikke på det, men hadde nok blitt skremt om jeg hadde opplevd det av nevnte grunner. Jeg synes det er greit som det er; man lever, man dør. Det jeg ser/lukter/hører osv er det jeg forholder meg til. Jeg ville blitt litt stresset, tror jeg, om jeg måtte forholde meg til "usynlige" mennesker i huset, folk som kunne se meg, dukke opp hvor som helst, skremme sønnen min, stjele smørpakker ( :humre: ) osv.

Inagh sa for 14år siden:

Ikke minst de, ja - de som stjeler smørpakker er dog mer plagsomme enn skremmende. :knegg:

Sonja Sockersöt sa for 14år siden:

For meg som i utgangspunktet er en smule husredd, så er kattene og bikkja et funn! Absolutt alle lyder forklares med at det helt sikkert var ett av dyrene. :knegg:

Hondacrv sa for 14år siden:

Enda en god grunn til ikke å ha kattedyr i hus.

Tøtto sa for 14år siden:

Ja, det er veldig greit, katten vår fikk skylden for det meste av lyder på kvelds og nattestid da vi hadde henne :knegg:

Enhjørning sa for 14år siden:

Det som er virkelig creepy, er å ligge i sengen om kvelden og høre kaninen dunke matskåla si i gulvet som hun pleier.
Når kaninen har vært død, og standsmessig begravet, i to måneder ...

Apple sa for 14år siden:

:knegg:

Frantzen sa for 14år siden:

Huffda. :skremt:

Enhjørning sa for 14år siden:

Vi skvatt.
Veldig.
Begge to.

Carrera sa for 14år siden:

Neida, ikke creepy i det hele tatt;)

Uten sammenligning forøvrig, siden vedkommende absolutt ikke er død... Vi hadde en leieboer som jeg fikk enormt god kontakt med, og vi bygde opp et skikkelig godt venninneforhold. Så flyttet hun og sønnen ut, og leiligheten ble stående tom en periode. I denne perioden så hørte jeg henne og sønnen hver bidige dag der nede. Dunking av gutten som løp, dører som ble lukket hardt, og slike ting.

Ikke creepy i det hele tatt. Bare betryggende.

Enhjørning sa for 14år siden:

Ja, etter den første støkken ble vi enige om at hun var vel bare innom for å si hei.
Jeg har hørt kattene mine hoppe fra verandagelenderet og ned på verandaen lenge etter at de begge var borte, også.

Amelie sa for 14år siden:

Høres ut som natteskrekk?

Apple sa for 14år siden:

Hørte dere det samtidig?

Amelie sa for 14år siden:

Katter kan også ha mareritt! :)
Men mange dyr er nok også mer var (skrives det var?) på usynlige energier enn mennesker.

Amelie sa for 14år siden:

Er det ikke dette som kalles vardøger?
:googler:

Vardører viser seg å være mer varsler/lyder som kommer før de egentlig skal komme.

Jeg kan også fremkalle lyder jeg husker - særlig de jeg har vært veldig vant med - inni hodet mitt, men hører de aldri ordentlig. Jeg kan høre en latter fra noen jeg var mye sammen med for 5 år siden, eller høre lyden fra porten til huset vi bodde frem til 1984. Men det er altså imaginære lyder, fra minnet.

Frantzen sa for 14år siden:

Vardøger er vel når man hører folk før de kommer?

Didjeridust sa for 14år siden:

Stemmer vel det.

Inagh sa for 14år siden:

På dyrekirkegården, ja? :paranoid:

Og forøvrig - vardøger følger personen. F.eks. har jeg vardøger - i hvertfall påsto min mor det, hun kunne høre at det gikk i døra i kjelleren og at jeg ropte "hallo" - og så gikk det en liten stund, og så skjedde det samme på ordentlig. Da var det vardøgeret mitt som hadde kommet først hjem.

Frantzen sa for 14år siden:

RL Pet Cemetery - action. :nemlig:

:redd:

Carrera sa for 14år siden:

Akkurat.

Nå begir jeg meg ut på et tema som jeg vanligvis ikke fronter så mye. Dels fordi at jeg er tvilende troende, og dels fordi at jeg vet at så mange ser på dette som helt snålt og teit.

Men ang denne episoden med denne leieboeren vår...

Hun er ei som driver aktivt innen det alternative. Hun jobber med healing, og står sterkt i sin tro på dette. Hun var også den som fikk meg til å faktisk gå et skritt videre i min tro. Jeg gikk fra å være taus nysgjerrig, til å faktisk åpne opp litt, og tørre å se ting, og faktisk tro å ting. Fortsatt med en meget stor skepsis, men også med et mye mer åpent sinn.

Så denne perioden med lydene nede.

Jeg er husredd, og jeg skvetter til ved de minste lyder, og har tilbrakt mang en natt uten søvn, fordi at jeg ligger på nåler, etter å ha hørt ett eller annet. Det er plagsomt i de periodene mannen er borte. Jeg tier stort sett om det, men jeg hater det, og i perioder så tar det all energi fra meg. Jeg er utslitt pga søvnmangel.

Og disse lydene her burde egentlig tatt fra meg nattesøvnen i lang tid. Det var lyder som helt klart sa at det var mennesker, jeg var alene hjemme, og jeg viste at sokkelen var tom, og jeg viste at hun ikke var innom, selv om hun ennå hadde nøkkelen. Alt lå til rette for at jeg skulle blitt vettskremt.

Men jeg ble ikke det. Joda, jeg skvatt med det samme der jeg satt. Ungene sov, tv`n var av og det var i det hele tatt bom stille rundt meg. Men i samme sekund som jeg skvatt, så ble jeg også helt rolig. Det var jo kjente lyder. Hun var der.

Lydene vedvarte noen dager, og så nevnte jeg det til henne en kveld. Hun begynte å le, for av alle gangene hun hadde flyttet, så var dette den verste, for hun trivdes så godt hos oss, og det var vondt å flytte, selv om hun nå flyttet sammen med barnefaren igjen, og livet så ut til å stabilisere seg for henne.

Hun lovte meg da at jeg ikke skulle høre mer til henne. Jeg sa det ikke gjorde noe, men for hennes del så trengte hun å avslutte leieforholdet, som hun sa.

Jeg hørte ikke en lyd etter dette.

Jeg er skeptiker som sagt, og jo...det kan ha vært min fantasi som satte i gang, og avsluttet det hele. men samtidig så er jeg skeptisk, for den første kvelden jeg hørte lyder, så tenkte jeg ikke på henne, eller det faktum at jeg var alene hjemme med tom sokkel. Jeg var rett og slett ikke der at jeg savnet noe, eller var redd for noe.

Carrera sa for 14år siden:

Ah, noen av favorittbøkene mine :hjerter:

Enhjørning sa for 14år siden:

Vi? Jepp.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg hørte lyden av bikkja mi i flere år etter at jeg ikke hadde han mer. Jeg tar det som et tegn på at jeg skal være glad ingen andre vet at jeg er schizofren og sperrer meg inne jeg. :nemlig: